Belials inferno: Tidsreiser og gammel ondskap

Bokas tittel og forfatter
«Belials inferno» av John Olav Oldertrøen

Bokas særtrekk og handling
Dette er den frittstående fortsettelsen på Oldertrøens økofantasy «Isilds vrede» fra 2016.

Vi møter igjen Trym og Frida. Nå er de kjærester. En kveld forsvinner Frida sporløst. Ingen skjønner hva som kan ha skjedd med henne, men Trym aner at hennes forsvinning har noe med at hun er «halving» og de egenskapene det gir henne. Og Trym har rett.

I året 1666 regjerer den onde lensmannen Belial med jernhånd i bygda. Han har et hemmelig prosjekt som går ut på å samle alle halvinger fra alle tider og utrydde dem for slik å få større magisk makt selv. Han har klart å hente Frida fra vår tid og tilbake til sin egen, og venter nå bare på at Trym skal følge etter henne gjennom tidsslusen. Trym er den aller siste halvingen han trenger for å oppnå det han ønsker…

Utvalgt sitat fra boka
«Trym kikket opp. Østifuru la et ganske stort maleri forsiktig ned på skrivepulten. Så kikket han mot Trym, deretter på maleriet, før han gjentok bevegelsene og ristet på hodet. – Jeg visste det! Kom hit!

Trym slapp sveiven og begynte å bane seg vei frem til skrivebordet. Østifuru fulgte ham med blikket. – Likheten , likheten gutt! Det er helt vanvittig!

Trym kjente pulsen øke for hvert skritt, og nok en gang kom den iskalde, gufne følelsen over ham. Han hørte Kari skrape på døren og mjaue klagende. Østifurus dype pust ble høyere. Så var han fremme ved skrivebordet. Han følte det som om hjertet hoppet over to slag, så ble han svimmel og måtte støtte seg.

Det kunne ikke være mulig!

– Fantastisk kvalitet de hadde på både lerret og maling, og takk gudene for at den låven har holdt seg tett igjennom årene og at musene har hatt annet å ete. Ser du, gutt?

Trym nikket. Han så. Men han ville ikke se det.»

Min vurdering
Da jeg anmeldte Oldertrøens aller første roman, Isilds vrede, skrev jeg at jeg savnet dynamikk. Jeg likte boka, men syntes at den var litt strømlinjeformet i oppbygningen, at den hadde litt for like store porsjoner av alt som skulle med. Det var derfor med stor spenning jeg begynte på den frittstående oppfølgeren, Belials inferno.

La meg si med en gang: Dynamikken er på plass! Dette er en super bok nummer to. Her er det spenning, overraskelser, ungdomskjærlighet, utfordringer og en fantastisk levende skildring av ei norsk bygd på 1600-tallet. Belials inferno er ei levende, original og velskrevet ungdomsbok det hat vært en fryd å lese.

For meg er det atmosfæren i romanen som gjør hele boka. Oldertrøen skriver et skarpt og troverdig tidsportrett av ei norsk fjellbygd sånn ca plassert i Nord-Østerdalen i året 1666. Hele bygdeatmosfæren, fra bebyggelse, hverdag og selve folkesjela, til den urovekkende tilstedeværelsen av stedets diabolske lensmann, som legger en truende skygge over livet til alle i flere mils omkrets, er til å ta og føle på. Det er jordnært og realistisk skrevet, og fantastisk creepy på samme tid.

De overnaturlige vesnene vi ble kjent med i den første boka har sitt nærvær i denne boka også, men på en litt annen måte. Trym, som befinner seg i vår tid og vår verden, er isolert fra dem i denne historien. Han sanser dem, men får ikke skikkelig kontakt. Frida derimot, som er hentet tilbake i tiden, fra vår tid til 1600-tallet, møter et slags vrengebilde av dem. Mørke skyggeversjoner skapt av Belial.

På mange måter er denne bok nummer to en mye mørkere bok enn Isilds vrede. Både historien og hovedpersonene har vokst og modnet. Trym og Frida er ikke lenger barn, de er ungdommer, og historien er preget av langt dypere og ubehagelige undertoner. Isilds vrede var også en mye renere fantasyroman. Belials inferno er også fantasy, men med islett av noe som smaker litt mer som science fiction. Da tenker jeg på tidsreiseaspektet ved boka. Belials inferno virker i det hele tatt mer leken og eksperimentell, mer fandenivoldsk, og jeg synes det fungerer utrolig bra!

Men det er ikke bare mørke og elendighet i boka. Det er også kjærlighet og håp. For Trym og Frida har blitt kjærester, og det å bli revet fra hverandre av onde krefter vekker innsikter i dem begge. De lærer, på den skikkelig tøffe måten, hva kjærligheten virkelig innebærer, alt den er villig til å satse, våge og ofre. Det er ei bok om lengsel. Om utholdenhet. Og om gleden og kraften i å ha noen å være glad i, noen som er like glad i deg som du er i dem. Og det er ei bok om styrke, den styrken som ligger i tilhørigheten og i kjærligeten.

Hvis jeg skal sette fingeren på en liten ting, så vil det være at handlingen kanskje gikk litt fort fram på slutten. Men det er bare en bagatell i den store sammenhengen.

Nå er jeg skikkelig spent på neste bok ut fra forfatteren.

Fakta

Forfatter John Olav Oldertrøen. Kilde: LIV forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: LIV forlag
ISBN: 978-82-8330-165-6
Originaltittel: Belials inferno
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 339

Reklame

«Bøddel – Mathias Fliegenring 1685-1729» av Torgrim Sørnes

Bokas tittel og forfatter
«Bøddel – Mathias Fliegenring 1685-1729» av Torgrim Sørnes.

Bokas særpreg og handling
«Bøddel» er ei historiebok og en biografi, om tysk-danske Mathias Fliegenring, som fungerte som bøddel i Trondheim og omegn i overgangen 1600 til 1700-tallet. Det er ei bok om samfunnets skyggesider, om fattigdom, nød og kriminalitet – eller norgeshistorien sett nedenfra, om du vil. Det er også ei bok om ekstremt klasseskille, og hvordan det påvirker samfunn og enkeltindivid.

Utvalgt sitat fra boka
«Den 26. august 1728, tidlig om morgenen, myrdet Mathias Fliegenring sitt eget barn med en sløv bordkniv.

Det foregikk på Ila utenfor Trondhjem. På denne tiden var «Ihlen» en landlig forstad utenfor selve byen, et tvilsomt sted hvor tvilsomme mennesker bodde og mørkets gjerninger fant sted.

Det myrdede barnet het Malena Kirstina. Hun ble to og et halvt år gammel. Faren hadde selv overvært dåpen hennes i Nidarosdomen den 9. mai 1726, stolt og glad over denne sin datter og med noen av byens fremste navn som gudmødre – mademoiselle Margrethe Hammond, madame Hviding og madame Budvis.»

Min vurdering
«Bøddel» er Sørnes sin tredje bok om gammel norsk kriminalhistorie. Jeg har ikke lest de foregående titlene, «Mørkets gjerninger» og «Uten nåde», men det frister etter å ha lest denne boka. «Bøddel» er en høyst interessant skildring av en bit av norgeshistorien få kjenner godt til. Det er et spennende portrett av en mann med et ganske spesielt yrke. Og det er et ganske sjokkerende og vondt møte med en rettsstat og et straffeapparat som utøvde sin makt uten mye empati, innsikt eller refleksjon – hverken overfor de påstått kriminelle eller sine egne ansatte.

Ja, «Bøddel» er på mange måter rystende lesning. Det er ei godt skrevet bok som gjør statistikk og gamle nedtegnelser levende, virkelig levende. Livene bakenfor protokollnedtegnelsene, ansiktene og personlighetene bak kriminal- og straffestatistikken, trer her tydelig frem. Sørnes er dyktig på å skildre både bøddelen og hans ofre, og gjennom dem gjøre det enkelt for leseren å visualisere et samfunn og en tid som står i ganske skarp kontrast til vår egen.

Fliegenringfamiliens tyske bakgrunn og historie, samt Fliegenrings egen oppvekst i Danmark, belyser selve bøddeltradisjonens historie. Yrket pleide å gå i arv fra far til sønn, og bøddelen giftet seg kun inn i andre bøddelfamilier. Bøddelyrket ble sett ned på av alle. Bøddelen var en skrekkelig og forhatt skikkelse i samfunnet, og ble behandlet deretter. Med frykt og forakt. Likevel var samfunnet avhengig av ham, for han utførte rettsstatens mest skitne og upopulære arbeid – han sørget for at den fysiske avstraffelsen etter en dom ble utført.

Som offentlig ansatt ville man tro at bøddelen ble godt lønnet og ble ivaretatt av det systemet han tjente. Men slik var det ikke alltid. Fliegenring fikk lønn fra staten, ja, men måtte ofte kjempe for pengene selv om han hadde skrevet kontrakt som sikret inntekt. Han fikk også losji på statens regning, men huset han fikk tildelt i Trondheim var ikke ferdigbygget eller isolert. Bøddelens liv, innsats og familie ble ikke nok verdsatt eller prioritert av en by styrt av en liten rik elite. Å fungere som bøddel i Trondheim, eller hvor som helst, var en utakknemlig drittjobb som kunne frustrere hvem som helst inn i galskapen. Og slik gikk det også med Fliegenring.

Bøddelens historie er vond og tragisk å lese, og det er historien om de forskjellige straffedømte også. Ofte var det ganske alminnelige mennesker, fattige og i dyp nød, som endte opp i galgen. De kriminelle gjerningene var ikke alltid spesielt kriminelle heller, ihvertfall sett med et moderne blikk.

Boka viser hvor skadelig det kan være når subjektiv moral fusjonerer med offentlig lov og rett. Det var for eksempel sjokkerende mange som ble pisket, og også dømt til døden, for å ha hatt samleie utenfor ekteskap eller også å ha født et barn utenfor eksteskap. Ingen tenkte på barnets skjebne, når mor eller far endte i galgen.

Jeg ble dypt berørt av alle de tragiske historiene denne boken henter opp i lyset og kjenner at jeg er utrolig takknemlig for at ting har endret seg og utviklet seg en god del siden den gang. Både det man anså som kriminelt, samt hva avstraffelsesmetodene den gang var, er rystende og mørk lesning.

Mens jeg leste så jeg paralleller mellom denne vår dunkle rettsstatshistorie og andre lands moderne rettssystemer. Og jeg kjenner at det er viktig å reflektere litt over at det vi kritiserer av lovverk og straffeutmålinger andre steder på jorda er noe vi selv er en del av, noe vi selv har i eget lands historie. Ikke for å forsvare umenneskelig rettspraksis, men for å påpeke at vi også kommer fra det samme. Vi er avkom etter mennesker som tenkte på samme vis, som hadde lignende holdninger og som utførte lignende handlinger – i den subjektive moralens navn.

En endring av lovverk, og hva man som samfunn anser som rett og galt, en endring av holdning, må komme innenifra. Massiv, unyansert kritikk utenifra fører ikke frem. Det sementerer problemet og skaper fronter.

Jeg tror og håper at denne bokserien fra Torgrim Sørnes vil være viktig på flere plan. Jeg håper den vil skjenke oss som nasjon en større innsikt i vårt lands historie, ikke bare i seirene og stoltheten, men også i det skamfulle og motbydelige. Vi må tåle å stå i, og å eie det hele, og Sørnes gir oss muligheten til det. Jeg håper også at disse bøkene vil kunne gi oss en større innsikt i og kunnskap om verden, slik at vi kan møte urettferdighet og brudd på menneskerettigheter i rettsstatens navn kloden om langt mer konstruktivt og med større menneskelig innsikt – fordi vi vet at vi har vært der selv, og vi vet at det finnes en vei videre.

Fakta

Forfatter Torgrim Sørnes. Kilde: ondskap.org

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-516-8604-4
Oversetter: —
Originaltittel: Bøddel – Mathias Fliegenring 1685-1729
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 246

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre