Boken på vent (10): Silhuett av en synder av Leonora Christina Skov

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

Boken jeg skal presentere denne gangen kjøpte jeg på et mammutslag i 2011 eller 2012 Det er en dansk roman, et eskesystem av en gotisk slektsfortelling visstnok, skrevet at litteraturkritiker og magister i litteraturvitenskap Leonora Christina Skov.

Jeg begynte faktisk på boken i fjor vår. Den lå i veska på en bussreise tur-retur Valdres. Jeg kom ikke langt i boka før jeg måtte gi opp. Det var ikke bokas feil. Jeg likte det jeg leste. Grunnen til at jeg ikke fikk lest så mye i den, var en gjeng middeladrende, livlige damer på setene rundt meg. Jeg klarer ikke for bare livet å lese når jeg er omgitt av masse lyd. Så boka havna i veska igjen, og da jeg kom hjem fra reisen havnet den i bokhylla. Og der har den stått siden.

Jeg elsker omslaget på boka. Fargene, fonten. Og jeg likte atmosfæren i det lille jeg har lest. Jeg tror jeg skal sette av tid til å lese denne i sin helhet til høsten. Tror det er en ypperlig høstbok. Gotisk, smågrøssende historie som perfekt matcher mørkere kvelder, raslende løv og store runde kopper med kakao.

Pirat forlag presenterer boka slik:
«Skrekkromantikk, lidenskap og familiehemmeligheter i kritikerrost roman. Bedrag, selvmord, galskap og forbudt kjærlighet har gjennom generasjoner bebodd det danske godset Liljenholm.

En gang var det hjemsted for en verdenskjent forfatter av skrekkromantiske romaner. Nå er det kun de døde igjen på godset. Men en råkald novemberdag i 1941 avlegger godsets fortapte datter, Nella, stedet besøk. Hun er ikke alene. En fremmed har fulgt henne hele veien fra København. Sammen oppdager de at alle familier har hemmeligheter. Men liljenholmerne har flere enn de fleste. Godset gjemmer en forferdelig historie som berører dem begge. Silhuett av en synder er en gotisk roman, en slektsfortelling, og et eskesystem av historier, som til slutt danner et overraskende hele.»

Har du lest denne boka? Hvis ja, hva synes du om den? 🙂

Reklame

Boken på vent (9): The Monk av Matthew G. Lewis

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg kommer jeg til å fokusere på og lese bøker jeg har fått fra forlag et stykke frem i tid. Det gjør at en god del bøker jeg har kjøpt selv, og bøker som går inn under leseprosjektet «1001 Books you must read before you die», havner et stykke lenger ned på leselista mi. Men jeg kan jo snakke litt om dem i denne spalten, før jeg leser dem.

Boka jeg trekker frem denne gangen har jeg hatt et halvt års tid. Jeg ble minnet på den igjen tidligere i dag, da jeg fikk se filmtraileren til filmen basert på boka.

Filmen «The Monk» (eller «Le Moine» som originalen heter) er en fransk produksjon fra 2011 med Vincent Cassel i hovedrollen. Jeg kan ikke huske at den har gått på kino her til lands. Men det ser ut til at den nylig hadde premiere i USA. Det går kanskje an å håpe på at den dukker opp på norske kinoer etterhvert, selv om jeg ikke kan se den i oversikten over filmer som kommer hverken i år eller til neste år. Det er mulig man må satse på DVD.

Fra film til bok. «The Monk» er en klassisk gotisk roman fra 1796, skrevet av engelskmannen Matthew Gregory Lewis (1775-1818). Romanen ble så populær at forfatteren ble kalt «Monk» Lewis mesteparten av sitt liv. Han ble interessert i å skrive etter studiereiser til Paris og Weimar (Tyskland). Det var også de tidlige representantene for den tyske romantikken som skulle bli den store inspirasjonskilden for «The Monk».

Bokens popularitet og kontroversielle rykte kommer nok delvis av forfatterens tidlige yrkesbakgrunn som velsett ansatt ved den britiske ambassaden i Hague og bokens hovedperson, munken Ambrosius, som ikke bare er en ydmyk og gudfryktig mann.

Forlaget, Penguin Books,  presenterer boken slik:
«Lust, sorcery and torture – the secrets of a Spanish monastery…

Ambrosio, a pious monk, finds himself drawn to his pupil, Matilda, a young woman in disguise. Unable to control himself, he sates his lust, and soon tires of her. But Matilda has more than her body to offer: using black magic, she will help Ambrosio seduce the innocent Antonia. As his desperate acts become more and more depraved, it becomes clear that Matilda is not everything she seems. And Ambrosio’s damnation may be closer than he feared…»

Jeg avslutter innlegget med filmtraileren. Det ser ut til at filmen er svært estetisk. Gleder meg i første rekke til å få lest boka, og deretter håper jeg at filmen dukker opp på enten kino eller DVD. 🙂

Boken på vent (8): Samarkand av Amin Maalouf

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

Det er en stund siden jeg har presentert en bok i denne spalten. Helt klart på tide med en ny «boken på vent».

Romanen jeg har hentet frem fra min bokhylle denne gangen har stått der i noen år nå. Et sted mellom syv og ti, tror jeg. Ganske lenge. Jeg fikk den i bursdagsgave et år av min bestevenninne. Grunnen til at den har stått urørt i bokhylla så lang tid er at jeg ikke har opplevd å ha den beste kjemien med Maaloufs bøker. Det er noe med språket hans som er litt vel omstendelig og, skal jeg kalle det, bibelsk på et vis. Det tiltalte meg ihvertfall ikke for omtrent ti år siden.

Nå er det jo slik at vi som lesere, og mennesker, forandrer oss. Ting vi ikke likte tidligere kan plutselig tiltale oss i mye større grad. Vi vokser, utvikler oss, modner. Jeg kjenner jeg begynner å få lyst til og gi Maalouf en ny sjanse. Første skritt er å hente frem en av hans bøker igjen, til denne spalten.

For de som ikke kjenner så godt til Amin Maalouf kan jeg fortelle at han ble født i 1949 i Libanon. Han flyttet til Frankrike på midten av 70-tallet og har bodd der siden den gang. Maalouf skriver både romaner, essays og sakprosa. Flere av hans utgivelser har resultert i litteraturpriser og han har høstet internasjonal annerkjennelse for sitt forfatterskap. Alle Maaloufs romaner er oversatt til norsk. «Samarkand» er en av dem.

Forlaget Pax presenterer boka slik:
«På bunnen av Atlanterhavet ligger en bok. Det er historien om den jeg vil fortelle.

Dette er historien om den persiske dikteren Omar Khayyam og hans berømte «Samarkandmanuskript», som ble til på 1100-tallet, forsvant på 1200-tallet, dukket opp århundrer senere, og gikk ned i dypet med Titanics forlis – skipet med verdens mest dyrebare skatt.

Omar Khayyam er den arabiske middelalderens store dikter, vitenskapsmann og filosof. Han er vinens og kjærlighetens poet, tilhenger av tankens frihet, og forsoningens og toleransens filosof – symbolet på alt som undergraver tidens religiøse fanatisme og muslimske imperiebygging. Men slik er likevel Omar Khayyams posisjon, at alle sultaners og vizirers hoff er åpne for ham. Og selv stifteren av Assassinersekten, som sprer mord og terror rundt seg, vil ha ham i tale og som venn.»

Boken høres jo unektelig meget interessant og spennende ut, både som roman og som en flik historie mange av oss ikke kjenner til. Boka er herved oppgradert fra bokhyllefyll til leselistelitteratur!

Noen som har lest noe av Maalouf? Hva synes dere om hans bøker?

Boken på vent (7): Seksualitetens historie I – Viljen til viten av Michel Foucault

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

«Seksualitetens historie I – Viljen til viten» kjøpte jeg på vårparten i år (2012). Jeg kom over den i en nettbokhandel og ble nysgjerrig.

Boken er skrevet av en av det 20. århundrets største filosofer, franskmannen Michel Foucault (1926-1984). Det som spesielt kjennetegner arbeidet hans er at han satte spørsmålstegn ved det vi tror vi vet – tillærte sannheter, vante forestillinger osv. Han var særlig opptatt av å utfordre majoritetens tro på at den vitenskapelige utviklingen er med på å frigjøre oss fra underkastelse og tvang. Foucault mente at vitenskapen snarere fører til mer av begge deler gjennom økt kontroll og trangere rammer.

Forlaget Exil presenterer boka slik:
«Er det slik at vi stadig blir mer frigjorte når det gjelder seksualitet, og at de forestillingene om seksualitet som preget samfunnslivet på 1800-tallet er et tilbakelagt stadium i dag?

Ikke på noen måte, hevder den franske filosofen Michel Foucault i denne boken. Ved å se nærmere på hvordan seksualitetens historie henger sammen med en rekke politiske, økonomiske og sosiale krefter viser han at vår tids frigjøring bare viderefører 1800-tallets måte å forholde seg til seksualitet på. Det er mulig vi er på vei til å gjøre seksualiteten til et vitenskapelig objekt istedet for en kilde til økt nytelse.»

Boka er første del i en filosofisk trilogi om nettopp seksualitetens historie. De to andre tittelene heter «Seksualitetens historie II – Bruken av nytelsene» og «Seksualitetens historie III – Omsorgen for selvet». Så langt har jeg kun skaffet meg den første boken i denne serien, men jeg planlegger å kjøpe de to siste også. Filosofi er generelt sett alltid spennende, og disse bøkene høres ekstra interessante ut. Jeg liker forfattere som tenker nytt og utfordrer det vante og tillærte.

Noen som har lest denne, eller alle tre?

Boken på vent (6): Fortryllelsens by av Han Suyin

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

Jeg tittet igjennom nye innlegg i bokblogger tidligere i dag. Da kom jeg over nyheten om at forfatteren Han Suyin døde i forrige uke. Det var bokbloggen Ninaforfatter som hadde laget et innlegg om forfatteren, hennes bortgang og litterære karriere.

Navnet virket veldig kjent. Etter en tenkepause slo det meg at jeg har en bok av henne i bokhylla mi. «Fortryllelsens by» heter den. Jeg kjøpte den på slutten av  80-tallet eller begynnelsen av 90-tallet en gang. Husker jeg var ganske så betatt av forsiden. Har alltid hatt en dragning mot østen og østlig arkitektur. «Fortryllelsens by» er vel den boken jeg har hatt lengst på vent, så langt. Det er på tide å trekke den frem igjen.

Egentlig har den ikke stått fullstendig urørt i hylla mi i alle disse årene. Jeg begynte på romanen ganske kort tid etter at jeg kjøpte den, men gav den opp. Jeg var veldig ung og boka var nok beregnet på den litt mer modne leser. Jeg tror nok jeg kommer til å like den meget bedre om jeg gir den en ny sjanse nå.

Forfatteren Han Suyin ble født i 1917, i Xinyang i Kina. Han Suyin var hennes kunstnernavn. Hun het opprinnelig Zhou Guanghu. Hennes europeiske navn skulle etterhvert bli Rosalie Elisabeth Kuanghu Chow.

Faren var kinesisk og moren fra Flandern i Belgia. Han Suyin studerte opprinnelig til lege, henholdsvis i Beijing og London. I 1952 kom hennes første roman «A many-splendoured thing» («Skinnende dager» heter den på norsk) som også har blitt filmatisert. I Norge har Aschehoug stått for utgivelsen av hennes bøker, bl.a. den allerede nevnte «Skinnende dager», samt «Morgen over Kina», «Før dagen gryr» og boka jeg har – «Fortryllelsens by».

Forlaget presenterer boka slik:
«Historisk kjærlighetsroman om magi og mystikk og spenningsfeltet mellom Østens og Vestens kulturer. Sentralt står 1700-tallets Geneve, keisertidens Kina og det gamle Thailand. Datidens klokkemakere i Sveits arbeidet med en spesiell form for urverk – roboter som så ut som mennesker. For den eventyrlystne Colin er drømmen å kunne skape den perfekte urverksrobot. I Kina får han og tvillingsøsteren Bea oppleve keiserens fantastiske klokker, og i «fortryllelsens by» opplever begge den store kjærligheten. Samtidig tvinges de til å innse hvilke følger deres spesielle evner kan få.»

Boka noteres på nytt på min leseliste. Den både ser og høres interessant ut. 🙂

Er det noen som har lest den eller andre titler av samme forfatter?

Boken på vent (5): Snøblomst og den hemmelige vifte av Lisa See

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

«Snøblomst og den hemmelige vifte» fant jeg i en billigkurv utenfor en bokhandel for rundt 2 år siden. Jeg falt for tittelen, jeg falt for forsiden. Siden jeg er litt ekstra svak for østasiatisk kultur og historie fikk boka bli med meg hjem. Dette er nemlig en roman om spesielt kvinners hverdag i Kina på 1800-tallet.

Forfatteren, Lisa See, er kinesisk-amerikansk og har skrevet flere kritikerroste og bestselgende bøker med Kina som tema. En av dem, «On Gold Mountain», handler om hennes kinesiske bestefar, Fong See, som reiste fra Kina til USA og ble en slags gudfar i Los Angeles’ Chinatown.  Hun har også skrevet romanen «Peonpaviljongen og de tre hustruer», som foregår i det syttende århundre i Kina. Flere av Lisa See’s bøker er nominert til forskjellige litteraturpriser i USA, og i 2001 ble hun kåret til National Woman of the Year av Organisasjonen for Kinesiskamerikanske Kvinner.

I Norge har nok boka havnet  litt i skyggen av utgivelser som «Ville svaner» av Jung Chang og «Memoires of a Geisha» av Arthur Golden.

Forlaget Cappelen Damm presenterer boka slik:

Snøblomst sender en silkevifte med et selvskrevet dikt til Lily, og deres vennskap blir forseglet. Ettersom årene går med sult og opprør, reflekterer de over arrangerte ekteskap, ensomhet og gleder og sorger over å være mor. De finner trøst i hverandre og utvikler et bånd som holder liv i sjelene deres. Men så oppstår det misforståelser, og deres livslange vennskapet trues.

Med gjenklang fra Memoires of a Geisha tar denne lyriske og følelsesladde romanen deg med på en reise tilbake i kinesisk historie, inn i en nådeløs og isolert verden kvinner i mellom. Romanen tegner et brutalt bilde av kvinners hverdag i 1800-tallets Kina, samtidig som den serverer historien om et varmt og nært vennskap og dets prøvelser.

Dette ser ut til å være en både interessant, vakker og kanskje litt vond bok. Skal bli spennende å lese den. 🙂

Har du lest denne, eller har du den i bokhyllen?

Boken på vent (4): The Taqwacores av Michael Muhammad Knight

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

«The Taqwacores» av Michael Muhammad Knight er et av mine nettfunn. Jeg kom over boka helt tilfeldig inne i en nettbokhandel for drøyt et år siden. Presentasjonen av boka fyrte opp under min nysgjerrighet og leseiver. Et par spontane tastrykk senere lå den i handlekurven.

Romanen var først en slags undergrunnspublikasjon, kopiert opp på vanlig kopimaskin og spredt av forfatteren selv. Teksten har senere blitt utgitt på tradisjonelt vis og er oversatt til flere språk (ikke norsk ennå, såvidt jeg vet). Verket har blitt kalt vår tids «Catcher in the Rye» for unge muslimer.

Jeg blir litt ekstra glad når jeg kommer over bøker om Islam, islamske individer og islamsk kultur som skiller seg markant fra den rådende litteraturen på området. Det utgis i overkant mange bøker om Islam eller muslimer (fler og fler de siste årene) som forteller den samme historien, sett med det samme smånegative blikket. Det handler om den vakre piken som vokser til og må skjule sin skjønnhet, som giftes bort til en onkel som er 50 år eldre enn henne, som omskjæres og kues, som må rømme fra land og familie osv osv. (Historienes oppbygging minner mest av alt om en Narvesen-roman). Jeg sier ikke at alle disse historiene ikke sier noe viktig eller fortjener å se dagens lys. Det jeg ønsker å påpeke er at utvalget av perspektiv og nyanser i islamske/muslimske historier tilgjengelig for norske lesere er altfor dårlig. Vi mates med det samme bildet igjen og igjen til usunne holdninger sementeres. Alle disse ensartede tekstene fremmer et inntrykk av muslimer som en homogen masse, istedet for å dele historien til originale individer – som skiller seg like mye fra hverandre som resten av menneskehetens medlemmer.

«The Taqwacores» oppfyller ønsket mitt (bortsett fra at den ikke er på norsk)! Her møter vi burkakledde opprørere, sufier med mohawk, streite Sunnimuslimer, Shiamuslimske skinheads, indonesiske skatere, frekke sudanesere, homofile muslimer, drita fulle muslimer og muslimske feminister med bein i nesa. Eller som teksten bakpå boka forteller:

«A Muslim punk house in Buffalo, New York, inhabited by burqa-wearing riot girls, mohawked Sufis, straightedge Sunnis, Shi’a skinheads, Indonesian skaters, Sudanese rude boys, gay Muslims, drunk Muslims, and feminists. Their living room hosts parties and prayers, with a hole smashed in the wall to indicate the direction of Mecca. Their life together mixes sex, dope, and religion in roughly equal amounts, expressed in devotion to an Islamo-punk subculture, “taqwacore,” named for taqwa, an Arabic term for consciousness of the divine.»

Michael Muhammad Knights roman har blitt sensurert, boikottet, konfiskert og truet med rettslige midler. Den presenteres som en vågal og banebrytende bok, som gir dagens unge muslimer en stemme. Noen har også definert den som et manifest for den muslimske punkebevegelsen.

Dette ser ut til å kunne bli en både interessant og spennende lesereise. 🙂

Har du lyst til å tipse om dine bøker på vent? Slik gjør du det:

• Lag et innlegg på bloggen din om boken du velger. Har du ikke blogg kan du fortelle om boken i kommentarfeltet under her.

• Link til mitt innlegg.

Boken på vent (3): Djevelens eliksirer av E. T. A. Hoffmann

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

«Djevelens eliksirer» har stått i bokhyllen en lang stund. År faktisk. Jeg husker ikke helt når den kom i hus. Mener at jeg kom over den på et mammutsalg en gang. Kombinasjonen av tittel og forside gjorde meg nysgjerrig. Jeg er generelt svak for ting som smaker av gotikk, skrekk og okkultisme. Hvorfor jeg ennå ikke har lest den er vanskelig å si. Jeg ivrer virkelig etter å begynne på den. Andre bøker har bare hatt en egen evne til å snike i køen så langt. Ved å trekke den frem nå har jeg ihvertfall hentet den frem i min bevissthet igjen. Det bør ikke være lenge før jeg kryper opp i godstolen med den.

Forfatteren, E. T. A. Hoffman (1776 – 1822), var fra Preussen i Tyskland. Han begrenset seg ikke til å være forfatter, men innehadde også titlene jurist, komponist, musikkritiker og tegner. Hoffman regnes som en pioner innen gotisk/fantastisk skrekklitteratur. Noen kaller ham sågar grøsser-romanens far. Han var et stort forbilde for bl.a. Washington Irving, Nathaniel Hawthorne og, ikke minst, Edgar Allan Poe.

«Djevelens eliksirer» er en av Hoffmanns mest kjente romaner. Forlaget Bokvennen presenterer boken slik:

«Kapusinermunken Metardus er en splittet sjel, snart from og gudfryktig, snart skruppelløst forbrytersk, manifistert ved en dobbeltgjenger som forfølger ham. Trylleeliksiren som djevelen i sin tid har etterlatt hos eneboeren St. Antonius, driver nå Metardus gjennom verden på jakt etter en ukjent, skjønn kvinne og fører ham inn i en rekke høyst kompliserte situasjoner som koster flere mennesker livet. Han begynner uforvarende å spille rollene til noen av de han møter og som ligner ham som brødre. Han er summen av alle disse forvirrede sjeler, et sammensatt jeg som selv er uvitende om sine dunkle muligheter. Vill lidenskap, skrekk, forferdelse og nedarvet slektsforbannelse er viktige ingredienser i romanen.»

Har du lyst til å tipse om dine bøker på vent? Slik gjør du det:

• Lag et innlegg på bloggen din om boken du velger. Har du ikke blogg kan du fortelle om boken i kommentarfeltet under her.

• Link til mitt innlegg.

Boken på vent (2): Den som blunker er redd for døden av Knud Romer

I BeathesBokhylle har jeg funnet en fast spalte som heter “Boken på vent”. (Hun har funnet inspirasjon til denne spalten på den engelske bokbloggen Books for Company.) Under overskriften “Boken på vent” presenteres bøker man eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

Tidlig i våres hadde min lokale Notabene 50% på en rekke bøker. «Den som blunker er redd for døden» av Knud Romer var en av disse. Tittelen tiltrakk meg umiddelbart. Presentasjonen av boka gjorde meg sikker. Jeg kjøpte den. Nå er jeg en av dem som stadig kjøper nye bøker. Romers roman har derfor havnet et godt stykke bak i en ganske lang kø av fremtidig lesestoff. Ved å trekke boka frem i denne spalten, kjenner jeg at nysgjerrigheten og tiltrekningen min vokser igjen. Er veldig spent på denne danske romanen.

Cappelen Damm har presentert romanen slik:
«En selvbiografisk roman om et enebarn, som vokser opp med sin schizofrene, tyske mor og tvangsneurotiske, danske far i 1960-årenes Nykøbing Falster.

Nykøbing Falster er en by som er så liten at den slutter før den har begynt. Hvis du er inne, kan du ikke komme ut – og hvis du er utenfor, kan du ikke komme inn. Du går tvers gjennom, og det eneste sporet som byen etterlater, sitter i klærne og lukter av gjødsel om sommeren og sukkerroer om vinteren. Her ble jeg født i 1960, og det var det nærmeste jeg kunne komme å ikke finnes.

«Den som blunker er redd for døden» er en skarp og vond – men også varm og morsom – skildring av det å bli utpekt som outsider. Den handler også om å lære å leve med sin egen fortid. Og komme seg videre …»

Romanen har vært en enorm salgssuksess i Danmark. Den har blitt tildelt den danske bokhandlerprisen 2006, BG Banks Debutantpris, Weekendavisens Litteraturpris og De Gyldne Laurbær.

Dette skal bli et spennende lesebekjentskap. Både fordi temaene som blir berørt i boken (bl.a. psykiske lidelser, mobbing og opplevelsen av annerledeshet) er noe jeg er spesielt opptatt av, og fordi dette blir mitt første nyfikne møte med en forfatter jeg ikke kjenner fra før av. Jeg har egentlig ikke lest noe særlig av danske forfattere i det hele tatt. Helt grunnløst egentlig. På tide å gjøre noe med det!

Har du lyst til å tipse om dine bøker på vent? Slik gjør du det:

• Lag et innlegg på bloggen din om boken du velger. Har du ikke blogg kan du fortelle om boken i kommentarfeltet under her.

• Link til mitt innlegg.

 

Boken på vent (1): Kvinner av Marilyn French

Bokblogger består ikke bare av bokanmeldelser. Det finnes mange andre spennende spalter om litteratur der det blogges også.

I BeathesBokhylle har jeg funnet en fast spalte som heter «Boken på vent». (Hun har funnet inspirasjon til denne spalten på den engelske bokbloggen Books for Company.) Under overskriften «Boken på vent» presenteres bøker man eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

Jeg liker ideen og starter derfor opp samme spalte i min blogg. BeathesBokhylle blogger om «Boken på vent» fast hver tirsdag. Jeg kommer til å gjøre det litt mer sporadisk, ihvertfall innledningsvis. 🙂

Min første bok på vent er «Kvinner» av amerikanske Marylin French. Jeg kjøpte den på et mammutsalg for noen år siden (4-5?). Den ble utgitt i 1977 og kalles en moderne klassiker. Det er en feministisk roman, og den blir regnet som en av 70-årenes viktigste bøker. «Kvinner» er også Marylin French sin debutroman.

Bakpå boken står det:
«Dette er en bok om frigjøring – en åpenhjertig, ærlig og vesentlig bok om kvinners forhold til menn, til sine barn, til andre kvinner. Det er en beretning om en hel generasjon, om femtiårenes husmødre som ble syttiårenes kvinner.

Gjennom Mira Ward og hennes venninner, deres opplevelser og fellesskap, konfronteres vi med kvinners problemer. Ikke minst den uavlatelige og frustrerende kampen for å bli tatt alvorlig som mennesker, på egne premisser.»

Jeg har aldri lest noe av Marilyn French før. Er derfor litt ekstra spent på denne boken. Det nærmeste jeg har vært lignende litteratur er Simone de Beauvoirs «Det annet kjønn», fra 1949. Begge bøker faller innenfor feministisk litteratur, men tilhører likevel forskjellige sjangere. French har skrevet en roman, Beauvoirs bok er et essay.

Andre bøker fra Marylin French sin penn er bl.a. «Det blødende hjertet», «Sin mors datter», «Krigen mot kvinnene» og essayet «Frihet – ikke makt».

Har du lyst til å tipse om dine bøker på vent? Slik gjør du det:

• Lag et innlegg på bloggen din om boken du velger. Har du ikke blogg kan du fortelle om boken i kommentarfeltet under her.

• Link til mitt innlegg.