Julekalender 2017: Luke 16

Gjengangere

Det spøker i byen. Jeg går her i kveld
i fremmede gater og møter meg selv.

Så fjernt og så rart. Var det virkelig her
hun gikk denne piken som jeg ikke er?

Her vandret hun engang i Colletts allé
i dryssende junivåt epleblomstsne.

På Damplass var rosene nettopp satt ut
og dammen ble saktelig fylt fra en tut.

Der skulle hun møte presis klokken ni
en venn som hun visst var forelsket i.

Bak gjerdene grodde peoner og hyll
en duftende hageby-sommeridyll.

I mørkningen stjal hennes freidige venn
en lubben syrenkvast og ga henne den.

Og kysset – det første – en sprø bagatell,
men dødsens høytidelig ment likevel.

Så ruslet de etterpå lykkelig hjem.
De spøker i porten. – Der møtte jeg dem!

Inger Hagerup

Kilde:

Reklamer

Julekalender 2017: Luke 15

På havets bunn står skutene

På havets bunn står skutene
med svære svarte seil.
Maneten pusser rutene
og bruker dem til speil.
Men stakkars torskesnutene,
de tar bestandig feil.

De gamle kloke krabbene,
tar panserskjorte på
og digre klør på labbene
når de skal ut og gå,
men kommer enda stabbende
forsiktig og på skrå.

Det er så vått og susende
i havets røde trær
når vannet kommer brusende.
Å, huttetu for vær!
Da kryper sneglehusene
i ly på sine knær.

Men aller dypest nede gror
et ensomt muslingskjell,
der verdens største perle bor
alene med seg selv.
Og du skal få et eventyr
om den en annen kveld.

Inger Hagerup

Kilde:

Julekalender 2017: Luke 14

Eventyr

Jeg vet en skog med drømmesvarte trær.
Den som kom dit, må alltid være der.

Der er det ingen fugler. Ingen sol.
Men bregner vifter over ormebol.

Der lokker fluesoppens liksvøpsølv
og revebjellens røde fingerbøll.

Der henger månens falske gullgongong
over et hus av underlig fasong.

Et pepperkakehus hvor meget skjer.
Der bor en heks. Jeg sier ikke mer.

Inger Hagerup

Kilde:

Julekalender 2017: Luke 13

Alt er så nær meg

Alt er så nær meg
denne velsignede dag.
Svaberget ligger
åpent med rolige drag.
Havbrisen vugger
vennlig den duftende tang.
Alt er så nær meg
ennå en lykkelig gang.

Barndommens vekster
gror i hver fure og sprekk
med sine kjente
blide og rørende trekk.
Går her en liten
pike fremdeles hver kveld
og plukker blomster
og snakker høyt med seg selv?

Lenge var jorden
øde og himmelen tom.
Dypt i mitt hjerte
åpner seg rom etter rom.
Alt som er nær meg
gir meg et klarøyet svar.
Nå kan jeg rekke
hånden til henne jeg var.

Inger Hagerup

Kilde:

Julekalender 2017: Luke 12

Løvetannen

Der står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så det brenner.

Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.

Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.

Inger Hagerup

Kilde:

Julekalender 2017: Luke 11

I et landskap

I et landskap, nytt og uten minner,
står et epletre i blomst og skinner.

Stien går seg bort imellom lave
busker, og der nede ligger havet.

Epletreet dufter nyskapt sommer.
Her har tiden aldri vært. Den kommer.

Aldri vært? En dønning bryter i meg.
Hva var dét som nettopp strøk forbi meg?

Lette skritt? Og var det en som sukket?
Ble en gammel dør usynlig lukket

av en kvinne som for lenge siden
også hadde fått sin tid av tiden?

Blomstret dette tre engang for henne
som jeg aldri skal få se og kjenne?

Visste hun som jeg at øyeblikket
dør, og trodde hun det heller ikke?

Stod hun kanskje opp i kveld fra graven
for å bli en drøm i eplehaven?

Noe gråter lydløst allevegne.
Eller er det bare sommerregnet?

Inger Hagerup

Kilde:

Smånissenes juleleksikon: Lek og lær om julas tradisjoner

Bokas tittel og forfatter
«Smånissenes juleleksikon» av Kristina Farstad Bjerkek

Bokas særtrekk og handling
«Smånissenes juleleksikon» er en kombinert myldrebok, oppslagsverk og aktivitetsbok for barn, om jula og juletradisjonene våre. Boka passer for barn i alderen 3 til 7 år.

Boka er både skrevet og illustrert av forfatteren.

Utvalgt bilde fra boka

Min vurdering
«Smånissenes juleleksikon» er ei skikkelig spretten og oppfinnsom julebok som vil glede alle nysgjerrige og kreative barn. Boka er gjennomillustrert og bildene kryr av gøyale detaljer. Dette er ei skikkelig myldrebok med masse å oppdage.

Boka kan brukes som et lekent oppslagsverk om jula og julas tradisjoner. Den byr også på oppskrifter på både enkel julepynt barna kan lage selv, og på julegrøt og eggedosis. I tillegg gir boka fine tips til både inne- og uteaktiviteter for små barn som ikke vet hva de skal finne på for å få tida til å gå litt fortere frem til julaften.

Gjennom bokas skildring av smånissenes liv i nisselandsbyen og deres oppgaver i forkant av julaften, får barna et innblikk i hva alt vi gjør og vektlegger i adventstida og i jula betyr.

Jeg synes det er litt ekstra koselig å se ei ny bok som inspirerer barna til gode gamle jule- og vinteraktiviteter som aking, ski, skøyter, snøballkrig, å lage snøykter, henge opp julenek til fuglene, lage dorullnisser og julekalenderappelsin med nellikspiker i – midt i den veldige interaktive tiden vi lever i, hvor alt skal foregå online og i en fart.

Jeg tror det er godt for barn å roe ned litt også, å ta seg en pause fra skjermen. Denne boka er en fin måte å få til det på, da den tilbyr så utrolig mye på en gang – både teori, praksis, lek og læring.

«Smånissenes juleleksikon» er ei kjempefin advents- og førjulsbok som sikkert vil glede mange små. Ei koselig bok å lese sammen med barna, eller som barnet kan prøve seg på selv om det er så stort at det har begynt å lese. Boka består av enkle og korte tekster, og massevis av bilder som illustrerer alt som er skrevet. Jeg tror også denne boka kommer til å resultere i at nysgjerrige barn blir ennå mer nysgjerrige – så dere voksne bør forberede dere på å svare på fine og rare og mange nye spørsmål som dukker opp underveis i lesingen.

Jeg fikk sansen for denne boka. Den er kreativ, artig og lærerik. En fin førjuls – eller julegave til alle kunnskapstørste smårollinger.

Fakta

Forfatter og illustratør Kristina Farstad Bjerkek. Kilde: kristinabjerkek.com

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Figenschou
ISBN: 978-82-93335-17-7
Originaltittel: Smånissenes juleleksikon
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 26

Julekalender 2017: Luke 10

Jeg gikk meg vill i skogene –

Jeg rømte fra min elskede,
jeg sa mitt hus farvel,
jeg vandret landeveiene
alene med meg selv.
Jeg gikk meg vill i skogene,
og nå er det blitt kveld.

Og langs de bleke stiene
er mange bål brent ned.
Her hastet andre videre,
her hastet de avsted,
mot fjellene, mot stjernene,
mot glemsel og mot fred.

Jeg gikk meg vill i skogene
og natten stunder til.
Nå vil jeg tende opp igjen
en annens gamle ild
og siden følge sporene
hvor også han for vill.

Inger Hagerup

Kilde:

Julekalender 2017: Luke 9

Blomstertale

Du talte med din kloke røst
en aften disse kloke ord
at kjærlighet har vår og høst
som alle andre ting på jord.
Og livets lov, sa du, er den
at alt som spirer fram skal dø,
men vokse veldig opp igjen
den neste vår av høstens frø.

Fritt oversatt, – slik svarte jeg –
skal dette blomsterspråk bety
at en av oss (sannsynligst jeg)
skal visne og gro opp på ny.
Men gå i frø for din skyld? Nei,
det gjør jeg ikke. Unnskyld meg!
Jeg er nok ingen hyasint
av de saktmodige og blå.

Jeg er en kaktus, hard som flint,
en sånn med skarpe kanter på.
Og gi meg sol, da blomstrer jeg,
men gi meg storm og ørkensand,
da gror det pigger fram på meg,
mens roten tappert holder stand.
Du tror kan hende ditt farvel
vil rive hele stasen opp?
Nei, jeg slår knuter på meg selv
så tusen pigger står i knopp!

Min stemme var visst nokså hård.
– Men det var sommer utenfor.
Syrener. Røde mandeltrær,
og mennesker i lyse klær.

Du grep min hånd og kysset den.
– Da blomstret kaktusen igjen.

Inger Hagerup

Kilde:

Julekalender 2017: Luke 8

Detalj av usynlig november-landskap

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.

Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
At alt er visket ut av sludd og regn.

Der stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når for jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.

Inger Hagerup

Kilde: