5 kjappe: Høyreekstremisme, barnemishandling, demens, spanske grøss og et tverrsnitt av London

«Tåkens hersker» av Carlos Ruiz Zafón:
Jeg er en av de få som ikke har lest «Vindens skygge». Jeg har heller ikke lest noe annet av denne forfatteren, så jeg vet ikke hvordan denne boken er i forhold til resten av hans forfatterskap. Men jeg vet at dette er den aller første boken han skrev. «Tåkens hersker» er også første bok i en trilogi som kalles «Tåke»-trilogien – denne og de neste bøkene i serien kommer på norsk utover høsten. Men, ja, over til bokas handling.

«Tåkens hersker» betegnes som en ungdomsgrøsser. Handlingen er lagt til Spania i året 1943. Unggutten Max flytter med familien til et gammelt hus som ligger øde til ved kysten. Nærmeste nabo er et fyrtårn, der jevngamle Roland og hans bestefar bor. Roland elsker å dykke, og tar med seg Max og søsteren hans på vrakdykking i havet utenfor fyret. Men det er noe underlig med skipsvraket på havbunnen. Og det er noe underlig med huset Max og hans familie har flyttet til. Ubehagelige ting begynner å skje, og sakte avdekkes husets og vrakets skremmende og tragiske historie.

Denne boka minnet meg litt om bøkene i «De fem»-serien til Enid Blyton, som jeg leste da jeg var langt yngre enn jeg er nå. Historier om barn som kommer ut for mystifistiske ting, undersøker nærmere, ender opp i livsfare, men løser saken og alt ender godt. Med ett unntak. Alt ender ikke like godt i «Tåkens hersker».

Jeg var veldig glad i bøkene til Enid Blyton som barn/ung, og denne boka vekket den gode, gamle magiske lesefølelsen som jeg husker jeg hadde da jeg leste Blytons bøker. «Tåkens hersker» er spennende, litt rar og atmosfærisk skildret. Den har flere ganske originale elementer som gjør den interessant å lese, men jeg savnet litt mer å grøsse av. Og jeg synes at handlingen skred litt fort fram ihvertfall i første halvdel av boka. Historien hadde kledd et litt roligere tempo, der ubehaget og skrekken kunne snike seg litt saktere innpå, hint for hint. Slik historien står nå møter vi først noen litt rare detaljer, og da mener jeg ikke creepy rare, bare rare – og plutselig så kastes vi ut i et ganske brått skrekkelement som kommer så fort på at vi ikke helt skjønner hva greia er.

Jeg ble altså ikke så veldig skremt av denne boka. Men jeg ble underholdt. Og jeg ble nysgjerrig på hvor det hele ville ende. Ei allright bok, absolutt spennende og stort sett skrevet med fint driv. Jeg gleder meg til fortsettelsen på denne trilogien. For dette er en forfatter som tydeligvis blir bedre bok for bok (skal man dømme etter skrytet han har fått for «Vindens skygge»). De neste bøkene heter «Midnattspalasset» og «Skogens skygge».

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Juritzen
ISBN: 978-82-8205-994-7

«Lydighetsprøven – En tenkt fortelling om et barn» av Bjørn Ingvaldsen:
Dette er historien om 12 år gamle Alvis. Alvis er ikke helt som de andre barna. Han har kanskje en diagnose (mild autisme? Aspergers syndrom?). Han har et begrenset språk. Han tisser ofte på seg. Han leker bare med de yngre barna. Han snakker om de som er døde.

Alvis blir mobbet. Han går mye for seg selv. Høyest av alt ønsker han å være som de andre, å være en av dem og å være sammen med dem. Å bli sett. Å bli godtatt.

Alvis bor sammen med mammaen sin. Mamma har nettopp fått seg ny kjæreste, arkeologen Duncan. Duncan blir fort sint.

Mamma og Alvis flytter inn til Duncan. Duncans sinne kommer oftere og oftere til uttrykk. Han blir fysisk. Han går løs på Alvis. Han går løs på Alvis sin mamma. Mamma lover Alvis at de skal flytte, men det skjer aldri.

Alvis savner noen å være venner med. Savner et fellesskap. Det gjør ham lett å manipulere. Han lar seg utnytte av eldre elever som lurer ham til å stjele øl for seg. Alvis kommer i trøbbel. De unnslipper.

Og så eksploderer Duncan.

Dette er rett og slett den sterkeste barne- og ungdomsboka jeg noengang har lest. Den er mer for ungdom enn barn, for temaet er virkelig vond og hjerteskjærende. Dette er ei bok som setter seg som en gråtkvalt klump i magen og som nekter å gi slipp etter at siste side er lest.

Språklig er romanen en bragd. Ingvaldsen forteller denne historien sett fra Alvis sin side og med Alvis sitt språk. Det meste er knapt beskrevet, men ordene er så velvalgte og sier akkurat nok til at historien treffer leseren som et sleggeslag.

«Lydighetsprøven» er en av de mørkest tenkelige historiene om annerledeshet – om ikke å bli fortstått og ikke å bli sett – jeg har lest. Det gjorde fysisk vondt å lese denne boka, jeg lå i krampegråt etter siste side var lest.

For meg står den som en av de beste bokutgivelsene i år. Den er lærerik, hjerteskjærende og utrolig velskrevet. Jeg kommer til å nominere den til Bokbloggerprisen 2017.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-49970-6

«Et uoverskuelig mørke» av Håvard Syvertsen:
En kald januardag blir Oslo angrepet. Skudd løsnes i gatene, hus står i flammer, infrastrukturen kollapser. I det første redselsfulle døgnet av en ny, mørk tid følger vi tre personer. Martin, som forsøker å komme seg unna sammen med kona og barnebarnet. Sykepleieren Kaisa, som vandrer igjennom et sønderrevet Oslo på vei til jobb på et overfylt Ullevål sykehus. Lilly, som hjelper en barnefamilie å flykte til ei hytte på fjellet.

Først vet ingen hvem de nye makthaverne er. Men etterhvert viser de sitt ansikt. De patruljerer i gatene. De inntar rådhus og regjeringsbygg. De overtar våpenfabrikken på Kongsberg. De sprer frykt, avmakt og splittelse. De er unge. De er snauklipte. De er hvite. Og de viser ingen medmenneskelighet, ingen nåde.

Dette er en sterk og urovekkende roman om høyreekstremisme og hvor stor trussel denne ideologien er for både samfunn og enkeltmenneske. Vi har sett denne ideologien spre seg før – vi kjenner den som nazisme og fascisme – og vi vet hvor farlig den er og hvor stor skade den kan gjøre på verden. Likevel ser vi høyreekstreme strømninger i dagens samfunn. Vi møter høyreekstreme holdninger i kommentarfelt på nettet, vi ser nynazister som marsjerer gjennom gatene i norske byer, vi hører uttalelser i hverdagen som vitner om fremmedfrykt og fremmedhat.

Brune holdninger og meninger har vært og er på fremmarsj flere steder i verden. Det er vanvittig, det er skremmende, det er høyst bekymringsfullt. Menneskefiendtlige holdninger sprer seg, og mange leter etter fiender «der ute» et sted. Men den største trusselen i dagens samfunn finnes allerede hos oss. I oss selv og måten vi velger å se og møte andre mennesker på. Denne boka er en viktig påminnelse om hvor galt det kan gå når vi lar frykten for «de andre» ta overhånd.

Jeg synes boka sluttet litt brått, skulle gjerne ha fulgt hovedpersonene lenger. Men samtidig så vet vi jo alle hvor det bærer når nazister står ved roret. Vi har sett det før. Vi har levd det før. Vi har lidd og grått og dødd av det før. La det ikke skje igjen.

Denne dystopiske boka tar opp et så viktig tema og skildrer det så urovekkende godt at jeg kommer til å nominere denne romanen til Bokbloggerprisen 2017.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-36179-1

«Det store sviket» av B. A. Paris:
En psykologisk thriller med demens som hovedtema er det ikke ofte man kommer over. Men jeg er glad jeg kom over denne, for boka er spennende og temaet demens er det som skiller den fra å være en «vanlig» thriller.

Vi møter Cass Anderson som er på vei hjem i regnet. Det er natt og hun velger å ta snarveien gjennom skogen. I en veilomme på skogsveien står det en bil parkert. Det sitter en kvinne i bilen. Trenger hun hjelp? Cass stopper ikke. Hun er redd det kan være en felle. Hun kjører videre. Dagen etter blir kvinnen i bilen funnet død. Og så begynner telefonoppringningene. Noen ringer Cass, noen som ikke svarer når hun tar telefonen. Cass er sikker på at noen holder øye med henne. Det er noen der ute, noen som ikke vil henne vel.

Samtidig sliter Cass med frykten for å bli dement. Hennes mor fikk demens allerede tidlig i 40-årene, Cass kjenner symptomene, og nå begynner hun selv å glemme ting. Tok hun pillene sine? Hva er koden til alarmsystemet? Hadde kniven på kjøkkengulvet virkelig blod på seg? Det eneste Cass ikke klarer å glemme er kvinnen i skogen. Kvinnen hun kunne ha reddet om hun hadde valgt å stoppe.

Ja, dette var en fiffig thriller. Den har godt driv, er lettlest og spennende – og oppleves som original pga demenstemaet. Boka byr på både underholdning og læring – jeg lærte ihvertfall mye om både hvordan det er å være pårørende til en dement og hvordan det kan oppleves å få demens. Samtidig er det en nervepirrende spenningsbok som overrasker og, etterhvert, fryder. Ting er ikke helt som de ser ut til å være i denne boka, og handlingen tar en skikkelig u-sving et godt stykke uti.

Jeg synes kanskje ikke den var fullt så creepy som jeg har sett at endel andre synes at den var, men jeg likte den likevel godt. Romanen var et fint og forfriskende avbrekk til mye av det jeg vanligvis leser. Jeg vil kalle «Det store sviket» er fin sommerspenningsbok.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-50397-7

«Pepys Road, London» av John Lanchester:
Pepys Road er ei gate sør i London. Like hus ligger på rekke og rad. De ble først bygget som arbeiderboliger, men har etter godt og vel hundre år steget i verdi. Nå regnes de som bor i disse husene for å være velstående. Ihvertfall på papiret.

I Pepys Road bor alle slags mennesker. De er i alle aldre, har forskjellige hudfarger og alle slags jobber. De har også alle mulige problemer og utfordringer. Pepys Road er den engelske hovedstaden i miniatyr.

I denne romanen blir vi kjent med dem som bor og jobber i Pepys Road. Og innledningsvis blir vi introdusert til det som etterhvert skal binde dem alle sammen; En ung mann som tidlig en morgen vandrer nedover Pepys Road og filmer husene med et videokamera. I løpet av samme dag mottar alle beboerne i gata et postkort. Et kort som både er forvirrende og truende.

Denne boka likte jeg veldig godt, men av helt andre grunner enn det jeg forventet. Jeg så for meg at dette skulle være en klassisk spenningsroman, og spennende er den – men for meg ble dette mer en nydelig portrettroman. «Pepys Road, London» er et levende portrett av byen London, og boka byr også på skikkelig gode og rørende menneskeportretter. Beboerne i denne Londongata er skildret med slik innlevelse og menneskelig innsikt at det er vanskelig ikke å bli sjarmert og berørt.

Boka er både morsom, litt trist og spennende. Den sier noe interessant om både det engelske (og til dels det vestlige) samfunnet og skildrer mangfoldet av menneskeliv innenfor dette samfunnet. Den viser at både ting og folk endrer seg radikalt når man blir kjent med det og dem. Og at det vi frykter og det vi ønsker oss ofte er det samme – at selv om vi ser forskjellige ut på overflaten, så bærer vi alle i oss noe likt, noe som forener oss, noe vi har til felles. Og om ikke annet så har vi selve livet til felles. Selve livet og alle dets utfordringer, sorger og gleder. Vi forsøker å gjøre det beste ut av det alle sammen, med de midlene, de erfaringene og den bagasjen vi har.

Jeg glemte forresten hele mysteriet med postkortene og den mystiske unge mannen med videokameraet flere ganger underveis i lesningen. Historien om livet til hver enkelt beboer i gata var så velskildret og interessant i seg selv at det innledende spenningsmomentet havnet litt i bakgrunnen. Og det er et tegn på kvalitet, tenker jeg.

Kilde: Anmelderesemplar fra forlaget
Forlag: Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-419-0876-7

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

4 kjappe: Trollmenn og zombie, troll og merkverdige barn

Alice-in-Zombieland-by-Gena-Showalter-196x300

«Alice in Zombieland» av Gena Showalter:
Hvis du, som jeg gjorde, forventer at dette skal være en slags pastisj basert på Alice i Eventyrland, så kommer du til å bli skuffet. Dette er en helt egen, moderne historie, med kun enkelte løse elementer her og der som liksom skal få assosiasjonene til å gå i retning av detaljer fra Alice i Eventyrland. Med andre ord er ikke denne boka fullt så artig som man kanskje innbiller seg at den skal være.

Vi møter Alice (jada, navnet på hovedpersonen matcher i det minste) som har mistet foreldrene og søsteren sin i en ulykke. Hun flytter til et nytt sted, begynner på en ny skole – og så begynner den klassiske amerikanskje high school-moroa. Bitchy jenter, sykt tiltrekkende bad boys, strenge lærere – og selvfølgelig et eller annet mystifistisk som hovedpersonen blir nysgjerrig på og blandes inn i. I dette tilfellet er det mystifistiske noe veldig farlig: Zombier som ser ut til å være underlig tiltrukket av nettopp Alice.

Zombiene i denne boka er ikke døde som stiger fra graven, stønnende og haltende, på jakt etter hjerner. De er faktisk usynlige, en slags onde ånder etter enkelte avdøde, som vil ha sjelen din.

Uansett, Alice blir en slags Buffy, som sammen med en liten, hemmelig gruppe elever forsøker å beskytte skolen og folk i nærområde fra zombieangrep.

Forholdsvis spennende og allright skrevet, men litt mange klassiske amerikanskje high school/ungdomsklisjeer. Og jeg mistet i grunn mye av sansen da forfatteren plutselig, på død og liv, insisterte på å skrive inn lange tirader om kristen, amerikansk seksualmoral midt i handlingen. For Alice er en god og snill kristen pike, må vite – som liker å bruke vold på fritiden og sparke zombieræv. Hun sparer seg til den rette og vil bare nusse litt forsiktig på deg – men ikke mer. Ikke mer! Da blir Jesus sint!

For all del, om man selv er personlig kristen og savner fantasy/YA-romaner som prediker en slags kristen moral (veldig amerikansk sådan), så vil man sikkert elske denne boka. For meg ble det hele bare veldig merkelig og konstruert. Dette plutselige kristne budskapet hang for meg ikke sammen med resten av innholdet, og ble litt som en «soar thumb» midt i teksten.

Helt grei bok, men ikke noe mer.

Kilde: Har kjøpt boken selv.
Forlag: Mira Ink/Harlequin UK
ISBN: 978-1-848-45157-5

Basic CMYK

«Maretorn» av Tone Almhjell:
Her har vi den frittstående oppfølgeren til fantasysuksessen «Vindeltorn». Og etter min mening skriver Tone Almhjell seg bare bedre. Jeg elsket «Vindeltorn», og jeg satte om mulig ennå større pris på «Maretorn».

Vi møter vennen til Lin fra «Vindeltorn», Niklas. Lin har flyttet og Niklas føler seg alene. Han vandrer mye rundt i skogene omkring hjemstedet Sommerhjell, der han bor sammen med bestemor Alma og onkel Anders. Etter at moren døde da Niklas var liten har en skygge ligget over hele Sommerhjell, og Niklas bærer på en fryktspekket sorg. Noe i ham er sikker på at moren ikke likte ham, at hun egentlig ikke var glad i ham. Frykten gir ham mareritt, men det er ikke det eneste mørke og skremmende som skjer. Noe lusker rundt i skogen. Noe stort og farlig, med grønne øyne, som dreper sauer og stadig sniker seg nærmere Sommerhjell. Men det finnes også lys og hjelp i skogen: Tyst, ei gaupe som kan snakke.

«Maretorn» er på mange måter ei mye mørkere bok enn det «Vindeltorn» var, og det synes jeg er en svært god ting. Gjennom denne boka tar Almhjell opp tråden etter Astrid Lindgren, som tok barn på alvor og skrev barnebøker om de vanskelige tingene, om vonde følelser, sorg og død. Almhjell utforsker bl.a. sorg, skam, frykt, død og psykisk sykdom i denne boka, og hun gjør det på usedvanlig vakkert og klokt vis.

«Maretorn» er ren magi. Les!

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-49454-1

9788241912818

«Miss Peregrines merkverdige barn 2: Spøkelsesbyen» av Ransom Riggs:
Jeg ble dypt fascinert av den aller første boka «Miss Peregrines Home for Peculiar Children». Den var original og annerledes på alle mulige måter, spesielt pga de merkverdige sort/hvitt-bildene som akkompagnerer handlingen. Slike bilder er det også i denne boka, men den opprinnelige entusiasmen og nyfikenheten har jo lagt seg litt. Når man begynner på bok nummer to vet man jo litt mer hva man går til.

Boka fortsetter der den første sluttet, og det var jo en rimelig dramatisk slutt. Vi følger Jacob, som sammen med de nye, merkeverdige vennene sine legger ut på en reise til London for å finne noen som kan hjelpe Miss Peregrine. Hun er fanget i fugleskikkelse og klarer ikke å gjenoppta sin menneskelige skikkelse.

På reisen kommer vi dypere og dypere inn i de merkverdiges verden og dens farer og vidunderligheter. Det er fascinerende og fantasifull lesning, handlingen trekker oss stadig videre, dypere og dypere inn i en historie som mest av alt minner om et lappeteppe av inntrykk, personligheter og situasjoner.

Selv om dette er ei tjukk bok, så går sidene unna når man først begynne å lese. Boka er spennende den, men muligens ikke fullt så fascinerende som den første i denne serien. Men absolutt lesverdig og underholdende. Konseptet er fremdeles godt og gjør disse bøkene til noe for seg selv.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-419-1281-8

9788202525460

«Harry Potter og barnets forbannelse del én og to» av John Tiffany, Jack Thorne og J. K. Rowling:
Dette er på mange måter ei bok og en historie som kunne gå begge veier. Den kunne fort floppe, eller den kunne tilføre de originale Harry Potter-bøkene en ny og interessant dimensjon. Jeg opplever heldigvis at det siste er sant.

Det var litt vrient å komme skikkelig inn i denne boka. Den er jo ikke skrevet som en roman, men som et manus. Dette er jo manuset til et teaterstykke basert på J. K. Rowlings visjon og trollmannsverden. Boka inneholder sceneanvisninger og replikker. Med andre ord må man lese denne boka på en litt annen måte enn man leser en alminnelig roman. Når jeg først ble vant til manusformen så fant jeg også tonen med boka.

Vi møter en voksen Harry, Hermine, Ron og flere andre skikkelser vi allerede kjenner fra de opprinnelige bøkene. De har jobb, de har familie – og barn, selvsagt. Og det er hovedsaklig barna deres som er hovedpersonene i denne boka.

Vi følger dem fra deres første skoledag på Hogwarts, og får raskt se at det kanskje ikke er så enkelt å være barn av helter. Spesielt Harrys sønn Albus Severus sliter. Han skammer seg over å bli valgt inn i Slytherine House og føler seg misforstått og lite akseptert av faren. I tillegg blir han bestevenn med sønnen til farens barndomsfiende, Draco Malfoy.

Da den mystiske Delfi søker hjelp på vegne av Cederic Diggorys far, til å bringe Cederic tilbake til livet igjen, tenker Albus Severus at han har en sjanse til å vise at han også duger til noe, at han er modig som faren. Ved hjelp av en tidsvender resier han og Scorpio Malfoy tilbake i tid for å hindre at Cederic blir drept av Voldemort. Men det er farlig å tukle med tiden.

Jeg synes dette var ei både spennende, rørende og innsiktsfull bok om foreldre og barn, og om hvor lett det er å trå feil på noen livsområder, selv om man er konge på andre. Også er det nydelig gjensyn med flere favorittskikkelser fra de første bøkene. Spesielt Severus Snape gjør et nydelig comeback i denne boka.

Det gav meg mye å lese denne oppfølgeren til Harry Potter, og jeg kunne godt tenke meg å lese ennå mer fra Harrys voksne liv – samt se hvordan det går videre med Harry, Hermine, Ron og Dracos barn.

På mange måter er dette ei bok om forsoning. Og jeg synes det kler historien om Harry Potter som helhet  godt.

Kilde: Har fått boken i bursdagsgave
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-52546-0

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

3 kjappe: Verden ender tre ganger

image_preview

«Som om jeg var fantastisk» av Sofia Nordin:
Jeg er usikker på om denne boka er siste bok i en trilogi, eller om Sofia Nordin kommer med flere bøker fra dette postapokalyptiske universet. Det er flere løse tråder i slutten av romanen som hinter om at det kanskje kommer mer. Jeg håper det. Dette er utrolig gode bøker.

De fem ungdommene Hedvig, Ante, Nora, Ella og Malte har skapt seg et slags liv på en forlatt gård etter at alle de kjenner har mistet livet i en global pandemi. I denne tredje boka i serien overtaler Ella Nora til å forlate gården for å se om de kan finne andre overlevende. De legger ut på en postapokalyptisk roadtrip gjennom et øde og forlatt Sverige, en tur som ikke blir det fantastiske eventyret de hadde håpet på.

Ella er hovedpersonen og fortellerstemmen i denne boka. Hun er kanskje den minst sympatiske av alle karakterene så langt, noe som er med på å gjøre denne romanen mer dynamisk og interessant psykologisk sett. Nordin er glimrende når det gjelder de psykologiske portrettene, de to foregående bøkene bar også preg av en fantastisk og gripende psykologisk innsikt. Men det er noe eget med hennes skildring av Ella, Ellas følelser, adferd og holdninger. Ella er en usedvanlig selvsentrert, manipulerende og suggererende personlighet, men det ligger også en veldig sårhet over karakteren. Hun er kompleks og oppleves ekte. Man misliker henne, får medynk med henne og får etterhvert en forståelse for hvorfor hun er som hun er.

Det er på en måte ikke bare en postapokalypse i den ytre verden, men også inni Ella. Man forstår at ting har skjedd i henne, også før pandemien innfant. Noe har satt preg på henne og vi er like mye på en reise inn i hennes følelsesliv og adferdsårsaker som vi er på en reise gjennom et dystopisk Sverige.

Det er ei spennende og gripende bok dette her. Den beste i denne serien så langt, vil jeg si.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-150-5

image_large

«Meto 3: Verden» av Yves Grevet:
Jeg elsket «Huset» og «Øya», de to første bøkene i denne trilogien. De hadde en helt egen dynamikk og nerve, og fortalte en rystende historie om et lite samfunn i kjølvannet av en tydelig verdensomspennende hendelse av katastrofale dimensjoner. Spørsmålene var i utgangspunktet mange, og de ble flere mens man leste.

I denne tredje og siste boka blir spørsmålene besvart, verden blir på en måte gjenoppdaget gjennom Meto som endelig får reise fra øya og oppleve fastland og samfunnet der. Vi får vite Metos bakgrunn, hvem familien hans er og hvorfor han ble sendt til øya. Det er en overraskende og ganske vond oppdagelse. Hele øya og det som skjedde der blir satt inn i en større dystopisk og rystende kontekst. Det er spennende lesning, likevel opplever jeg at historien flater mer ut i denne siste boka. Misforstå meg rett, det er ei god bok. Men bok en og to var hakket bedre, synes jeg. De hadde en helt egen nerveprirrende energi som jeg ikke synes denne avsluttende romanen har.

Men det er hyggelig med en konstruktiv og optimistisk slutt. Det ser ut til å være en happy ending, og det fortjener både Meto og de andre guttene vi har fulgt i «Huset» og på «Øya».

Denne serien har vunnet flere priser i Frankrike. Og jeg forstår hvorfor. Bøkene er en viktig kommentar til hvordan skrekkregimer kan oppstå, og hvordan de påvirker mennesket. Hvor ødeleggende de er for oss som både enkeltinidvid og gruppe.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-153-6

9788202524494

«I morgen er alt mørkt: Når historien slutter» av Sigbjørn Mostue:
I den første boka i denne trilogien fulgte vi Brage og fikk høre hans historie. I den andre boka var det Marlen som hadde ordet. I denne tredje, og siste boka, er det flere forskjellige fortellerstemmer. Vi følger flere personers reise og historie parallelt.

Brage, Marlen, deres venner og familier har holdt til et godt stykke inn i villmarka, men måtte flykte etter de dramatisk hendelsene i slutten av forrige bok. Det går rykter om at noen har forskanset seg i sentrum av Oslo, at det er trygt der, at det finnes mat, klær og husrom for dem som trenger det. Flere fra gruppen velger å sette kursen mot hovedstaden igjen. Men er det egentlig en god idé?

Tvers igjennom Oslo er det bygget en mur. En mur som skal holde det og de som oppleves som en trussel ute, og noen få utvalgte trygge inne. Hele konstruksjonen og samfunnet den rammer inn er preget av frykt, hat og nød. Og der frykten råder tas det stadig mer umenneskelige valg for å sikre det antatte status quo, den antatte tryggheten. Kjærlighet, medmenneskelighet og empati velges vekk når paranoiaen rår. Den såkalt trygge sonen viser seg å være et større mareritt en verden utenfor. Høres det kjent ut, folkens?

Sigbjørn Mostue har skrevet en sterk, høyst aktuell og verdig avslutning på denne dystopiske trilogien. Ei bok som kan leses som en viktig kommentar til flere sider ved den politiske situasjonen i verden i dag, fra flyktningkrise til et visst aktuelt presidentvalg. Det er ei bok som setter støkk i en, som berører, sjokkerer og vekker tanker som bør vekkes. Mostue henter eksempler fra verden der ute og skriver dem inn i vår umiddelbare nærhet, slik at vi får føle på kroppen, gjennom teksten, hvordan livet er for mange der ute – for de som flykter fra noe og håper på hjelp fra oss, for de som utestenges og stigmatiseres.

Jeg anbefaler disse bøkene på det varmeste!

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-52449-4

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

2 kjappe: Silo & Skift

Silo_dumyFat_6798

«Silo» av Hugh Howey:
«Silo» har på mange måter blitt en moderne dystopisk klassiker, og kan absolutt måle seg kvalitetsmessig med både Orwells «1984» og Huxleys «Brave New World».

Jeg brukte litt tid på å komme skikkelig inn i handlingen i denne boka. Det er ei bok man leser seg inn i i tre etapper, på en måte. Man begynner, blir kjent med en figur, og tror at man er på vei inn i boka – men så avsluttes den tråden, og man begynner på en ny. Dette skjer et par-tre ganger, men så er man virkelig inne i historien. Og for en historie. Vi befinner oss langt inn i fremtiden, i et dystopisk samfunn, der verden er ødelagt og luften for giftig til å puste i. Alle gjenlevende bor i en enorm, underjordisk silo, i et strengt inndelt og overvåket samfunn. Alle former for nysgjerrighet, spørsmål og nytenkning blir det slått hardt ned på. De som ikke retter seg etter reglene, blir straffet. Straffen er å gå ut av siloen, ut i en verden i ruiner, en verden vi ikke lenger kan leve i.

En vanvittig fascinerende, intens, klaustrofobisk og spennende roman om et fremtidig skrekkregime jeg aldri har lest maken til. Urovekkende og skikkelig bra!

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-634-8

9788280877048

«Skift» av Hugh Howey:
Dette er bok nummer to i Silo-serien (eller er det en trilogi?). Her får vi forhistorien til Silo. Vi skifter mellom en omtrentelig nåtid, og et stykke inn i fremtiden, men likevel før handlingen i Silo. Vi får innblikk i hva som faktisk skjedde, hvorfor verden kollapset, hvorfor luften ble giftig og hvorfor noen få mennesker endte opp i, ikke bare en, men 50 forskjellige siloer, spredd utover et stort stykke av verden. Ja, for verden er større enn vi først fikk inntrykk av i Silo. I Skift får vi et litt større bildet av helheten, av sannheten og av menneskehetens skjebne. Det er en urovekkende og ubehagelig historie om menneskets dårskap, maktsyke og paranoia.

Samtidig byr Skift på en utrolig nydelig, psykologisk innsiktsfull skildring av et menneske som lever i isolasjon og ensomhet. Vi ble kjent med skikkelsen Solo i Silo, og her i Skift får vi hans bakgrunnshistorie. Alt som skjedde fra siloen han bor i kollapser, og alle dør, utenom ham. Han finner en ensom villkatt i en av siloens avkroker, og samspillet mellom Solo og katten er rørende og vakkert skildret. En av de flotteste passasjene jeg noensinne har lest i en dystopisk roman. Det er verdt å lese denne trilogien bare for å få med seg Solos ensomme og angstfylte oppvekst i Silo 17.

Jeg gleder meg til bok nummer tre «Støv» kommer høsten 2017.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-704-8

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

3 kjappe: Dystopisk trio

MandelForside

«Fordi overlevelse ikke er nok» av Emily St. John Mandel
Nybegynnervennlig, pen og snill postapokalypse der handlingen skifter mellom tiden rett før og et lite stykke etter sivilisasjonens sammenbrudd.

Vi møter den berømte skuepsilleren Arthur Leander som faller sammen og dør på scenen, midt under Kong Lear. Senere samme kveld begynner  verden å kollapse i kjølvannet av en agressiv influensapandemi. Tyve år etter møter vi den turnerende gruppen Den omreisende symfoni, som reiser rundt til små bosetninger av overlevende for å spre kunst, glede og kultur. Fordi overlevelse i seg selv ikke er nok.

Dette er en lyrisk, ettertenksom og vakker dystopi som snakker om fremtidshåp, menneskelighet og skjønnhet. Det trekkes interessante linjer mellom nåtid og fremtid, og boken presenterer viktigheten av tilstedeværelse, kjærlighet og omtanke for hverandre – samt hva resultatet kan bli om vi svikter som omsorgspersoner og ikke evner å være hos og for de vi har en tilknytning til og et ansvar for. Dette er også ei bok om frykt, kontroll og hva som kan ligge bak religiøs fanatisme.

Boka stiller spørsmål, trekker linjer og leker med tanker det er interessant å ta del i. En lyrisk og filosofisk roman om temaer som angår vår felles medmenneskelighet. Om livskvalitet og overlevelse.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Font
ISBN: 978-82-8169-346-3

6915a5d9ba9ae65675c82bcbf4965f37b07395f8055be668990981ee

«Der regnet faller» av Catherine Chanter
I en fremtidig verden gjennomsyret av en tydelig dystopisk atmosfære, der England er rammet av ekstrem tørke, blir Ruth Ardingly løslatt fra fengsel. Hun er mistenkt for mordet på sitt syv år gamle barnebarn, Julien, og skal sone de siste årene av straffen i husarrest på hjemgården Kilden. På Kilden, et av ytterst få steder i England, regner det hver natt. Jorden er fruktbar og i skogen tett ved ligger det glitrende, breddfulle tjernet gården er oppkalt etter – den påståtte kilden til stedets magiske fukt og frodighet.

Ruth husker ikke hva som skjedde den natten barnebarnet forsvant og ble funnet drept. Hun vet ikke om hun er skyldig. Det eneste hun vet med sikkerhet er at den natten forandret livet hennes. Tragedien oppløste ekteskapet, familien og drømmene hennes. Og hun mistet seg selv.

Gjennom Ruth og hennes forsøk på å komme til bunns i en mørk og forvirrende fortid, blir vi kjent med et England preget av mistenksomhet og paranoia. Vi får innblikk i hva en klimakatastrofe gjør med et samfunn og med enkeltindividene som lever i det. Hvor vondt det gjør å være en av mange som sliter for å overleve, og hvor hatefull, aggressiv og desperat man kan bli av å se at kun noen få lever i (det man selv anser som) ufortjent overflod. Det er ei bok om hvor viktig det er å dele med andre og være raus når man selv har mer enn nok.

I likhet med «Fordi overlevelse ikke er nok» er dette også ei bok om religiøs fanatisme, og om farene ved å la seg forføre av små sektsamfunn og karismatiske sektledere.

«Der regnet faller» er ei vakker, mørk og utrolig spennende bok om undergang både i det indre og det ytre, og hva som skal til for å kunne bli hel igjen og å reise seg på nytt, både som individ og som samfunn. Tankevekkende om aktuelle globale utfordringer, og tankevekkende om hver og en av oss – hvordan vi ser hverandre, hvordan vi behandler hverandre og hvorfor det er sånn.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-628-7

yv

«Meto 2: Øya» av Yves Grevet
En meget god bok nummer to i denne franske, dystopiske ungdomstrilogien. Den holder den samme kvalitet som den første boka, er spennende og overrasker. Det er noe ekstra forfriskende ved denne historien. Jeg tror det skyldes at den er fransk, og ikke f.eks amerikansk, som mange postapokalypser/dystopier har vært/er. Det ligger en helt annen måte å tenke frem en historie på bak disse bøkene, ingen typiske «Hollywoodske» trekk, ingen tydelige apokalypseklisjeer. Bøkene føles friske og annerledes, på en gjennomgående god måte.

Den første boka, «Huset», hadde en veldig tysk-romersk og «urban» atmosfære. Hele handlingen foregår inne i dette huset, i et ryddig, rutinert og menneskeskapt samfunn der alle overvåkes, kontrolleres og har sine tildelte oppgaver. Ordnung muss sein. Store Bror ser deg.

Hovedpersonen Meto rømmer sammen med flere venner i siste kapittel i første bok. Huset ligger på Øya. Og gutter har rømt før. Rømlingene har dannet et nytt samfunn i huler og tunneller under bakken på øya. Det er her Meto og vennene hans havner i denne boka. Om samfunnet i Huset smakte av romersk keiserdømme og Hitlers Tyskland, så er dette nye grottesamfunnet som hentet ut av verdenshistoriens forholdsvis spede begynnelse. Jernalder, bronsealder, norrøn tid. De rømte vender på en måte tilbake til naturen, og til egen natur – og oppdager at man ikke kan rømme fra seg selv og det man bærer i seg. Det man har blitt indoktrinert med. Omgivelsene er nye, men sjel og psyke er det samme.

I dette grottesamfunnet møter Meto noe han bare har lest om. Ei jente. Og gjennom henne får vi innblikk i verden bortenfor øya, og noen vage og urovekkende svar på hvem som har sendt alle guttebarna hit. Spørsmålene er mange og jeg venter nå med intens iver på siste bok i trilogien, «Meto 3: Verden», som kommer senere i høst. Jeg kjenner at jeg er spent på hva trilogiens konklusjon er.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-137-6

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

4 kjappe: Klassisk kvartett

1984_hd_image

«1984» av George Orwell.
George Orwells fremtidsvisjon om det totalitære samfunnet der alle til enhver tid overvåkes av Store Bror, og der Tankepolitiet leser innbyggernes tanker, utkom i 1949. Det er et mareritt om en fremtid der mennesket kun er små tannhjul i det store samfunnsmaskineriet, og hvor ethvert tilløp til alminnelig menneskelig tankegang, følelsesreaksjoner og frie handlinger lukes vekk med hard hånd. Historien om hovedpersonen Winston Smith, som har et sinn det virkelig er vanskelig å knekke, er både vakker, nostalgisk og utrolig skremmende. Boka har noen skikkelig tungleste partier omtrent halvveis i handlingen, men det betaler seg med renter å presse seg igjennom. Dette er ei både viktig og tankevekkende bok, som desverre ikke har mistet sin aktualitet. Slutten er hjerteskjærende. Stor dystopisk klassiker det er verdt å få med seg.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-39694-4

625c1cef84cc94d6bcc3422cd7dbcfa3b408f5c96747e266a0623a62

«Fluenes herre» av William Golding.
Ennå en klassiker innenfor sjangeren dystopi. I en verden det er vanskelig å tidfeste, der en krig herjer, havner en gruppe smågutter på en øde øy etter at flyet de var ombord i har styrtet i havet. Guttene skaper sitt eget samfunn på øya. Utgangspunktet er konstruktivt og godt. Alle får tildelt oppgaver som skal sikre gruppens overlevelse. Men så gjør noen opprør, og bryter ut. Øylivet går fra harmonisk, til konfliktfylt, til livsfarlig. Den sterkestes rett gjelder, ingen nåde blir gitt den som oppleves som svak. Boka utforsker teorier rundt hvorvidt brutaliteten er medfødt eller tillært. Hva er farligst: Et barn uten tilsyn og tilsnakk, eller et barn som lydig følger de voksnes eksempel? Er det siviliserte kun en ferniss? Bærer vi alle i oss en hensynsløs kraft som er villig til å gjøre hva som helst for å overleve? Romanen stiller store og viktige spørsmål om mennesket og det menneskelige. En urovekkende god roman.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Gyldendal (Den norske bokklubben)
ISBN: 978-82-52-53330-9

9788203371059

«Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee.
Historien om advokaten Atticus Finch og hans barn Scout og Jem kom ut i 1960, da kampen for like rettigheter for alle, uansett farge og bakgrunn, for alvor skjøt fart i USA. Romanen skildrer holdningsklimaet i en liten sørstatsby på 1930-tallet, der en farget mann er tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne. Atticus Finch er hans forsvarer. Bokas forteller er Scout, datteren til Atticus. Gjennom hennes barneøyne får vi innblikk i de voksnes merkelig verden av baksnakking, fordommer, rasisme, irrasjonelle holdninger og handlinger. Romanen er en nådeløs og skarp kritikk av rase- og klasseskillet både i USA, og i verden. Det er ei bok som viser oss viktigheten av ikke å gi etter for rykter, frykt og fordom i møte med mennesker. Det er også ei bok som sier noe om at våre handlinger ikke nødvendigvis er alt vi er, og at vi derfor ikke bør fordømmes på bakgrunn av dem. Det finnes godhet i oss alle, selv i dem som synes blottet for den. Igjen ei bok som desverre ikke har mistet sin aktualitet. En tankevekkende og lærerik klassiker som setter spor.

Kilde: Har kjøpt boka selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-20893-5

ee4b7620a2c4f403364ccc22034d713cdbcee376cedebe9ed8dfbede

«Moby Dick» av Herman Melville.
En mastodont av en roman om den vanvittige og hevnlystne kaptein Akab, som legger ut på jakt etter Moby Dick, den myteomspunnede hvite hvalen som er skyld i at kapteinen har mistet et bein. Fortelleren er den unge Ismael, som tar hyre på hvalfangerskuta Pequod. Gjennom hans øyne får vi innblikk i livet ombord på skuta, hvalfangstens myter og historie, kapteinens voksende galskap og til sist mannskapets og skutas skjebne. Boka er skildret til trengsel med et språk av en annen, mer omstendelig og tålmodig tid enn vår. Handlingen svinger mellom fakta og fiksjon. Vi lærer om hvalarter, hvalfangst og havet underveis på helvetesferden. Melville går så i detalj både litterært og vitenskapelig i denne romanen at det ikke vil forundre meg om jeg kan ta en spontan master i hvalfangst etter å ha lest den. Jeg kan sikkert slenge på en grad i religionsvitenskap også, med hovedvekt på Bibelen, for Moby Dick renner over av mer eller mindre obskure biblereferanser. Jeg leser boka som en allegori. En stor symbolsk roman om livet, døden, lys, mørke, det gode og det onde. Boka gir meg også tanker om menneskets egen kamp mot seg selv og sin egen natur, som et uttrykk for dets ønske om å heve seg over selve naturen, som dens selvutnevnte hersker og mester. Og som en fiffig liten bonus byr romanen på en av litteraturhistoriens herligste «bromances» – det nære kompisforholdet mellom fortelleren Ismael og den tidligere kannibalen Queequeg. Det er ei mektig og tung bok å komme igjennom dette, men innsatsen lønner seg. Det er et fantastisk og enestående stykke litteratur. Jeg tenker at dette er en bok man med fordel kan lese flere ganger i løpet av livet, og antagelig lese noe nytt ut av hver gang. En roman som vokser med deg, istedenfor ei bok man vokser fra.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug (Den norske bokklubben)
ISBN: 978-82-525-7251-3

bokvrimmelB

3 kjappe: Vampyrene kommer!

9788203358951

«Vampire Yeah» av Anders Brenno.
Spennende diktsamling fra forfatterdebutant Anders Brenno. Her møter vi klassiske grøsserelementer, bl.a. vampyrer, i helt ny og street smart setting. Språket leker frem vemod og latter og skaper, ved hjelp av slang og ungdommelige uttrykksmåter, tilbakelente og slentrende tekster med spesiell rytme. Det ligger en jazzaktig stemning over denne diktsamlingen, som skaper interessante kontraster mot det mørke og gotiske fra skrekklitteraturens verden. Ei kul og nytenkende diktsamling som tar noe klassisk og gjør det moderne.

Kilde: Har kjøpt boken selv.
Forlag: Aschehoug.
ISBN: 978-82-03-35895-1

9788204135766

«Historikeren» av Elizabeth Kostova.
En spenningsroman som blander historie, fiksjon, reiseskildring og grøsser på ypperlig vis. «Historikeren» er historien om en 16 år gammel diplomatdatter som oppdager en bunke gulnede brev i sin fars bibliotek. Disse inneholder en stor hemmelighet og viser henne både en far og en verden hun ikke visste eksisterte. Samtidig setter det henne selv i fare. Noe tyder på at myten om vampyrer ikke er en myte. Og at den meste kjente av dem, Dracula, fremdeles lever. Hemmeligheten fører hovedpersonen ut på en søken etter svar og sannhet som går over flere år, og gjennom mange land i Europa. En intenst spennende og utrolig vakker roman som gir leseren stor lyst til å reise og oppdage steder i verden, og også til å smake på mat fra de forskjellige regionene og landene som skildres. Jeg forelsket meg fullstendig i denne boka og skulle ønske jeg kunne oppleve å få lese den for første gang helt på nytt. En ny vampyrfavoritt!

Kilde: Har kjøpt boken selv.
Forlag: Damm.
ISBN: 978-82-04-13576-6

Dracula-Barnes-and-Noble-Leather-Classic-187x300

«Dracula» av Bram Stoker.
Vampyrklassikeren over alle vampyrklassikere. Og en vanvittig vakker og atmosfærisk roman. Bildene Bram Stoker skaper med ord i denne boka er makeløse, som malerier. Og historien er spennende, selv når man har sett de fleste filmatiseringer av romanen. Nå skal det nevnes at mange av filmene forteller en bittelitt annen historie enn boka gjør. Den filmen som er nærmest boka er Francis Ford Coppolas «Bram Stokers Dracula» med Gary Oldman i hovedrollen som den blodtørstige greven. Men selv denne filmen tar seg sine friheter, både når det gjelder valg av scener og selve historien. I romanen er det ikke en urgammel kjærlighet mellom Mina og Dracula som skildres. Her er Dracula kun et monster, ikke en mørk sjel på jakt etter sin elskede. På mange måter opplever jeg romanen som en skildring av menneskets frykt for det ukjente, for truslene i naturkrefter og i det ville. Den virker på meg som en reaksjon på og kommentar til industrialiseringen, som på mange måter har kuttet menneskets naturlige bånd til naturen i sitt forsøk på å «temme» den og heve seg over den. Det eneste jeg kanskje ikke likte så veldig godt ved boka var slutten. Jeg må si jeg foretrekker Francis Ford Coppolas versjon av Draculas endelikt. Jeg synes den er mer tro mot Dracula som vesen. Men uansett, det er Dracula. Og Dracula blir aldri feil! 😉

Kilde: Har kjøpt boken selv.
Forlag: Barnes & Noble.
ISBN: 978-1-4351-2973-3

bokvrimmelB

3 kjappe: T-bane, roadtrip og ku på ville veier

image_preview

«Selma & Louise» av Camilla Otterlei:
Hildegard er 15 år, venneløs og dritlei av navnet sitt. Hun vil heller hete Louise. Sammen med den smellvakre og grenseløse kusinen Selma legger hun ut på en roadtrip, i stjålet bil, fra sørlandet til Voss, for å redde pappa fra å være utro på seminar. Ungdomsromanen er både var og ellevill, humoristisk og sår. Språket er særpreget realistisk, det er slik vi snakker, slik unge tenker og formulerer seg. Ei overraskende allright bok om pubertet, ensomhet og det å bryte grenser. Anbefales.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-103-1

9788283380071

«Hellig ku» av David Duchovny:
Satirisk roman om kua Elsie som en kveld sniker seg ut av innhegningen og ned til våningshuset, der bonden og hans familie bor. Gjennom vinduet ser hun at bonden ser på TV, en dokumentar om et slakteri og hva som skjer med dyra som sendes dit. Denne innsikten snur Elsies liv fullstendig på hodet. Hun planlegger å rømme. Med seg på rømmen har hun den gretne grisen Shalom, som nettopp har blitt jøde, og kalkunen Kalle, som ikke kan fly. Med stjålne pass og elendige forkledinger legger de ut på en reise som tar dem til både Tyrkia, Israel og India. Ei ellevill og humoristisk bok som også har alvorlige undertoner. Fortellingen byr på religion og filosofi, og snakker om hvor viktig det er med større forståelse og aksept her i verden. Ideen er god og budskapet er viktig, men boka traff ikke meg helt. En leseopplevelse midt på treet.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Tigerforlaget
ISBN: 978-82-8338-007-1

langslinjene

«Langs linjene: Møter ved Oslos t-banespor» av Hanne Mari Førland og Siv Sivertsen:
Denne boka er et samarbeidsprosjekt der tekst møter bilde. Førland og Sivertsen har reist med t-banen fra Østerås i Bærum, til Ellingsrudåsen i Oslo og snakket med helt vanlige folk på veien. Samtalene har blitt til en samling tekster, dikt, som utdyper begrepet linjer – der menneskene selv er et nettverk av linjer og levd liv i hovedstaden vår. Sivertsens bilder forteller historier gjennom lys, rytme og farge, mellom linjene. Boka er stundom meget vakker og tankevekkende, men det er også partier som virker litt uinspirerte. Alle tekstene er ikke like sterke eller talende. Jeg tror grunnen er prosjektets stramme rammer. Innholdet i tekstene i boka er avhengig av kvaliteten på samtalene underveis langs t-banens linje. Noen mennesker åpner seg fortere og snakker dypere om ting enn andre, slik er det bare. Og det reflekteres i boka. Fotografiene er nydelige og gir tekstene en ekstra dimensjon. Ei flott bok jeg stadig vender tilbake til.

Kilde: Bokgave fra et bokloggertreff
Forlag: LIV forlag
ISBN: 978-82-93184-331

bokvrimmelB

3 kjappe: Dystopi og zombie

spring

«Spring så fort du kan» av Sofia Nordin:
Denne ungdomsboka er en frittstående oppfølger til dystopien «Ett sekund om gangen» som ble nominert til Nordisk Råds pris for barne- og ungdomslitteratur. Vi møter igjen jentene Hedvig og Ella, men fortellerstemmen denne gangen er gutten Ante. Ungdommene forsøker å overleve i verden etter at en pandemi har tatt livet av alle de kjenner. I tillegg til overlevelse og død, handler boka om pubertet, forelskelse, ensomhet, selvbilde – alt satt opp mot drømmen om en fremtid som kanskje ikke finnes. Det er ei intens, følsom og sterk bok om å være ung i en forferdelig tøff verden, om verdien av vennskap og om håp og håpløshet. Jeg setter stor pris på Nordins dystopiske bøker. De er kloke, vare og innmari gode.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-117-8

9788202482831

«I morgen er alt mørkt: Marlens historie» av Sigbjørn Mostue:
Dette er også en frittstående oppfølger. Denne gangen til U-prisvinneren «I morgen er alt mørkt: Brages historie». I denne boka er det Marlen som er hovedpersonen. Marlen går i klassen til Brage, men er venneløs og ensom. De andre kaller henne «gærne Emo-Marlen». Hun vil så gjerne være modig og sterk, men opplever at hun feiler. Helt til verden faller sammen, de forrykte kommer, og hun må flykte. I en ødelagt verden, der man aldri vet hvem man kan stole på, er man modig og sterk, eller død… En suveren oppfølger, like sterk som den første boka. Gode gjensyn med karakterer fra bok en, gjennomarbeidede nye karakterer og et utrolig troverdig, ubehagelig og spennende plot. Og slutten setter et støkk i deg og etterlater deg i et vondt vakum som nekter å slippe taket. Ypperlig dystopi på norsk grunn.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-48283-1

9788293059394

«Z» av Max Brooks (også kjent som «World War Z»):
Denne boka har vel blitt en slags zombieklassiker nå. Og med god grunn. Det er en ytterst velskrevet og detaljert bok som evner å skildre zombieapokalypsen på en så logisk og rasjonell måte at den virker sannsynlig. Og det er det som gjør det så vanvittig god og ubehagelig. Den oppleves som en hvilken som helst analytisk og realistisk krigsdokumentar, bare at det er zombier som er fienden. Leger, politikere, offiserer, soldater osv intervjues, slag og motstand skildres, teorier om zombiene og hvor de kommer fra utforskes, teser om mulige kurer legges frem. Alle sider ved verdens undergang presenteres som realitet og sannsynlighet. Samtidig sier boka noe særskilt om mennesket, det menneskelige, vårt lys og vårt mørke, vår intelligens og vår idioti. Det er ei intelligent, spennende og grusom bok som bruker zombier for å si noe om hvordan vi behandler verden, hverandre og oss selv. Anbefales! Boka er også filmatisert. Filmen avviker endel fra boka, men den fungerer og anbefales også.

Kilde: Gave mottatt på et Bokbloggertreff
Forlag: Vendetta
ISBN: 978-82-93059-39-4

bokvrimmelB

5 kjappe: Fantasi og fabel

9788202388492_0008

«Beautiful Creatures: Vakre skapninger» av Kami Garcia og Margaret Stohl:
Første bok i en serie på fire om Ethan Wate som bor i den søvnige, lille sørstatsbyen Gatlin. En dag begynner ei ny jente på skolen, og Ethan kjenner henne igjen fra drømmene sine. Hun heter Lena Duchannes og bærer på en mørk og magisk hemmelighet. En spennende og solid start på historien som blander sørstatsrealisme (og sørstatshistorie) med hekser (i boka kalt manere) og mørke krefter. Jeg likte spesielt godt alle referansene til annen litteratur, som skaper nysgjerrighet og videre leseglede, samt den fantastiske atmosfæriske kombinasjonen av sørstatene i USA og mørk gotikk. Boka er filmatisert.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-38849-2

Noekkelen_hd_image

«Nøkkelen» av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren:
Siste og avsluttende bok i Engelsforstrilogien, om heksene på det lille svenske tettstedet Engelsfors. Slutten nærmer seg, den avgjørende kampen mot demonene som ønsker å ta over verden står for dør. Spørsmål blir besvart. Hemmeligheter avslørt. Lojalitet settes på prøve. Uansett hvem som vinner eller taper så vil verden endre seg etter dette. En sterk slutt på trilogien, og ei bok som byr på overraskelser underveis. På mange måter er dette Anna-Karins og Minoos bok, der de begge får vist sitt potensial og hva de virkelig er gode for. Svensk fantasy som anbefales. Første bok i trilogien, «Sirkelen», er filmatisert. En meget god film forresten. Anbefales den også.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-41775-5

havetiendenavveien-1-275x355

«Havet i enden av veien» av Neil Gaiman:
En mann har vært i en begravelse. Han reiser innom sitt gamle barndomshjem. Der vekkes minner fra hans barndom og oppvekst, minner om magi, , svik, tragedie – og et stort mørke som truet med å sluke alt og alle han var glad i. Men han husker også jenta, hennes mor og mormor som bodde i nabohuset. Tre sterke, egenrådige og mektige kvinner som kom ham til unnsetning da alt håp var i ferd med å renne ut. Dette er den aller første boken signert Neil Gaiman jeg noensinne har lest, og det skal ikke bli den siste. Språket er poetisk, atmosfæren er helt magisk og historien minner meg om mytologiske tekster om Den Trefoldige Gudinnen (som i dag også er kjent fra neopaganismen). På mange måter leser jeg boken som et hymne til det guddommelig feminine. En fabelaktig fabel om oppvekst, barnesinnets redsler og livets mange undere.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vendetta
ISBN: 978-82-8299-008-0

9788203257971

«Kaoshjerte» av Lise Forfang Grimnes:
(Forfatteren er en tidligere bokbloggerkollega. Jeg kjenner henne ikke personlig, men har truffet henne ved et par anledninger og har også sporadisk Facebookkontakt med henne. Om anmeldelsen på bakgrunn av dette oppleves som uhildet, står du fritt til å se i bort fra den.)
16 år gamle Minja våkner en morgen, forslått og uten hukommelse, hjemme i blokka på Stovner. Hva har skjedd med henne, og hvor kommer de enorme kreftene hennes fra? Jakten på svarene bringer henne til den norske fjellbygda Åslia, og til en mormor hun ikke har hatt kontakt med. Den mørke granskogen omkring bygda vekker en underlig lengsel i Minja, og fjellet som ruver over det lille bygdesamfunnet river og sliter i sjel og sinn. Hvem er egentlig Minja, og hvorfor har naturen og naturkreftene slik makt over henne? En utrolig spennende fantasydebut som fletter sammen norsk samtid med gamle nordiske myter og sagn. Meget stemningsfull skildring av norsk natur, fjell og seterliv. Boka minnet meg om sommerferier på hytta til mormor, på fjellet, da jeg var liten. Jeg tror «Kaoshjerte» er første bok i en trilogi.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-25797-1

Kire-2-Forbannet

«Kire 2: Forbannet» av Tonje Tornes:
Dette er andre bok i serien om Kire, eller Erik, der vesener fra norsk folketro er en del av virkeligheten. Vi følger de fire ungdommene Erik, Lena, Tore og Trine på det lille tettstedet Sirdal. Etter strabasene og oppdagelsene i første bok utforsker de nå kreftene sine og lærer mer om magi og den magiske delen av verden. Erik har fått beskjed om å holde seg unna den lille hulderen Flora, som han er forelsket i, men han lystrer ikke. Og når den hvite hingsten viser seg og lokker Erik inn i berget, står de fire vennene overfor noe langt mørkere og farligere enn de har kunnet forutse. I denne boka er tempoet satt opp og actionsekvensene er langt hyppigere. Jeg savner pusterom underveis, noen rolige passasjer der spenningen bygges mer gradvis opp. Det er ei langt mørkere bok enn den foregående, ei bok som skildrer brytningen fra barn til ung voksen, og fra uskyld/uvitenhet til kunnskap/erfaring og makt. Det handler om forelskelse, forhekselse og forbannelse. Jeg ser frem til neste bok i serien med forventning.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-46863-4

bokvrimmelB