Kjære gud, kommer du snart? Det er så rotete her.

Bokas tittel og forfatter
«Kjære gud, kommer du snart? Det er så rotete her» av Marianne Magelssen

Bokas særtrekk og handling
Dette er ei selvhjelpsbok med bakgrunn i forfatterens egen personlige beretning om hvordan hun kom seg igjennom en vanskelig livsperiode og hvilke verktøy hun brukte for å gå fra indre mørke til indre lys.

Utvalgt sitat fra boka
«- Synes du det som skjer i hodet ditt er viktigere enn det du kjenner i kroppen?

Jeg rakk ikke å svare før hun fortsatte. – For mange er kroppen bare noe som frakter hodet rundt. De er opptatt av tankevirksomheten som foregår i hodet, men som jeg nevnte tidligere, tanker kan sammenlignes med urin. Nyrene produserer urin. Hjernen produserer tanker. Der nyrene produserer urin med bakgrunn i hva du har spist og drukket, produserer hjernen tanker med bakgrunn i dine helt subjektive opplevelser og erfaringer. Du er ikke urinen din, og du er heller ikke tankene dine.

(…) – Jeg har egentlig alltid følt at jeg er tankene mine og har forholdt meg til det de forteller. Det har virket som det eneste fornuftige å gjøre. 

– Ja, det er den store misforståelsen og hovedårsaken til menneskets lidelse. Vi tror vi er tankene våre. Vi setter tankene høyt, og lar dem definere hvem vi er og hva vi er. Egoet ser på det som sin oppgave å vurdere, trekke konklusjoner og nedfelle dom over alt som skjer utenfor oss selv, og som om ikke det var nok, kommenterer og vurderer det seg selv også. I oss oppleves det som negativt selvsnakk, og resultatet er ofte en følelse av utilstrekkelighet og ufullkommenhet. Intellektet vårt er fantastisk, tanker er fantastisk, men bare når vi virkelig forstår hva de er og hva de ikke er.»

Min vurdering
«Kjære gud, kommer du snart? Det er så rotete her» er ei innsiktsfull, lærerik, brutalt ærlig og befriende humoristisk selvhjelpsbok om forfatterens egen erfaring fra en terapiform som lærte henne en metode i fem trinn («Flyt»-metoden) for å hindre personlig stagnasjon og finne frem til et tryggere, ærligere, sterkere og mer takknemlig selv.

Hun opplevde i voksen alder å plutselig bli kastet inn i en situasjon som vekket ubehagelige følelser i henne, og med disse følelsene kom en personlighetsendring i henne – i følge henne selv, til det verre. Hun ble avvisende, oppførte seg selvhøytidelig, selvmedlidende, ubarmhjertig og kald, og følte at hun ikke taklet å ta i mot det gode fra folk hun hadde rundt seg. Resultatet ble en terapiperiode som både ble utfordrende og vond – men også svært god og lærerik, på sikt.

Vi følger forfatteren på hjemmebane, i samspill med samboer, egne barn og hans barn, og hos terapeut – og vi får lære «Flyt»-metodens 5 trinn og hvordan vi kan bruke metoden i eget liv. Trinnene er Gjespe (en avspenningsøvelse), Aksept (en øvelse for å akseptere alt du rommer, og alle følelsene dine – å ta deg selv på alvor), Oppmerksomhet (en øvelse som trener opp ditt fokus og hjelper deg til å forholde deg avslappet og konsentrert til her og nå), Snakke sant (om å tørre å være ærlig, både med deg selv og andre) og Takknemlighet (å lære seg til å se lyspunktene i livet og sette pris på alt man har og alt man er). Boka inneholder utførlig beskrevne øvelser for hvert punkt. «Flyt»-metoden er enkel å lære, men den krever selvfølgelig at du utfører øvelsene, at du gjør jobben, og at du tør å være sårbar, åpen og villig til å gå dypt i deg selv.

Selv om leseren ikke har hatt de eksakt samme traumatiske opplevelsene i barndommen som forfatteren, og dermed ikke blir trigget følelsesmessig på akkuart de samme tingene som henne – så har vi også gamle sår i oss, som vi kanskje ikke er klar over en gang, som blir trigget av hendelser og personer i nåtid. Vi kan plutselig oppleve å bli ekstremt sjalu, sinna, avvisende, redde, triste osv – kanskje uten helt å vite hvorfor – og det kan være tegn på at noen har touchet borti et gammelt sårt følelsemønster i oss, som igjen har avfødt en dysfunksjonell forsvarsmekanisme som ikke gangner oss lenger.

Denne boka kan hjelpe oss med å bli klar over når dette skjer, når vi blir trigget, slik at vi kan begynne å reflektere litt over egne tanke- og følelsemønstre, og vår adferd – og dermed bli mer tydelige og konstruktive utgaver av oss selv. Når vi gjenkjenner den opprinnelige følelsen bak adferd (som at sinne kanskje egentlig handler om frykt f.eks) så kan vi også møte andre mennesker på en bedre måte når de oppfører seg irrasjonelt og ubehagelig – og vi kan også lære å møte oss selv med større omsorg og aksept. Folk er som regel ikke drittsekker – folk er som regel såra og i ubalanse på en eller annen måte – og om vi kan unngå å reagere på ubalansen, men heller adressere den opprinnelige grunnfølelsen som skapte ubalansen, eller ihvertfall være åpne for å utforske hva som kan ligge bak, heller enn å fly i trynet på hverandre, så kan vi gjøre noe godt for både oss selv og andre.

Jeg anbefaler denne boka på det varmeste. Den er innsiktsfull og lærerik, og det har vært berikende å lese den. Jeg unner andre å få innblikk i den psykologiske- og menneskelige – innsikten den byr på.

Det er rart med det. Vi går fast til lege og snakker forholdsvis åpent om fysiske vondter vi har, men psyken og følelsesmessige sår har de fleste en tendens til å holde for seg selv – og i verste fall fortrenge. Ei slik bok som dette kan være med på å åpne opp for en større åpenhet om psykologi og det å ta våre emosjoner på alvor. Og det er noe vi virkelig trenger i dagens samfunn.

Fakta

Forfatter Marianne Magelssen. Kilde: Forfatterens nettside.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forfatteren
Forlag: Fair forlag
ISBN: 978-82-8297-028-0
Originaltittel: Kjære gud, kommer du snart? Det er så rotete her.
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 232

Reklamer

«Hverdagslivets psykologi: Forstå livet bedre» av Rolf Reber

5775830_3095137Bokas tittel og forfatter
«Hverdagslivets psykologi: Forstå livet bedre» av Rolf Reber.

Bokas særtrekk og handling
Dette er en populærvitenskapelig bok som tar sikte på å gi psykologiske tips for en bedre hverdag, samt nye innsikter og aha-opplevelser til mennesker som har et åpent sinn for ny kunnskap som eventuelt går på tvers av deres egne forestillinger. Visstnok.

Forfatteren, som også er professor i kognitiv psykologi ved Universitetet i Oslo,  presenterer en rekke vitenskapelige forsøk og resultatene av disse i kapitler viet til forskjellige områder av hvermansens hverdagsliv. Undersøkelsene refererer i hovedsak til hvordan våre tenkemåter, følelser og handlinger kan hindre oss i det vi ønsker. Bokas mål er a gi leseren kunnskap om hvordan dette skjer, slik at det blir lettere for oss å organisere hverdagen.

Utvalgt sitat fra boka
«Det viste seg at mennene var mye vennligere og morsommere når de trodde at det var en attraktiv kvinne i den andre enden. De kvinnelige samtalepartnerne ble dermed også mer oppstemte og imøtekommende. Dette er en typisk selvoppfyllende profeti. Mennene trodde at de stod overfor en attraktiv kvinne, og forestilte seg at hun var hyggelig og morsom. Derfor underholdt de henne, slik man gjør med hyggelige og morsomme folk. Dette førte til at kvinnene faktisk ble hyggeligere og morsommere. Et annet bilde viste seg i forbindelse med de studentene som trodde de snakket med mindre attraktive kvinner. De trodde at de stod overfor en alvorlig og lite sosial person, og snakket med dem på en umotivert og lunken måte. Det er ikke rart at kvinnene ble like kjedelige og usosiale som mennene forestilte seg dem.»

Min vurdering
Jeg har aldri studert psykologi, men jeg synes det er et spennende fag og leser dermed det jeg kommer over om det, både i media og i litteraturen. Med mindre en bok presenterer det aller siste, rykende ferske innenfor psykologisk forskning er det en stor sjanse for at jeg har vært borti stoffet før. Slik også med denne boken. For min del lite nytt.

Jeg begynte på denne boken med en rekke forventninger som viste seg å ikke bli innfridd. Det er en populærvitenskapelig bok, ja, men for meg ble den litt for populærvitenskapelig. Jeg så for meg ei bok som gikk noe mer spesifikt i dybden på individ og individets indre, med selvforståelse som hovedmål, basert på velkjente psykologiske teorier og tidligere psykologers arbeid, men opplevde istedet å lese ei bok som i all hovedsak valgte å presentere poulærvitenskapelige forskingsresultater innenfor så ymse felt som ekteskap, barneoppdragelse, business og religion. For bare å nevne noe. Av en eller annen grunn sitter jeg igjen med en følelse av å ha lest noe som sier mye om det generelle og lite om det spesifikke, selv om boka presenterer spesifikke forskingsresultater. Det er som om boka, selv om den tar sikte på å gi dypere innsikter og aha-opplevelser, egentlig bare bedriver overflatesurfing innenfor temaene den tar opp.

Jeg bør vel kanskje ta på meg noe av skylda for at boka og jeg kom litt feil ut. Dette er jo ikke en fagbok, noe jeg selvfølgelig visste da jeg begynte på den, selv om den er skrevet av en fagperson. Og det er heller ingen tjukk bok. Det begrenser seg hvor dyptpløyende forfatteren kan være.

Det er for all del interessante passasjer i denne boka også. Jeg lærte noe nytt fra og nøt spesielt partiene om business, barneoppdragelse og religion og moral. Det er også interessant å få et innblikk i hvordan psykologisk forskning bedrives og hvilke kriterier man setter for de vitenskapelige undersøkelsene.

Forfatteren prediker viktigheten av å være åpen for ny kunnskap, og ikke fastlåst i gammelt tankegods – noe som er et godt tips for de fleste av oss. Det viser seg å være vanligst å kun tro på forskning som bygger opp om det man allerede selv mener, og forkaste nye revolusjonerende resultater som forteller noe som går på tvers av våre holdniger eller forestillinger. Dette er verdifull kunnskap å ta med seg for videre selvanalyse og observasjon av seg selv i møte med nye ting, og ny kunnskap. Absolutt.

Men samtidig tenker jeg at det også er viktig å være bittelitt kritisk. Både til ting som når en utenifra, og ting som bobler opp til overflaten inni en selv. Det er vel i skjæringspunktet mellom åpenhet og skepsis at man finner en sunn og rasjonell balanse.

Det er nettopp med bakgrunn i den sunne skepsisen at jeg velger å kritisere bokas kapittel om astrologi. Det er helt greit at forskning viser at astrologi i hovedsak er gjetning, og ingen vitenskap. Og det er også helt greit at forfatteren ikke er en tilhenger av astrologi – men jeg opplever det ikke som greit at han benytter et helt kapittel i ei bok om psykologi til å fortelle leseren at astrologi er noe tullball. På en eller annen måte blir dette trekket litt som en snikinnføring av «Ingen liker å bli lurt»-prosjektet i ei bok som i utgangspunktet hverken handler om humanisme, alternativbransjen eller Humanetisk forbunds «krigføring» mot alt som smaker alternativt. Reber må gjerne skrive ei egen bok om resultatene av forskning gjort på alternative teknikker og tilbud – det hadde vært spennende. Men jeg opplever det som malplassert og bittelitt suspekt å ha det med i denne boka.

Tross flere ankepunkter vil jeg si at denne boka er en enkel og god smakebit på psykologi for folk som ikke har satt seg noe særlig inn i psykologi fra før av. Ei god nybegynnerbok som kan vekke interesse og nysgjerrighet for faget – og forhåpentligvis for hvem vi er og hva som skjer inne i oss.

Fakta

Reber_Rolf%2BFoto%2BWalter%2BWehus

Forfatter og professor i kognitiv psykologi Rolf Reber. Kilde: Pax forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Pax
ISBN: 978-82-530-3809-4
Oversetter: Lars Holm-Hansen
Originaltittel: Kleine psychologie des alltäglichen
Utgivelsesår: 2009 (nosrk utgave 2015)
Sideantall: 160

bokvrimmelB

Evas sju døtre – En fortelling om våre genetiske formødre

Evas sju døtre er skrevet at den profilerte britiske genforskeren Bryan Sykes. I 1994 var Sykes med å undersøkte en mann som var frosset fast i isen i de italienske alpene. Ismannen viste seg å være fem tusen år gammel. Ved hjelp av DNA-prøver klarte Sykes å oppspore mannens etterkommere i dagens Storbritannia. Dette funnet blir starten på et unikt og grensesprengende prosjekt. Ved å undersøke DNA-prøver fra hele verden kommer Sykes frem til den oppsiktsvekkende konklusjonen: De alle fleste kvinner med europeisk opprinnelse stammer fra én av bare syv kvinner som levde for titusener av år siden.

Boken fører oss gjennom hele prosessen med forskningen rundt DNA og det spesielle kvinneDNA’et som kalles mitokondrie-DNA. Dette er et DNA som kun går i arv fra mor til datter. Menn arver det også fra sin mor, men kan ikke gi det videre. Mitokondrie-DNA er spesielt konsentrert i kvinnens eggceller, men ikke i det hele tatt hos den delen av mannens sædceller som penetrerer egget. Dette DNA’et avslører den genetiske arven som kun passeres fra kvinne til kvinne og som nå har avslørt våre stammødre.

I tillegg er boken en personlig beretning om spenning og skuffelser i en forskers liv, om vitebegjær og tilfeldigheter på vei mot ny og revolusjonerende kunnskap om oss selv og genene våre.

Dette er faktisk den beste boka jeg noensinne har lest! Den er like spennende som en thriller, samt dypt engasjerende og rørende. Sykes har gitt navn til de sju kvinnene som er våre europeiske formødre og han har skrevet en presentasjon om hver enkelt av dem. Han har gjort seg kjent med historiske, arkeologiske og antropologiske fakta og presenterer nydelige skildringer av disse kvinnenes liv for flere tusen år siden. En av våre formødre kan ha vært med å lage den første båten, en annen kan ha vært med å temme de første husdyrene. Historien blir enormt levende gjennom Sykes penn, og den angår plutselig oss på en helt annen måte.

Jeg elsker å lese om små kuriositeter som at de fleste i Norge med kyst- og fiskerbakgrunn har koreanske gener i seg, eller at samene i Norge og Finland har en felles stammor i det som i dag er Spania, at en sauebonde i det nordlige Skottland har aboriginer-gener og at en førskolelærer i Edinburgh har samme DNA som folk fra Polynesia! Sykes forskning beviser ugjenkallelig at det ikke finnes forskjellige menneskeraser – vi er alle en stor blanding av alt. Det finnes afrikanere som er i nærmere genetisk familie med hvite folk i England enn med svarte folk i Afrika. Det finnes indianere i søramerika som har samme DNA som mennesker i Sibir. I Europa har vi sju forskjellige stammødre – på verdensbasis har vi litt over tretti. Men disse kvinnene har igjen sine stammødre, linjer av kvinner som leder oss tilbake til den aller første – «Eva» – som levde i Afrika. Genforskningen viser at vi alle en en stor familie og at vi alle genmessig sett er afrikanere. Menneskerasen er EN rase!

Det som rører meg mest er nok det faktum at forskningen faktisk beviser det jeg alltid har kjent inne i meg, alltid har visst (på et vis)- at vi er En rase, EN familie, EN menneskehet. I tillegg skriver Sykes både vakkert og forståelig, også når han skriver om ganske tørre og akademiske ting. Denne boken skulle ha vært pensum for ALLE! Jeg kan ikke annet enn å elske denne boka!

(Jeg har kjøpt boka selv!)

Forlag: Pax
ISBN: 82-530-2893-8

bokvrimmelB