«The Chemical Wedding of Christian Rosenkreutz» fra 1616, heretter kalt «Det Kymiske Bryllup», regnes som Rosenkorsordenens tredje manifest. De to første heter «Fama Fraternitatis» (1614) og «Confessio Fraternatitis» (1615). Disse to tar for seg samfunnet og hvordan det bør endres og formes til det beste for mennesket og dets utviklingsmuligheter. «Det Kymiske Bryllup» derimot handler utelukkende om enkeltmenneskets indre transformasjonsprosess, muligens gjennom ett liv, ved hjelp av Rosenkorsordenens kunnskap og redskaper.
Rosenkorsordenen, slik den nevnes her, må ikke sammenblandes med Rosenkorsordenen A.M.O.R.C., som ble opprettet så sent som i 1915 i New York. A.M.O.R.C. baserer seg riktignok på mye fra den opprinnelige Rosenkorsordenen, men skiller seg likevel fra denne på flere punkter.
Bokens hovedperson, Christian Rosenkreutz, er en legendarisk figur (magiker) som skal ha levd på 1400-tallet. «Det Kymiske Bryllup» er altså ikke skrevet av Rosenkreutz, men av en Johan Valentin Andreas (som visstnok var bare 19 år da han skrev den).
«Det Kymiske Bryllup» er en allegorisk (billedlig fremstilling av en abstrakt idé) fortelling inndelt i syv kapitler, der hvert kapittel er en dag. Disse syv dagene inneholder og beskriver viktige symbolske oppgaver og nivåer i en indre alkymisk transformasjonsprosess. Jeg skal raskt oppsummere bokens handling, kapittel for kapittel:
Dag 1:
Rosenkreutz mediterer og en engel viser seg for ham. Den gir ham en bryllupsinvitasjon. Rosenkreutz føler seg uverdig og opplever tvil, som avløses av positivitet. Han forbereder seg på reisen.
Dag 2:
Rosenkreutz opplever motstand på veien og kommer til en korsvei med fire valg. Han passerer tre porter og deres voktere. Ved hver port må han legge igjen noe han eier. Han kommer frem til palasset der bryllupet skal holdes og møter de andre gjestene i inngangshallen.
Dag 3:
Alle gjestene veies på skålvekter som måler hvilke dyder og hvilke synder man er bærere av. Senere samm dag er palasshagen åsted for domsavsigelsen fra veieseremonien. Alle gjestene får møte kongen og dronningen som eier palasset. Rosekreutz utforsker palasset alene.
Dag 4:
Rosenkreutz får se Det Hellige Sorte Alter, han overværer et lystspill og en henrettelse av seks mennesker, der i blant kongen og dronningen.
Dag 5:
Rosenkreutz føler seg selvsikker nok til å utforske deler av palasset han ikke har våget å oppsøke ennå. Han guides av Cupido. Rosenkreutz kommer over den sovende, utildekkede Venus. Deretter deltar han ved en liksombegravelse for de henrettede i palassets hage. På kvelden seiler hele brudefølget, med syv skip, ut på innsjøen ved palasset. Der møter de sirenene og hører deres sang. Sent på kvelden ankommer de Olympus Tårn, der de gjenværende gjestene begynner å arbeide i Førstegrads Laboratoriet.
Dag 6:
Gjestene arbeider seg opp igjennom Olympus Tårn, hvor arbeidet blir stadig vanskeligere jo høyere opp i etasjene de kommer. De gjennomgår seks nivåer av arbeid. Arbeidet går ut på å få de henrettede menneskene til å gjenoppstå. Ved oppstigningen til det syvende nivået blir Rosenkreutz og tre andre utsatt for en test, som de passerer. Bare de fire får stige opp til nivå syv.
Dag 7:
Rosenkreutz får utmerkelsen og tittelen «Ridder av den Gyldne Stein». Han møter kongen og dronningen og deltar i et opptog til deres ære. Rosenkreutz innrømmer overfor dem at han har sett Venus naken. Senere på dagen møter han Tårnets Vokter og Atlas. Rosenkreutz ender opp som Vokter av den første porten han selv måtte passere på vei til bryllupet.
Det første man legger merke til er at «Det Kymiske Bryllup» ikke handler om et bryllup i det hele tatt. Rosenkreutz får riktignok en invitasjon til et bryllup, men et slikt finner aldri sted i løpet av de syv dagene boken beskriver. Eller gjør det det?
For de fleste handler bryllup om å elske, å være romantisk og evig lykkelig. Men hva er egentlig et bryllups essens? Et bryllup er en offerseremoni. Det handler om å tørre å gi slipp på alt man hittil har kjent, for å gi seg selv muligheten til ekspansjon og vekst i tett fellesskap med en annen. Et bryllup er en evig affære, det er en prossess som hverken begynner eller slutter ved alteret. Selve bryllupet er en eksamen midt i en evighet av utfordring og mestring. Noe dør i et bryllup og noe tar til. Bryllup er derfor også en begravelse og en dåp – seremonien varsel det som skal komme, den er en bebudelse. En slik bedbudelse som Rosenkreutz opplever den første dagen – han inviteres til å ofre det som har utspilt sin rolle, for å gi seg selv muligheten til indre vekst. Han får muligheten til å gjenføde seg selv.
Ordet «kymisk» i tittelen «Det Kymiske Bryllup» er en forkortelse av «alkymisk». Alkymi er kunsten å forandre et stoff til et annet – en tilstand til en annen – å transformere seg selv. Boken handler slik sett om en indre transformasjon, et indre bryllup, der Rosenkreutz, gjennom oppgaver gitt til ham, forener det indre maskuline med det feminine.
Jeg skal ikke forsøke å gå inn i en lang tolkning av boken. Den er altfor symbolsk kompleks til det og det er mange som har forsøkt dette før meg, mange klokere og mer beleste enn det jeg er, og de har kun lykkes måtelig.
«Det kymiske bryllup» er et gåtefullt verk, det er vakkert, fascinerende og noe jeg tror jeg ikke kommer til å bli ferdig med på lenge. Det kan være slik at boken vokser med meg. At jeg, ut ifra det nivået jeg har nådd i min egen utvikling, skjønner kun det jeg til nå selv har erfart. At boken vil vil være ny for meg hver gang jeg leser den og at den vil avsløre sitt innhold for meg når jeg er klar. «The Chemical Wedding of Christian Rosenkreutz» er en av de bøkene man aldri kan lese ferdig, for den handler om alles indre prosess og den er evig.
Jeg kan med hånden på hjertet anbefale denne boken. Det er ingen umiddelbar enkel bok, men den er givende og inspirerende. Det er en tekst som vokser inne i en og sakte vekker det i oss som ønsker nytt liv, ekspansjon og oppstigning.
Forlag: Phanes Press
ISBN: 0-933999-35-6
Bokvrimmel 