«Ødemarken» av Steinar Bragi

OEdemarkenBokas tittel og forfatter
«Ødemarken» av Steinar Bragi

Bokas særtrekk og handling
På bokcoveret står det krim, men dette er egentlig en mørk psykologisk thriller iblandet skrekkelementer. Jeg leser den også som en symbolsk roman.

Vi befinner oss på Island rett etter finanskrisen. To par bestemmer seg for å ta en pause fra hverdagen og økonomiske bekymringer. De pakker campingutstyr og telt i en jeep og kjører ut i den islandske ødemarken. Tåken ligger tykk ute i steinørkenen, og plutselig kjører de rett inn i et hus. I huset bor et gammelt ektepar, stemningen er ubehagelig og de skjønner snart at noe er veldig, veldig galt.

De to parene forsøker å reise fra huset gjentatte ganger, men noe stanser dem hver gang. Og etterhvert begynner virkelig skremmende ting å skje.

Utvalgt sitat fra boka
«Blusset hadde sluknet og Hrafn holdt ikke lenger i noe. Hendene hang slapt ned langs sidene, hjertet hamret i brystet, og vhite og røde prikker danset foran øynene hans. Det var som om han ikke klarte å puste dypt nok, og han sperret opp øynene selv om han ikke så noe i mørket.

Han satte seg ned på knærne, og samtidig som han forsøkte å puste dypt inn, famlet han etter nødblusset på gulvet, og han okket seg lavt da han tok i det gamle nødblusset, som fremdeles var varmt, og kastet det fra seg.

Noen kom inn i lokalet. Hrafn la den ene hånden over munnen sin slik at ingen skulle høre ham, og stirret urørlig ut i mørket i retning av døra. Han skjelnet lave lyder, som fra fotsåler som skyflet sakte over gulvet. Så ble det helt stille.»

Min vurdering
Jeg har observert at mange ikke har sansen for denne boka. Grunnen til det tror jeg er at boka kan være vrien å forstå. Jeg skal ikke påberope meg noen fasit, men jeg opplever ihvertfall at boka ga mening for meg. Slik jeg har lest den, og tolket den, har den et dypt psykologisk og symbolsk innhold. Jeg opplever at boka sier mye om menneskenaturen og indre mekanismer som flukt, kamp og undertrykkelse av vonde minner og erfaringer. Slik sett er dette ei bok jeg likte veldig godt. Det er ikke den beste boka jeg har lest, men absolutt en lesereise som har satt spor og som har fått meg til å tenke mye i ettertid.

Romanen begynner rasjonelt, i en lett gjenkjennelig verden. Finanskrisen har nettopp herjet Islands økonomi og hovedpersonene har alle blitt preget av den, på hver sin måte. To av dem, Hrafn og barndomskompisen Egil, er begge forretningsmenn, og har frem til krisens utbrudd vasset i penger. De har levd luksusliv og bygget opp hvert sitt image som suksessrike og mektige menn med kontroll. Egil er sammen med den kjente journalisten Anna, og Hrafns partner er psykologen Vigdis. Utad virker relasjonene parene og partnerne imellom gode, men etterhvert forstår vi at gammel historie ligger under og skaper ubehagelige gnisninger.

Alle fire har tung følelsesmessig baggasje å dra på. Vi snakker bl.a. om ymse overgrep i ung alder, alkoholisme og incest. Mennene har selv fått alkoholproblemer. Hrafn har vært til avrusning og ser ut til å takle en rusfri hverdag tålelig bra. Egil er fremdeles avhengig og ruser seg nesten daglig. Alle fire hovedpersonene har lagt seg til egne fluktmetoder for å unngå og kjenne på fortidens sår. Bare psykologen Vigdis har tatt litt tak i det hun bærer på av indre smerte fra opplevelser i barndom og oppvekst.

Disse fire reiser fra alt, hverdag og problemer, ut i den islandske ødemarken. Igjen en form for flukt fra det som er problematisk. Men i den islandske ødemarken, som jo er øde, flat og uten stort annet enn det du velger å bringe med deg, blir de fire på mange måter tvunget til å møte både seg selv og de andre i gruppen akkurat slik de er. Det er ikke noe å gjemme seg bak eller under lenger, og mørket på innsiden blir mer og mer synlig.

Boka begynner, som nevnt, veldig rasjonelt, i en vanlig hverdagsbevissthet – men sklir mer og mer over i et indre, psykologisk landskap befolket av arkeyper og symboler. Psyken tar større og større plass i romanen og gir handlingen et merkelig, drømmeaktig preg. Romanen minner mer og mer om et mareritt, eller en rekke creepy opplevelser i sterkt påvirket tilstand (noe som jo matcher flere av hovedpersonenes rusavhengighet ganske bra).

Det er mange ting som tilsier at dette er ei bok med psykologisk innhold, hvor handlingen foregår i et indre, symbolsk landskap. Men det første virkelige tegnet på at det mest sannsynlig er slik var for meg forfatterens skildring av to dører.

Den ene døren befinner seg inne i Hrafns egen psyke. Han traff nemlig sin kjære Vigdis i terapi. Hun var i utgangspunktet hans psykolog og forsøkte lenge å komme til bunns i hvor og hvorfor hans emosjonelle problemer startet. Hver gang hun nærmer seg noe, hver gang de sammen forsøker å finne kilden til hans lidelser, møter de en låst dør i hans indre. Hun får aldri åpnet den. Terapien fører ikke frem. Den andre døren befinner seg inne i det huset de to parene kolliderer med. Det er en nesten skjult dør som tydelig fører ned til en kjelleretasje.

I drømmetolkning, bl.a. presentert av psykiateren Carl Gustav Jung, er ofte hus i drømmer et symbol på en selv. Hovedetasjen er hverdagsbevisstheten, loftsetasjen er den åndelige bevissthet og kjelleren er det underbevisste – stedet der mye av det vi ikke ønsker å være oss bevisst, det vi har undertrykket av smerte og vonde erfaringer, holder til. Slik sett er kanskje huset i ødemarken kun et symbol på Hrafn og hans psyke. Utover i boka dukker det opp flere ting som knytter Hrafn til dette huset.

Et godt stykke ut i boka sier den gamle dama som bor i huset til Hrafn: «Det er ingenting der ute. Det er her.» Hvorpå hun klapper ham på brystet, rett over hjertet. Dette er hennes svar på hans spørsmål om hva eller hvem som skjuler seg der ute i ødemarken. Hva eller hvem som skremmer dem og truer dem. Han opplever at det finnes en ytre fiende som er ute etter å skade dem, mens hun forsøker å vise ham at det kun er i hans eget indre fiendene, mørket, skyggen truer. Det er kun i psyken at frykten og fryktens kilde ligger. Det er kun det du ikke vedkjenner deg som kan skade deg. Det er kun ditt eget mørke som kan skremme deg. Hrafn er sin egen fiende. Det som truer ham på livet er det han har stengt inne bak døren dypt i seg selv. Slik er det for dem alle.

Så kan man jo spørre seg hvorfor alle de indre demonene plutselig skulle stige til overflaten på denne campingturen. Jeg mener å ha funnet et mulig svar på dette i teksten også. I begynnelsen av det tredje siste kapittelet hintes det om at de fire kanskje ikke kom unna kollisjonen med bare et par skrammer hver seg. Kanskje de ble hardere skadet enn som så. Kanskje de ble liggende i koma. Kanskje bokas handling fra bilens kollisjon med huset faktisk foregår i hovedpersonenes komatøse tilstand. Ja, kanskje boka egentlig foregår i et slags limbo, der hovedpersonene svever mellom liv og død, i en merkelig verden der bevisst og ubevisst, vår verden og det ukjente, blør over i hverandre. Forfatteren hinter i den retningen også.

Jeg har selv opplevd å ligge i koma, og kan bekrefte at den tilstanden kan minne mye om drømmetilstand, det lille man eventuelt husker fra et koma ihvertfall. Vi svever rundt i vårt eget indre, alle grenser mellom bevisst og ubevisst er visket ut, og omgivelsene vi mener å oppleve er preget av arketyper og symboler. Resten oppleves kun som tåke, noe ullent som holder alt virkelig på avstand. Tomhet. Intethet.

Det er også endel dyresymbolikk i denne boka, samt historier om naturånder og overnaturlige vesener. På Island er jo troen på alver, vetter og nisser sterk. Man mener at naturen har sine åndelige beskyttere og at disse både kan være vennligsinnede eller mer stri. Basert på dette kan boka også leses som en kritikk av hvordan vi mennesker, ved kun å tenke profitt og rikdom, fjerner oss fra naturen og den naturlige balansen i den. Og som en følge av det også tar avstand fra vår egen natur, og dermed ender opp med å undertrykke viktige deler av oss selv. En frykt for naturkreftene, enten de er av det naturlige eller overnaturlige slaget, er kanskje i bunn og grunn frykten for oss selv, det vi har skjult dypest i vår egen psyke.

Som sagt, jeg synes denne boka var ytterst interessant. Jeg liker bøker jeg ikke er ferdig med når siste side er lest. Bøker jeg blir gående å gruble på, som virkelig får meg til å tenke. Og dette er absolutt en slik bok. Forfatteren har ikke servert noen tydelige svar på sølvfat her, men antyder flere mulige løsninger på hvorfor handlingen er som den er, og hvorfor ting ender slik de ender.

Jeg opplever «Ødemarken» som en meget intelligent grøsser. Ei bok som ikke bare skremmer og underholder, men som også innbyr til refleksjon. Jeg liker den!

Fakta

bragi-steinar_productimage

Forfatter Steinar Bragi fotografert av Kristín Eiríksdóttir. Kilde: Gyldendal.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-48184-8
Oversetter: Silje Beite Løken
Originaltittel: Hálendið
Utgivelsesår: 2011 (norsk utgave 2016)
Sideantall: 323

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

3 kjappe: Dystopisk trio

MandelForside

«Fordi overlevelse ikke er nok» av Emily St. John Mandel
Nybegynnervennlig, pen og snill postapokalypse der handlingen skifter mellom tiden rett før og et lite stykke etter sivilisasjonens sammenbrudd.

Vi møter den berømte skuepsilleren Arthur Leander som faller sammen og dør på scenen, midt under Kong Lear. Senere samme kveld begynner  verden å kollapse i kjølvannet av en agressiv influensapandemi. Tyve år etter møter vi den turnerende gruppen Den omreisende symfoni, som reiser rundt til små bosetninger av overlevende for å spre kunst, glede og kultur. Fordi overlevelse i seg selv ikke er nok.

Dette er en lyrisk, ettertenksom og vakker dystopi som snakker om fremtidshåp, menneskelighet og skjønnhet. Det trekkes interessante linjer mellom nåtid og fremtid, og boken presenterer viktigheten av tilstedeværelse, kjærlighet og omtanke for hverandre – samt hva resultatet kan bli om vi svikter som omsorgspersoner og ikke evner å være hos og for de vi har en tilknytning til og et ansvar for. Dette er også ei bok om frykt, kontroll og hva som kan ligge bak religiøs fanatisme.

Boka stiller spørsmål, trekker linjer og leker med tanker det er interessant å ta del i. En lyrisk og filosofisk roman om temaer som angår vår felles medmenneskelighet. Om livskvalitet og overlevelse.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Font
ISBN: 978-82-8169-346-3

6915a5d9ba9ae65675c82bcbf4965f37b07395f8055be668990981ee

«Der regnet faller» av Catherine Chanter
I en fremtidig verden gjennomsyret av en tydelig dystopisk atmosfære, der England er rammet av ekstrem tørke, blir Ruth Ardingly løslatt fra fengsel. Hun er mistenkt for mordet på sitt syv år gamle barnebarn, Julien, og skal sone de siste årene av straffen i husarrest på hjemgården Kilden. På Kilden, et av ytterst få steder i England, regner det hver natt. Jorden er fruktbar og i skogen tett ved ligger det glitrende, breddfulle tjernet gården er oppkalt etter – den påståtte kilden til stedets magiske fukt og frodighet.

Ruth husker ikke hva som skjedde den natten barnebarnet forsvant og ble funnet drept. Hun vet ikke om hun er skyldig. Det eneste hun vet med sikkerhet er at den natten forandret livet hennes. Tragedien oppløste ekteskapet, familien og drømmene hennes. Og hun mistet seg selv.

Gjennom Ruth og hennes forsøk på å komme til bunns i en mørk og forvirrende fortid, blir vi kjent med et England preget av mistenksomhet og paranoia. Vi får innblikk i hva en klimakatastrofe gjør med et samfunn og med enkeltindividene som lever i det. Hvor vondt det gjør å være en av mange som sliter for å overleve, og hvor hatefull, aggressiv og desperat man kan bli av å se at kun noen få lever i (det man selv anser som) ufortjent overflod. Det er ei bok om hvor viktig det er å dele med andre og være raus når man selv har mer enn nok.

I likhet med «Fordi overlevelse ikke er nok» er dette også ei bok om religiøs fanatisme, og om farene ved å la seg forføre av små sektsamfunn og karismatiske sektledere.

«Der regnet faller» er ei vakker, mørk og utrolig spennende bok om undergang både i det indre og det ytre, og hva som skal til for å kunne bli hel igjen og å reise seg på nytt, både som individ og som samfunn. Tankevekkende om aktuelle globale utfordringer, og tankevekkende om hver og en av oss – hvordan vi ser hverandre, hvordan vi behandler hverandre og hvorfor det er sånn.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-628-7

yv

«Meto 2: Øya» av Yves Grevet
En meget god bok nummer to i denne franske, dystopiske ungdomstrilogien. Den holder den samme kvalitet som den første boka, er spennende og overrasker. Det er noe ekstra forfriskende ved denne historien. Jeg tror det skyldes at den er fransk, og ikke f.eks amerikansk, som mange postapokalypser/dystopier har vært/er. Det ligger en helt annen måte å tenke frem en historie på bak disse bøkene, ingen typiske «Hollywoodske» trekk, ingen tydelige apokalypseklisjeer. Bøkene føles friske og annerledes, på en gjennomgående god måte.

Den første boka, «Huset», hadde en veldig tysk-romersk og «urban» atmosfære. Hele handlingen foregår inne i dette huset, i et ryddig, rutinert og menneskeskapt samfunn der alle overvåkes, kontrolleres og har sine tildelte oppgaver. Ordnung muss sein. Store Bror ser deg.

Hovedpersonen Meto rømmer sammen med flere venner i siste kapittel i første bok. Huset ligger på Øya. Og gutter har rømt før. Rømlingene har dannet et nytt samfunn i huler og tunneller under bakken på øya. Det er her Meto og vennene hans havner i denne boka. Om samfunnet i Huset smakte av romersk keiserdømme og Hitlers Tyskland, så er dette nye grottesamfunnet som hentet ut av verdenshistoriens forholdsvis spede begynnelse. Jernalder, bronsealder, norrøn tid. De rømte vender på en måte tilbake til naturen, og til egen natur – og oppdager at man ikke kan rømme fra seg selv og det man bærer i seg. Det man har blitt indoktrinert med. Omgivelsene er nye, men sjel og psyke er det samme.

I dette grottesamfunnet møter Meto noe han bare har lest om. Ei jente. Og gjennom henne får vi innblikk i verden bortenfor øya, og noen vage og urovekkende svar på hvem som har sendt alle guttebarna hit. Spørsmålene er mange og jeg venter nå med intens iver på siste bok i trilogien, «Meto 3: Verden», som kommer senere i høst. Jeg kjenner at jeg er spent på hva trilogiens konklusjon er.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-137-6

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Bokmorgen 22

sam_3822

«Ødemarken» av Steinar Bragi
Kaffe med melk, honning og cappuccinodryss.

Også har jeg lagt ved en liten lavastein.
Den er egenhendig plukket på Island, i akkurat det området denne boka har handling fra.
Litt morsomt!😀

bokvrimmelB

Lagre

Nye bokvenner: August 2016

Da er høsten her. Tid for sofakrok, pledd og store, breddfulle tekopper. Og bøker selvsagt. Bokhøsten har begynt den. Flere forlag har allerede annonsert sine høstlister, og det florerer med arrangementer i litteraturens tegn. Jeg har begynt å notere meg hva jeg har lyst til å lese i høst. Likevel har ikke bokinnflyttingen vært den største i august. Kun tre bøker har blitt en del av min permanente samling.

Her er de:

Bøker jeg har kjøpt selv

Alice-in-Zombieland-by-Gena-Showalter-196x300 BookCoverThroughtheZombieGlass

«Alice in Zombieland» av Gena Showalter.
«Through the Zombie Glass» av Gena Showalter.

Anmeldereksemplar fra Gyldendal

OEdemarken

«Ødemarken» av Steinar Bragi.

bokvrimmelB

Lagre

«Bøddel – Mathias Fliegenring 1685-1729» av Torgrim Sørnes

9788251686044Bokas tittel og forfatter
«Bøddel – Mathias Fliegenring 1685-1729» av Torgrim Sørnes.

Bokas særpreg og handling
«Bøddel» er ei historiebok og en biografi, om tysk-danske Mathias Fliegenring, som fungerte som bøddel i Trondheim og omegn i overgangen 1600 til 1700-tallet. Det er ei bok om samfunnets skyggesider, om fattigdom, nød og kriminalitet – eller norgeshistorien sett nedenfra, om du vil. Det er også ei bok om ekstremt klasseskille, og hvordan det påvirker samfunn og enkeltindivid.

Utvalgt sitat fra boka
«Den 26. august 1728, tidlig om morgenen, myrdet Mathias Fliegenring sitt eget barn med en sløv bordkniv.

Det foregikk på Ila utenfor Trondhjem. På denne tiden var «Ihlen» en landlig forstad utenfor selve byen, et tvilsomt sted hvor tvilsomme mennesker bodde og mørkets gjerninger fant sted.

Det myrdede barnet het Malena Kirstina. Hun ble to og et halvt år gammel. Faren hadde selv overvært dåpen hennes i Nidarosdomen den 9. mai 1726, stolt og glad over denne sin datter og med noen av byens fremste navn som gudmødre – mademoiselle Margrethe Hammond, madame Hviding og madame Budvis.»

Min vurdering
«Bøddel» er Sørnes sin tredje bok om gammel norsk kriminalhistorie. Jeg har ikke lest de foregående titlene, «Mørkets gjerninger» og «Uten nåde», men det frister etter å ha lest denne boka. «Bøddel» er en høyst interessant skildring av en bit av norgeshistorien få kjenner godt til. Det er et spennende portrett av en mann med et ganske spesielt yrke. Og det er et ganske sjokkerende og vondt møte med en rettsstat og et straffeapparat som utøvde sin makt uten mye empati, innsikt eller refleksjon – hverken overfor de påstått kriminelle eller sine egne ansatte.

Ja, «Bøddel» er på mange måter rystende lesning. Det er ei godt skrevet bok som gjør statistikk og gamle nedtegnelser levende, virkelig levende. Livene bakenfor protokollnedtegnelsene, ansiktene og personlighetene bak kriminal- og straffestatistikken, trer her tydelig frem. Sørnes er dyktig på å skildre både bøddelen og hans ofre, og gjennom dem gjøre det enkelt for leseren å visualisere et samfunn og en tid som står i ganske skarp kontrast til vår egen.

Fliegenringfamiliens tyske bakgrunn og historie, samt Fliegenrings egen oppvekst i Danmark, belyser selve bøddeltradisjonens historie. Yrket pleide å gå i arv fra far til sønn, og bøddelen giftet seg kun inn i andre bøddelfamilier. Bøddelyrket ble sett ned på av alle. Bøddelen var en skrekkelig og forhatt skikkelse i samfunnet, og ble behandlet deretter. Med frykt og forakt. Likevel var samfunnet avhengig av ham, for han utførte rettsstatens mest skitne og upopulære arbeid – han sørget for at den fysiske avstraffelsen etter en dom ble utført.

Som offentlig ansatt ville man tro at bøddelen ble godt lønnet og ble ivaretatt av det systemet han tjente. Men slik var det ikke alltid. Fliegenring fikk lønn fra staten, ja, men måtte ofte kjempe for pengene selv om han hadde skrevet kontrakt som sikret inntekt. Han fikk også losji på statens regning, men huset han fikk tildelt i Trondheim var ikke ferdigbygget eller isolert. Bøddelens liv, innsats og familie ble ikke nok verdsatt eller prioritert av en by styrt av en liten rik elite. Å fungere som bøddel i Trondheim, eller hvor som helst, var en utakknemlig drittjobb som kunne frustrere hvem som helst inn i galskapen. Og slik gikk det også med Fliegenring.

Bøddelens historie er vond og tragisk å lese, og det er historien om de forskjellige straffedømte også. Ofte var det ganske alminnelige mennesker, fattige og i dyp nød, som endte opp i galgen. De kriminelle gjerningene var ikke alltid spesielt kriminelle heller, ihvertfall sett med et moderne blikk.

Boka viser hvor skadelig det kan være når subjektiv moral fusjonerer med offentlig lov og rett. Det var for eksempel sjokkerende mange som ble pisket, og også dømt til døden, for å ha hatt samleie utenfor ekteskap eller også å ha født et barn utenfor eksteskap. Ingen tenkte på barnets skjebne, når mor eller far endte i galgen.

Jeg ble dypt berørt av alle de tragiske historiene denne boken henter opp i lyset og kjenner at jeg er utrolig takknemlig for at ting har endret seg og utviklet seg en god del siden den gang. Både det man anså som kriminelt, samt hva avstraffelsesmetodene den gang var, er rystende og mørk lesning.

Mens jeg leste så jeg paralleller mellom denne vår dunkle rettsstatshistorie og andre lands moderne rettssystemer. Og jeg kjenner at det er viktig å reflektere litt over at det vi kritiserer av lovverk og straffeutmålinger andre steder på jorda er noe vi selv er en del av, noe vi selv har i eget lands historie. Ikke for å forsvare umenneskelig rettspraksis, men for å påpeke at vi også kommer fra det samme. Vi er avkom etter mennesker som tenkte på samme vis, som hadde lignende holdninger og som utførte lignende handlinger – i den subjektive moralens navn.

En endring av lovverk, og hva man som samfunn anser som rett og galt, en endring av holdning, må komme innenifra. Massiv, unyansert kritikk utenifra fører ikke frem. Det sementerer problemet og skaper fronter.

Jeg tror og håper at denne bokserien fra Torgrim Sørnes vil være viktig på flere plan. Jeg håper den vil skjenke oss som nasjon en større innsikt i vårt lands historie, ikke bare i seirene og stoltheten, men også i det skamfulle og motbydelige. Vi må tåle å stå i, og å eie det hele, og Sørnes gir oss muligheten til det. Jeg håper også at disse bøkene vil kunne gi oss en større innsikt i og kunnskap om verden, slik at vi kan møte urettferdighet og brudd på menneskerettigheter i rettsstatens navn kloden om langt mer konstruktivt og med større menneskelig innsikt – fordi vi vet at vi har vært der selv, og vi vet at det finnes en vei videre.

Fakta

torgrim-sornes_med

Forfatter Torgrim Sørnes. Kilde: ondskap.org

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-516-8604-4
Oversetter: —
Originaltittel: Bøddel – Mathias Fliegenring 1685-1729
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 246

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Samlesing Bokbloggerprisen 2015 – Årets Joker: «Astrid Lindgren»

9788202441654Bokas tittel og forfatter
«Astrid Lindgren» av Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato.

Bokas særtrekk og handling
En lettlest og barnevennlig biografi om Astrid Lindgrens oppvekst, liv og forfatterskap. Boka har fått en helt særegen og vakker dimensjon gjennom illustrasjonene til Lisa Aisato.

Utvalgt sitat fra boka
«Man skal ikke skremme barn slik at de får angst, men barn trenger i like stor grad som voksne å bli opprørt av kunst. Man må røske liv i en sjel som ellers sover. Alle har av og til behov for å gråte og bli forskrekket. Det gjør ingenting i bøker. Et barn kan raskt bla over til den neste siden i boka når det ikke liker innholdet.» ~Astrid Lindgren (Fra et intervju i Dagens Nyheter, 8. september 1959)

Min vurdering
Astrid Lindgren er godt kjent for de fleste, men kjenner vi henne så godt som vi tror? Denne barnevennlige biografien om henne gir et fantastisk innblikk i forfatterens liv, og greide ihvertfall å overraske meg flere ganger mens jeg leste.

Boka består av fakta, sitater og korte kapitler med historier fra Lindgrens barndom, oppvekst, liv og forfatterskap. Vi får innblikk i hva som inspirerte henne til å skrive, og hvilke møter i virkeligheten som etterhvert skulle bli opphavet til de forskjellige karakterene hun formet, og som har blitt til elsket allemannseie gjennom litteraturen hun har gitt oss. Forbausende mye fra Lindgrens bøker er hentet fra mennesker og situasjoner hun selv opplevde og kjente.

Forfatteren har skrevet Lindgren levende og gjort henne nær og personlig kjent for oss gjennom denne boka. Å lese denne biografien oppleves nesten som å få Astrid som nær venn. Jeg var glad i Astrid Lindgren før jeg leste biografien om henne, og føler at jeg har fått ennå større sansen for henne nå. Ei virkelig flott dame det stod og står respekt av.

Boka blir jo heller ikke det minste skjemmet av Lisa Aisatos nydelige illustrasjoner. Det ligger en helt egen kombinasjon av realisme og magi i hennes bilder, noe som virkelig kler Astrid Lindgrens fantasi og litterære verden. Både Astrid selv og hennes bøker får intenst farge og liv i denne utgivelsen, takket være det gode samspillet mellom ord og bilde boka igjennom.

Astrid Lindgrens barnebøker har blitt klassikere og blir lest på sengekanten for de fleste barn i oppveksten. Jeg ser ingen grunn til at ikke denne boka skal kunne nytes på samme vis. En vakker og informativ utgivelse.

Fakta

sek person scid 29482

Forfatter Agnes-Margrethe Bjorvand. Kilde: Cappelen Damm.

sek person scid 34475

Illustratør Lisa Aisato. Kilde: Cappelen Damm.

Kilde: Lånt på biblioteket
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-44165-4
Oversetter: —
Originaltittel: Astrid Lindgren
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 109

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Musikk i litteratur: King’s College Choir/Chanter

«Nunc dimittis» sunget av King’s College Choir

I den dystopiske romanen «Der regnet faller» av Catherine Chanter, blir den kristne aftensangen «Nunc dimittis» nevnt:

«Hughs ritual var slik: Når jeg hadde spist middag – som regel egg eller suppe, kokt og spist uten glede eller høytidelighet eller selskap – trakk jeg for gardinene i stua, tente leselampen bak den rosa sofaen og hørte igjennom hele CD-en med klassiske hits én gang. Når de siste tonene av «Nunc dimittis», sunget av King’s College Choir, løsnet grepet om rommet, slo jeg av lyset nedenunder, og som et barn gikk jeg ovenpå, pusset tennene, brettet sammen klærne mine, leste en salme og slo av lyset. Søvnen og jeg var i ferd med å finne tilbake til hverandre. Ikke vær redd, sa søvnen, de neste ti timene vil gå uten at du trenger å telle dem, ja, du vil ikke vite at du har opplevd dem. I de timene kan du hverken begå nye forbrytelser eller huske gamle. Du utfører bare din plikt til å leve, men uten å måtte utholde noe av smerten ved å gjøre det. Livsløpet ditt vil gå sin gang, og når du våkner, vil en ny brøkdel av det være registrert og gjelden betalt. Du vil aldri måtte leve de timene om igjen.»

bokvrimmelB

Samlesing Bokbloggerprisen 2015: «Bienes historie»

9788203359354Bokas tittel og forfatter
«Bienes historie» av Maja Lunde.

Bokas særtrekk og handling
I «Bienes historie» flettes tre separate historier sammen. I den første møter vi William, en melankolsk biolog på 1800-tallet i England. Han forsøker å bygge en helt ny type bikube, som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. I den andre møter vi Georg, en birøkter i USA i vår samtid. Han er en av dem som blir berørt av bienes plutselige massedød, og han håper at sønnen skal ta over driften og redde bikubene og honningproduksjonen. Den siste historien foregår et godt stykke inn i fremtiden, i Kina, der vi møter Tao, Hun jobber med håndpollinering etter at alle biene har dødd ut. Hennes høyeste drøm er at sønnen skal få et bedre liv enn det hun selv har hatt.

Utvalgt sitat fra boka
«Uten biene lå tusener hektar dyrket mark med ett brakk. Blomstrende åkre uten bær, trær uten frukt. Brått ble jordbruksvarer som tidligere var hverdagskost, mangelvare: epler, mandler, appelsiner, løk, brokkoli, gulrøtter, blåbær, nøtter og kaffebønner.

Kjøttproduksjonen falt utover 2030-tallet, noe av det tidligere viktigste fôret for husdyrene lot seg ikke lenger produsere. Likeså måtte menneskene klare seg uten melk og ost, igjen fordi dyrene ikke lenger hadde nok. Og produksjon av biodrivstoff, som solsikkeolje, som man hadde satset hardt på for å erstatte oljen, var med ett bare å glemme, den var avhengig av pollinering. Nok en gang vendte man tilbake til ikke-fornybar energi, noe som igjen økte den globale oppvarmingen.»

Min vurdering
«Bienes historie» er en roman som sveiper innom tre forskjellige sjangere. Vi har den historiske romanen, om William på 1800-tallet, vi har samtidsromanen, om George i 2007, og vi har dystopien, om Tao et godt stykke inn i fremtiden. Det er en roman som er spenstig lagt opp, og som sikter høyt.

Språket i romanen er godt, og forfatteren har fått til det språklige særpreget i de forskjellige epokene hun skildrer. Karakterene er troverdige, det samme er tidsportrettene og miljøskildringene.

Likevel traff faktisk ikke «Bienes historie» meg helt. Jeg opplever at romanen i hovedsak taler til hodet, noe som ofte er en fin ting, men i akkurat denne historien skulle jeg ønske at teksten også talte til hjertet i noe større grad.

Romanen handler om bier og birøkting, men den handler også, kanskje i ennå større grad, om menneskelige relasjoner. Om forholdet mellom foreldre og barn, hvilke forventninger og ønsker foreldre har til barna sine, om håp og fremtidsvisjoner. Nettopp derfor forventet jeg at boka skulle berøre meg mer enn det den gjorde.

Det er absolutt en velskrevet bok og en historie som engasjerer. Forfatteren treffer en nerve i tiden med valget av tema (bienes forsvinning og død), og hun sier noe viktig om vårt forhold til naturen og alt som lever i den. Sammenhenger rett og slett. Den røde tråden som forbinder alt, både historisk, biologisk og mellommenneskelig. Og dette er det interessant å lese om. Ingen tvil om det.

Men, som sagt, så skulle jeg ønske at jeg hadde blitt mer følelsesmessig berørt av boken, og av karakterene som skildres. Det hadde kledd historien utrolig godt, og fremhevet det dramaet bienes historie faktisk er.

En virkelig god ting er måten forfatteren forbinder de tre historiene på helt mot slutten av romanen. Noe som først oppleves som tre separate historier, kun forbundet av det felles temaet bier, flettes plutselig sammen til en fin og var enhet. Noe av den følelsen akkurat den oppdagelsen skaper er det jeg savner mer av i resten av boka.

Likevel. Jeg skjønner bokas popularitet og dens suksess. Bienes død, som bare er et symptom på menneskets rovdrift av naturen, er et utrolig viktig tema som flere bør sette seg inn i. Denne romanen er et sted å starte.

Fakta

Lunde-Maja

Forfatter Maja Lunde fotografert av Oda Berby. Kilde: Aschehoug.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-35935-4
Oversetter: —
Originaltittel: Bienes historie
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 455

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Sommerens leseplaner

Sommeren er her. En ganske våt og kald sommer så langt. Kjipt for den potensielle brunfargen kanskje, men ypperlig vær for lange, gode lesestunder.🙂

Jeg har lagt frem en liten bunke med sommerlektyre på stuebordet. Den inneholder fem bøker som representerer ganske så forskjellige sjangere og tema. To av bøkene er gode, gamle klassikere. To av dem er moderne dystopier. Og den siste er nominert til Bokbloggerprisen 2015.

Her er bøkene jeg har tenkt til å lese i sommer:

9788203359354«Bienes historie» av Maja Lunde.
«William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

«Bienes historie» skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.»

6915a5d9ba9ae65675c82bcbf4965f37b07395f8055be668990981ee«Der regnet faller» av Catherine Chanter.
«Hva gjør du når du blir anklaget for mordet på ditt eget barnebarn? Eller når du blir lurt inn i en religiøs sekt? Når alt går i oppløsning, tør du å grave i fortiden? Kan du stole på svarene du finner?

Ruth Ardingly har nettopp blitt løslatt fra fengsel, mistenkt for mordet på barnebarnet sitt, Julien på syv år. Hun skal fortsette å sone i husarrest på hjemgården Kilden. Det er et av få steder med vann i et England rammet av ekstrem tørke, mistenkeliggjøring og paranoia. Nå forsøker Ruth å sette sammen bitene av tragedien som oppløste ekteskapet, familien og drømmene hennes.»

yv«Meto II: Øya» av Yves Grevet.
«64 unge gutter. Stengt inne i et stor hus på en øy utenfor verden. De vet de blir hentet når de blir for store, men hva skjer med dem da?

Meto nekter å underkaste seg det strenge regimet i huset. Han og de andre guttene har levd i total isolasjon og vet ingen ting om verden utenfor. Når de gjør opprør og flykter vil de få hjelp av de andre som bor på øya?

I opprøret blir Meto alvorlig skadd og han flykter ut på øya. Han våkner med sammenklistrede øyne, lenket fast til en seng. Hvor er han? Kan han overleve utenfor huset? Og er vennene hans fortsatt i live?»

1222.Bokomslag_fil.200«Stormfulle høyder» av Emily Brontë.
«Når hittebarnet Heathcliff blir brakt til familien Earnshaws hus på Yorkshires øde heier, knyttes det raskt sterke bånd mellom ham og familiens datter Catherine. Den sterke følelsen av samhørighet følger dem helt inn i Catherines ekteskap med naboen Edgar Linton.

Stormfulle høyder er en av de mest berømte og høyest skattede romaner gjennom tidene. Fortellingen om Catherine og Heathcliffs voldsomme og udødelige kjærlighet, og om familiene Lintons og Earnshaws prøvelser og gleder gjennom tre generasjoner, slutter aldri å fascinere. Over 150 år etter at den ble skrevet, er den fortsatt like aktuell.»

"Frankenstein" av Mary Shelley

«Frankenstein» av Mary Shelley

«Frankenstein» av Mary Shelley.
«Stepping far afield from his medical studies, Victor Frankenstein brings to life a human form he has fashioned from scavenged organs and body parts. Horrified by his achievement, he turns his back on his creation, only to learn the danger of such neglect. As the creature educates itself and learns how cruel mankind can be to something that they deem monstrous, he demands that Victor make him a companion, an Eve to his Adam. When Victor refuses, his creation vows to make his creator’s life miserable from that point on by destroying everything that he loves.»

Hva er dine leseplaner for sommeren?🙂

bokvrimmelB

Lagre

Lagre