Dagen da Jørgen ble spist – og en annen historie: Lekent om maneter og monstre

Bokas tittel og forfatter
«Dagen da Jørgen ble spist – og en annen historie» av John Fardell

Bokas særtrekk og handling
Dette er ei gjennomillustrert barnebok bestående av to forskjellige historier.

I den første historien møter vi Jørgen og søsteren Sara som er på sykkeltur i skogen. Der kommer de ut for et monster, en Glefser, som sluker Jørgen. Sara setter etter monsteret på sykkel for å redde broren sin.

I den andre historien møter vi den lille maneten Mats. Han flyter rundt i havet sammen med de andre manetene, men han synes det er kjedelig. En dag beslutter han å forlate flokken og utforske verden.

Utvalgt illustrasjon fra boka

Min vurdering
«Dagen da Jørgen ble spist – og en annen historie» er ei fantasifull og morsom barnebok. Spesielt den første historien, om Jørgen, er sprelsk. Og som de beste barnebøkene, har denne noe for både barn og voksne.

Historien om Jørgen som blir slukt av en Glefser byr på mye spenning for de minste, og mang en god latter for de voksne. Fortellingen er passe skummel og passe usannsynlig, slik at den ikke blir for nifs for barna. Og monstrene er bittelitt skremmende, men mest sjarmerende, med masse myk pels og morsomme ansiktsuttrykk. Navnene deres gjør også mye av historien, og er med på å gjøre boka humoristisk for mor og far, eller andre voksne, som leser den.

Historien er litt hyggelig også. Selv om Jørgen blir spist, så har han en modig storesøster som hjelper ham. Og Jørgen får vise at han er litt modig han også, helt sist i fortellingen. Alt ender heldigvis bra.

Historien om maneten Mats er også ganske morsom og ellevill på sitt vis, men den har i tillegg en tidvis ganske ettertenksom ro over seg – og et stykke visdom for travle og stressede voksne.

Mats følger hjertet og nysgjerrigeheten sin og bryter ut av den store manetflokken. Han vet at maneter er ment å skulle flyte rolig rundt i havet, men han synes det er kjedelig i lengden. Han vil oppleve mer. Han er en nysgjerrig liten manet. Så han velger å ikke følge strømmen, men å følge drømmen. Og det skal vise seg å være et veldig fint valg.

Mats møter en mann på en strand. Mannen er veldig stresset etter å ha jobbet og jobbet i åresvis i en veldig travel jobb. Han ønsker bare å slappe av. Så de to, mannen og Mats, bestemmer seg for å bytte med hverandre. Mannen søker roen i det å flyte bekymringsløst rundt i havet – mens Mats overtar jobben som rakettpilot og direktør i det største rakettfly-selskapet i verden. Forandringen gjør dem begge godt, og de lærer masse av å leve den andres liv i en periode.

En virkelig søt og fantasifull historie om hvor viktig det er å gjøre det man virkelig kjenner er rett inne i seg, selv om det innebærer å gå mot strømmen. Og samtidig en fin historie om hvor viktig det er for voksne, uansett hvor travle og ansvarsfulle jobber de har, å sette av tid til ro, hvile og avslapning. Hvis ikke begynner man å gå på sparebluss, og til slutt er man så sliten at man ikke orker noe. Pauser, ferier og små øyeblikk avsatt til å nye livet og bare «flyte med» er utrolig viktig for velværet.

Jeg likte denne lille barneboka veldig godt. Den overrasket, både med å være veldig morsom og å være veldig klok. En fin liten bok med historier tilpasset barn i alderen 4-5 til 6-7 år – men også med innhold som kan gi voksne noe. Jeg ble i tillegg utrolig sjarmert av de søte, runde, pelskledde monstrene i den første fortellingen. De skulle jeg gjerne ha sett som kosedyr i lekebutikken. 😀

Fakta

Forfatter John Fardell.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Figenshou
ISBN: 978-82-93335-18-4
Originaltittel: The Day Louis Got Eaten og Jeremiah Jellyfish Flies High!
Oversetter: Peter Kihlman (bloggeren bak bloggen Pappahjerte)
Utgivelsesår: 2010 og 2011 (norsk 2017)
Sideantall: 53

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Den vesle blå haien: Vakker barnebok om annerledeshet og nestekjærlighet

den_vesle_blaa_haien-1024x834Bokas tittel og forfatter
«Den vesle blå haien» av Øyvind Vågnes. Illustrert av Akin Duzakin.

Bokas sætrekk og handling
«Den vesle blå haien» er en vakkert gjennomillustrert, nynorsk barnebok om den vesle blå haien. Den vesle blå haien er annerledes enn alle de andre haiene. For det første er han ikke grå, som haier pleier å være. Han er blå, som havet, og blir derfor oversett. Og han spiser ikke fisk, som de andre haiene gjør. Den vesle blå haien liker de fargerike anemonene. De er myke i munnen og får ham til å føle seg vakker og fargerik innvendig.

En dag skjer det noe som endelig fører til at den vesle blå haien blir sett.

Utvalgt sitat fra boka
«Den som skin, er seg sjølv så sterkt.
Men det skin frå alle.
Ein må berre sjå godt nok etter.
Det skin frå den blå haien.
Det skin frå den grå haien.
Det skin frå deg.»

Min vurdering
Dette er rett og slett en slående vakker liten barnebok. Både tekst og bilder er sterke, vakre, og gjør boka til en spesielt fin leseopplevelse.

Tekstene utgjør en sammenhengende historie, men kan nesten leses som små dikt. Lyrikk. Det ligger en lyrisk kvalitet bak disse magisk enkle setningene. Mye sies med få ord. Og hver velvalgte setning har substans og kraft. I denne boka finnes det noe for både voksne og barn. Dette er en barnebok som taler til alle, uansett hvilket aldersnivå man befinner seg på, selv om boka nok i første rekke er myntet på barn ca 5-8 år (vil jeg tro).

Den vesle blå haien forteller oss om annerledeshet og ensomhet, og hvor vondt det er å ikke bli sett. Det er ikke lett å skille seg ut. For noen betyr det å være altfor synlig, mens for andre betyr det å forsvinne. Den vesle blå haien forsvinner i det store blå, i havet. Og siden ingen ser ham har han heller ingen venner. Han er helt alene. Slik kan det være når man er fremmed på et sted, skiller seg ut og fremstår som annerledes enn normen. Gjennom den vesle blå haien kan vi få innblikk i hvordan det f.eks. kan være å vokse opp med en annen hudfarge enn de rundt deg, hvordan det er å vokse opp som homofil, som transperson eller generelt å være et mobbeoffer. Ganske enkelt hvordan det kan oppleves å skille seg ut fordi man er bittelitt annerledes enn majoriteten.

Den vesle grå haien, som den vesle blå haien ofte svømmer forbi, enser ikke omgivelsene sine. Han er opptatt av å stille sulten sin, av å kare til seg mest mulig, sluke, ete, glefse. Den ser ikke en gang hva den hiver i seg. Den vesle grå haien er en åpen glefsekjeft som svelger unna alt den kommer over. Og likevel blir den aldri mett, aldri tilfreds. Den vesle grå haien forteller oss mye om grådighet. Voksne kan få tanker om forbrukersamfunnet, overforbruk og et stadig jag etter mer, mer, mer – samtidig som vi aldri føler oss oppfylte eller tilfredsstilte – av å lese om den vesle grå haien.

Menneskenes behandling av jorda er også et tema i denne boka. På havbunnen ligger rester etter oss, søppel og skrot som vi ikke lenger trenger forurenser havet den velse blå og den vesle grå haien lever i. Den vesle grå haien, som ikke er spesielt observant, sluker i seg masse av det søppelet vi tømmer ut i havet. Til sist blir den syk og får vondt i magen. Den umiddelbare årsaken ser ut til å være en stim piggfisk, som den glefser over – men jeg lurer på om den ikke allerede er svekket av alt skrotet den allerede er fylt opp av.

Den vesle blå haien ser at den vesle grå haien blir syk. Han bestemmer seg for å gi den grå haien noe mykt som kan bøte på alt det skarpe. Den vesle blå haien gir den vesle grå haien fargerike anemoner. Og vips føler den grå haien seg bedre. Og samtidig oppdager den grå haien den blå haien, som endelig opplever å bli sett – og hvordan det er å få en venn.

Den blå haien lærer den grå haien om tilstedeværelse, måtehold og hvor viktig det er å observere. Ved observasjon legger vi merke til rikdommen i alt vi omgir oss med, og vi kjenner kanskje endelig tilfredshet over alt vi har og er. Den vesle grå haien viser den blå haien hvordan det er å bli verdsatt, virkelig bli sett og hvor godt det er å kjenne at man blir aksepteret. Hvor godt det er å være to, ikke alltid bare en.

For meg er dette en soleklar favoritt til Bokbloggerprisen 2016, Åpen klasse. Jeg ble imponert og rørt over denne boka. Tekstene er fantastiske i sin lyriske enkelthet, og illustrasjonene til Akin Duzakin undertreker innholdet og tilfører det en slags myk, poetisk og drømmeaktig dimensjon. En nydelig utgivelse!

image_leadimage

Illustrasjon fra boka. Illustrert av Akin Duzakin.

Fakta

156a853d1891d7f5de90a3cb61d22c184e60ca411c7ced94ddc457a0

Forfatter Øyvind Vågnes. Kilde: Bokelskere.no.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Skald
ISBN: 978-82-7959-240-2
Oversetter: —
Originaltittel: Den vesle blå haien
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 28

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Natthaven: Klok barnebok om kjærlighet og savn

9788269037104Bokas tittel og forfatter
«Natthaven» av Cathrine L. Wilhelmsen. Illustrert av Petter Winther.

Bokas særtrekk og handling
«Natthaven» er en illustrert barnebok for barn i aldersgruppen 5-6 til 9-10 år. Men voksne kan også få masse fint ut av boka.

Husker du Julius fra «Perlehviskeren»? I denne boka møter vi Julius igjen. Moren og faren hans er skilt, og Julius bor hos pappa. Mamma har fått jobb i et annet land, og Julius savner henne masse. Så masse at han ikke klarer å snakke mer.

Julius tilbringer høstferien hos mormor og morfar, og der får han høre historien om mormors mamma, den sovjetiske ballerinaen Valentina. Det blir starten på et nytt eventyr der Julius virvles inn i en annen verden sammen med tøypapegøyen Pappus. Han møter igjen So, Perlehviskeren, Tåkegreven og Diamanen, og lærer å bli kjent med følsene sine – alle følelsene, også de vonde. På reisen får han vite hva Natthaven er, og det får vi også.

«Natthaven» er ei bok om kjærlighet og savn, og å stole på at noen er glad i deg selv om de befinner seg langt borte. Også er det ei bok om ikke å være redd for å føle alt man føler, også de vonde tingene. Boka viser at barn forstår mye mer enn voksne kanskje tror, og at voksne kan lære mye av barn, om de bare lytter og tror på det de blir fortalt.

Utvalgt sitat fra boka
«Inne på soverommet til Julius krøp alle tre opp i den brede vinduskarmen og kikket ut på treet til Julius som lyste opp hele hagen. Så annerledes mormor og morfars hage var blitt med treet hans midt på plenen! Nå liknet hagen litt på Vulcanas flammeskog, men allikevel ikke helt. Flammeskogen hadde vært fargerik, og ildtungene i gresset og i trærne hadde fått det til å se ut som om skogen stod i brann. Dessuten hadde det vært et yrende liv der av alver, feer, drager, satyrer og gnistrende tryllestøv. Det hadde vært lyst og varmt som en eventyrlig sommerdag.

Hagen Julius så ut på nå, liknet på en blanding Flammeskogen og vinteren til Isgreven. Som om Flammeskogen hadde fått litt av vinterens stillhet og klarhet i seg. Treet hans i sølv og hvitt og brunt gjorde hagen mørk og lys, varm og kald på samme tid. Hagen var stille, men ikke rolig – for selv her oppe fra vinduet kunne han høre tisking og hvisking, latter og listende føtter fra usynlige vesener.»

Min vurdering
Jeg ble veldig glad i «Perlehviskeren» da jeg leste den. Barnebøker som ikke bare er rare og lekne, men som også tar tak i de litt mer alvorlige tingene (i tilfellet Perlehviskeren hvordan et lite barn opplever mors og fars skilsmisse) er en god ting. Vi trenger slike.»Natthaven» fører historien videre og tar vanskelige og utfordrende følelser på alvor.

Det ligger en en klok og ettertenksom ro over disse barnebøkene, tross eventyrlige og spennende historier. Det er godt å lese dem, og som jeg sa om «Perlehviskeren»: «Det er ei innsiktsfull bok og et meget godt bokprosjekt dette her. Den tar barn i en vanskelig livssituasjon på alvor, og lærer samtidig de voksne hvordan man kanskje best kan møte barn og barns følelser. Det viktigste for et barn er å oppleve trygghet, stabilitet og at det er elsket, uansett de voksnes omstendigheter. Og nettopp det opplever jeg er denne bokas sentrale budskap, et budskap som kommuniseres med tydelighet og omtanke.» Dette er også, i aller høyeste grad, beskrivende for «Natthaven». De to bøkene, og historiene, henger godt sammen og deler den samme genuine omtanken for barns ve og vel.

Det er lett og tenke at et barn har det allright når det vanskeligste er akseptert, når det har falt til ro i sin nye hverdag der mor og far ikke lenger bor sammen. Men selv om barn er tilpasningsdyktige og har funnet ro i den nye situasjonen, så vil det gjerne være en sårbarhet der. Og det er denne sårbarheten forfatteren utforsker i denne boka.

Julius bor sammen med pappa og får jevnlig besøk av mamma. Men hva skjer når mamma får jobb i et annet land, må reise vekk og bli borte kjempelenge? Julius blir forferdelig lei seg, og redd for at mamma ikke skal være glad i ham lenger. Han blir så fylt av vanskelige og kaotiske følelser at han mister stemmen. Julius får ikke ut et ord. Han klarer ikke en gang å si hadet til mamma før hun drar, og blir sittende igjen med veldig dårlig samvittighet på toppen av alt det vonde.

Det er godt at varme og trygge mormor og morfar er der for Julius. De har begge den samme tålmodigheten, omtanken og roen som jeg synes preger disse barnebøkene. Og mye av disse bøkenes klokskap kommer også fra mormor og morfar. De har tid til barn, de har tid til Julius, de deler av sin erfaring, men de lytter også til hva Julius har og si. De viser oss at voksne kan lære like mye av barn, som det barn kan lære av voksne.

Mormor er så lur at hun forteller Julius om mammaen sin, den sovjetiske ballerinaen Valentina. Valentina og mormors pappa ble glade i hverandre, men bodde i to forskjellige land. Derfor var det lenge de ikke kunne være sammen. Likevel var de glad i hverandre, de stolte på kjærligheten og trodde på en fremtid sammen. Gjennom denne historien vekker mormor den første spiren til tillit i Julius. Tillit til at han og mamma ikke kommer til å miste hverandre, og tillit til at mamma fremdeles er glad i ham, selv om de ikke kan møte hverandre på en stund.

Historien om Valentina er begynnelsen på en reise inn i en fabelverden der Julius møter skikkelser han kjenner fra før. I denne boka blir han ennå bedre kjent med dem, han lærer at de som virker skremmende og farlige, kanskje egentlig bare er veldig redde og ensomme. Og han lærer hvordan han skal møte følelsene sine, spesielt de som gjør vondt, slik at han selv ikke ender opp som et engstelig og ensomt menneske.

Det er ei vakker bok dette her, med stor dybde og visdom. Og den har like mye å gi til voksne som til barn. Voksne kan lære å møte barn på en åpen og lyttende måte, og la barn få romme alle følelser, ikke bare de enkle og lyse. Jeg tror ofte at voksne kan ha like store vansker med å takle følelser på en konstruktiv måte som det barn kan ha. Ei bok som dette inviterer store og små til å snakke sammen om de utfordrende tingene, og til å sette ord på det som oppleves som vondt og vanskelig. Bøkene til Wilhelmsen oppfordrer til empatisk kommunikasjon, og det er noe vi alle kan lære noe av.

Petter Winther har illustrert både «Perlehviskeren» og «Natthaven». Illustrasjonene i den første boka var flotte, men han har virkelig overgått seg selv i «Natthaven». Winther har fått en stødigere og mer selvsikker strek, med tydelig personlighet og egenart. Den lyriske nerven og atmosfæren som preget illustrasjonene i «Perlehviskeren» er renere og klarere i denne nye boka. Han har funnet en fin kombinasjon av kreative teknikker, som får frem bokas dybde og innhold på en utrolig fin måte. Petter Winther klarer å si mye med enkle midler og antydninger. En spennende illustratør som kler denne typen barnebøker utrolig godt.

Fakta

fa65c0_d276ca4f3d824836926a58798cf1f6c7mv2_d_2048_1365_s_2

Forfatter Cathrine L. Wilhelmsen. Kilde: WilhelmsenWinther forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther
ISBN: 978-82-690371-0-4
Oversetter: —
Originaltittel: Natthaven
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 143

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Mikroanmeldelse: Snøhvit av Stella Gurney

Her kommer min aller første mikroanmeldelse. En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye – eller som nå, hvor bøker har hopet seg opp etter en lengre skrivesperre nå i vinter. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på.

fa9578c6132bdf89930438a2026874f1804cddd035ebd2ab7728d58fBokas tittel og forfatter
«Snøhvit» av Stella Gurney. Illustrert av Zdenko Basic og Manuel Sumberac.

Bokas særtrekk og handling
Dette er en gjenfortelling av det kjente Brødrene Grimm-eventyret om den unge, vakre piken som blir lagt for hat av sin sjalu og ondsinnede stemor, dronningen. Jenta ender opp i skogen, i huset til dvergene og… ja, dere kjenner vel eventyret så godt alle sammen, at en lengre handlingsbeskrivelse ikke er nødvendig.

Boka er tro mot originalen, men har et litt mer moderne språk, og noe detaljfornyelse. Noe jeg for eksempel ikke kan huske fra det opprinnelige eventyret er at Snøhvits stemor først jobbet på slottet som barnepasser, eller at nevnte stemor først ble virkelig vred på Snøhvits skjønnhet under en turnering, der en av ridderne ga Snøhvit et kompliment for hennes utseende.

SAM_1863Boka er mesterlig illustrert av duoen Zdenko Basic og Manuel Sumberac, som bl.a. har samarbeidet om å illustrere flere av Edgar Allan Poes verker og «Frankenstein» av Mary Shelley. Deres arbeider er gjerne svært detaljrike og fantasifulle, med et snev av mørke og steampunk. «Snøhvit» er intet unntak.

I tillegg til praktfulle illustrasjoner har boka luker man kan åpne, hjul man kan snurre på for å skape liv i bildene, en lekker pop-opp-scene der prinsen frir til Snøhvit og en bitteliten bok inni boka med noen av den onde dronningens magiske oppskrifter. Også er det skjult små edelsteiner fra dvergenes gruver rundt omkring i bokas illustrasjoner. Moro for liten og stor å dra på skattejakt mens man leser.

SAM_1866Utvalgt sitat fra boka
En aften da dronningen var i sine private gemakker, låste hun som vanlig døren og vendte seg mot speilet sitt:
«Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her?» spurte hun storaktig. Hvorpå speilet svarte:
«Du, dronning, er ikke lenger vakrest her. Snøhvit tusen ganger vakrere er.»

SAM_1859Min vurdering
Dette er en virkelig praktbok. Illustrasjonene er fantastiske, med vakre, dype farger og en utrolig detaljrikdom. Eventyret er vakkert gjenfortalt, og det er spennende at forfatteren har tillatt seg å skrive inn småting her og der,  som ikke er en del av det originale eventyret. Det er troverdig. Jeg synes det fungerer godt.

Boka er gjennomført magisk og eventyrlig, noe illustratørene skal ha en stor del av æren for.De har skapt en helt særegen eventyrverden i «Snøhvit», som både små og store lesere kan ha stor glede av.

Jeg har kost meg stort med denne boka. Det er godt å gi seg over til den barnlig fascinasjonen vi alle har i oss, uansett alder. Første gang jeg leste denne boka kom det «aaaah» og «aaaaw» fra meg ved synet av hver ny side. Og bokas magi har ikke falmet, selv om jeg nå har bladd igjennom den en rekke ganger.

Om du har lyst på en egen, frittstående utgave av «Snøhvit» i bokhylla di, så er ikke denne boka feil. Koselig å bla i selv, og veldig hyggelig å kunne lese sammen med barn, barnebarn eller andre smårollinger som kommer på besøk.

Her er noen bilder fra boka (klikk på dem for å se dem større):

SAM_1854

Dvergenes hus. Vinduene er luker som kan åpnes.

SAM_1860

Snøhvit i glasskisten, omgitt av dvergene og skogens dyr.

SAM_1856

Snøhvit og prinsen.

Fakta

Stella_GurneySmall

Forfatter Stella Gurney

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Front forlag
ISBN: 978-82-8260-208-2

bokvrimmelB

 

Prins Godhjerta av Huttetuttentei

cover-prins-godhjerta”Det var en gang en prins som var så godhjerta at alle mennesker likte ham. Det skinte et vidunderlig vakkert lys ut gjennom brystet hans, og når han var i nærheten, begynte fuglene å kvitre, og unge piker fikk hjertebank og røde roser i kinnene.”

Erik Johansen har skrevet eventyret om Prins Godhjerta. Han er en allsidig mann, som både er barneunderholder, musiker og radiograf ved Radiumhospitalet i Oslo. Han er også kjent under navnet Onkel Snurre-Tullball, som melodimaker, eventyr- og tekstforfatter gjennom gruppa Trollklang. Noen av Johansens historier for barn har blitt sendt i NRK’s Barnetimen for de minste. Johansen debuterer som barnebokforfatter med ”Prins Godhjerta”.

SAM_1347

Bondejenta Solstråle

I denne barneboka møter vi, som tittelen avslører, Prins Godhjerta i landet Huttentuttentei. Prinsen blir en dag kidnappet av det grusomme trollet Vrælefæl, som også river hjertet ut av brystet på prinsen og kaster det i en brønn. Kongen av Huttetuttentei utlover en dusør til den som kan redde prinsen. Mange forsøker, men alle blir skremt halvt i hjel av Vrælefæl. Til sist er det ei bondejente, Solstråle, som legger ut for å befri prinsen fra trollet, og for å redde hjertet hans. Ved hjelp av noen magiske ønsker fra ei lur heks og sitt eget mot, lykkes hun – og som seg hør og bør i et skikkelig eventyr vinner hun prinsen og halve kongeriket for innsatsen sin.

SAM_1346

Prins Godhjerta

”Prins Godhjerta av Huttentuttentei” er bygget over en ganske tradisjonell eventyrlest, men inneholder også moderne elementer. I denne historien er det ei jente som er helten, og en prins som må reddes. En slik vinkling liker jeg.

Det blir ikke riktig å lese en barnebok med skjønnlitterære briller på, men det er noen småting ved boka jeg henger meg litt opp i som voksen leser – rent subjektivt sett. Jeg tviler sterkt på at barn som leser boka, eller mer sannsynlig blir lest for, reagerer på det jeg skal nevne nå. Det er noe med språket i boka som gjør meg litt ambivalent. På den ene siden så er det et ganske typisk eventyrspråk, folklig og jovialt. Hyggelig fortalt og enkelt å forstå. Forfatteren ordlegger seg lekent og morsomt. Men det er noen ord og uttrykk jeg opplever som litt gammeldags, men ikke gamle nok til å tilhøre eventyrenes glansperiode. Det er ord som nesevis, tertefin og jubelropet jabba-dabba-dabba-duuuuu, som for meg henger litt igjen i 60-tallet, og min foreldregenerasjon. Jubelropet er hentet fra The Flintstones, som fremdeles nyter en viss popularitet, men som hadde sine glansdager i det nevnte tiåret. Det kan være jeg flisespikker nå, men det ble bare litt rart å lese en barnebok av 2013 og få assosiasjoner til et tiår 50 år tilbake i tid. For meg ble den tekstlige harmonien litt brutt av dette.

For å legge meg selv litt til side og forsøke å se teksten som et barn, så tror jeg disse ordene og begrepene jeg har nevnt vil bli oppfattet som snurrige og morsomme, og at de vil gjøre boka til et rikt og frodig bekjentskap for de små. Jeg tror at dette er ord barn gjerne adopterer og synes det er moro å bruke når de snakker selv.

Boka er gjennomillustrert av Synne Helene Hagen. Jeg har vært innom hennes hjemmeside, for å se bredden av hva hun har gjort. Mye fint, mye innenfor fantasy, mytologi og det åndelige. Jeg ser hvorfor hun ble valgt til å illustrere ei eventyrbok. Likevel er det noe ved måten hun har løst illustrasjonsoppgaven av ”Prins Godhjerta” jeg er litt usikker på om jeg liker.

SAM_1348

Trollet Vrælefæl

Hagen og jeg har en ting til felles. Vi har begge kunstfaglig utdannelse. Når jeg ser på bildene hennes, ser jeg en hel masse kreativitet, en stor dose fantasi og at hun har tilegnet seg bred kunnskap om det som ar avgjørende for om et bilde fungerer eller ikke; Komposisjon, linjer, rytmer, farger og anatomi, bare for å nevne noe. Dette kommer spesielt tydelig frem i for eksempel trollportrettene på side 13 og på side 49, som jeg synes er herlige.

Det jeg sliter litt med når jeg ser på bildene i boka er at kvaliteten på illustrasjonene virker varierende. Noen bilder er kjempefine, mens andre synes å være mindre gjennomarbeidede. De virker mer som skisser. Jeg får inntrykk av at noen bilder har vært hastverksarbeider.

Det er også noe ved male- og fargeleggingsteknikken jeg ikke synes fungerer så godt. Eller det kan være at fargeredskapene som er brukt, ikke fungerer optimalt. For meg ser det ut til at Hagen har brukt vannfarger, muligens akvarell, kombinert med fargeblyanter, muligens akvarellblyanter. Resultatet har blitt litt fargetjukt og klumpete. Det kan se bittelitt amatøraktig eller ”ungt” ut. Altså malt av et langt yngre menneske enn Hagen.

SAM_1349

Den lure heksa

Nå kan det være at Hagen har valgt seg disse redskapene og denne teknikken nettopp fordi det er en barnebok. Et ungt uttrykk skal tiltale et ungt publikum. Om så er, så liker jeg den ideen. Jeg er bare ikke sikker på om jeg synes utførelsen av den er makismal.

Men igjen, dette er ting jeg som voksen med kunstfaglig bakgrunn tenker på når jeg blar i boka. Barn som leser om Prins Godhjerta vil nok like de frodige fargene, det passe skumle trollet, den lure heksa og alle de andre Hagen har tryllet frem med sin fantasifylte strek.

Alt i alt et passe klassisk, passe moderne, passe morsomt og passe skummelt eventyr for barn i alderen ca. 3-6 år. Selv om jeg bladde meg igjennom boka med et kritisk blikk, så må jeg innrømme at jeg synes historien hadde sjarm og at det var et hyggelig eventyr.

SAM_1350

Klassisk eventyrslutt for Prins Godhjerta og Solstråle

(Dette var en av bøkene jeg fikk med meg fra årets Bokbloggtreff i september.)

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

Forlag: Liv forlag
ISBN: 978-82-93184-35-5

bokvrimmelB

Sagnet om Trollveggen – Trolla, bryllupet og soloppgangen

Sagnet_om_Trollv_5136fefbb42bb”Innerst i Romsdal, akkurat der bølgene fra fjorden treffer de bratteste fjella, blei det en gang for lenge, lenge siden holdt et bryllup. Dette var så eventyrlig vakkert og vilt at folk prater om det enda.”

Frittgående Fruers forlag har hentet fram det gamle norske folkesagnet om Trollveggen, og laget barnebok av det. Med seg på laget har de den prisbelønnede illustratøren Gunvor Rasmussen. Et vellykket prosjekt med et svært sjarmerende resultat.

Sagnet om Trollveggen forteller historien om hvordan Nord-Europas høyeste loddrette fjellvegg, som troner midt i Romsdalen, ble til. Det er et sagn i god gammel eventyrstil, med troll i hovedrollene. Historien går ut på at tindene på Trollveggen en gang var troll – bryllupsgjester, brud og brudgom – i et vilt og vakkert trollbryllup. Trollene ble så oppslukt av festen at de glemte å følge med på når solen steg på himmelen – og dermed ble de til stein alle sammen. Troll tåler som kjent ikke sollys.

1384163_454108548043129_140523497_n

Trollbruden Myra

Dette har blitt en utrolig sjarmerende barnebok, med masse spennende ekstramateriale i. Frittgående Fruer har sørget for at det opprinnelige sagnet står gjengitt innledningsvis, deretter følger den barnevennlige og illustrerte tolkningen av sagnet. Helt bakerst i boka finnes fakta om Trollveggen, et kart med navn på alle tindene, forslag til spasertur for hele familien til Litlefjell (som har god utsikt til Trollveggen) og oppskrift på ”Lune Romsdalshorn”.

Jeg koste meg med denne barneboka. Synes det er koselig at gamle norske sagn blir hentet frem igjen. Likte godt moderniseringen og barnetilpasningen av fortellingen. Det er noe jovialt og trivelig over språket, med sine konsekvente a-endelser og moderne eventyrformuleringer.

1385756_454109528043031_159794364_n

Småtroll

Men det som virkelig gjør sus på sagnet og boka er illustrasjonene til Gunvor Rasmussen. Så rare, supersøte og elsklige troll som hun har penslet frem skal man lete lenge etter. Illustrasjonene er fargerike, originale, litt naive og frodige. Det er noe ved streken som får meg til å assosiere i så vidt forskjellige retninger som Elsa Beskow, Tim Burton og Monsterbedriften. Rasmussen har virkelig lykkes i å skape et nordisk naturunivers for barn av i dag, der rare naturvetter og søte småtroll ligger på lur i busk og kratt.

1385285_454109061376411_1075488425_n

Trollbrudgommen Rabben

Jeg tar meg i å ønske at figurene fra boka fantes som plysjdukker, små trollfigurer eller som pynt på nøkleringer. Har nemlig innmari lyst på et slikt troll eller to selv. De er herlige!

En skikkelig trivelig barnebok, som nok vil sjarmere barn i alle aldre, dette her. Passer for små trollunger som liker eventyr, og foreldre som liker å ta med seg barna sine ut på tur i den magiske norske naturen. De lune Romsdalshornene fungerer utmerket som turmat forresten. Namnam!

1380345_454100871377230_1163311705_n

Dansende småtroll

(Dette var en av bøkene jeg fikk med meg fra årets Bokbloggtreff i september.)

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

Forlag: Frittgående Fruers Forlag
ISBN: 978-829990560-2

bokvrimmelB

Smarte små fakta

Postkassen min bar på en innholdsrik overraskelse i dag. En godtepose fra Schibsted forlag. Jeg skal snakke litt om to av bøkene i posen i dette innlegget. Begge er barnebøker i faktaserien «Smarte små».

Såvidt jeg kan se har det kommet ut ti forskjellige faktabøker på norsk i denne serien. Jeg vet ikke om det kommer flere. Bøkene er bygget opp rundt spørsmålene «Hva?», «Hvorfor?» og «Hvordan?». Temaene er alt fra kroppen vår, hva som skjer når vi er syke og hvordan det er å være glad eller trist eller redd, via trafikkregler, det å få en ny lillesøster eller lillebror, til dyra på bondegården, å få sin første sykkel og hvordan det er å gå i barnehage. Serien er opprinnelig tysk og har også kommet ut gjennom Bokklubben.

Bøkene jeg har fått er «I trafikken» av Peter Nieländer og «Snart blir jeg frisk» av Patricia Mennen. Bøkene er fylt med fargerike og vennlige illustrasjoner som appellerer til målgruppen: Barn fra 2 til 6 år. I tillegg til tekst og bilde, har bøkene klaffer man kan åpne og små oppgaver underveis, som nok faller i smak hos nysgjerrige små bokormer.

Cyan Magenta Yellow BlackBoka «I trafikken» handler om trafikkregler og hva det er lurt å vite når man beveger seg ute i trafikken.

I boka blir vi kjent med Elias, mammaen hans og lillesøsteren Stine. De er på vei til barnehagen til Elias. Veien til barnehagen er sterkt trafikkert. Det er viktig at Elias passer seg for bilene, venter på grønn mann før han krysser gata og sørger for å gå over veien der det er et fotgjengerfelt.

I barnehagen er det en politidame på besøk. Hun skal lære barna mer om hvilke regler som finnes i trafikken, slik at alle kan være trygge når de er ute og går, sykler eller kjører bil.

Boka forteller om hvor viktig det er å vite hvordan man skal oppføre seg ute i trafikken, at det er lurt å holde seg på fortauet når man går, hvordan man skal krysse en vei på tryggest mulig måte, om å leke i gater der det også kjører biler, om å bruke  hjelm når man sykler og refleks når man er ute å går i mørket, og at det er viktig å bruke bilbelte når man kjører eller sitter på i bil.

En klok og smart bok som gjør det lettere for voksne å lære barn om hvordan de kan være trygge i trafikken. Lekent og morsomt utformet for lekne og nysgjerrige barn.

Cyan Magenta Yellow BlackDen andre boka, «Snart blir jeg frisk», handler om kropp og helse – mer spesifikt hva som skjer i kroppen når vi blir syke og hva kroppen trenger for å holde seg frisk.

Vi blir kjent med Olav, som går i barnehagen. En dag blir Olav syk akkurat i det de andre barna skal feire bursdagen til Lena. Olav orker hverken å leke eller spise kake. Nesen hans renner, han nyser masse og har skikkelig vondt i halsen. Da moren hans kommer for å hente ham, kjenner hun at Olav har feber.

Boka forklarer litt om hvorfor vi av og til blir forkjøla, hva feber egentlig er og hva som får feberen til å gå bort, hva det lønner seg å gjøre når man er syk for å bli fortere frisk, når det er lurt å gå til lege og hva en lege vanligvis gjør under en undersøkelse, om blodprøver og om det gjør vondt, om blod og skrubbsår og når det er lurt å sette på plaster, hva som holder oss friske (som sunn mat, renslighet og aktivitet), om tennene våre og tannpuss, hva som skjer når vi skal på helsestasjonen og hvordan man kan forberede seg på legebesøk ved å leke doktor med kosedyrene sine.

Dette er en super bok å berolige barn med før lege eller tannlegebesøk. Den er pedagogisk, hyggelig og avdramatiserende og gir barn god informasjon om ting som kanskje kan være litt skremmende. Som sprøyter og blodprøver.

Bøkene er en fin blanding av lek og læring, der barn i spørrealderen får svar på mye de lurer på. Bøkene skaper nok endel nye spørsmål også, tror jeg. Så mor og far bør forberede seg på å måtte svare sin lille pode underveis i lesingen. På den måten kan disse bøkene være kunnskapsutvidende for både små og store.

Jeg konkluderer med at dette er en spennende serie og et kjempefint konsept. Solide og imøtekommende bøker for nyfikne små oppdagere. 🙂

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplarene!)

Forlag: Schibsted
ISBN: 978-82-516-8016-5 (I trafikken)
ISBN: 978-82-516-8017-2 (Snart blir jeg frisk)

bokvrimmelB