Krøniker fra Det Røde Klosteret – Maresi: Fantasy om kvinnekraft, urvisdom og gudinnetilbedelse

Bokas tittel og forfatter
«Krøniker fra Det Røde Klosteret #1: Maresi» av Maria Turtschaninoff

Bokas særtrekk og innhold
«Maresi» er første bok i en finsk fantasytrilogi.

Maresi kom til Det Røde Klosteret på øya Menos under hungersvinteren. Tidligere hadde hun bare hørt rykter om denne øya, og var ikke sikker på om hverken den eller klosteret fantes. Menos virker som en utopi i en verden der jenter ikke får lov til å lære noe eller leve ut sine drømmer som sterke, selvstendige vesener.

Det fredfulle øysamfunnet rystes når jenta Jai ankommer. Hun er skitten og sliten og har kroppen full av arr. Hun har flyktet til øya for å unnslippe undertrykkelsene der ute i verden. Men når Jai klarer å finne frem til Menos, så klarer andre det også. Jais forfølgere gir ikke opp. De vil ha henne tilbake koste hva det koste vil…

Utvalgt sitat fra boka
«Den andre fullmånen etter at Vårstjernen har våknet, når hun står på linje med månen, er det tid for månedansen. Det er den viktigste seremonien i klosteret. Under Månedansen besøker vi Urmoren i hennes eget rike, og hun møter oss der med alle de tre ansiktene sine: Jomfruen, Moderen og Heksen. Med månedansen hedrer vi Urmoren og danser for verdens fruktbarhet og dødens og livets uovervinnelige forening. Det er sånn Mor alltid forklarer det til oss dagen før dansen.»

Min vurdering
«Maresi» har en spennende oppbygning. Boka begynner med at hovedpersonen vender «hjem», i dette tilfellet til det stedet hun opplever størst sjelelig tilhørighet (øya Menos) og slutter der de fleste fantasybøker begynner: Med at «helten» reiser ut i verden på et oppdrag. Mellom hjemvendelsen og reisen ut blir vi godt kjent med hovedpersonens historie og personlighet, og får ta del i hverdagen til jentene og kvinnene som lever på den isolerte øya Menos.

Innledningsvis oppleves boka som stillferdig og litt innadvendt. Den har en myk og rolig indre kraft, som minner mye om måten Margaret Atwood valgte å skrive sin klassiker «Tjenerinnens beretning» på. Og disse bøkene, Atwood sin og Turtschaninoff sin, har flere likhetstrekk. Begge historier skildrer en verden og et samfunn preget av et kjønnsklima ute av balanse, der det ene kjønnet dominerer over og undertrykker det andre.

Etterhvert som handlingen skrider frem får vi glimt fra verden utenfor øya, gjennom jentene og kvinnene i klosteret. Og alvoret i verdens tilstand blir virkelig understreket når jenta Jai ankommer øya. Hun er taus og innesluttet i begynnelsen, men sakte åpner hun seg opp for Maresi og vi får innblikk i en oppvekst og et liv som er rystende.

Bokas spenning og sakte krypende drama bygger seg opp når vi forstår at det Jai har rømt fra ikke har gitt opp å finne henne. En dag er katastrofen er faktum. Verden der ute trenger seg inn på øya, nådeløst og voldsomt, og vi får en helt ny forståelse av hvorfor øya Menos er så viktig som den er for jenter og kvinner i den verden Maresi er en del av.

Boka er vakkert skrevet og har nydelige skildringer av naturens guddommelighet og den iboende visdommen og kraften som ligger latent i det feminine – noe som i mange tilfeller er glemt eller undertrykket også i vår egen verden og vårt samfunn.

Jeg leser boka som en hyllest til det å følge sin egen indre natur og å leve autentisk i egen kraft og med glede, samt å følge sitt kall uansett hvor det måtte føre deg. I bokas verden er ikke dette noe kvinner automatisk kan gjøre. Men i Det Røde Klosteret kan de det. Noen jenter rømmer dit og noen blir sendt dit av liberale eller velstående familier som ønsker å gi sine døtre det samfunnet ellers nekter dem. På Menos er kvinnene frie, sterke og mektige, de lever i harmoni med seg selv, med sine medsøstre og med naturen, under beskyttelse av alle kvinners Moder, Den Trefoldige Gudinnen. De læres opp til egenkjærlighet og egenrespekt – og sammen med dem lærer vi, leserene, noe om hvor ødeleggende det motsatte er for oss.

Denne boka er også en historie om mot. Det er noe som heter «Når du vet bedre, så handler du bedre». Og dette er noe av kjernen i hovedpersonen Maresis indre reise som novise i Det Røde Klosteret. Hun tilbringer tiden i klosteret med å tilegne seg alt hun kan av kunnskap, og gjennom kunnskapen og personlige erfaringer oppnår hun innsikt om mye og stor personlig visdom. For mange av hennes medsøstre faller det naturlig å leve videre på øya livet ut og å dele visdommen med sine medsøstre – men Maresi får et annet kall. Hun vet at hun må utfordre frykten sin og ta visdommen dit den trengs mest: Til verden utenfor øya. Og det er her vi forlater henne, på terskelen til en reise, på terskelen til et viktig oppdrag ut i det skremmende og ukjente.

«Maresi» er en interessant og vakkert skrevet fantasy med et feministisk tilsnitt, skildret på en klok og varm måte. Det er ei bok om livet og døden – og den naturlige syklusen de to utgjør sammen.

Jeg ble veldig begeistret for denne boka. Den har et viktig budskap, den er godt skrevet og den tilfører fantasysjangeren nye elementer og originalitet. Jeg ser frem til å følge Maresis reise ut i verden i bok nummer to, «Naondel» som skal komme ut i 2018, og i trilogiens avsluttende del, «Brev fra Maresi» som planlegges utgitt i 2019.

Fakta

Forfatter Maria Turtschaninoff. Kilde: Forfatterens blogg.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gursli Berg Forlag
ISBN: 978-82-93311-36-2
Originaltittel: Maresi – Krönikor från Röda Klosteret
Oversettelse: Nina Aspen
Utgivelsesår: 2014 (norsk 2017)
Sideantall: 254

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Advertisements

Nye bokvenner: September 2017

Deilige september. Fallende høstblader, grå himmel, mørkere kvelder. Varm te. Kosepledd. Masse gode bøker. September har vært en innholdsrik og fin måned. Bokhøsten er for alvor over oss, mange spennende titler fra mange spennende forlag, massevis av hyggelige litteraturarrangementer – og høydepunktet for oss bokbloggere: Bokbloggertreffet og utdelingen av Bokbloggerprisen. Prisen gikk i år til Nicolai Houm (Årets Roman 2016) og Åsne Seierstad (Åpen Klasse 2016). Gratulerer til begge to. 🙂

Her er bøkene som flyttet inn hos meg i september:

Anmeldereksemplar fra Pax forlag

«Skeivt ut – Reiser i homofobiens land» av Pål Vegrad Hagesæther

Anmeldereksemplar fra Gyldendal

«Bobla» av Siri Pettersen

Anmeldereksemplar fra Vigmostad & Bjørke

«En sånn jente – En dokumentar om voldtekt» av Monica Flatabø

Bok mottatt på arrangement med Vega forlag

«Atlas over u-oppdagede øyer – Et hav av myter og mysterier, fantasier og bedrag» av Mallachy Tallack

Bøker mottatt på arrangement med Juritzen forlag

«Guden» av Jørgen Jæger
«Skjønnhet for aske» av Cecilia Samartin
«Slekten fra havet I: Nye veier» av Mariela Årsandøy
«Byrået for ikke-hendelser I: Zombieutbruddet» av Robert Næss

Anmeldereksemplarer fra Figenschou forlag

«Godnatthistorier for seksåringen» av Rigmor Dina Farstad (Red.)
«Superlykkelige magiske skogen» av Matty Long

Julia og nordlyset: Magi og realisme i nisseland

Bokas tittel og forfatter
«Julia og nordlyset» av Cathrine L. Wilhelmsen. Illustrert av Christoffer Paulsen.

Bokas særtrekk og handling
«Julia og nordlyset» er en illustrert barnebok for barn i alderen fra 4 år og oppover.

Boka handler om fireåringen Julia som er yngste datter av selveste julenissen. Hennes eldre søsken pleier å hjelpe nissefar med å dele ut gavene hver julaften, og endelig er Julia stor nok til å få være med hun også. Men så skjer det noe som gjør at sleden med nissen, søsknene og alle gavene drar fra henne, og Julia står plutselig alene igjen på tunet foran nissehuset. Hun blir veldig lei seg og vet ikke hva hun skal gjøre. Hun ville jo så gjerne få hjelpe til. Plutselig dukker gutten Ola opp og tar henne med seg til landet Nord. Der får Julia en ny sjanse til å hjelpe pappa, på en helt annen og mye bedre måte enn om hun hadde vært med i sleden.

Utvalgt sitat fra boka
«Et land av snø og is svevde som en øy i luften foran dem. De fløy inn gjennom byporten: en skimrende grønn isportal.

Ola hoppet av snøteppet og rakte Julia hånden for å hjelpe henne ned på bakken. Hun kikket seg rundt. Gaten de sto i, var ganske bred og hadde tente fakler på hver side. Små hus sto tett inntil hverandre med smale stier mellom seg. Noen av dem var laget av snøballer, eller is, eller frost. Andre så ut som en haug med puddersnø og andre igjen som om de skulle smelte når som helst. Trærne var bladløse, og grenene dekket av istapper. Det kunne nesten se ut som de hadde hvit pels.»

Min vurdering
Det er alltid gøy når Cathrine L. Wilhelmsen kommer med ny barnebok. De foregående bøkene har alle vært gode, varme og kloke, og det er denne boka også. Igjen tar Wilhelmsen barns følelser og opplevelser på alvor, og tilbyr voksne fine innsikter om både det å være voksen og å være foreldre.

Ei barnebok om jula og julenissen høres fort både trivelig og magisk ut, jula og nissen er jo begge deler, men «Julia og nordlyset» er så mye mer. Det er faktisk en spesielt fin kontrast i denne barneboka, mellom det magiske og det realistiske, som jeg likte kjempegodt.

Julia er datter av julenissen, ja, og nissen med sin familie, magiske slede og reinsdyr har en aura av mirakler og magi rundt seg. Men Julia er også en ganske vanlig liten jente, en fireåring som sliter med det fireåringer sliter med; hun rekker ikke opp til knaggen i gangen, hun rekker ikker alltid frem til do i tide, og om hun rekker frem i tide så er det ikke alltid at hun får av seg buksa fort nok eller klarer å klatre opp på den høye doen før uhellet er ute. Og noen ganger har hun skikkelig gode ideer, ideer som kan gjøre hverdagen til de voksne lettere, men siden hun er så liten så blir hun ofte oversett eller overhørt av de slitne og stressede foreldrene sine.

For nissen er skikkelig stresset i denne fortellingen. Han har mistet både kreativitet og inspirasjon, og rekker rett og slett ikke å lage hverken nok gaver eller å levere dem til alle barna på julaften. Nissen er overarbeidet og lei seg, og har mindre og mindre tid til familien sin. Noe spesielt Julia synes er dumt, for hun savner pappa og lengter etter å tilbringe tid sammen med ham.

Julia synes det er skikkelig stas at hun endelig er stor nok til å være med pappa å dele ut gaver på julaften, men så ender det med at sleden med nissen, pakkene og reinsdyra drar uten henne. Julia blir skikkelig lei seg, for hun vil så utrolig gjerne få lov til å hjelpe til. Men noen ganger er det sånn at det er meningen at man skal hjelpe på en annen måte enn det man først har tenkt seg. Og sånn er det med Julia også. Hun møter Ola fra landet Nord, og han tar henne med til selveste Dronning Nordlys, som gir Julia en gave som kommer til å hjelpe pappa mye mer enn om hun hadde blitt med i sleden hans.

«Julia og nordlyset» handler om mot og oppfinnsomhet, kreativitet, drømmer og hjelpsomhet. Wilhelmsen har igjen satt fokus på barn, barns følelser og hverdag, samtidig som hun fletter inn kloke budskap til de voksne i teksten. Barneboka minner oss på hvor trist det er for barn å bli oversett og hvor viktig det er for voksne å sette av tid til å være sammen med barn, til å leke og tulle og møte barn på barns premisser. Den er samtidig en fin påminnelse til alle voksne om ikke å glemme drømmer og kreativitet. At det er viktig å sette ned tempoet, beholde kontakten med det lille barnet vi alle har i oss og sette av tid til lek og fantasi også i voksenhverdagen. Utfordringer og problemer vi møter løses best om vi har god kontakt med lekenheten og oppfinnsomheten vår, og begge deler blomstrer når vi slipper barnet i oss eller barn rundt oss til.

I tillegg får vi svar på hvorfor julenissens slede kan fly. 😉

Boka er illustrert av Christoffer Paulsen, som er spesielt god på a skape atmosfære i bildene sine. Nydelige farger som virkelig understreker vinternattsmagien og det iskalde nordlysets skjønnhet. Jeg er spesielt begeistret for de bildene som er i grenseland mot det nonfigurative. Som dette:

«Julia og nordlyset» er en ypperlig advents- eller førjulspresang, og også en kjempefin julepresang. En klok og varm barnebokperle som taler like mye til de voksne som til barna.

Fakta

Forfatter Cathrine L. Wilhelmsen.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther
ISBN: 978-82-690371-6-6
Originaltittel: Julia og nordlyset
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 58

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

2 kjappe: Om lysmøkk, sopp og sorg

«Lysmøkk» av Paal Maage Elstad:
Jeg leste et intervju med Paal Maage Elstad på nettsiden Bak omslaget. Der ble han spurt om valget av tittel på denne diktsamlingen, og svarte slik:

«Tittelen er lånt fra Paul Celan.
Lysmøkka er åpenbaringen som stinker. Som er livgivende, men som også avdekker, konfronterer, avslører og overvelder. Men Lysmøkk er også forråtnelsen som gir liv. Mørk og påtrengt stinkende – samtidig som det er fra det nedbrutte, komposterte at nye vekster spirer og gror. Slik er verden: Lys og full av liv, men også konfronterende og hensynsløs. Jeg har skrevet noen dikt i dialog med verker av Jakob Weidemann. I Weidemanns mest abstrakte malerier er skillet mellom lys og materie, himmel og jord, fullstendig oppløst. Objektene i disse bildene aper både lysets og gjørmens egenskaper.»

Dette appellerte til meg og jeg besluttet å lese diktene hans.

Jeg opplever «Lysmøkk» som en ganske stram, intellektuell og original samling samtidsdikt som først og fremst treffer oss på det mentale plan. Med tanke på temaet så forventet jeg å få servert tekster som ville appellere noe mer til det instinktive i oss, og til hjertet. Jeg forventet å sanse en slags organisk urkraft bak ordene. Men slik gikk det ikke.

Det ligger en kontrast i tekstene, mellom skildringen av nære, hverdagslige øyeblikk og en kjølig, intellektuell tankelek som skaper distanse til leseren (ihvertfall distanse til meg). Tekstene kom liksom ikke helt innpå meg, jeg savnet kjemi med språk og språklige bilder underveis i lesingen.

Tekstene som kretser omkring Jakob Weidemanns malerier, som er skrevet i dialog med bildene, opplevde jeg at kom meg noe mer i møte. Eller at det var lettere for meg å komme dem i møte. Muligens fordi jeg selv er kunstner og kjenner godt til Weidemanns billedverden. Men selv dette ørlille glimtet av kjemi var ikke nok til at jeg opplevde å finne tonen med diktsamlingen som helhet.

Jeg ser kvaliteten i Elstads arbeid, men akkurat disse tekstene traff ikke meg personlig.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-419-1531-4

«Stien tilbake til livet – Om sopp og sorg» av Long Litt Woon:
Her har vi en herlig, snurrig og på mange måter vakker bok som kombinerer to så forskjellige temaer som sorgprosess og sopplukking.

I denne boka tar Long Litt Woon utgangspunkt i sin manns altfor tidlige dødsfall og den sorgen hun selv ble stående igjen med etter hans brå bortgang. Det er ei bok om sorgarbeidet og sorgprosessen etter en slik sjokkerende og vond opplevelse, og om veien tilbake til livet og livsgnisten. En viktig del av helbredelsesprosessen for forfatteren ble hennes nyoppdagede interesse for mykologi (læren om sopp) og sopplukking. I denne boka skildrer hun sin egen reise ut av sorgen, og den personlige og interessante reisen inn i soppenes fascinerende verden.

Jeg trodde at det ville være skildringen av sorg og sorgarbeidet som ville være mest interessant for meg, men endte opp med å falle pladask for mykologien. Det er virkelig skildringen av sopp som er det store høydepunktet i denne boka. Forfatteren forteller om disse ofte små og unnseelige vekstene med stor innlevelse og entusiasme. En stor og fascinerende verden av spiselig og giftig, heslig og vakkert, stinkende og velduftende åpenbarer seg på sidene i denne estetisk pene boka. Alt fra trygge sopper, via de virkelig farlige, til soppdufteksperimenter, soppreiser og oppskrifter beskrives på en lettfattelig og engasjerende måte.

Det er også spennende å lese om forfatterens egen reise fra soppnovise til soppsakkyndig, alle menneskene hun møter på veien, alle soppene hun blir kjent med, uskrevne regler hun støter på og også informasjon det legges lokk på innad i soppmiljøet. Som nysgjerrig soppelev stilte naturlig nok forfatteren mange spørsmål underveis på kurs og soppturer i skog og mark – og fant fort ut at enkelte sopper snakket man ikke om. F.eks fleinsoppen. Man kan jo undres hvorfor, når soppsakkyndige snakker villig vekk om alle typer fluesopp og andre sopper man skal passe seg for.

Jeg synes det står respekt av at Long Litt Woon har viet et helt kapittel til nettopp fleinsoppen i denne boka. For det kan se ut til, etter det forfatteren selv skriver, at saklig info om denne soppen mangler også i de fleste soppbøker. Grundig informasjon også om denne soppen må da sies å være viktig, så sopplukkere unngår å få den med seg ved en feiltagelse når de er ute og plukker. Og ennå viktigere, så folk unngår å få den i seg uten å vite hva det er de spiser.

Men nok om fleinsopp.

Jeg må bare konkludere med at dette er ei flott bok. Lærerik, inspirerende og innsiktsfull om et fag mange vet lite om, og om en vond og utfordrende følelsereise de fleste av oss må legge ut på en eller flere ganger i livet. Dette er i essens ei bok om døden og livet, og hvordan de to stadig flettes sammen og berører hverandre. For meg er dette en av høstens aller mest interessante utgivelser. En liten skatt som bør oppleves.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-419-1548-2

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Nye bokvenner: August 2017

Så er august over og september står for dør. Høsten er i ferd med luske seg innpå oss med kortere dager, kjøligere temperaturer og en natur fylt av glødende, døende farger. Og med årstiden følger bokhøsten, årets mest spennende periode for oss som er glad i litteratur. Her har bøkene allerede begynt å flytte inn, og jeg ser frem til en lang, deilig høst med gode lesestunder i sofakroken akkompagnert av myke pledd og rykende varm te. 🙂

Disse bøkene har flyttet inn hos meg i løpet av august:

Bøker mottatt i gave fra en god venninne

«Drapet på Harriet Krohn» av Karin Fossum
«Carmen Zita og døden» av Karin Fossum
«Elskede Poona» av Karin Fossum
«Helvetesilden» av Karin Fossum

Anmeldereksemplar fra Vigmostad & Bjørke

«Lysmøkk» av Paal Maage Elstad
«Stien tilbake til livet – Om sopp og sorg» av Long Litt Woon

Gave fra arrangement hos Cappelen Damm

«Pelargonia» av Frederik Svindland

Anmeldereksemplar fra Gursli Berg forlag

«Krøniker fra Det Røde Klosteret #1: Maresi» av Maria Turtschaninoff

Overraskende tilsendt anmeldereksemplar fra Commentum forlag

«Seleksjon» av Kjell H. Mære og Frode Skarstein

Anmeldereksemplar fra WilhelmsenWinther forlag

«Julia og nordlyset» av Cathrine L. Wilhelmsen og illustratør Christoffer Paulsen

Overraskende tilsendte anmeldereksemplarer fra Panta forlag (tidl. Pantagruel)

«Ivy & Abe» av Elizabeth Enfield
«Vanvittig skyldig» av Liane Moriarty

Lagre

Bokhøstens høydepunkter (så langt)


Bokhøsten 2017 har så smått begynt å sige innover oss, og jeg har begynt å notere meg hvilke bøker jeg synes høres spennende, interessante og fine ut. Det begrenser seg hvor mange bøker man kan nevne i ett enkelt blogginnlegg, så jeg har her valgt ut et lite utvalg av titler ser litt ekstra frem til at blir utgitt i høst.

Skjønnlitteratur

«Opprinnelse» av Dan Brown
«Mesteren av gåtekrim er tilbake med en ny Robert Langdon-roman. I «Opprinnelse» fletter Dan Brown inn det som har blitt hans varemerke: koder, vitenskap, religion, historie, kunst og kultur, uten at det går på bekostning av spenning. Denne gangen er det vitenskapen som rystes i grunnvollene, og mye av handlingen er lagt til Spania.»

Boka forventes i begynnelsen av oktober.

«Silo 3: Støv» av Hugh Howey
«Tredje og avsluttende bok i Silo-serien. Hva ville du ha gjort om skjebnen til alle du kjenner lå i dine hender, og valgene du tok, medførte at de ble reddet – eller kunne bli vår alles død? Kampen om Siloen er vunnet, men krigen om menneskeheten har nettopp begynt.»

Boka forventes i begynnelsen av oktober.

Sakprosa

«Kuene – Fornuft og følelser på gården» av Rosamund Young
«Bli kjent med kuene på gården Kite’s Nest!

Du vil bli rørt og forbløffet, oppmuntret og kanskje litt forandret. For på gården til Rosamund Young har alle kuene et navn og sin egen unike personlighet. De føler alle tilknytning til flokken sin, men er i høyeste grad også individualister. De kan være oppsiktsvekkende kloke og smarte, strategiske, viljesterke, altruistiske og livsglade.

Kuene vandrer fritt rundt fra eng til eng og spiser så mye grønt gress de bare orker, leker og tøyser, løper rundt og kanskje studerer utsikten – og de stiller opp for både kompiser og familie.

For aller mest handler «Kuene» om vennskap – mellom folk og fe, kuer og kalver, griser og sauer, levende vesener og naturen.»

Boka forventes i midten av oktober.

«En sånn jente» av Monica Flatabø
«Andrea Voll Voldum blir med på nachspiel i Hemsedal. Der blir hun dopet ned og båret livløs inn i en campingvogn. Hun sier hun ble voldtatt av tre menn i timevis.

Marthe Stavrum var samboer med Norgeshistoriens verste voldtektsforbryter, Julio Kopseng. I ni måneder bor hun med mannen som mishandler, straffer og voldtar henne.

I en bydel i Oslo vokser det frem en voldtektskultur blant ungdommene, men da en av de mindreårige jentene anmelder, får hun en melding av venninnen: «Hvordan føles det å vite at alle hater deg?» På skolen blir de kalt horer.

I denne boka forteller Andrea og Marthe og andre jenter om skamfølelsen etter voldtekt og skyldfølelsen fordi det kunne skje. De fleste kjenner en som har overlevd et slik overgrep. Leseren tas med inn i rettssalen og får et innblikk i et gammelmodig kvinnesyn.

Med innlevelse og engasjement forteller Monica Flatabø en rystende historie om voldtekter i Norge i dag – og om barn og unge som ikke vet hvor grensene for en voldtekt går. Hvorfor er voldtekt fremdeles et stort samfunnsproblem i et likestilt og sivilisert land som Norge?»

Boka forventes i midten av september.

Barn og ungdom

«Julia og nordlyset» av Cathrine L. Wilhelmsen og illustratør Christoffer Paulsen
«Fireåringen Julia er ikke som alle andre barn – farne hennes er selveste julenissen! I år er det julen hun har ventet på. Hun skal endelig få være med å dele ut pakker. Men julenissen har altfor mange barn å besøke og er fryktelig sliten. Julia vil gjerne hjelpe far, men hvordan? Da dukker Ola opp på sitt flyvende snøteppe, og sammen med sin nye venn drar hun til landet Nord for å finne en løsning.

Julia og nordlyset er en varm og fantasifull fortelling om mot, oppfinnsomhet og drømmer, og hvordan man kan snu motgang til medgang. Og har du noen gang lurt på hvorfor julenissens slede kan fly, så får du svaret her.»
Boka er allerede i salg.
«Hannemone og Hulda» av Jenny Jordahl
«Hulda og Hannemone er hulder og havfrue. En lever i skogen og en i havet. En gang i året er det duket for fest. Da skal man finne sin make. For huldre er dette tømmermenn. For havfruer er det sjømenn. Men hverken Hulda eller Hannemone finner noen som passer. Eventyrlysten er stor og de drar ut i verden, og der finner de hverandre.»

Boka forventes i løpet av oktober.

«Hans og Grete» av Neil Gaiman og illustratør Lorenzo Mattotti
«Den udødelige historien om Hans og Grete får nytt liv ført i pennen av den mesterlige fortelleren Neil Gaiman. Gaimans skrivekunst kombinert med Lorenzo Mattottis fengslende, trolske illustrasjoner lokker deg inn i eventyrskogen. Her er det best å være på vakt …»

Boka forventes i slutten av september.

«Bobla» av Siri Pettersen
«Kine er en slave.
Hun tvinges til å stå opp, tvinges til å gå på skolen, tvinges til å pugge ting hun ikke trenger, tvinges til å leve med kallenavnet Bobla, tvinges til å bytte helmelk ut med lettmelk, tvinges til å gå på svømming, og tvinges til å synge i det pillråtne julekoret. Hun er prisgitt andres møkkaregler, i en møkkaby, i en møkkaverden.

Etter tidenes verste skoledag finner hun ei mystisk glasskule på kirkegården, med ei tøydukke i. Kula vokser til ei diger boble, stor nok til at hun kan gå inn og ut av den. Den inneholder nøkkelen til friheten hun har lengtet etter. Og den kan fly! Endelig kan hun melde seg ut! Drite i alle andre og være helt i fred. Bare hun, og den gufne filledukka. For alltid …»

Boka er allerede i salg.

«Krøniker fra Det Røde Klosteret #1: Maresi» av Maria Turtschaninoff
«På den lille øya Menos ligger Det røde klosteret, der jenter og kvinner kommer fra alle land for å unnslippe forfølgelse og vold, og der alle kan dyrke sine interesser. I klosteret bevares hemmelig kunnskap om Gudinnen med de tre ansiktene: Jomfruen, Moren og den Gamle konen. Maresi er tretten år gammel og kom til klosteret fire år tidligere, på flukt fra sult og fattigdom. Hun liker å lese og å lære nye ting, og favorittstedet hennes er det store biblioteket i Kunnskapens hus.

Det fredfulle livet rystes når Jai – en jente med sammenfiltret blondt hår, klærne stive av størknet skitt og ryggen full av arr – ankommer øya. Hun har flyktet til klosteret for å unnslippe de grusomme forfølgerne. Og mennene som er ute etter henne, kommer aldri til å gi seg før de finner henne. En dag dukker det opp et skip i horisonten. Volden stiger i land. Maresi må stige ut av bøkenes trygge verden og gjøre det hun er mest redd for: å handle.»

Boka skal være i salg allerede.

«Bruddlinjer» av Heidi Sævareid (coverbilde forefinnes ikke ennå)
«Daniel forsvinner sporløst fra Glatonbury-festivalen, og familien er redde for hva som kan ha skjedd. For å finne ham begynner lillesøsteren Hedda å grave i fortiden, og oppdager snart at broren har levd et liv hun ikke visste noe om. Men Daniel er ikke den eneste som har hemmeligheter. Hedda har viklet seg inn i et sugardaddy-forhold, og er redd for at hun har nedkalt en forbannelse over livet sitt gjennom hekseritualer. Historien avsluttes på Nowhere-festivalen midt i ødemarken i Spania. Men hva finner man egentlig i the middle of nowhere?»

Boka forventes i slutten av oktober.

«Night School 3: Finale» av C. J. Daugherty
«Carter West er borte, og opprørerne på Cimmeria har mistet lederen sin. Men har Nathaniel virkelig vunnet? Er det ingenting Allie og de andre overlevende kan gjøre for å stoppe ham? De har mistet mye i det dødelige spillet de har vært gjennom – men kampen er ikke over ennå.

Først må de finne Carter.
Deretter er det tid for hevn.

«Finale» er avslutningen på den internasjonale bestselgerserien «Night School».»

Boka forventes i midten av september.

Lyrikk

«Lysmøkk» av Paal Maage Elstad
«Lysmøkka er åpenbaringen som stinker. Som er livgivende, men som også avdekker, konfronterer, avslører og overvelder. Men Lysmøkk er også forråtnelsen som gir liv. Mørk og påtrengt stinkende – samtidig som det er fra det nedbrutte, komposterte at nye vekster spirer og gror. Slik er verden: Lys og full av liv, men også konfronterende og hensynsløs.»

Boka er allerede i salg.

Hvilke bøker gleder du deg til denne høsten?

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Bokmorgen 28

«Dr. Schnabels krønike III: Eksorsisten» av Heine T. Bakkeid
Kaffe med honning og geitemelk
To små venezianske karnevalsmasker, som jeg kjøpte i Venezia så langt tilbake som i 1991
(mye av bokas handling foregår i Venezia i karnevalssesongen)

Nye bokvenner: Juli 2017

Juli har vært en skikkelig avslappet måned. Bare to bøker har flyttet inn. Jeg har lest mye, men blogget lite. Kjenner at det har vært så godt med en liten bloggpause at jeg utvider den. Kommer ihvertfall til å ta det ganske med ro nå i august også, så får vi se om jeg ikke hever aktiviteten litt i september når bokhøsten virkelig setter inn.

Her er uansett de to bøkene som flyttet inn i bokhyllene mine i juli. 🙂

Bøker jeg har kjøpt selv

«Dr. Schnabels krønike III: Eksorsisten» av Heine T. Bakkeid
«Dr. Schnabels krønike IV: Knokkeløya» av Heine T. Bakkeid

Nye bokvenner: Juni 2017

Ennå en måned er over. Juli, skikkelig sommer og ferie står på trappene. Det ser ut til at været begynner å ta seg opp også. Ihvertfall her på Østlandet. Selv om det er deilig med skikkelig sommervarme må jeg innrømme at jeg synes juni har vært topp. Grått og fuktig sommervær er perfekt for lesing vet du. 😉 Har vært mange gode lesestunder i måneden som nå snart er over. Hele ni bøker har jeg kommet meg igjennom. Og seks bøker har flyttet inn hos meg. Her ser du hvilke:

Anmeldereksemplar fra WilhelmsenWinther forlag

«Tusen ønsker» av Cathrine L. Wilhelmsen og Petter Winther (Boka er allerede anmeldt HER.)

Anmeldereksemplarer fra Juritzen forlag

«Tåkens hersker» av Carlos Ruiz Zafón (Boka er allerede anmeldt HER.)
«Myrkongens datter» av Karen Dionne

Bøker jeg har kjøpt selv

«Hjerteknuseren» av Heine T. Bakkeid
«Dr. Schnabels krønike II: De dødes hus» av Heine T. Bakkeid
«60 Damer du skulle ha møtt – Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt» av Marta Breen og Jenny Jordahl

Lagre