Samlesing Bokbloggerprisen 2015 – Årets Joker: «Astrid Lindgren»

9788202441654Bokas tittel og forfatter
«Astrid Lindgren» av Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato.

Bokas særtrekk og handling
En lettlest og barnevennlig biografi om Astrid Lindgrens oppvekst, liv og forfatterskap. Boka har fått en helt særegen og vakker dimensjon gjennom illustrasjonene til Lisa Aisato.

Utvalgt sitat fra boka
«Man skal ikke skremme barn slik at de får angst, men barn trenger i like stor grad som voksne å bli opprørt av kunst. Man må røske liv i en sjel som ellers sover. Alle har av og til behov for å gråte og bli forskrekket. Det gjør ingenting i bøker. Et barn kan raskt bla over til den neste siden i boka når det ikke liker innholdet.» ~Astrid Lindgren (Fra et intervju i Dagens Nyheter, 8. september 1959)

Min vurdering
Astrid Lindgren er godt kjent for de fleste, men kjenner vi henne så godt som vi tror? Denne barnevennlige biografien om henne gir et fantastisk innblikk i forfatterens liv, og greide ihvertfall å overraske meg flere ganger mens jeg leste.

Boka består av fakta, sitater og korte kapitler med historier fra Lindgrens barndom, oppvekst, liv og forfatterskap. Vi får innblikk i hva som inspirerte henne til å skrive, og hvilke møter i virkeligheten som etterhvert skulle bli opphavet til de forskjellige karakterene hun formet, og som har blitt til elsket allemannseie gjennom litteraturen hun har gitt oss. Forbausende mye fra Lindgrens bøker er hentet fra mennesker og situasjoner hun selv opplevde og kjente.

Forfatteren har skrevet Lindgren levende og gjort henne nær og personlig kjent for oss gjennom denne boka. Å lese denne biografien oppleves nesten som å få Astrid som nær venn. Jeg var glad i Astrid Lindgren før jeg leste biografien om henne, og føler at jeg har fått ennå større sansen for henne nå. Ei virkelig flott dame det stod og står respekt av.

Boka blir jo heller ikke det minste skjemmet av Lisa Aisatos nydelige illustrasjoner. Det ligger en helt egen kombinasjon av realisme og magi i hennes bilder, noe som virkelig kler Astrid Lindgrens fantasi og litterære verden. Både Astrid selv og hennes bøker får intenst farge og liv i denne utgivelsen, takket være det gode samspillet mellom ord og bilde boka igjennom.

Astrid Lindgrens barnebøker har blitt klassikere og blir lest på sengekanten for de fleste barn i oppveksten. Jeg ser ingen grunn til at ikke denne boka skal kunne nytes på samme vis. En vakker og informativ utgivelse.

Fakta

sek person scid 29482

Forfatter Agnes-Margrethe Bjorvand. Kilde: Cappelen Damm.

sek person scid 34475

Illustratør Lisa Aisato. Kilde: Cappelen Damm.

Kilde: Lånt på biblioteket
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-44165-4
Oversetter: —
Originaltittel: Astrid Lindgren
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 109

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Musikk i litteratur: King’s College Choir/Chanter

«Nunc dimittis» sunget av King’s College Choir

I den dystopiske romanen «Der regnet faller» av Catherine Chanter, blir den kristne aftensangen «Nunc dimittis» nevnt:

«Hughs ritual var slik: Når jeg hadde spist middag – som regel egg eller suppe, kokt og spist uten glede eller høytidelighet eller selskap – trakk jeg for gardinene i stua, tente leselampen bak den rosa sofaen og hørte igjennom hele CD-en med klassiske hits én gang. Når de siste tonene av «Nunc dimittis», sunget av King’s College Choir, løsnet grepet om rommet, slo jeg av lyset nedenunder, og som et barn gikk jeg ovenpå, pusset tennene, brettet sammen klærne mine, leste en salme og slo av lyset. Søvnen og jeg var i ferd med å finne tilbake til hverandre. Ikke vær redd, sa søvnen, de neste ti timene vil gå uten at du trenger å telle dem, ja, du vil ikke vite at du har opplevd dem. I de timene kan du hverken begå nye forbrytelser eller huske gamle. Du utfører bare din plikt til å leve, men uten å måtte utholde noe av smerten ved å gjøre det. Livsløpet ditt vil gå sin gang, og når du våkner, vil en ny brøkdel av det være registrert og gjelden betalt. Du vil aldri måtte leve de timene om igjen.»

bokvrimmelB

Samlesing Bokbloggerprisen 2015: «Bienes historie»

9788203359354Bokas tittel og forfatter
«Bienes historie» av Maja Lunde.

Bokas særtrekk og handling
I «Bienes historie» flettes tre separate historier sammen. I den første møter vi William, en melankolsk biolog på 1800-tallet i England. Han forsøker å bygge en helt ny type bikube, som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. I den andre møter vi Georg, en birøkter i USA i vår samtid. Han er en av dem som blir berørt av bienes plutselige massedød, og han håper at sønnen skal ta over driften og redde bikubene og honningproduksjonen. Den siste historien foregår et godt stykke inn i fremtiden, i Kina, der vi møter Tao, Hun jobber med håndpollinering etter at alle biene har dødd ut. Hennes høyeste drøm er at sønnen skal få et bedre liv enn det hun selv har hatt.

Utvalgt sitat fra boka
«Uten biene lå tusener hektar dyrket mark med ett brakk. Blomstrende åkre uten bær, trær uten frukt. Brått ble jordbruksvarer som tidligere var hverdagskost, mangelvare: epler, mandler, appelsiner, løk, brokkoli, gulrøtter, blåbær, nøtter og kaffebønner.

Kjøttproduksjonen falt utover 2030-tallet, noe av det tidligere viktigste fôret for husdyrene lot seg ikke lenger produsere. Likeså måtte menneskene klare seg uten melk og ost, igjen fordi dyrene ikke lenger hadde nok. Og produksjon av biodrivstoff, som solsikkeolje, som man hadde satset hardt på for å erstatte oljen, var med ett bare å glemme, den var avhengig av pollinering. Nok en gang vendte man tilbake til ikke-fornybar energi, noe som igjen økte den globale oppvarmingen.»

Min vurdering
«Bienes historie» er en roman som sveiper innom tre forskjellige sjangere. Vi har den historiske romanen, om William på 1800-tallet, vi har samtidsromanen, om George i 2007, og vi har dystopien, om Tao et godt stykke inn i fremtiden. Det er en roman som er spenstig lagt opp, og som sikter høyt.

Språket i romanen er godt, og forfatteren har fått til det språklige særpreget i de forskjellige epokene hun skildrer. Karakterene er troverdige, det samme er tidsportrettene og miljøskildringene.

Likevel traff faktisk ikke «Bienes historie» meg helt. Jeg opplever at romanen i hovedsak taler til hodet, noe som ofte er en fin ting, men i akkurat denne historien skulle jeg ønske at teksten også talte til hjertet i noe større grad.

Romanen handler om bier og birøkting, men den handler også, kanskje i ennå større grad, om menneskelige relasjoner. Om forholdet mellom foreldre og barn, hvilke forventninger og ønsker foreldre har til barna sine, om håp og fremtidsvisjoner. Nettopp derfor forventet jeg at boka skulle berøre meg mer enn det den gjorde.

Det er absolutt en velskrevet bok og en historie som engasjerer. Forfatteren treffer en nerve i tiden med valget av tema (bienes forsvinning og død), og hun sier noe viktig om vårt forhold til naturen og alt som lever i den. Sammenhenger rett og slett. Den røde tråden som forbinder alt, både historisk, biologisk og mellommenneskelig. Og dette er det interessant å lese om. Ingen tvil om det.

Men, som sagt, så skulle jeg ønske at jeg hadde blitt mer følelsesmessig berørt av boken, og av karakterene som skildres. Det hadde kledd historien utrolig godt, og fremhevet det dramaet bienes historie faktisk er.

En virkelig god ting er måten forfatteren forbinder de tre historiene på helt mot slutten av romanen. Noe som først oppleves som tre separate historier, kun forbundet av det felles temaet bier, flettes plutselig sammen til en fin og var enhet. Noe av den følelsen akkurat den oppdagelsen skaper er det jeg savner mer av i resten av boka.

Likevel. Jeg skjønner bokas popularitet og dens suksess. Bienes død, som bare er et symptom på menneskets rovdrift av naturen, er et utrolig viktig tema som flere bør sette seg inn i. Denne romanen er et sted å starte.

Fakta

Lunde-Maja

Forfatter Maja Lunde fotografert av Oda Berby. Kilde: Aschehoug.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-35935-4
Oversetter: —
Originaltittel: Bienes historie
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 455

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Sommerens leseplaner

Sommeren er her. En ganske våt og kald sommer så langt. Kjipt for den potensielle brunfargen kanskje, men ypperlig vær for lange, gode lesestunder.🙂

Jeg har lagt frem en liten bunke med sommerlektyre på stuebordet. Den inneholder fem bøker som representerer ganske så forskjellige sjangere og tema. To av bøkene er gode, gamle klassikere. To av dem er moderne dystopier. Og den siste er nominert til Bokbloggerprisen 2015.

Her er bøkene jeg har tenkt til å lese i sommer:

9788203359354«Bienes historie» av Maja Lunde.
«William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

«Bienes historie» skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.»

6915a5d9ba9ae65675c82bcbf4965f37b07395f8055be668990981ee«Der regnet faller» av Catherine Chanter.
«Hva gjør du når du blir anklaget for mordet på ditt eget barnebarn? Eller når du blir lurt inn i en religiøs sekt? Når alt går i oppløsning, tør du å grave i fortiden? Kan du stole på svarene du finner?

Ruth Ardingly har nettopp blitt løslatt fra fengsel, mistenkt for mordet på barnebarnet sitt, Julien på syv år. Hun skal fortsette å sone i husarrest på hjemgården Kilden. Det er et av få steder med vann i et England rammet av ekstrem tørke, mistenkeliggjøring og paranoia. Nå forsøker Ruth å sette sammen bitene av tragedien som oppløste ekteskapet, familien og drømmene hennes.»

yv«Meto II: Øya» av Yves Grevet.
«64 unge gutter. Stengt inne i et stor hus på en øy utenfor verden. De vet de blir hentet når de blir for store, men hva skjer med dem da?

Meto nekter å underkaste seg det strenge regimet i huset. Han og de andre guttene har levd i total isolasjon og vet ingen ting om verden utenfor. Når de gjør opprør og flykter vil de få hjelp av de andre som bor på øya?

I opprøret blir Meto alvorlig skadd og han flykter ut på øya. Han våkner med sammenklistrede øyne, lenket fast til en seng. Hvor er han? Kan han overleve utenfor huset? Og er vennene hans fortsatt i live?»

1222.Bokomslag_fil.200«Stormfulle høyder» av Emily Brontë.
«Når hittebarnet Heathcliff blir brakt til familien Earnshaws hus på Yorkshires øde heier, knyttes det raskt sterke bånd mellom ham og familiens datter Catherine. Den sterke følelsen av samhørighet følger dem helt inn i Catherines ekteskap med naboen Edgar Linton.

Stormfulle høyder er en av de mest berømte og høyest skattede romaner gjennom tidene. Fortellingen om Catherine og Heathcliffs voldsomme og udødelige kjærlighet, og om familiene Lintons og Earnshaws prøvelser og gleder gjennom tre generasjoner, slutter aldri å fascinere. Over 150 år etter at den ble skrevet, er den fortsatt like aktuell.»

"Frankenstein" av Mary Shelley

«Frankenstein» av Mary Shelley

«Frankenstein» av Mary Shelley.
«Stepping far afield from his medical studies, Victor Frankenstein brings to life a human form he has fashioned from scavenged organs and body parts. Horrified by his achievement, he turns his back on his creation, only to learn the danger of such neglect. As the creature educates itself and learns how cruel mankind can be to something that they deem monstrous, he demands that Victor make him a companion, an Eve to his Adam. When Victor refuses, his creation vows to make his creator’s life miserable from that point on by destroying everything that he loves.»

Hva er dine leseplaner for sommeren?🙂

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Nye bokvenner: Juni 2016

Under overskriften “Nye bokvenner” vil det ved hvert månedsskifte komme en oversikt over de bøkene som permanent har flyttet inn i måneden som har passert. Hver bok presenteres med coverbilde og link til forlagets presentasjon av boka. Innlegg dedikert til hver bok vil komme etterhvert, i form av en anmeldelse eller under spalten “Boken på vent”.

Jeg hadde i utgangspunktet ikke holdt av plass i bokhylla til så mye nytt i juni, men selvfølgelig dukket det opp noen nye bøker likevel. Er man en liten bokorm, så er man en liten bokorm.😉

Her er bøkene som flyttet inn hos meg i juni.

Bøker jeg har kjøpt selv (det er vanskelig å motstå et godt boksalg):

corr4_NightSchool-ARVEN-jacket-NEW jon 9788203218842_MoYan 9788275474665

«Night School II: Arven» av C. J. Daugherty.
«Trilogien: Andvake. Olavs draumar. Kveldsvævd.» av Jon Fosse.
«Rødt korn» av Mo Yan.
«Haren med øyne av rav» av Edmund de Waal.

Anmeldereksemplar fra Mangschou

yv

«Meto II: Øya» av Yves Grevet.

bokvrimmelB

Samlesing Bokbloggerprisen 2015: «Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider»

havbokaBokas tittel og forfatter
«Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider» av Morten A. Strøksnes.

Bokas særtrekk og handling
Dette er ei sakprosabok som bruker forfatterens eget fiskeprosjekt i nordnorge med kameraten, og kunstneren, Hugo Aasjord, som ramme. De to forsøker å fange en håkjerring, en haiart som lever langs kysten av Norge, i havet utenfor øya Skrova i Lofoten.  Med dette som utgangspunkt får vi lære om havet. Forfatteren undersøker havet som opphav og hjem til de utroligste livsformer gjennom historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi.

Utvalgt sitat fra boka
«Det er nå det skjer. En strøm langs bunnen fører meg avgårde med en kraft man ikke skulle tro var mulig. Det nytter ikke å kjempe i mot, da virvles jeg bare rundt. Isteden holder jeg hendene inntil kroppen og lar meg fare med, utover og utover, mens jeg passerer de utroligste syner. Fra nå av bader jeg i oseanets dikt, forbi seilskuter med revnede seil, dit spermhval svømmer smilende langs bunnen etter kjempeblekkspruter med tallerkenstore øyne og blinkende armer, gjennom fargesprakende korallskoger i levret fiolett, hvor slimete åler smetter inn og ut av dødningskaller med tangklaser på hodet. Med strømmen føres jeg langs en dypvannsrenne til en stor åpning der finnhval synger flerstemt en dyp klagende havsang. Torskelarvenes lavmælte nynning høres ovenfra, mellom sjøhestenes trompetfanfarer, mens hummer danser i sirkler, rundt kveiter og flyndrer som flapper med halene i applaus. Steinbitene har som vanlig ansiktene til folk jeg kjenner. Månefisker står stille i vannet og lyser opp brugdenes vidåpne gap. Skater flyr forbi i formasjon som stealth-bombere på tokt.»

Min vurdering
Det var det snurrige vesenet på bokas forside som først fanget oppmerksomheten min. Den snodige blandingen av fisk og pattedyr fascinerte meg og fikk meg til å kjøpe boka i romjula i fjor.

Jeg kan ikke skryte på meg å være spesielt interessert i marinbiologi generelt, eller folks private fisketurer spesielt, men haier liker jeg. Haien er et ofte misforstått vesen jeg liker å skaffe meg kunnskap om, og siden denne boka bl.a. handler om en haiart som lever langs norskekysten, håkjerringa, så ga jeg meg i kast med denne boka.

Underveis i lesingen, og i ettertid, er jeg veldig glad for at jeg gav denne boka en sjanse. Strøksnes skriver godt og levende, og evner å få denne sakprosaboka til å fremstå som like, hvis ikke mer spennende, enn en saftig thriller. Forfatteren både underholder og opplyser i denne boka, samtidig som han deler en personlig, selvopplevd historie med oss. «Havboka» er i så måte et vellykket eksempel på sjangeroverskridende litteratur.

Det er ikke tilfeldig at Strøksnes nevner Herman Melvilles «Moby Dick», som jeg leste tidligere i år,  i «Havboka». Jeg ser flere likhetstrekk mellom de to bøkene. Begge handler om en litt spesiell fisketur, der hovedpersonen er på jakt etter en helt spesiell fisk. Og begge bøker vaker i et grenselandskap der to eller flere sjangere glir over i hverandre. «Moby Dick» er skjønnlittertur med lange sakprosapassasjer, mens «Havboka» er sakprosa med en sterk skjønnlitterær følelse. Begge bøker tilbyr også leseren en god og underholdende historie, faktabasert kunnskap om havet, samt innehar en stor dose symbolisme med mytologisk/religiøst tilsnitt. Jeg er glad jeg har lest begge disse titlene såpass tett på hverandre, for sammenligningene er spennende og fascinerende.

«Havboka» er som to reiser i ett. En av dem foregår på det personlige plan, der forfatteren drar til Lofoten og videre på fisketur med en kompis. Den andre foregår på et historisk plan, der artenes opprinnelse og evolusjon utforskes, gjennom et dypdykk (pun intended) i nettopp havet.

I tillegg til alt jeg allerede har nevnt, kan også denne boka leses som en kjærlighetserklæring til den nordnorske naturen, med sitt spesielle lys, sine farger, sitt vær og landskap. Strøksnes skildrer naturen ved Skrova med skarp og lyrisk penn. Mange partier er som kortfilmer eller malerier – vakre og dynamiske.

«Havboka» er ei virkelig stor bok i et forholdsvis lite format. Lærerik og personlig. Vakker og intenst spennende.

Fakta

Morten Strøksnes, Forlaget Oktober

Forfatter Morten A Strøksnes fotografert av Baard Henriksen. Kilde: Forlaget Oktober.

Kilde: Har kjøpt boka selv
Forlag: Oktober
ISBN: 978-82-495-1569-1
Oversetter: —
Originaltittel: Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 316

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

«Perlehviskeren» av Cathrine L. Wilhelmsen

omslag-Perlehviskeren-redigertBokas tittel og forfatter
«Perlehviskeren» av Cathrine L. Wilhelmsen.
Boka er gjennomillustrert av Petter Winther.

Bokas særtrekk og handling
Dette er ei gjennomillustrert barnebok om Julius som er syv år. På julaften får han en vakker glasskule av mormor og morfar. Glasskulen er magisk. En dag reiser han inn i verdenen på innsiden av kulen, sammen med tøypapegøyen Pappus. Der inne treffer han jenta So, som forsøker å hjelpe ham med å huske noe pappa nylig fortalte. Noe som fikk alle fargene i verden til å forsvinne. Vil Julius klare å finne fargene igjen, og vil han huske hva pappa fortalte ham? Og vil han og Pappus finne hjem igjen?

Utvalgt sitat fra boka
«En eventyrskog ulik noe annet Julius hadde sett, reiste seg foran dem. Der hvor trær normalt pleide å ha blader, hadde disse trærne trekroner tette av ildtunger som flakket i blått og grønt, oransje, rødt, gult, gull og kobber. Høye, slanke stammer strakte seg mot himmelen. De flakkende bladene laget et finmasket tak. Solstrålene lyste igjennom ildtungene som om de var prismer. Måpende stirret Julius rundt seg. Også bakken var dekket av små og store blafrende ildtunger i rødt, oransje, brunt, grønt og gult.

Det er som å stå midt inne i et bål, tenkte han forundret.»

Min vurdering
Dette var i utgangspunktet både et ukjent forlag, en ukjent forfatter og en ukjent illustratør for meg. Jeg var derfor forventningsfri da jeg begynte på denne boka.

Førsteinntrykket var godt. Dette er ei estetisk pen og innbydende bok, med fin tyngde og veldig behagelig papirkvalitet. Illustrasjonene til Petter Winther (dette er visst den alle første boken han har illustrert) er fargerike og vekker leselysten.

Historien er som en episk fabel, der vi følger lille Julius inn i en fantasiverden av spennende symbolikk og interessante møter. Jeg liker fortellerstilen i denne boka. Forfatteren skaper en tydelig og levende atmosfære, vekker nysgjerrigheten hos leseren og byr på en både sår og vakker historie om hvordan en liten gutt opplever mammas og pappas skilsmisse.

Dette er en historie jeg vil tro det er lett å bruke pedagogisk, sammen med nettopp barn som opplever at mor og far skal til å skille lag, eller som har opplevd at de har gjort det. Gjennom Julius sin reise i den magiske kulen åpnes dører inn til et barns følelser og tanker om adskillelse, sorg, sinne, skuffelse – alle vonde opplevelser som kan oppstå rundt foreldres samlivsbrudd.

Julius reiser de samme følelsene og tankene i møte i denne boka, og gjennom å bearbeide den vonde nyheten (som han først fortrenger og nekter å ta innover seg) begynner han sakte å finne tilbake til trygghet, ro og glede (representert ved fargene han henter tilbake til verden).

Det er ei innsiktsfull bok og et meget godt bokprosjekt dette her. Den tar barn i en vanskelig livssituasjon på alvor, og lærer samtidig de voksne hvordan man kanskje best kan møte barn og barns følelser. Det viktigste for et barn er å oppleve trygghet, stabilitet og at det er elsket, uansett de voksnes omstendigheter. Og nettopp det opplever jeg er denne bokas sentrale budskap, et budskap som kommuniseres med tydelighet og omtanke.

Jeg tenker at dette er ei fin høytlesningsbok for barn (den er nok like spennende både for barn i en stabil kjernefamilie, samt for barn som opplever et samlivsbrudd), men også for voksne. Språket er enkelt nok til at barn lett følger historien, men også symbolsk og innsiktsfullt nok til at voksne lærer noe viktig om samspillet med barn i en sår situasjon.

Jeg ser frem til bok to i dette barnebokprosjektet. Den kommer til høsten.

Fakta
Kilde: Anmeldereskemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther Forlag
ISBN: 9788230013526
Oversetter: —
Originaltittel: Perlehviskeren
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 149

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Hallelujah! It’s raining mens!

Basic CMYKBokas tittel og forfatter
«Mensen» av diverse bidragsytere.

Bokas særtrekk og handling
Dette er en antologi med mensen som tema. Forskjellige forfattere, fotografer, tegneserieforfattere og andre har bidratt med tekst og bilder der de deler egne tanker, følelser, opplevelser, skuffelser og gleder omkring det å ha menstruasjon. Boka er et forsøk på å avkrefte myter om mensen, og å belyse et helt normalt fenomen som mange steder i verden fremdeles er et tabu og anses som et skambelagt tema.

Noen av bokas bidragsytere: Agnes Ravatn, Marta Breen, Marit Larsen, Kadra Yusuf, Ruth Lillegraven og Jenny Jordahl.

Utvalgt sitat fra boka
«Tenk bare på hvor mye krefter vi jenter bruker på å skjule det faktum at vi blør. Vi fyller handlekurven med produkter vi egentlig ikke trenger, bare for å skjule bindpakka vi egentlig var ute etter. Vi står på badet og skrubber lakenet så ingen skal se de ferske blodflekkene. Det hviskes i krokene mens tamponger skifter eier under pulter og kantinebord – som om det skulle være narkotika vi drev med. For ikke å glemme det avanserte kodespråket som har utviklet seg, slik at folk skal slippe å ta det fryktelige ordet i munnen: tyttebæruka, tante Rød, jordbærtid, musesyke, nissebesøk eller bare «den uka».»

Min vurdering
Som kvinne tenker jeg at jeg bør lese denne typen bøker, at jeg bør sette meg inn i hva mange kvinner sliter med, selv om jeg opplever at jeg ikke er en av dem som skammer meg over mensen, eller forsøker å gå stille i dørene når jeg har menstruasjon. Noen ganger har det vist seg at jeg ved å lese bøker om temaer jeg tenker at jeg har et avslappet forhold til, faktisk finner ut at jeg kanskje bærer på et snev av flauhet eller lignende jeg også. Derfor valgte jeg å kaste meg over denne boka, for å finkjemme mitt eget forhold til mensen – og videre kanskje også til meg selv.

«Mensen» er en estetisk pen utgivelse. Alt fra den blodige utgaven av den japanske kunstneren Katsushika Hokusais kjente bilde «The Great Wave» på bokas forside, til den gjennomillustrerte layouten til Rune Markhus, gjør boka til et delikat praktverk, tross det blodige innholdet.

Det er et fint spenn i bidragene i boka. Tekstene byr på alt fra fakta, statistikk, personlige erfaringer og betraktninger, sorgfulle tanker og humor. Bidragene består ikke bare av tekst, men også fotografier, tegneserier og illustrasjoner. Bidragsyterne representerer et mangfold av kvinner, med et mangfold av bakgrunner og erfaringer, som gjennom sine bidrag skildrer likheter og forskjeller i tanker og følelser rundt temaet menstruasjon. Boka oppleves som helhetlig og reflektert.

Jeg syntes det var spesielt interessant å lese om forskjellige myter om menstruasjon, både oppigjennom historien og fra forskjellige steder i verden. Mange lever, desverre, i beste velgående den dag i dag – noe som er med på å stigmatisere kvinner og skape ufrie rammer for kvinners generelle deltagelse i familieliv og samfunnsliv. Viste du for eksempel at mange jenter i afrikanske land holder seg hjemme fra skolen når de har menstruasjon, kanskje først og fremst på grunn av skam, men også på grunn av mangel på bind, tamponger eller steder å skifte disse? Mange jenter velger også å droppe helt ut av skolen på grunn av menstruasjon, og går dermed glipp av en viktig utdannelse, flere muligheter og et på alle måter rikere liv.

Mensen handler derfor ikke bare om mensen. Det er et langt større og viktigere tema, som sneier innom for eksempel både spørsmålet fattigdom og global utdanning. Holdningen til jenter, jenters kropp og naturlige kroppsfunksjoner påvirker faktisk hele samfunnet, og bør tas på alvor. Prosjektet med å alminneliggjøre mensen er i så måte et viktig prosjekt.

Jeg har fått bekreftet at mensen ikke er et tabu for meg personlig gjennom denne boka. Jeg skjuler ikke at jeg har mensen, gjemmer ikke bindpakka under andre varer i handlekurven på butikken, eller bruker kodeord istedet for å si nettopp «mensen». Men mange kvinner gjør disse tingene. Og å lære om hvordan andre kvinner har det i forhold til egen kropp og egen menstruasjon har vært veldig allright. Verden er større enn bare meg, eller bare Norge. Er det noen som sliter, noen som har utfordringer, så bør vi alle forsøke å være en del av løsningen. Vi er her på jorda sammen, selv om det kanskje ofte oppleves som om vi er for oss selv.

Et sted må man begynne. Bevisstgjøring er et fint utgangspunkt. Denne boka byr på nettopp det.

Fakta
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-49027-7
Oversetter: —
Originaltittel: Mensen
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 96

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

«Tjue» av Sarah Selmer

TjueBokas tittel og forfatter
«Tjue» av Sarah Selmer.

Bokas særtrekk og handling
«Tjue» er en diktsamling med et så uvanlig tema som schizofreni og oppholdet på en psykiatrisk institusjon. Fortellerstemmen tilhører pasienten som veileder oss igjennom hallusinasjoner, vrangforestillinger, tap av motivasjon, språk og emosjoner, en kamp mot stemmer og paranoia. Leger og terapeuter er diffuse bipersoner som forsøker å føre fortelleren fra mental sykdom til friskt sinn.

Utvalgt sitat fra boka
«Jeg har bilder av månen under neglene
månen er et ødelagt fjes
og de hvite sykehussengene
et par stoler, bord
stemmene går foran meg
og skjærer i tingene
selv minuttene er fylt med skarpe kanter»

Min vurdering
Lyrikk, poesi og dikt er kanskje ikke sjangere jeg snakker mest om på denne bloggen. En av grunnene til det er at jeg synes det kan være vrient å skrive om dikt. Episke, fortellende dikt med klassisk symbolikk er ikke så vanskelig, men når tekstene blir veldig eksperimentelle og minimalistiske, enten i form eller innhold, så er det en utfordring for meg å finne de rette ordene for å beskrive leseopplevelsen. Denne diktsamlingen havner i den kategorien.

Jeg opplever ikke «Tjue» som en veldig tilgjengelig diktsamling. For meg er dette en samling ganske introverte tekster, med enkelte voldsomt ekstroverte øyeblikk. Språket er til tider meget vanskelig. Tekstene betsår av både setninger med tydelig innhold, og setninger som plutselig spriker i en total annen og uforståelig retning. Det er ei forvirrende og vanskelig diktsamling dette, tekster som virkelig utfordrer leseren.

Og det er det som er diktsamlingens styrke. Det er denne rare opplevelsen av å forstå, men ikke forstå, og bli fanget i ordene, men holdt utenfor tekstenes mening, å følge en tanke som plutselig mister tråden, sporer av og havner på ukjent sted som er essensen i dette litterære prosjektet, slik jeg oppfatter det.

Tekstene illustrerer opplevelsen av å ha en psykisk sykdom. Gjennom velvalgte, og noen ganger sterkt forvirrende ord, evner Selmer å gi leseren et innblikk i den smerten, forvirringen og angsten som kan regjere i et menneske med diagnosen schizofreni. Å lese disse diktene er som å være schizofren et kort øyeblikk – og opplevelsen skaper en enorm respekt, fornyet forståelse og omtanke for alle dem som får denne diagnosen i løpet av livet. Det er en utrolig tøff og utfordrende sykdom som tar mye fra dem den velger å slå seg ned i. Veien ut igjen er tung og kantet med mye håpløshet og forvirring.

Boka krevde en god del av meg. Jeg måtte gjøre en innsats for å forstå tekstene og for å komme meg helt igjennom. Og selv etter min mentale kraftanstrengelse føler jeg at det er mye jeg ikke har forstått ved denne boka. Jeg har lyst til å lese den flere ganger, for å se om jeg kommer noe nærmere kjernen i hver enkelt tekst – og dermed kanskje oppnår en ennå større innsikt i diagnosen som skildres, samt selve diktprosjektet.

Jeg tenker at denne boka sikkert er spesielt interessant for alle som jobber med schizofrene pasienter, men også for dem som har hatt eller har diagnosen. Dette er ei bok som gir en viktig stemme til en sykdom og en pasientgruppe som ikke skildres så ofte i litteraturen. Derfor fortjener den å bli lest.

Fakta

Versjon 2

Forfatter Sarah Selmer fotografert av Trude Rønnestad. Kilde: Gyldendal.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-49261-5
Oversetter: —
Originaltittel: Tjue
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 71

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

«Elementdragene II: Falon» av Anniken Haga

falonBokas tittel og forfatter
«Elementdragene II: Falon» av Anniken Haga.

Bokas særtrekk og handling
I bok nummer to i serien om Elementdragene er Saga fortsatt strandet på Caeli. Hun bor hos Haryan og Bryan, og har etterhvert begynt å vende seg til livet i denne nye verdenen. Men ting endrer seg også her, og det gjør Saga også. Hun kommer i puberteten, og med den våkner uante krefter i henne. Krefter hun ikke har kontroll over. Hun forlater Haryan og Bryan, og reiser igjennom det golde landet Adbih på jakt etter ilddragen Falon. Han er den eneste som kan hjelpe henne hjem igjen.

Utvalgt sitat fra boka
«Mens hun gikk, trakk Saga kartsteinen opp fra pungen i beltet. Hun kunne føle hvordan overflaten endret utseende mot håndflaten, og kriblingen ilte oppover armen og forplantet seg i brystet som en vilter fugl. Hun stoppet ved kanten av hullet og så ned på massen før hun løftet steinen. Kartet var borte, erstattet av et enkelt ord. Falon.»

Min vurdering
Det er alltid spennende å begynne på en series bok nummer to. Spesielt om den første boka har lagt en god og stødig grunnmur for fortsettelsen. Noen jeg syntes at Haga klarte med «Elemendragene I: Aerith», som kom i fjor.

«Falon» fortsetter der forrige bok slapp. Saga bor hos Haryan og Bryan, og er ofte hos dragen Aerith for å få veiledning og støtte. Det er utfordrende for henne å være i en annen verden, og hun lengter hjem til familie og venner.

I tillegg begynner hun å forandre seg. Saga er på vei inn i puberteten, hun vokser, får sin første menstruasjon og blir kastet inn i et hormonelt helvete med humørsvingninger, smerter og personlige utfordringer. Og på toppen av det hele må hun finne ilddragen Falon og kontrollere nye og uante krefter som plutselig stiger frem i henne.

Hovedpersonen, Saga, er på både en indre og en ytre reise i denne boka. Hun møter fysiske og hormonelle utfordringer i egen kropp og psyke, samtidig som hun skal være denne historiens helt og fortsette reisen mot målet – som er å finne Falon, samt på sikt å redde Caeli.

Jeg synes det er et forfriskende og godt trekk av forfatteren å skrive ei ung jente som helt, med de utfordringer unge jenter har med pubertet og kroppens utvikling. Karakteren utvikler seg bokstavelig talt, og vokser inn i seg selv, sin styrke og rolle på en god og svært realistisk måte. Noe jeg synes kler en fantasyhelt.

Fantasy som sjanger vokser på at den skrives med gode doser realisme der det passer inn, slik at vi som lesere virkelig kan oppleve å føle oss knyttet til karakterene vi leser om. Noe som gjør akkurat disse fantasybøkene ekstra allrighte er at de er skrevet av en kvinne og har ei ung jente i hovedrollen. Ei jente som får lov til å være nettopp det – ei helt vanlig jente som opplever og utfordres av det jenter gjør. Det er nesten litt positiv feminisme i det. Fantasy er jo en sjanger som opprinnelig ble skrevet av menn, der historiene ofte utelukkende hadde mannlige helter.

Det er ikke bare Saga som utvikler seg. Haga utvikler også den verdenen hun har skapt. Vi blir bedre kjent med Caelis landområder, folk, kulturer og utfordringer. Noe består og skaper en trygg og velkjent ramme rundt historien, mens en passe mengde nytt, av både folk og steder, legges til.

Historien som sakte takset ut på rullebanen i den første boka, har virkelig kommet seg på vingene i denne bok nummer to. Haga holder sitt fantasyunivers interessant og leseren nysgjerrig. Hun evner også å overraske underveis i boka, spesielt mot slutten. Jeg er allerede svært spent på neste bok ut i denne serien.

Det eneste negative , eller egentlig irriterende, er endel småfeil som ikke er luket ut ved korrekturlesning. Det skjemmer leseopplevelsen littegrann. Jeg nevnte det samme etter å ha lest den første boka i serien. Korrekturfeilene var mer graverende i den, enn i denne – så det er bedring. Men likevel.

Uansett. Ei god bok, underholdende og skrevet med godt driv. Jeg hygget meg med den.

Fakta

anniken-haga-150x139

Forfatter Anniken Haga. Kilde: LIV Forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: LIV Forlag
ISBN: 978-82-8330-080-2
Oversetter: —
Originaltittel: Elementdragene II: Falon
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 197

bokvrimmelB

Lagre

Lagre