Nye bokvenner: Desember 2016

Det er bare noen få timer igjen av 2016, og jeg benytter aneldningen til å ønske dere alle et riktig godt nyttår! Håper dere har hatt en fin jul og romjul, og at nissen overrasket dere med noen spennende bøker som dere kan nyte i de første ukene av 2017. ❤

Årets siste måned resulterte i tre nye bokinnflyttere hos meg. Her er de:

Anmeldereksemplar fra LIV forlag

9788293349303

«En liter blod» av Gry K. Karlson.

Anmeldereksemplar fra Skald forlag

den_vesle_blaa_haien-1024x834

«Den vesle blå haien» av Øyvind Vågnes. Illustrert av Akin Duzakin. (Allerede anmeldt HER.)

Bok jeg har fått i julegave

9788203259937

«Blodskraft» av Lise Forfang Grimnes.

bokvrimmelB

Lagre

Julekalender 2016: Luke 24

luke24

Amor Fati

Ikke som en Cæsar gjorde
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet:
Amor Fati – elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjeper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

En gang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig,
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg, skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg annerledes.
Intet ønsker jeg forandret.

André Bjerke

Kilde:
4538_samlede_dikt2_large«Samlede dikt II» av André Bjerke (Aschehoug)

bokvrimmelB

Lagre

Julekalender 2016: Luke 23

luke23

Natten

Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til
for din tro
og din tankes flakkende ild –

Natten her
er ikke bare et stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er!

Ikke sov!
Natten er til for den som
våker og ser.
Det er om natten at livet skaper
og alltig skjer,
men søvnen er dødens
efteraper.

Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme og gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!

André Bjerke

Kilde:
4538_samlede_dikt_large«Samlede dikt I» av André Bjerke (Aschehoug)

bokvrimmelB

Lagre

Julekalender 2016: Luke 22

luke22

Silhuetter

På vår månestrand hvor skummet
brer sin knipling åndelett,
dukker frem fra verdensrommet
silhuett på silhuett.

Foran havet glir det rart en
skyggerad som mot en vegg:
snart et pikeskjørt og snart en
pope med kalott og skjegg…

Nu og da en gutt som hiver
sten på vannet: fisken flyr…
Nu og da en eseldriver
på en skygge av et dyr…

Silhuett av mann med hummer…
Der: en fisker med sitt garn…
Der: en gamlemor som krummer
arm om vannmelon og barn…

Hverdagsliv og hverdags-elde,
men mot rommet er de sett:
ørsmå mennesker får velde
av sin egen silhuett.

*

Er vårt syn inatt en hilder?
La oss hildre selv – og gli
med som sære skyggebilder
under månen, også vi!

Kjenn, vi går på Gaias klode,
som med sko av kniplingskum
svøpt om foten, og med hodet
i en hatt av verdensrom!

André Bjerke

Kilde:
4538_samlede_dikt2_large«Samlede dikt II» av André Bjerke (Aschehoug)

bokvrimmelB

Lagre

Julekalender 2016: Luke 20

luke20

Et menneske døde

Det kimer en klokke i kvelden et sted.
Et menneske døde inatt.
Det kimer en klokke, – en tone av fred.
Hva var det han elsket? Hva var det han led?
Hva er det for drøm han har hatt?

Du kjente ham ikke? Kan hende han var
en venn som du skulde ha møtt?
Hans liv var et spørsmål, en bønn om et svar,
men nu er det hele forødt.

Kan hende han stanset en kveld ved din port,
du hørte hans famlende ord – ,
en stemme i mørket. Hva skulle du gjort?
Hvem våger å kjenne sin bror?

En vandrer har kastet sin ensomme stav,
– hans fot og hans hjerte gikk trett.
Det synker en kiste i nattens grav;
en seiler glir ut på det ukjente hav
mot kyster som ingen har sett.

Og presten, den mørke, alvorlige mann,
strør sand over kistens lokk.
Flyktig var leken på livets strand,
og selv er du flyktig som rinnende sand
og sommerens flyvende fnokk.

Men dypt gjennom rosenes røde kapell
der går et forunderlig sus,
en tone av jorden, en tone av fjell;
det er som en salme av livet selv
går inn gjennom dødens hus:

Hva gav du av glede? Hva gav du og fikk
før natten ble evig og sort?
Hva gav du av sol før din sommer forgikk?
Gå langsomt, menneske, senk dine blikk.
Din bror, din bror er gått bort…

André Bjerke

Kilde:
4538_samlede_dikt_large«Samlede dikt I» av André Bjerke (Aschehoug)

bokvrimmelB

Lagre

Julekalender 2016: Luke 19

luke19

Vindpustet og stenen

Et vindpust hadde
en sten som venn.
Den så henne ikke;
men hun så den.

De hvisket så meget
til felles glede:
den lette der oppe,
den tunge der nede.

De hvisket om vennskap
som ikke kan ruste.
«Du er så usynlig!»
sa stenen til pustet.

«Men hvisket ditt er som
en sang av sirenen…»
«Akk, du er så synlig!»
sa pustet til stenen.

«Og aldri kan stener
og vindpust forenes:
Sten kan ikke luftes
og luft kan ikke stenes

«Men likevel har du
en gave til meg,»
sa stenen til pustet.
«Fly alltid forbi meg!»

«Og du har en gave,»
sang pustet av sommer
tilbake til stenen.
«Ligg fast når jeg kommer!»

Et par ble de aldri;
men verden forsøtes
av vennskap når stenen
og vindpustet møtes…

André Bjerke

Kilde:
4538_samlede_dikt2_large«Samlede dikt II» av André Bjerke (Aschehoug)

bokvrimmelB

Lagre

Den vesle blå haien: Vakker barnebok om annerledeshet og nestekjærlighet

den_vesle_blaa_haien-1024x834Bokas tittel og forfatter
«Den vesle blå haien» av Øyvind Vågnes. Illustrert av Akin Duzakin.

Bokas sætrekk og handling
«Den vesle blå haien» er en vakkert gjennomillustrert, nynorsk barnebok om den vesle blå haien. Den vesle blå haien er annerledes enn alle de andre haiene. For det første er han ikke grå, som haier pleier å være. Han er blå, som havet, og blir derfor oversett. Og han spiser ikke fisk, som de andre haiene gjør. Den vesle blå haien liker de fargerike anemonene. De er myke i munnen og får ham til å føle seg vakker og fargerik innvendig.

En dag skjer det noe som endelig fører til at den vesle blå haien blir sett.

Utvalgt sitat fra boka
«Den som skin, er seg sjølv så sterkt.
Men det skin frå alle.
Ein må berre sjå godt nok etter.
Det skin frå den blå haien.
Det skin frå den grå haien.
Det skin frå deg.»

Min vurdering
Dette er rett og slett en slående vakker liten barnebok. Både tekst og bilder er sterke, vakre, og gjør boka til en spesielt fin leseopplevelse.

Tekstene utgjør en sammenhengende historie, men kan nesten leses som små dikt. Lyrikk. Det ligger en lyrisk kvalitet bak disse magisk enkle setningene. Mye sies med få ord. Og hver velvalgte setning har substans og kraft. I denne boka finnes det noe for både voksne og barn. Dette er en barnebok som taler til alle, uansett hvilket aldersnivå man befinner seg på, selv om boka nok i første rekke er myntet på barn ca 5-8 år (vil jeg tro).

Den vesle blå haien forteller oss om annerledeshet og ensomhet, og hvor vondt det er å ikke bli sett. Det er ikke lett å skille seg ut. For noen betyr det å være altfor synlig, mens for andre betyr det å forsvinne. Den vesle blå haien forsvinner i det store blå, i havet. Og siden ingen ser ham har han heller ingen venner. Han er helt alene. Slik kan det være når man er fremmed på et sted, skiller seg ut og fremstår som annerledes enn normen. Gjennom den vesle blå haien kan vi få innblikk i hvordan det f.eks. kan være å vokse opp med en annen hudfarge enn de rundt deg, hvordan det er å vokse opp som homofil, som transperson eller generelt å være et mobbeoffer. Ganske enkelt hvordan det kan oppleves å skille seg ut fordi man er bittelitt annerledes enn majoriteten.

Den vesle grå haien, som den vesle blå haien ofte svømmer forbi, enser ikke omgivelsene sine. Han er opptatt av å stille sulten sin, av å kare til seg mest mulig, sluke, ete, glefse. Den ser ikke en gang hva den hiver i seg. Den vesle grå haien er en åpen glefsekjeft som svelger unna alt den kommer over. Og likevel blir den aldri mett, aldri tilfreds. Den vesle grå haien forteller oss mye om grådighet. Voksne kan få tanker om forbrukersamfunnet, overforbruk og et stadig jag etter mer, mer, mer – samtidig som vi aldri føler oss oppfylte eller tilfredsstilte – av å lese om den vesle grå haien.

Menneskenes behandling av jorda er også et tema i denne boka. På havbunnen ligger rester etter oss, søppel og skrot som vi ikke lenger trenger forurenser havet den velse blå og den vesle grå haien lever i. Den vesle grå haien, som ikke er spesielt observant, sluker i seg masse av det søppelet vi tømmer ut i havet. Til sist blir den syk og får vondt i magen. Den umiddelbare årsaken ser ut til å være en stim piggfisk, som den glefser over – men jeg lurer på om den ikke allerede er svekket av alt skrotet den allerede er fylt opp av.

Den vesle blå haien ser at den vesle grå haien blir syk. Han bestemmer seg for å gi den grå haien noe mykt som kan bøte på alt det skarpe. Den vesle blå haien gir den vesle grå haien fargerike anemoner. Og vips føler den grå haien seg bedre. Og samtidig oppdager den grå haien den blå haien, som endelig opplever å bli sett – og hvordan det er å få en venn.

Den blå haien lærer den grå haien om tilstedeværelse, måtehold og hvor viktig det er å observere. Ved observasjon legger vi merke til rikdommen i alt vi omgir oss med, og vi kjenner kanskje endelig tilfredshet over alt vi har og er. Den vesle grå haien viser den blå haien hvordan det er å bli verdsatt, virkelig bli sett og hvor godt det er å kjenne at man blir aksepteret. Hvor godt det er å være to, ikke alltid bare en.

For meg er dette en soleklar favoritt til Bokbloggerprisen 2016, Åpen klasse. Jeg ble imponert og rørt over denne boka. Tekstene er fantastiske i sin lyriske enkelthet, og illustrasjonene til Akin Duzakin undertreker innholdet og tilfører det en slags myk, poetisk og drømmeaktig dimensjon. En nydelig utgivelse!

image_leadimage

Illustrasjon fra boka. Illustrert av Akin Duzakin.

Fakta

156a853d1891d7f5de90a3cb61d22c184e60ca411c7ced94ddc457a0

Forfatter Øyvind Vågnes. Kilde: Bokelskere.no.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Skald
ISBN: 978-82-7959-240-2
Oversetter: —
Originaltittel: Den vesle blå haien
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 28

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Julekalender 2016: Luke 18

luke18

Målbundet

Det var en dag vi snakket altfor meget
og altfor høyt og altfor sinnsbeveget.

Jeg fant deg dypt og kvinnelig uvettig,
fordi du motsa alt jeg hadde rett i.

Jeg fnøs mot deg og alle jordens jenter
med ugjendrivelige argumenter.

Når medgir kvinnen tap av diskusjonen?
Forarget skrek jeg: «Ikke ta den tonen!»

Da vant du din spontane kvinneseier.
I gresset stod det to forglem-meg-ei’er.

Du tok den ene opp og sa: «Så vakker
den blomsten er fordi den ikke snakker!

Den vet da sikkert meget? Men den tier.
Og den har rett i alt den ikke sier.»

Det argumentet målbandt meg, du lille!
Av blomster kan vi lære å bli stille.

André Bjerke

Kilde:
4538_samlede_dikt2_large«Samlede dikt II» av André Bjerke (Aschehoug)

bokvrimmelB

Lagre

Julekalender 2016: Luke 17

luke17

Eventyr

Ved tjernet, det sorte, forglemte,
bak skogenes siste myr,
der skjelver i måneskinnet
et eventyr.

Hun lever i sivenes skygge,
og månesølv er hennes klær,
og tro meg, hun elsker å være
der ingen er.

Hun dukker av sjøens mørke
hver høysommernatt klokken tolv.
Da vokter ved tjernets bredder
et nihodet troll.

Og hvo som våger å skue
den deilige svømme forbi,
blir ett av et skoguhyre
med munner ni!

André Bjerke

Kilde:
4538_samlede_dikt_large«Samlede dikt I» av André Bjerke (Aschehoug)

bokvrimmelB

Lagre