Nye bokvenner: August 2017

Så er august over og september står for dør. Høsten er i ferd med luske seg innpå oss med kortere dager, kjøligere temperaturer og en natur fylt av glødende, døende farger. Og med årstiden følger bokhøsten, årets mest spennende periode for oss som er glad i litteratur. Her har bøkene allerede begynt å flytte inn, og jeg ser frem til en lang, deilig høst med gode lesestunder i sofakroken akkompagnert av myke pledd og rykende varm te. 🙂

Disse bøkene har flyttet inn hos meg i løpet av august:

Bøker mottatt i gave fra en god venninne

«Drapet på Harriet Krohn» av Karin Fossum
«Carmen Zita og døden» av Karin Fossum
«Elskede Poona» av Karin Fossum
«Helvetesilden» av Karin Fossum

Anmeldereksemplar fra Vigmostad & Bjørke

«Lysmøkk» av Paal Maage Elstad
«Stien tilbake til livet – Om sopp og sorg» av Long Litt Woon

Gave fra arrangement hos Cappelen Damm

«Pelargonia» av Frederik Svindland

Anmeldereksemplar fra Gursli Berg forlag

«Krøniker fra Det Røde Klosteret #1: Maresi» av Maria Turtschaninoff

Overraskende tilsendt anmeldereksemplar fra Commentum forlag

«Seleksjon» av Kjell H. Mære og Frode Skarstein

Anmeldereksemplar fra WilhelmsenWinther forlag

«Julia og nordlyset» av Cathrine L. Wilhelmsen og illustratør Christoffer Paulsen

Overraskende tilsendte anmeldereksemplarer fra Panta forlag (tidl. Pantagruel)

«Ivy & Abe» av Elizabeth Enfield
«Vanvittig skyldig» av Liane Moriarty

Lagre

Advertisements

Bokhøstens høydepunkter (så langt)


Bokhøsten 2017 har så smått begynt å sige innover oss, og jeg har begynt å notere meg hvilke bøker jeg synes høres spennende, interessante og fine ut. Det begrenser seg hvor mange bøker man kan nevne i ett enkelt blogginnlegg, så jeg har her valgt ut et lite utvalg av titler ser litt ekstra frem til at blir utgitt i høst.

Skjønnlitteratur

«Opprinnelse» av Dan Brown
«Mesteren av gåtekrim er tilbake med en ny Robert Langdon-roman. I «Opprinnelse» fletter Dan Brown inn det som har blitt hans varemerke: koder, vitenskap, religion, historie, kunst og kultur, uten at det går på bekostning av spenning. Denne gangen er det vitenskapen som rystes i grunnvollene, og mye av handlingen er lagt til Spania.»

Boka forventes i begynnelsen av oktober.

«Silo 3: Støv» av Hugh Howey
«Tredje og avsluttende bok i Silo-serien. Hva ville du ha gjort om skjebnen til alle du kjenner lå i dine hender, og valgene du tok, medførte at de ble reddet – eller kunne bli vår alles død? Kampen om Siloen er vunnet, men krigen om menneskeheten har nettopp begynt.»

Boka forventes i begynnelsen av oktober.

Sakprosa

«Kuene – Fornuft og følelser på gården» av Rosamund Young
«Bli kjent med kuene på gården Kite’s Nest!

Du vil bli rørt og forbløffet, oppmuntret og kanskje litt forandret. For på gården til Rosamund Young har alle kuene et navn og sin egen unike personlighet. De føler alle tilknytning til flokken sin, men er i høyeste grad også individualister. De kan være oppsiktsvekkende kloke og smarte, strategiske, viljesterke, altruistiske og livsglade.

Kuene vandrer fritt rundt fra eng til eng og spiser så mye grønt gress de bare orker, leker og tøyser, løper rundt og kanskje studerer utsikten – og de stiller opp for både kompiser og familie.

For aller mest handler «Kuene» om vennskap – mellom folk og fe, kuer og kalver, griser og sauer, levende vesener og naturen.»

Boka forventes i midten av oktober.

«En sånn jente» av Monica Flatabø
«Andrea Voll Voldum blir med på nachspiel i Hemsedal. Der blir hun dopet ned og båret livløs inn i en campingvogn. Hun sier hun ble voldtatt av tre menn i timevis.

Marthe Stavrum var samboer med Norgeshistoriens verste voldtektsforbryter, Julio Kopseng. I ni måneder bor hun med mannen som mishandler, straffer og voldtar henne.

I en bydel i Oslo vokser det frem en voldtektskultur blant ungdommene, men da en av de mindreårige jentene anmelder, får hun en melding av venninnen: «Hvordan føles det å vite at alle hater deg?» På skolen blir de kalt horer.

I denne boka forteller Andrea og Marthe og andre jenter om skamfølelsen etter voldtekt og skyldfølelsen fordi det kunne skje. De fleste kjenner en som har overlevd et slik overgrep. Leseren tas med inn i rettssalen og får et innblikk i et gammelmodig kvinnesyn.

Med innlevelse og engasjement forteller Monica Flatabø en rystende historie om voldtekter i Norge i dag – og om barn og unge som ikke vet hvor grensene for en voldtekt går. Hvorfor er voldtekt fremdeles et stort samfunnsproblem i et likestilt og sivilisert land som Norge?»

Boka forventes i midten av september.

Barn og ungdom

«Julia og nordlyset» av Cathrine L. Wilhelmsen og illustratør Christoffer Paulsen
«Fireåringen Julia er ikke som alle andre barn – farne hennes er selveste julenissen! I år er det julen hun har ventet på. Hun skal endelig få være med å dele ut pakker. Men julenissen har altfor mange barn å besøke og er fryktelig sliten. Julia vil gjerne hjelpe far, men hvordan? Da dukker Ola opp på sitt flyvende snøteppe, og sammen med sin nye venn drar hun til landet Nord for å finne en løsning.

Julia og nordlyset er en varm og fantasifull fortelling om mot, oppfinnsomhet og drømmer, og hvordan man kan snu motgang til medgang. Og har du noen gang lurt på hvorfor julenissens slede kan fly, så får du svaret her.»
Boka er allerede i salg.
«Hannemone og Hulda» av Jenny Jordahl
«Hulda og Hannemone er hulder og havfrue. En lever i skogen og en i havet. En gang i året er det duket for fest. Da skal man finne sin make. For huldre er dette tømmermenn. For havfruer er det sjømenn. Men hverken Hulda eller Hannemone finner noen som passer. Eventyrlysten er stor og de drar ut i verden, og der finner de hverandre.»

Boka forventes i løpet av oktober.

«Hans og Grete» av Neil Gaiman og illustratør Lorenzo Mattotti
«Den udødelige historien om Hans og Grete får nytt liv ført i pennen av den mesterlige fortelleren Neil Gaiman. Gaimans skrivekunst kombinert med Lorenzo Mattottis fengslende, trolske illustrasjoner lokker deg inn i eventyrskogen. Her er det best å være på vakt …»

Boka forventes i slutten av september.

«Bobla» av Siri Pettersen
«Kine er en slave.
Hun tvinges til å stå opp, tvinges til å gå på skolen, tvinges til å pugge ting hun ikke trenger, tvinges til å leve med kallenavnet Bobla, tvinges til å bytte helmelk ut med lettmelk, tvinges til å gå på svømming, og tvinges til å synge i det pillråtne julekoret. Hun er prisgitt andres møkkaregler, i en møkkaby, i en møkkaverden.

Etter tidenes verste skoledag finner hun ei mystisk glasskule på kirkegården, med ei tøydukke i. Kula vokser til ei diger boble, stor nok til at hun kan gå inn og ut av den. Den inneholder nøkkelen til friheten hun har lengtet etter. Og den kan fly! Endelig kan hun melde seg ut! Drite i alle andre og være helt i fred. Bare hun, og den gufne filledukka. For alltid …»

Boka er allerede i salg.

«Krøniker fra Det Røde Klosteret #1: Maresi» av Maria Turtschaninoff
«På den lille øya Menos ligger Det røde klosteret, der jenter og kvinner kommer fra alle land for å unnslippe forfølgelse og vold, og der alle kan dyrke sine interesser. I klosteret bevares hemmelig kunnskap om Gudinnen med de tre ansiktene: Jomfruen, Moren og den Gamle konen. Maresi er tretten år gammel og kom til klosteret fire år tidligere, på flukt fra sult og fattigdom. Hun liker å lese og å lære nye ting, og favorittstedet hennes er det store biblioteket i Kunnskapens hus.

Det fredfulle livet rystes når Jai – en jente med sammenfiltret blondt hår, klærne stive av størknet skitt og ryggen full av arr – ankommer øya. Hun har flyktet til klosteret for å unnslippe de grusomme forfølgerne. Og mennene som er ute etter henne, kommer aldri til å gi seg før de finner henne. En dag dukker det opp et skip i horisonten. Volden stiger i land. Maresi må stige ut av bøkenes trygge verden og gjøre det hun er mest redd for: å handle.»

Boka skal være i salg allerede.

«Bruddlinjer» av Heidi Sævareid (coverbilde forefinnes ikke ennå)
«Daniel forsvinner sporløst fra Glatonbury-festivalen, og familien er redde for hva som kan ha skjedd. For å finne ham begynner lillesøsteren Hedda å grave i fortiden, og oppdager snart at broren har levd et liv hun ikke visste noe om. Men Daniel er ikke den eneste som har hemmeligheter. Hedda har viklet seg inn i et sugardaddy-forhold, og er redd for at hun har nedkalt en forbannelse over livet sitt gjennom hekseritualer. Historien avsluttes på Nowhere-festivalen midt i ødemarken i Spania. Men hva finner man egentlig i the middle of nowhere?»

Boka forventes i slutten av oktober.

«Night School 3: Finale» av C. J. Daugherty
«Carter West er borte, og opprørerne på Cimmeria har mistet lederen sin. Men har Nathaniel virkelig vunnet? Er det ingenting Allie og de andre overlevende kan gjøre for å stoppe ham? De har mistet mye i det dødelige spillet de har vært gjennom – men kampen er ikke over ennå.

Først må de finne Carter.
Deretter er det tid for hevn.

«Finale» er avslutningen på den internasjonale bestselgerserien «Night School».»

Boka forventes i midten av september.

Lyrikk

«Lysmøkk» av Paal Maage Elstad
«Lysmøkka er åpenbaringen som stinker. Som er livgivende, men som også avdekker, konfronterer, avslører og overvelder. Men Lysmøkk er også forråtnelsen som gir liv. Mørk og påtrengt stinkende – samtidig som det er fra det nedbrutte, komposterte at nye vekster spirer og gror. Slik er verden: Lys og full av liv, men også konfronterende og hensynsløs.»

Boka er allerede i salg.

Hvilke bøker gleder du deg til denne høsten?

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Bokmorgen 28

«Dr. Schnabels krønike III: Eksorsisten» av Heine T. Bakkeid
Kaffe med honning og geitemelk
To små venezianske karnevalsmasker, som jeg kjøpte i Venezia så langt tilbake som i 1991
(mye av bokas handling foregår i Venezia i karnevalssesongen)

Nye bokvenner: Juli 2017

Juli har vært en skikkelig avslappet måned. Bare to bøker har flyttet inn. Jeg har lest mye, men blogget lite. Kjenner at det har vært så godt med en liten bloggpause at jeg utvider den. Kommer ihvertfall til å ta det ganske med ro nå i august også, så får vi se om jeg ikke hever aktiviteten litt i september når bokhøsten virkelig setter inn.

Her er uansett de to bøkene som flyttet inn i bokhyllene mine i juli. 🙂

Bøker jeg har kjøpt selv

«Dr. Schnabels krønike III: Eksorsisten» av Heine T. Bakkeid
«Dr. Schnabels krønike IV: Knokkeløya» av Heine T. Bakkeid

Nye bokvenner: Juni 2017

Ennå en måned er over. Juli, skikkelig sommer og ferie står på trappene. Det ser ut til at været begynner å ta seg opp også. Ihvertfall her på Østlandet. Selv om det er deilig med skikkelig sommervarme må jeg innrømme at jeg synes juni har vært topp. Grått og fuktig sommervær er perfekt for lesing vet du. 😉 Har vært mange gode lesestunder i måneden som nå snart er over. Hele ni bøker har jeg kommet meg igjennom. Og seks bøker har flyttet inn hos meg. Her ser du hvilke:

Anmeldereksemplar fra WilhelmsenWinther forlag

«Tusen ønsker» av Cathrine L. Wilhelmsen og Petter Winther (Boka er allerede anmeldt HER.)

Anmeldereksemplarer fra Juritzen forlag

«Tåkens hersker» av Carlos Ruiz Zafón (Boka er allerede anmeldt HER.)
«Myrkongens datter» av Karen Dionne

Bøker jeg har kjøpt selv

«Hjerteknuseren» av Heine T. Bakkeid
«Dr. Schnabels krønike II: De dødes hus» av Heine T. Bakkeid
«60 Damer du skulle ha møtt – Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt» av Marta Breen og Jenny Jordahl

Lagre

5 kjappe: Høyreekstremisme, barnemishandling, demens, spanske grøss og et tverrsnitt av London

«Tåkens hersker» av Carlos Ruiz Zafón:
Jeg er en av de få som ikke har lest «Vindens skygge». Jeg har heller ikke lest noe annet av denne forfatteren, så jeg vet ikke hvordan denne boken er i forhold til resten av hans forfatterskap. Men jeg vet at dette er den aller første boken han skrev. «Tåkens hersker» er også første bok i en trilogi som kalles «Tåke»-trilogien – denne og de neste bøkene i serien kommer på norsk utover høsten. Men, ja, over til bokas handling.

«Tåkens hersker» betegnes som en ungdomsgrøsser. Handlingen er lagt til Spania i året 1943. Unggutten Max flytter med familien til et gammelt hus som ligger øde til ved kysten. Nærmeste nabo er et fyrtårn, der jevngamle Roland og hans bestefar bor. Roland elsker å dykke, og tar med seg Max og søsteren hans på vrakdykking i havet utenfor fyret. Men det er noe underlig med skipsvraket på havbunnen. Og det er noe underlig med huset Max og hans familie har flyttet til. Ubehagelige ting begynner å skje, og sakte avdekkes husets og vrakets skremmende og tragiske historie.

Denne boka minnet meg litt om bøkene i «De fem»-serien til Enid Blyton, som jeg leste da jeg var langt yngre enn jeg er nå. Historier om barn som kommer ut for mystifistiske ting, undersøker nærmere, ender opp i livsfare, men løser saken og alt ender godt. Med ett unntak. Alt ender ikke like godt i «Tåkens hersker».

Jeg var veldig glad i bøkene til Enid Blyton som barn/ung, og denne boka vekket den gode, gamle magiske lesefølelsen som jeg husker jeg hadde da jeg leste Blytons bøker. «Tåkens hersker» er spennende, litt rar og atmosfærisk skildret. Den har flere ganske originale elementer som gjør den interessant å lese, men jeg savnet litt mer å grøsse av. Og jeg synes at handlingen skred litt fort fram ihvertfall i første halvdel av boka. Historien hadde kledd et litt roligere tempo, der ubehaget og skrekken kunne snike seg litt saktere innpå, hint for hint. Slik historien står nå møter vi først noen litt rare detaljer, og da mener jeg ikke creepy rare, bare rare – og plutselig så kastes vi ut i et ganske brått skrekkelement som kommer så fort på at vi ikke helt skjønner hva greia er.

Jeg ble altså ikke så veldig skremt av denne boka. Men jeg ble underholdt. Og jeg ble nysgjerrig på hvor det hele ville ende. Ei allright bok, absolutt spennende og stort sett skrevet med fint driv. Jeg gleder meg til fortsettelsen på denne trilogien. For dette er en forfatter som tydeligvis blir bedre bok for bok (skal man dømme etter skrytet han har fått for «Vindens skygge»). De neste bøkene heter «Midnattspalasset» og «Skogens skygge».

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Juritzen
ISBN: 978-82-8205-994-7

«Lydighetsprøven – En tenkt fortelling om et barn» av Bjørn Ingvaldsen:
Dette er historien om 12 år gamle Alvis. Alvis er ikke helt som de andre barna. Han har kanskje en diagnose (mild autisme? Aspergers syndrom?). Han har et begrenset språk. Han tisser ofte på seg. Han leker bare med de yngre barna. Han snakker om de som er døde.

Alvis blir mobbet. Han går mye for seg selv. Høyest av alt ønsker han å være som de andre, å være en av dem og å være sammen med dem. Å bli sett. Å bli godtatt.

Alvis bor sammen med mammaen sin. Mamma har nettopp fått seg ny kjæreste, arkeologen Duncan. Duncan blir fort sint.

Mamma og Alvis flytter inn til Duncan. Duncans sinne kommer oftere og oftere til uttrykk. Han blir fysisk. Han går løs på Alvis. Han går løs på Alvis sin mamma. Mamma lover Alvis at de skal flytte, men det skjer aldri.

Alvis savner noen å være venner med. Savner et fellesskap. Det gjør ham lett å manipulere. Han lar seg utnytte av eldre elever som lurer ham til å stjele øl for seg. Alvis kommer i trøbbel. De unnslipper.

Og så eksploderer Duncan.

Dette er rett og slett den sterkeste barne- og ungdomsboka jeg noengang har lest. Den er mer for ungdom enn barn, for temaet er virkelig vond og hjerteskjærende. Dette er ei bok som setter seg som en gråtkvalt klump i magen og som nekter å gi slipp etter at siste side er lest.

Språklig er romanen en bragd. Ingvaldsen forteller denne historien sett fra Alvis sin side og med Alvis sitt språk. Det meste er knapt beskrevet, men ordene er så velvalgte og sier akkurat nok til at historien treffer leseren som et sleggeslag.

«Lydighetsprøven» er en av de mørkest tenkelige historiene om annerledeshet – om ikke å bli fortstått og ikke å bli sett – jeg har lest. Det gjorde fysisk vondt å lese denne boka, jeg lå i krampegråt etter siste side var lest.

For meg står den som en av de beste bokutgivelsene i år. Den er lærerik, hjerteskjærende og utrolig velskrevet. Jeg kommer til å nominere den til Bokbloggerprisen 2017.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-49970-6

«Et uoverskuelig mørke» av Håvard Syvertsen:
En kald januardag blir Oslo angrepet. Skudd løsnes i gatene, hus står i flammer, infrastrukturen kollapser. I det første redselsfulle døgnet av en ny, mørk tid følger vi tre personer. Martin, som forsøker å komme seg unna sammen med kona og barnebarnet. Sykepleieren Kaisa, som vandrer igjennom et sønderrevet Oslo på vei til jobb på et overfylt Ullevål sykehus. Lilly, som hjelper en barnefamilie å flykte til ei hytte på fjellet.

Først vet ingen hvem de nye makthaverne er. Men etterhvert viser de sitt ansikt. De patruljerer i gatene. De inntar rådhus og regjeringsbygg. De overtar våpenfabrikken på Kongsberg. De sprer frykt, avmakt og splittelse. De er unge. De er snauklipte. De er hvite. Og de viser ingen medmenneskelighet, ingen nåde.

Dette er en sterk og urovekkende roman om høyreekstremisme og hvor stor trussel denne ideologien er for både samfunn og enkeltmenneske. Vi har sett denne ideologien spre seg før – vi kjenner den som nazisme og fascisme – og vi vet hvor farlig den er og hvor stor skade den kan gjøre på verden. Likevel ser vi høyreekstreme strømninger i dagens samfunn. Vi møter høyreekstreme holdninger i kommentarfelt på nettet, vi ser nynazister som marsjerer gjennom gatene i norske byer, vi hører uttalelser i hverdagen som vitner om fremmedfrykt og fremmedhat.

Brune holdninger og meninger har vært og er på fremmarsj flere steder i verden. Det er vanvittig, det er skremmende, det er høyst bekymringsfullt. Menneskefiendtlige holdninger sprer seg, og mange leter etter fiender «der ute» et sted. Men den største trusselen i dagens samfunn finnes allerede hos oss. I oss selv og måten vi velger å se og møte andre mennesker på. Denne boka er en viktig påminnelse om hvor galt det kan gå når vi lar frykten for «de andre» ta overhånd.

Jeg synes boka sluttet litt brått, skulle gjerne ha fulgt hovedpersonene lenger. Men samtidig så vet vi jo alle hvor det bærer når nazister står ved roret. Vi har sett det før. Vi har levd det før. Vi har lidd og grått og dødd av det før. La det ikke skje igjen.

Denne dystopiske boka tar opp et så viktig tema og skildrer det så urovekkende godt at jeg kommer til å nominere denne romanen til Bokbloggerprisen 2017.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-36179-1

«Det store sviket» av B. A. Paris:
En psykologisk thriller med demens som hovedtema er det ikke ofte man kommer over. Men jeg er glad jeg kom over denne, for boka er spennende og temaet demens er det som skiller den fra å være en «vanlig» thriller.

Vi møter Cass Anderson som er på vei hjem i regnet. Det er natt og hun velger å ta snarveien gjennom skogen. I en veilomme på skogsveien står det en bil parkert. Det sitter en kvinne i bilen. Trenger hun hjelp? Cass stopper ikke. Hun er redd det kan være en felle. Hun kjører videre. Dagen etter blir kvinnen i bilen funnet død. Og så begynner telefonoppringningene. Noen ringer Cass, noen som ikke svarer når hun tar telefonen. Cass er sikker på at noen holder øye med henne. Det er noen der ute, noen som ikke vil henne vel.

Samtidig sliter Cass med frykten for å bli dement. Hennes mor fikk demens allerede tidlig i 40-årene, Cass kjenner symptomene, og nå begynner hun selv å glemme ting. Tok hun pillene sine? Hva er koden til alarmsystemet? Hadde kniven på kjøkkengulvet virkelig blod på seg? Det eneste Cass ikke klarer å glemme er kvinnen i skogen. Kvinnen hun kunne ha reddet om hun hadde valgt å stoppe.

Ja, dette var en fiffig thriller. Den har godt driv, er lettlest og spennende – og oppleves som original pga demenstemaet. Boka byr på både underholdning og læring – jeg lærte ihvertfall mye om både hvordan det er å være pårørende til en dement og hvordan det kan oppleves å få demens. Samtidig er det en nervepirrende spenningsbok som overrasker og, etterhvert, fryder. Ting er ikke helt som de ser ut til å være i denne boka, og handlingen tar en skikkelig u-sving et godt stykke uti.

Jeg synes kanskje ikke den var fullt så creepy som jeg har sett at endel andre synes at den var, men jeg likte den likevel godt. Romanen var et fint og forfriskende avbrekk til mye av det jeg vanligvis leser. Jeg vil kalle «Det store sviket» er fin sommerspenningsbok.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-50397-7

«Pepys Road, London» av John Lanchester:
Pepys Road er ei gate sør i London. Like hus ligger på rekke og rad. De ble først bygget som arbeiderboliger, men har etter godt og vel hundre år steget i verdi. Nå regnes de som bor i disse husene for å være velstående. Ihvertfall på papiret.

I Pepys Road bor alle slags mennesker. De er i alle aldre, har forskjellige hudfarger og alle slags jobber. De har også alle mulige problemer og utfordringer. Pepys Road er den engelske hovedstaden i miniatyr.

I denne romanen blir vi kjent med dem som bor og jobber i Pepys Road. Og innledningsvis blir vi introdusert til det som etterhvert skal binde dem alle sammen; En ung mann som tidlig en morgen vandrer nedover Pepys Road og filmer husene med et videokamera. I løpet av samme dag mottar alle beboerne i gata et postkort. Et kort som både er forvirrende og truende.

Denne boka likte jeg veldig godt, men av helt andre grunner enn det jeg forventet. Jeg så for meg at dette skulle være en klassisk spenningsroman, og spennende er den – men for meg ble dette mer en nydelig portrettroman. «Pepys Road, London» er et levende portrett av byen London, og boka byr også på skikkelig gode og rørende menneskeportretter. Beboerne i denne Londongata er skildret med slik innlevelse og menneskelig innsikt at det er vanskelig ikke å bli sjarmert og berørt.

Boka er både morsom, litt trist og spennende. Den sier noe interessant om både det engelske (og til dels det vestlige) samfunnet og skildrer mangfoldet av menneskeliv innenfor dette samfunnet. Den viser at både ting og folk endrer seg radikalt når man blir kjent med det og dem. Og at det vi frykter og det vi ønsker oss ofte er det samme – at selv om vi ser forskjellige ut på overflaten, så bærer vi alle i oss noe likt, noe som forener oss, noe vi har til felles. Og om ikke annet så har vi selve livet til felles. Selve livet og alle dets utfordringer, sorger og gleder. Vi forsøker å gjøre det beste ut av det alle sammen, med de midlene, de erfaringene og den bagasjen vi har.

Jeg glemte forresten hele mysteriet med postkortene og den mystiske unge mannen med videokameraet flere ganger underveis i lesningen. Historien om livet til hver enkelt beboer i gata var så velskildret og interessant i seg selv at det innledende spenningsmomentet havnet litt i bakgrunnen. Og det er et tegn på kvalitet, tenker jeg.

Kilde: Anmelderesemplar fra forlaget
Forlag: Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-419-0876-7

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Hva skal jeg lese i sommer?

Sommerlektyre. Kilde: Pixabay.

Jeg har nettopp valgt ut noen bøker og lagt de i en bunke på stuebordet. Årets sommerlektyre. Det er et fint mangfold jeg har plukket ut. Både eldre og nyere titler, fantasy og mer realistiske romaner, sakprosa og skjønnlitteratur. Jeg har plukket frem endel titler som har stått i bokhyllen lenge. De gleder jeg meg litt ekstra til endelig å lese.

Hva er dine leseplaner for sommeren? 🙂

Slik ser sommerlektyren min ut i år:

Neil Gaiman

«Coraline» av Neil Gaiman
«Amerikanske guder» av Neil Gaiman

Annen fantasy og dystopi

«Dr. Schnabels krønike I: Vampyrjegeren» av Heine T. Bakkeid
«Tjenerinnens beretning» av Margaret Atwood
«The Queen of Tearling» av Erika Johansen

Skjønnlitteratur

«Skadedyr» av Gøhril Gabrielsen
«For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges» av Kyrre Andreassen

Reiseskildringer

«Buddhas barn» av Torbjørn Færøvik
«I Kalis tid» av William Dalrymple

God sommer! 🙂

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Bokbloggerprisen 2016: Jane Ashlands gradvise forsvinning

9788210055225-300dpiBokas tittel og forfatter
«Jane Ashlands gradvise forsvinning» av Nicolai Houm.

Bokas særtrekk og handling
Jeg vil kalle denne romanen for et psykologisk drama.

Vi møter den amerikanske kvinnen Jane, som har reist til Norge for å treffe slektninger hun har oppdaget at hun har gjennom slektsforskning. Hun ender etterhvert opp på høyfjellet, alene. Reisefølget har forlatt henne og hun gjør ikke tegn til å ville vende tilbake til sivilisasjonen. Hva er det som egentlig har skjedd med Jane? Hva er det hun flykter fra? Hva er det som tærer på henne?

«Jane Ashlands gradvise forsvinning» er en psykologisk innsiktsfull roman om tap, savn, sorg og hva som kan skje med et menneske som har mistet livsgnisten.

Utvalgt sitat fra boka
«Hun har lest at det gjerne ender med at man kler av seg. En siste fatal feiltolkning av omgivelsene, så ligger man der i undertøyet, blåhvit og stram i huden, med store, gjennomfrosne øyeepler, og etter hvert draperes man i et likklede av nysnø som må børstes varsomt bort når man blir funnet.»

Min vurdering
Det er en stund siden jeg leste denne boken. Jeg har ventet med å blogge om den for å være litt mer i takt med bokbloggernes samlesing av romanen i forbindelse med at den er nominert til Bokbloggerprisen 2016.

Med boka litt på avstand kan jeg si at jeg husker den som en god leseopplevelse. Jeg ble fanget inn allerede på første side, nysgjerrigheten ble vekket og jeg ble engasjert i hovedpersonens historie. Hvem er denne Jane, og hva er det som egentlig har skjedd med henne? Hun har tanker og tar valg som vitner om en kvinne som ikke er i vater. Noe må ha stjålet gleden, pågangsmotet og meningen med livet – og det er dette intense ønsket man får om å avdekke årsaken til kvinnens sinnstilstand og nåværende livsvalg som utgjør mye av denne historiens nerve og drivkraft.

Sakte avslører forfatteren Janes historie for oss. Vi lærer at hun er forfatter og litteraturprofessor. Vi hører om livet hennes som mor og kone. Vi forstår at mannen Greg og datteren Julie betyr alt for henne. Og vi får ta del i hendelsen som skal endre alt. Som etterlater Jane alene tilbake, uten det som har vært hele livet hennes – den hendelsen som kaster henne ut i en tilværelse preget av sorg, savn og en hjerteskjærende ensomhet som ikke vil vike.

Jane forsøker å reise vekk på forskjellig vis. Hun blander piller og alkohol. Forsøker å mildne smerten. Hun reiser til Norge, forsøker å hente seg selv ut av den emosjonelle tåkeheimen hun eksisterer i. Men man kan ikke reise fra seg selv. Følelser og sinnstilstand blir med på reisen. Og smerten blir tydeligere og tydeligere – også for dem rundt Jane.

Boka er godt skrevet. Forfatteren får frem den inderlige smerten og sorgen på en tydelig, men likevel særpreget og original måte. Det kan ofte være vanskelig å skildre sorg. Det kan oppleves som melodramatisk eller klisjépreget – men Houm unngår disse fellene og får til en troverdig og gripende historie som balanseres med enkelte humoristiske innspill og scener. Boka byr på både rå, usminket menneskelighet og mørk humor.

Jeg ble spesielt begeistret for bokas filmatiske kvalitet. Houm har et språk og en måte å skildre scener på som er utrolig levende og fascinerende. Det ligger en slags stor, symbolladet tomhet i de forskjellige scenene, noe som underbygger hovedpersonens sinnstemning og reise.

Boka slutter der den begynner. Vi har fått vite hvordan Jane har endt opp der hun er, innhyllet i tåke, i et telt midt i den norske fjellheimen. Alene. Men vi vet ikke sikkert hvordan det går. Jane tar et valg, men det er opp til vår fantasi hva resultatet av det valget vil bli.

Jeg liker bøker med en litt åpen slutt. Jeg liker bøker man ikke forstår fullt ut før siste side er lest. Og jeg elsker bøker med et innsiktsfullt psykologisk innhold. Her fikk jeg alle tre på en gang. «Jane Ashlands gradvise forsvinning» er kanskje ikke den aller beste boka jeg har lest, men den er god – og jeg kommer til å bære den særegne stemningen den byr på med meg videre. Det var givende å lese denne romanen, og jeg fikk lyst til å lese mer av Houm.

Fakta

nicolaihoum

Forfatter Nicolai Houm fotografert av Paal Audestad. Kilde: Tiden.

Kilde: Har lånt boka på biblioteket
Forlag: Tiden
ISBN: 978-82-10-05522-5
Oversetter: —
Originaltittel: Jane Ashlands gradvise forsvinning
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 175

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Tusen ønsker: Innsiktsfull og rørende barnebok om annerledeshet

Bokas tittel og forfatter
«Tusen ønsker» av Cathrine L. Wilhelmsen. Boka er illustrert av Petter Winther.

Bokas særtrekk og handling
Tusen ønsker er en gjennomillustrert barnebok for barn fra 3 år og oppover.

Lucy er et lite grønt frø som ligger og sover sammen med mange andre grønne små frø dypt nede under jorden. Dronninghumlen og hennes hjelpere passer på alle de små, gir dem masse omsorg og kjærlighet og forbereder dem på det fremtidige livet som vakre blomster, i sollyset der oppe på jorden.

Men Lucy er litt annerledes enn de andre frøene. Hun blir ingen blåklokke eller tusenfryd. Lucy er et løvetannfrø. Og når hun står i full blomst på engen får hun erfare at ikke alle er like begeistret for løvetann. Lucy får kjenne hvor vondt det kan være å være annerledes og uønsket. Men kanskje det likevel ikke er så ille å skille seg ut. Kanskje er det bedre å bli elsket av noen få, enn å bli likt av mange.

Utvalgt sitat fra boka
«En dag hører Lucy en ny stemme. Den er høyere enn stemmene hun er vant til. Før hun vet ordet av det, står ikke bestevennen hennes ved siden av henne lenger. Hvor har han blitt av? Så hører hun stemmene på ny og ser opp. En hånd holder rundt vennen hennes og mange av de andre som bodde nede hos humlene. Lucy vil også være med! Hun bretter stolt ut hatten sin og smiler så pent hun bare kan.

-Ikke plukk den, lille venn, det er ugress, hører hun en annen stemme si. Og dermed forsvinner både stemmene, hånden – og bestevennen hennes. Ugress, hva er det? tenker Lucy.»

Min vurdering
Dette er den fjerde barneboken fra Cathrine L. Wilhelmsen jeg anmelder her på bloggen. Hun har tidligere skrevet om hvordan barn kan oppleve en skilsmisse, hvordan barn kan møte og takle vanskelige følelser, og om hvordan det kan være å føle seg utstøtt og uønsket. Hun skriver med andre ord om såre og utfordrende ting og hun gjør det med varme, stor innlevelse og klokhet. Denne boken er intet unntak. Her er temaet annerledeshet og hvor vondt det kan være å ikke føle seg bra nok.

Historien om lille Lucy er vakkert og følsomt skildret. Kombinasjonen av Wilhelmsens tekst og Winthers illustrasjoner er som vanlig svært god. De utfyller hverandre, synes jeg. Begge har en poetisk nerve i sine uttrykk, men der Wilhelmsen kan være vár og litt melankolsk, er Winther mer lys og leken. Sammen skaper de noe som oppleves velbalansert og godt avrundet. Ei bok som rommer mange fasetter, og som aldri blir for tung eller for lett i uttrykket.

Lucys opplevelser er, desverre får man si, gjenkjennelige for mange og derfor svært aktuelle. Vi lever i en verden der deler av det sosiale klimaet er preget av utpeking og latterliggjøring, både i de voksnes verden og hos barn. Barn lærer jo tross alt av voksne. Det betyr ikke så mye om vi sier de rette tingene til barn, vi må praktisere det vi selv prediker. Barn tar etter oss. De observerer og kopierer.

Det er nettopp derfor barnebøker, som «Tusen ønsker», er så bra og viktige. De er med på å vise barn at annerledeshet, uansett i hvilken form, er en positiv ting. Og de snakker til de barna som allerede har opplevd å føle seg uønsket ved å vise at man skal være stolt av seg selv, og glad i seg selv, uansett hvordan andre behandler deg. Vår verdi blir ikke mindre selv om noen ikke ser den. Vi er verdifulle og flotte uansett. Og det er stor klokhet i bokas budskap: Det er bedre å bli høyt elsket av noen få, av de som virkelig ser deg og setter pris på deg, enn å bli likt av alle.

I tillegg er boka, og bøkene, til Wilhelmsen gjerne komponert slik at de kan gi noe til voksne også. Budskapet om aksept, toleranse og inkludering er universelt. Det er noe vi aldri vokser fra viktigheten av. Akkurat nå er det viktigere enn noensinne. Skal vi sammen skape en verden som er god for oss alle, og et samfunn som favner alle, så må vi begynne med oss selv, slike at våre barn får gode forbilder. «Tusen ønsker» og lille Lucy kan forhåpentligvis inspirere både barn og deres foreldre til større raushet, mer åpenhet og imøtekommenhet, og et nytt og positivt syn på det å være annerledes. Det er tross alt mangfold og variasjon som gjør livet og verden vakker og spennende.

Jeg ble svært sjarmert og også rørt av denne barneboka. Jeg setter så pris på de temaene Wilhelmsen tar opp i sine bøker. Og jeg liker måten hun tar de opp på. Det er hjertevarmt, innsiktsfullt og sjarmerende skrevet. Jeg håper boka når ut til mange små og store lesere.

Fakta

Forfatter Cathrine L. Wilhelmsen. Kilde: WilhelmsenWinther forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther
ISBN: 978-82-690371-4-2
Originaltittel: Tusen ønsker
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 32

Lagre

Lagre

Lagre

Nye bokvenner: Mai 2017

Det er sommer! Det er varmt! Jeg ser sola! 😀

Jeg har lest supermye i løpet av måneden som har snart er over. Hele ni bøker har jeg klart å lese i mai. Det er lenge siden jeg har vært i nærheten av et slikt antall i løpet av en måned. Det kommer med andre ord mange spennende bokanmeldelser fremover. Og mange spennende bøker har spasert over dørstokken min i løpet av mai også.

Her er bøkene som har flyttet inn hos meg i løpet av siste måned:

Anmeldereksemplar fra Vigmostad og Bjørke

«Neverwhere» av Neil Gaiman (Har allerede lest den. Anmeldelsen finner du HER.)

Anmeldereksemplar fra Gyldendal

«Lydighetsprøven – En tenkt fortelling om et barn» av Bjørn Ingvaldsen

Bokgave fått på arrangement hos Gyldendal

«Den fordømte friheten» av Kaja Melsom
«Det store sviket» av B. A. Paris

Bøker jeg har kjøpt selv

«Tjenerinnens beretning» av Margaret Atwood
«Arv og miljø» av Vigdis Hjorth
«Du er så lys» av Tore Renberg