Julia og nordlyset: Magi og realisme i nisseland

Bokas tittel og forfatter
«Julia og nordlyset» av Cathrine L. Wilhelmsen. Illustrert av Christoffer Paulsen.

Bokas særtrekk og handling
«Julia og nordlyset» er en illustrert barnebok for barn i alderen fra 4 år og oppover.

Boka handler om fireåringen Julia som er yngste datter av selveste julenissen. Hennes eldre søsken pleier å hjelpe nissefar med å dele ut gavene hver julaften, og endelig er Julia stor nok til å få være med hun også. Men så skjer det noe som gjør at sleden med nissen, søsknene og alle gavene drar fra henne, og Julia står plutselig alene igjen på tunet foran nissehuset. Hun blir veldig lei seg og vet ikke hva hun skal gjøre. Hun ville jo så gjerne få hjelpe til. Plutselig dukker gutten Ola opp og tar henne med seg til landet Nord. Der får Julia en ny sjanse til å hjelpe pappa, på en helt annen og mye bedre måte enn om hun hadde vært med i sleden.

Utvalgt sitat fra boka
«Et land av snø og is svevde som en øy i luften foran dem. De fløy inn gjennom byporten: en skimrende grønn isportal.

Ola hoppet av snøteppet og rakte Julia hånden for å hjelpe henne ned på bakken. Hun kikket seg rundt. Gaten de sto i, var ganske bred og hadde tente fakler på hver side. Små hus sto tett inntil hverandre med smale stier mellom seg. Noen av dem var laget av snøballer, eller is, eller frost. Andre så ut som en haug med puddersnø og andre igjen som om de skulle smelte når som helst. Trærne var bladløse, og grenene dekket av istapper. Det kunne nesten se ut som de hadde hvit pels.»

Min vurdering
Det er alltid gøy når Cathrine L. Wilhelmsen kommer med ny barnebok. De foregående bøkene har alle vært gode, varme og kloke, og det er denne boka også. Igjen tar Wilhelmsen barns følelser og opplevelser på alvor, og tilbyr voksne fine innsikter om både det å være voksen og å være foreldre.

Ei barnebok om jula og julenissen høres fort både trivelig og magisk ut, jula og nissen er jo begge deler, men «Julia og nordlyset» er så mye mer. Det er faktisk en spesielt fin kontrast i denne barneboka, mellom det magiske og det realistiske, som jeg likte kjempegodt.

Julia er datter av julenissen, ja, og nissen med sin familie, magiske slede og reinsdyr har en aura av mirakler og magi rundt seg. Men Julia er også en ganske vanlig liten jente, en fireåring som sliter med det fireåringer sliter med; hun rekker ikke opp til knaggen i gangen, hun rekker ikker alltid frem til do i tide, og om hun rekker frem i tide så er det ikke alltid at hun får av seg buksa fort nok eller klarer å klatre opp på den høye doen før uhellet er ute. Og noen ganger har hun skikkelig gode ideer, ideer som kan gjøre hverdagen til de voksne lettere, men siden hun er så liten så blir hun ofte oversett eller overhørt av de slitne og stressede foreldrene sine.

For nissen er skikkelig stresset i denne fortellingen. Han har mistet både kreativitet og inspirasjon, og rekker rett og slett ikke å lage hverken nok gaver eller å levere dem til alle barna på julaften. Nissen er overarbeidet og lei seg, og har mindre og mindre tid til familien sin. Noe spesielt Julia synes er dumt, for hun savner pappa og lengter etter å tilbringe tid sammen med ham.

Julia synes det er skikkelig stas at hun endelig er stor nok til å være med pappa å dele ut gaver på julaften, men så ender det med at sleden med nissen, pakkene og reinsdyra drar uten henne. Julia blir skikkelig lei seg, for hun vil så utrolig gjerne få lov til å hjelpe til. Men noen ganger er det sånn at det er meningen at man skal hjelpe på en annen måte enn det man først har tenkt seg. Og sånn er det med Julia også. Hun møter Ola fra landet Nord, og han tar henne med til selveste Dronning Nordlys, som gir Julia en gave som kommer til å hjelpe pappa mye mer enn om hun hadde blitt med i sleden hans.

«Julia og nordlyset» handler om mot og oppfinnsomhet, kreativitet, drømmer og hjelpsomhet. Wilhelmsen har igjen satt fokus på barn, barns følelser og hverdag, samtidig som hun fletter inn kloke budskap til de voksne i teksten. Barneboka minner oss på hvor trist det er for barn å bli oversett og hvor viktig det er for voksne å sette av tid til å være sammen med barn, til å leke og tulle og møte barn på barns premisser. Den er samtidig en fin påminnelse til alle voksne om ikke å glemme drømmer og kreativitet. At det er viktig å sette ned tempoet, beholde kontakten med det lille barnet vi alle har i oss og sette av tid til lek og fantasi også i voksenhverdagen. Utfordringer og problemer vi møter løses best om vi har god kontakt med lekenheten og oppfinnsomheten vår, og begge deler blomstrer når vi slipper barnet i oss eller barn rundt oss til.

I tillegg får vi svar på hvorfor julenissens slede kan fly. 😉

Boka er illustrert av Christoffer Paulsen, som er spesielt god på a skape atmosfære i bildene sine. Nydelige farger som virkelig understreker vinternattsmagien og det iskalde nordlysets skjønnhet. Jeg er spesielt begeistret for de bildene som er i grenseland mot det nonfigurative. Som dette:

«Julia og nordlyset» er en ypperlig advents- eller førjulspresang, og også en kjempefin julepresang. En klok og varm barnebokperle som taler like mye til de voksne som til barna.

Fakta

Forfatter Cathrine L. Wilhelmsen.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther
ISBN: 978-82-690371-6-6
Originaltittel: Julia og nordlyset
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 58

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Advertisements

Tusen ønsker: Innsiktsfull og rørende barnebok om annerledeshet

Bokas tittel og forfatter
«Tusen ønsker» av Cathrine L. Wilhelmsen. Boka er illustrert av Petter Winther.

Bokas særtrekk og handling
Tusen ønsker er en gjennomillustrert barnebok for barn fra 3 år og oppover.

Lucy er et lite grønt frø som ligger og sover sammen med mange andre grønne små frø dypt nede under jorden. Dronninghumlen og hennes hjelpere passer på alle de små, gir dem masse omsorg og kjærlighet og forbereder dem på det fremtidige livet som vakre blomster, i sollyset der oppe på jorden.

Men Lucy er litt annerledes enn de andre frøene. Hun blir ingen blåklokke eller tusenfryd. Lucy er et løvetannfrø. Og når hun står i full blomst på engen får hun erfare at ikke alle er like begeistret for løvetann. Lucy får kjenne hvor vondt det kan være å være annerledes og uønsket. Men kanskje det likevel ikke er så ille å skille seg ut. Kanskje er det bedre å bli elsket av noen få, enn å bli likt av mange.

Utvalgt sitat fra boka
«En dag hører Lucy en ny stemme. Den er høyere enn stemmene hun er vant til. Før hun vet ordet av det, står ikke bestevennen hennes ved siden av henne lenger. Hvor har han blitt av? Så hører hun stemmene på ny og ser opp. En hånd holder rundt vennen hennes og mange av de andre som bodde nede hos humlene. Lucy vil også være med! Hun bretter stolt ut hatten sin og smiler så pent hun bare kan.

-Ikke plukk den, lille venn, det er ugress, hører hun en annen stemme si. Og dermed forsvinner både stemmene, hånden – og bestevennen hennes. Ugress, hva er det? tenker Lucy.»

Min vurdering
Dette er den fjerde barneboken fra Cathrine L. Wilhelmsen jeg anmelder her på bloggen. Hun har tidligere skrevet om hvordan barn kan oppleve en skilsmisse, hvordan barn kan møte og takle vanskelige følelser, og om hvordan det kan være å føle seg utstøtt og uønsket. Hun skriver med andre ord om såre og utfordrende ting og hun gjør det med varme, stor innlevelse og klokhet. Denne boken er intet unntak. Her er temaet annerledeshet og hvor vondt det kan være å ikke føle seg bra nok.

Historien om lille Lucy er vakkert og følsomt skildret. Kombinasjonen av Wilhelmsens tekst og Winthers illustrasjoner er som vanlig svært god. De utfyller hverandre, synes jeg. Begge har en poetisk nerve i sine uttrykk, men der Wilhelmsen kan være vár og litt melankolsk, er Winther mer lys og leken. Sammen skaper de noe som oppleves velbalansert og godt avrundet. Ei bok som rommer mange fasetter, og som aldri blir for tung eller for lett i uttrykket.

Lucys opplevelser er, desverre får man si, gjenkjennelige for mange og derfor svært aktuelle. Vi lever i en verden der deler av det sosiale klimaet er preget av utpeking og latterliggjøring, både i de voksnes verden og hos barn. Barn lærer jo tross alt av voksne. Det betyr ikke så mye om vi sier de rette tingene til barn, vi må praktisere det vi selv prediker. Barn tar etter oss. De observerer og kopierer.

Det er nettopp derfor barnebøker, som «Tusen ønsker», er så bra og viktige. De er med på å vise barn at annerledeshet, uansett i hvilken form, er en positiv ting. Og de snakker til de barna som allerede har opplevd å føle seg uønsket ved å vise at man skal være stolt av seg selv, og glad i seg selv, uansett hvordan andre behandler deg. Vår verdi blir ikke mindre selv om noen ikke ser den. Vi er verdifulle og flotte uansett. Og det er stor klokhet i bokas budskap: Det er bedre å bli høyt elsket av noen få, av de som virkelig ser deg og setter pris på deg, enn å bli likt av alle.

I tillegg er boka, og bøkene, til Wilhelmsen gjerne komponert slik at de kan gi noe til voksne også. Budskapet om aksept, toleranse og inkludering er universelt. Det er noe vi aldri vokser fra viktigheten av. Akkurat nå er det viktigere enn noensinne. Skal vi sammen skape en verden som er god for oss alle, og et samfunn som favner alle, så må vi begynne med oss selv, slike at våre barn får gode forbilder. «Tusen ønsker» og lille Lucy kan forhåpentligvis inspirere både barn og deres foreldre til større raushet, mer åpenhet og imøtekommenhet, og et nytt og positivt syn på det å være annerledes. Det er tross alt mangfold og variasjon som gjør livet og verden vakker og spennende.

Jeg ble svært sjarmert og også rørt av denne barneboka. Jeg setter så pris på de temaene Wilhelmsen tar opp i sine bøker. Og jeg liker måten hun tar de opp på. Det er hjertevarmt, innsiktsfullt og sjarmerende skrevet. Jeg håper boka når ut til mange små og store lesere.

Fakta

Forfatter Cathrine L. Wilhelmsen. Kilde: WilhelmsenWinther forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther
ISBN: 978-82-690371-4-2
Originaltittel: Tusen ønsker
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 32

Lagre

Lagre

Lagre

Norske byer fra A til Å, en let-og-finn ABC: Artig og lærerikt om byer i Norge

Bokas tittel og forfatter
«Norske byer fra A til Å, en let-og-finn ABC» av Anitra Figenschou (Red.) og diverse illustratører

Bokas særtrekk og handling
Som tittelen avslører er dette ei ABC-bok. Det er også ei bok om norsk bygeografi og ei let-og-finn-bok.

Norske illustratører har fått lov til å illustrere byen de selv har tilknytning til, komplett med kjente landemerker, severdigheter, historiske bygg og monumenter. Artige detaljer som begynner på byens første bokstav er lagt inn i hver tegning, slik at barna som titter i boka kan lete og lære mens de leser.

Ei klassisk ABC-bok med ny vri.

Utvalgt illustrasjon fra boka (F for Fredrikstad)

Min vurdering
ABC-bok med fokus på norske byer som begynner på hver bokstav i alfabetet er et prosjekt man ikke kan gjennomføre 100% konsekvent. Såvidt jeg vet finnes det ikke norske byer som begynner på X. Og heller ikke C. For å lage ei slik bok må man tenke veldig mye friere allerede fra idéstadiet, og det har de også gjort med denne boka. I mine øyne ble det kanskje litt for fritt.

Boka er gjennomillustrert. Den består av illustrasjoner fra illustratører som har tilknytning til forskjellige byer i Norge. Nå begrenser det seg jo også hvor mange illustratører fra hvor mange forskjellige norske byer som finnes. Og dermed fikk dette prosjektet ennå friere rammer. Dette er altså ei ABC-bok der noen illsutratører har illustrert et lite utvalg norske byer som de har tilknytning til, og disse byene begynner på noen av bokstavene i alfabetet. Alle de andre bokstavene, som ble til overs når illustratørene hadde tegnet hver sin hjemby, har blitt flettet inn på ymse vis. Noen som forbokstaven på ting man skal lete etter i de forskjellige bildene, noen som forbokstaven i fornavnet eller etternavnet til noen av illustratørene, osv.

Forlaget har absolutt funnet en løsning, slik at det har blitt ei bok innenfor de rammene et slikt bokprosjekt har, men jeg synes likevel det ble litt store hopp over mange bokstaver her og der i boka. Jeg forventet ei bok som var mer tro mot ABC-bok modellen, og som trakk frem langt flere byer og tettsteder i Norge enn det denne boka gjør.

Men alt dette til side. La oss snakke litt om selve resultatet. Boka er som sagt gjennomillustrert og bildene er fargerike og gøyale. De forskjellige illustratørenes tilhørighet og lommekjennskap til stedene de har illustrert lyser tydelig igjennom. Hver enkelt bys særpreg og spesielt fine og spennende steder fremheves, og man får et godt inntrykk av byenes atmosfære og severdigheter. Bildene er som lekne kart i 3D, og vekker kanskje reise- og utforskerlysten hos barn som blar i boka.

Let-og-finn-oppgavene er av forskjellig vanskelighetsgrad, slik at både de litt yngre barna (førskolealder) og de litt eldre barna (1. og 2. klasse) vil kunne ha glede av å lete og finne.

Boka er en fin hjelper når barn skal lære seg alfabetet, og den gir også ungene en lett og leken innføring i enkelte byers geografi. Det er ei bok som kombinerer lek og læring på godt vis.

Selv om jeg synes det var litt dumt at boka ikke presenterte flere norske byer, så skjønner jeg jo at det ville ha vært vanskelig å få gjennomført. Og jeg tror ikke at barn, som jo boka er myntet på, tenker noe særlig over akkurat det i det hele tatt. De er nok mest opptatt av bildene og let-og-finn-leken. Og begge deler lever opp til forventningene.

Boka er informativ, fargerik og gøyal. Et fint komplement til annen undervisningslitteratur for barn i alderen 5-6 til 8-9 år. Også er det jo litt ekstra allright at hvert bilde av hver by er tegnet av en som kommer fra byen og som er glad i hjemstedet sitt. Vi blir på en måte lommekjent på hvert sted ved å titte på alle tegningene.

Mine favorittbilder i boka tror jeg må være de tegnet av Tora Marie Nordberg, som har tegnet Trondheim. Virkelig lekne bilder, med en rekke stilige portretter av kjente trøndere.

Fakta

Redaktør for boka, Anitra Figenschou. Kilde: Figenschou forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Figenschou
ISBN: 978-82-93335-60-3
Originaltittel: Norske byer fra A til Å, en let-og-finn ABC
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 105

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Dagen da Jørgen ble spist – og en annen historie: Lekent om maneter og monstre

Bokas tittel og forfatter
«Dagen da Jørgen ble spist – og en annen historie» av John Fardell

Bokas særtrekk og handling
Dette er ei gjennomillustrert barnebok bestående av to forskjellige historier.

I den første historien møter vi Jørgen og søsteren Sara som er på sykkeltur i skogen. Der kommer de ut for et monster, en Glefser, som sluker Jørgen. Sara setter etter monsteret på sykkel for å redde broren sin.

I den andre historien møter vi den lille maneten Mats. Han flyter rundt i havet sammen med de andre manetene, men han synes det er kjedelig. En dag beslutter han å forlate flokken og utforske verden.

Utvalgt illustrasjon fra boka

Min vurdering
«Dagen da Jørgen ble spist – og en annen historie» er ei fantasifull og morsom barnebok. Spesielt den første historien, om Jørgen, er sprelsk. Og som de beste barnebøkene, har denne noe for både barn og voksne.

Historien om Jørgen som blir slukt av en Glefser byr på mye spenning for de minste, og mang en god latter for de voksne. Fortellingen er passe skummel og passe usannsynlig, slik at den ikke blir for nifs for barna. Og monstrene er bittelitt skremmende, men mest sjarmerende, med masse myk pels og morsomme ansiktsuttrykk. Navnene deres gjør også mye av historien, og er med på å gjøre boka humoristisk for mor og far, eller andre voksne, som leser den.

Historien er litt hyggelig også. Selv om Jørgen blir spist, så har han en modig storesøster som hjelper ham. Og Jørgen får vise at han er litt modig han også, helt sist i fortellingen. Alt ender heldigvis bra.

Historien om maneten Mats er også ganske morsom og ellevill på sitt vis, men den har i tillegg en tidvis ganske ettertenksom ro over seg – og et stykke visdom for travle og stressede voksne.

Mats følger hjertet og nysgjerrigeheten sin og bryter ut av den store manetflokken. Han vet at maneter er ment å skulle flyte rolig rundt i havet, men han synes det er kjedelig i lengden. Han vil oppleve mer. Han er en nysgjerrig liten manet. Så han velger å ikke følge strømmen, men å følge drømmen. Og det skal vise seg å være et veldig fint valg.

Mats møter en mann på en strand. Mannen er veldig stresset etter å ha jobbet og jobbet i åresvis i en veldig travel jobb. Han ønsker bare å slappe av. Så de to, mannen og Mats, bestemmer seg for å bytte med hverandre. Mannen søker roen i det å flyte bekymringsløst rundt i havet – mens Mats overtar jobben som rakettpilot og direktør i det største rakettfly-selskapet i verden. Forandringen gjør dem begge godt, og de lærer masse av å leve den andres liv i en periode.

En virkelig søt og fantasifull historie om hvor viktig det er å gjøre det man virkelig kjenner er rett inne i seg, selv om det innebærer å gå mot strømmen. Og samtidig en fin historie om hvor viktig det er for voksne, uansett hvor travle og ansvarsfulle jobber de har, å sette av tid til ro, hvile og avslapning. Hvis ikke begynner man å gå på sparebluss, og til slutt er man så sliten at man ikke orker noe. Pauser, ferier og små øyeblikk avsatt til å nye livet og bare «flyte med» er utrolig viktig for velværet.

Jeg likte denne lille barneboka veldig godt. Den overrasket, både med å være veldig morsom og å være veldig klok. En fin liten bok med historier tilpasset barn i alderen 4-5 til 6-7 år – men også med innhold som kan gi voksne noe. Jeg ble i tillegg utrolig sjarmert av de søte, runde, pelskledde monstrene i den første fortellingen. De skulle jeg gjerne ha sett som kosedyr i lekebutikken. 😀

Fakta

Forfatter John Fardell.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Figenshou
ISBN: 978-82-93335-18-4
Originaltittel: The Day Louis Got Eaten og Jeremiah Jellyfish Flies High!
Oversetter: Peter Kihlman (bloggeren bak bloggen Pappahjerte)
Utgivelsesår: 2010 og 2011 (norsk 2017)
Sideantall: 53

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Den vesle blå haien: Vakker barnebok om annerledeshet og nestekjærlighet

den_vesle_blaa_haien-1024x834Bokas tittel og forfatter
«Den vesle blå haien» av Øyvind Vågnes. Illustrert av Akin Duzakin.

Bokas sætrekk og handling
«Den vesle blå haien» er en vakkert gjennomillustrert, nynorsk barnebok om den vesle blå haien. Den vesle blå haien er annerledes enn alle de andre haiene. For det første er han ikke grå, som haier pleier å være. Han er blå, som havet, og blir derfor oversett. Og han spiser ikke fisk, som de andre haiene gjør. Den vesle blå haien liker de fargerike anemonene. De er myke i munnen og får ham til å føle seg vakker og fargerik innvendig.

En dag skjer det noe som endelig fører til at den vesle blå haien blir sett.

Utvalgt sitat fra boka
«Den som skin, er seg sjølv så sterkt.
Men det skin frå alle.
Ein må berre sjå godt nok etter.
Det skin frå den blå haien.
Det skin frå den grå haien.
Det skin frå deg.»

Min vurdering
Dette er rett og slett en slående vakker liten barnebok. Både tekst og bilder er sterke, vakre, og gjør boka til en spesielt fin leseopplevelse.

Tekstene utgjør en sammenhengende historie, men kan nesten leses som små dikt. Lyrikk. Det ligger en lyrisk kvalitet bak disse magisk enkle setningene. Mye sies med få ord. Og hver velvalgte setning har substans og kraft. I denne boka finnes det noe for både voksne og barn. Dette er en barnebok som taler til alle, uansett hvilket aldersnivå man befinner seg på, selv om boka nok i første rekke er myntet på barn ca 5-8 år (vil jeg tro).

Den vesle blå haien forteller oss om annerledeshet og ensomhet, og hvor vondt det er å ikke bli sett. Det er ikke lett å skille seg ut. For noen betyr det å være altfor synlig, mens for andre betyr det å forsvinne. Den vesle blå haien forsvinner i det store blå, i havet. Og siden ingen ser ham har han heller ingen venner. Han er helt alene. Slik kan det være når man er fremmed på et sted, skiller seg ut og fremstår som annerledes enn normen. Gjennom den vesle blå haien kan vi få innblikk i hvordan det f.eks. kan være å vokse opp med en annen hudfarge enn de rundt deg, hvordan det er å vokse opp som homofil, som transperson eller generelt å være et mobbeoffer. Ganske enkelt hvordan det kan oppleves å skille seg ut fordi man er bittelitt annerledes enn majoriteten.

Den vesle grå haien, som den vesle blå haien ofte svømmer forbi, enser ikke omgivelsene sine. Han er opptatt av å stille sulten sin, av å kare til seg mest mulig, sluke, ete, glefse. Den ser ikke en gang hva den hiver i seg. Den vesle grå haien er en åpen glefsekjeft som svelger unna alt den kommer over. Og likevel blir den aldri mett, aldri tilfreds. Den vesle grå haien forteller oss mye om grådighet. Voksne kan få tanker om forbrukersamfunnet, overforbruk og et stadig jag etter mer, mer, mer – samtidig som vi aldri føler oss oppfylte eller tilfredsstilte – av å lese om den vesle grå haien.

Menneskenes behandling av jorda er også et tema i denne boka. På havbunnen ligger rester etter oss, søppel og skrot som vi ikke lenger trenger forurenser havet den velse blå og den vesle grå haien lever i. Den vesle grå haien, som ikke er spesielt observant, sluker i seg masse av det søppelet vi tømmer ut i havet. Til sist blir den syk og får vondt i magen. Den umiddelbare årsaken ser ut til å være en stim piggfisk, som den glefser over – men jeg lurer på om den ikke allerede er svekket av alt skrotet den allerede er fylt opp av.

Den vesle blå haien ser at den vesle grå haien blir syk. Han bestemmer seg for å gi den grå haien noe mykt som kan bøte på alt det skarpe. Den vesle blå haien gir den vesle grå haien fargerike anemoner. Og vips føler den grå haien seg bedre. Og samtidig oppdager den grå haien den blå haien, som endelig opplever å bli sett – og hvordan det er å få en venn.

Den blå haien lærer den grå haien om tilstedeværelse, måtehold og hvor viktig det er å observere. Ved observasjon legger vi merke til rikdommen i alt vi omgir oss med, og vi kjenner kanskje endelig tilfredshet over alt vi har og er. Den vesle grå haien viser den blå haien hvordan det er å bli verdsatt, virkelig bli sett og hvor godt det er å kjenne at man blir aksepteret. Hvor godt det er å være to, ikke alltid bare en.

For meg er dette en soleklar favoritt til Bokbloggerprisen 2016, Åpen klasse. Jeg ble imponert og rørt over denne boka. Tekstene er fantastiske i sin lyriske enkelthet, og illustrasjonene til Akin Duzakin undertreker innholdet og tilfører det en slags myk, poetisk og drømmeaktig dimensjon. En nydelig utgivelse!

image_leadimage

Illustrasjon fra boka. Illustrert av Akin Duzakin.

Fakta

156a853d1891d7f5de90a3cb61d22c184e60ca411c7ced94ddc457a0

Forfatter Øyvind Vågnes. Kilde: Bokelskere.no.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Skald
ISBN: 978-82-7959-240-2
Oversetter: —
Originaltittel: Den vesle blå haien
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 28

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Natthaven: Klok barnebok om kjærlighet og savn

9788269037104Bokas tittel og forfatter
«Natthaven» av Cathrine L. Wilhelmsen. Illustrert av Petter Winther.

Bokas særtrekk og handling
«Natthaven» er en illustrert barnebok for barn i aldersgruppen 5-6 til 9-10 år. Men voksne kan også få masse fint ut av boka.

Husker du Julius fra «Perlehviskeren»? I denne boka møter vi Julius igjen. Moren og faren hans er skilt, og Julius bor hos pappa. Mamma har fått jobb i et annet land, og Julius savner henne masse. Så masse at han ikke klarer å snakke mer.

Julius tilbringer høstferien hos mormor og morfar, og der får han høre historien om mormors mamma, den sovjetiske ballerinaen Valentina. Det blir starten på et nytt eventyr der Julius virvles inn i en annen verden sammen med tøypapegøyen Pappus. Han møter igjen So, Perlehviskeren, Tåkegreven og Diamanen, og lærer å bli kjent med følsene sine – alle følelsene, også de vonde. På reisen får han vite hva Natthaven er, og det får vi også.

«Natthaven» er ei bok om kjærlighet og savn, og å stole på at noen er glad i deg selv om de befinner seg langt borte. Også er det ei bok om ikke å være redd for å føle alt man føler, også de vonde tingene. Boka viser at barn forstår mye mer enn voksne kanskje tror, og at voksne kan lære mye av barn, om de bare lytter og tror på det de blir fortalt.

Utvalgt sitat fra boka
«Inne på soverommet til Julius krøp alle tre opp i den brede vinduskarmen og kikket ut på treet til Julius som lyste opp hele hagen. Så annerledes mormor og morfars hage var blitt med treet hans midt på plenen! Nå liknet hagen litt på Vulcanas flammeskog, men allikevel ikke helt. Flammeskogen hadde vært fargerik, og ildtungene i gresset og i trærne hadde fått det til å se ut som om skogen stod i brann. Dessuten hadde det vært et yrende liv der av alver, feer, drager, satyrer og gnistrende tryllestøv. Det hadde vært lyst og varmt som en eventyrlig sommerdag.

Hagen Julius så ut på nå, liknet på en blanding Flammeskogen og vinteren til Isgreven. Som om Flammeskogen hadde fått litt av vinterens stillhet og klarhet i seg. Treet hans i sølv og hvitt og brunt gjorde hagen mørk og lys, varm og kald på samme tid. Hagen var stille, men ikke rolig – for selv her oppe fra vinduet kunne han høre tisking og hvisking, latter og listende føtter fra usynlige vesener.»

Min vurdering
Jeg ble veldig glad i «Perlehviskeren» da jeg leste den. Barnebøker som ikke bare er rare og lekne, men som også tar tak i de litt mer alvorlige tingene (i tilfellet Perlehviskeren hvordan et lite barn opplever mors og fars skilsmisse) er en god ting. Vi trenger slike.»Natthaven» fører historien videre og tar vanskelige og utfordrende følelser på alvor.

Det ligger en en klok og ettertenksom ro over disse barnebøkene, tross eventyrlige og spennende historier. Det er godt å lese dem, og som jeg sa om «Perlehviskeren»: «Det er ei innsiktsfull bok og et meget godt bokprosjekt dette her. Den tar barn i en vanskelig livssituasjon på alvor, og lærer samtidig de voksne hvordan man kanskje best kan møte barn og barns følelser. Det viktigste for et barn er å oppleve trygghet, stabilitet og at det er elsket, uansett de voksnes omstendigheter. Og nettopp det opplever jeg er denne bokas sentrale budskap, et budskap som kommuniseres med tydelighet og omtanke.» Dette er også, i aller høyeste grad, beskrivende for «Natthaven». De to bøkene, og historiene, henger godt sammen og deler den samme genuine omtanken for barns ve og vel.

Det er lett og tenke at et barn har det allright når det vanskeligste er akseptert, når det har falt til ro i sin nye hverdag der mor og far ikke lenger bor sammen. Men selv om barn er tilpasningsdyktige og har funnet ro i den nye situasjonen, så vil det gjerne være en sårbarhet der. Og det er denne sårbarheten forfatteren utforsker i denne boka.

Julius bor sammen med pappa og får jevnlig besøk av mamma. Men hva skjer når mamma får jobb i et annet land, må reise vekk og bli borte kjempelenge? Julius blir forferdelig lei seg, og redd for at mamma ikke skal være glad i ham lenger. Han blir så fylt av vanskelige og kaotiske følelser at han mister stemmen. Julius får ikke ut et ord. Han klarer ikke en gang å si hadet til mamma før hun drar, og blir sittende igjen med veldig dårlig samvittighet på toppen av alt det vonde.

Det er godt at varme og trygge mormor og morfar er der for Julius. De har begge den samme tålmodigheten, omtanken og roen som jeg synes preger disse barnebøkene. Og mye av disse bøkenes klokskap kommer også fra mormor og morfar. De har tid til barn, de har tid til Julius, de deler av sin erfaring, men de lytter også til hva Julius har og si. De viser oss at voksne kan lære like mye av barn, som det barn kan lære av voksne.

Mormor er så lur at hun forteller Julius om mammaen sin, den sovjetiske ballerinaen Valentina. Valentina og mormors pappa ble glade i hverandre, men bodde i to forskjellige land. Derfor var det lenge de ikke kunne være sammen. Likevel var de glad i hverandre, de stolte på kjærligheten og trodde på en fremtid sammen. Gjennom denne historien vekker mormor den første spiren til tillit i Julius. Tillit til at han og mamma ikke kommer til å miste hverandre, og tillit til at mamma fremdeles er glad i ham, selv om de ikke kan møte hverandre på en stund.

Historien om Valentina er begynnelsen på en reise inn i en fabelverden der Julius møter skikkelser han kjenner fra før. I denne boka blir han ennå bedre kjent med dem, han lærer at de som virker skremmende og farlige, kanskje egentlig bare er veldig redde og ensomme. Og han lærer hvordan han skal møte følelsene sine, spesielt de som gjør vondt, slik at han selv ikke ender opp som et engstelig og ensomt menneske.

Det er ei vakker bok dette her, med stor dybde og visdom. Og den har like mye å gi til voksne som til barn. Voksne kan lære å møte barn på en åpen og lyttende måte, og la barn få romme alle følelser, ikke bare de enkle og lyse. Jeg tror ofte at voksne kan ha like store vansker med å takle følelser på en konstruktiv måte som det barn kan ha. Ei bok som dette inviterer store og små til å snakke sammen om de utfordrende tingene, og til å sette ord på det som oppleves som vondt og vanskelig. Bøkene til Wilhelmsen oppfordrer til empatisk kommunikasjon, og det er noe vi alle kan lære noe av.

Petter Winther har illustrert både «Perlehviskeren» og «Natthaven». Illustrasjonene i den første boka var flotte, men han har virkelig overgått seg selv i «Natthaven». Winther har fått en stødigere og mer selvsikker strek, med tydelig personlighet og egenart. Den lyriske nerven og atmosfæren som preget illustrasjonene i «Perlehviskeren» er renere og klarere i denne nye boka. Han har funnet en fin kombinasjon av kreative teknikker, som får frem bokas dybde og innhold på en utrolig fin måte. Petter Winther klarer å si mye med enkle midler og antydninger. En spennende illustratør som kler denne typen barnebøker utrolig godt.

Fakta

fa65c0_d276ca4f3d824836926a58798cf1f6c7mv2_d_2048_1365_s_2

Forfatter Cathrine L. Wilhelmsen. Kilde: WilhelmsenWinther forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther
ISBN: 978-82-690371-0-4
Oversetter: —
Originaltittel: Natthaven
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 143

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Beatrix & dunklumpene

fa65c0_b70dd969209a4f30b448c5a3571b6f62mv2-jpg_srz_498_396_75_22_0-5_1-2_75_png_srzBokas tittel og forfatter
«Beatrix & dunklumpene» av Cathrine L. Wilhelmsen. Illustrert av Elisabeth Talén.

Bokas særtrekk og handling
Illustrert barnebok om nebbdyret Beatrix som er kosedyret til Jenny. En kveld blir Beatrix løftet ut av Jennys seng, båret ut av Jennys rom, ja, til og med ut av huset de bor i. Og vips så havner hun i søppelkassen. En splitter ny og søt liten kanin har plutselig overtatt hennes plass i Jennys armkrok. Beatrix blir innmari forvirret og innmari lei seg. Men så møter hun det omsorgsfulle pinnsvinet Elvira og alt blir sakte bedre igjen.

Utvalgt sitat fra boka
«Jenny sover fortsatt. Og i armkroken har hun en kanin. Ren og fin ligger den der å sover, trygt inntil Jenny. Beatrix synes den er så pen, med hvit pels og rosa snute. Hun ser seg selv i vindusglasset. Alt hun ser, er et stort, flatt nebb.

Jeg trodde jeg var spesiell, men jeg er bare rar, tenker hun.»

Min vurdering
Ved første øyekast kan dette se ut som en ganske enkel og morsom barnebok, men her finnes faktisk mye varme og stor dybde. Tegningene er lekne og naivistiske, noe jeg synes balanserer den dypere handlingen og innholdet bra. Boka vipper aldri over i hverken for lettbeint eller for alvorlig.

Historien om kosenebbdyret Beatrix er fortalt med et lett tilgjengelig språk, slik at de minste enkelt kan følge med, men likevel med mye innhold bak de enkle setningene, slik at også eldre barn (og voksne) kan finne fin innsikt og et godt budskap i den.

Boka handler om vennskap, trygghet og omsorg, og hvordan man føler seg når man opplever og miste dette. Det er en lun fortelling om å føle seg annerledes og utstøtt, og hva som skal til for at man skal bli glad i seg selv igjen og finne styrken i det å være ekte, i å være seg selv og trives med det.

Bokas Elvira, det kloke og omsorgsfulle pinnsvinet, lærer Beatrix (og kanskje leserne også) om viktigheten av å være helt tilstede, både i seg selv, og i sine omgivelser, også når ting er vanskelige og man helst bare vil stikke fra alt. Elvira viser oss at det alltid er fine ting som skjer, selv i vanskelige tider – og at ved å tro på det fine, og å legge merke til det, så får vi det kanskje litt bedre selv også.

Jeg liker også veldig godt at nebbdyret Beatrix kommer langt borte fra, helt fra Australia. Det gir boka en ekstra fin dybde og dimensjon, og viser hvor lett det kan være å føle seg tilsidesatt og utenfor når man kommer som en fremmed til et nytt sted.

Forfatteren har valgt å gjøre en morsom vri på slutten. For å vite hvordan det virkelig ender, må man ta seg en tur på nettet, til forlagets nettsider. Det vekker nysgjerrighet og utforskertrang. Og slutten man finner viser at ting kanskje ikke er helt slik Beatrix tror at de er.

Slutten er på mange måter også en begynnelse, noe som kanskje peker i retning av en bok til om Beatrix…?

Fakta
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther
ISBN: 978-82-690371-1-1
Oversetter: —
Originaltittel: Beatrix & dunklumpene
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 70

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Samlesing Bokbloggerprisen 2015 – Årets Joker: «Astrid Lindgren»

9788202441654Bokas tittel og forfatter
«Astrid Lindgren» av Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato.

Bokas særtrekk og handling
En lettlest og barnevennlig biografi om Astrid Lindgrens oppvekst, liv og forfatterskap. Boka har fått en helt særegen og vakker dimensjon gjennom illustrasjonene til Lisa Aisato.

Utvalgt sitat fra boka
«Man skal ikke skremme barn slik at de får angst, men barn trenger i like stor grad som voksne å bli opprørt av kunst. Man må røske liv i en sjel som ellers sover. Alle har av og til behov for å gråte og bli forskrekket. Det gjør ingenting i bøker. Et barn kan raskt bla over til den neste siden i boka når det ikke liker innholdet.» ~Astrid Lindgren (Fra et intervju i Dagens Nyheter, 8. september 1959)

Min vurdering
Astrid Lindgren er godt kjent for de fleste, men kjenner vi henne så godt som vi tror? Denne barnevennlige biografien om henne gir et fantastisk innblikk i forfatterens liv, og greide ihvertfall å overraske meg flere ganger mens jeg leste.

Boka består av fakta, sitater og korte kapitler med historier fra Lindgrens barndom, oppvekst, liv og forfatterskap. Vi får innblikk i hva som inspirerte henne til å skrive, og hvilke møter i virkeligheten som etterhvert skulle bli opphavet til de forskjellige karakterene hun formet, og som har blitt til elsket allemannseie gjennom litteraturen hun har gitt oss. Forbausende mye fra Lindgrens bøker er hentet fra mennesker og situasjoner hun selv opplevde og kjente.

Forfatteren har skrevet Lindgren levende og gjort henne nær og personlig kjent for oss gjennom denne boka. Å lese denne biografien oppleves nesten som å få Astrid som nær venn. Jeg var glad i Astrid Lindgren før jeg leste biografien om henne, og føler at jeg har fått ennå større sansen for henne nå. Ei virkelig flott dame det stod og står respekt av.

Boka blir jo heller ikke det minste skjemmet av Lisa Aisatos nydelige illustrasjoner. Det ligger en helt egen kombinasjon av realisme og magi i hennes bilder, noe som virkelig kler Astrid Lindgrens fantasi og litterære verden. Både Astrid selv og hennes bøker får intenst farge og liv i denne utgivelsen, takket være det gode samspillet mellom ord og bilde boka igjennom.

Astrid Lindgrens barnebøker har blitt klassikere og blir lest på sengekanten for de fleste barn i oppveksten. Jeg ser ingen grunn til at ikke denne boka skal kunne nytes på samme vis. En vakker og informativ utgivelse.

Fakta

sek person scid 29482

Forfatter Agnes-Margrethe Bjorvand. Kilde: Cappelen Damm.

sek person scid 34475

Illustratør Lisa Aisato. Kilde: Cappelen Damm.

Kilde: Lånt på biblioteket
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-44165-4
Oversetter: —
Originaltittel: Astrid Lindgren
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 109

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

«Perlehviskeren» av Cathrine L. Wilhelmsen

omslag-Perlehviskeren-redigertBokas tittel og forfatter
«Perlehviskeren» av Cathrine L. Wilhelmsen.
Boka er gjennomillustrert av Petter Winther.

Bokas særtrekk og handling
Dette er ei gjennomillustrert barnebok om Julius som er syv år. På julaften får han en vakker glasskule av mormor og morfar. Glasskulen er magisk. En dag reiser han inn i verdenen på innsiden av kulen, sammen med tøypapegøyen Pappus. Der inne treffer han jenta So, som forsøker å hjelpe ham med å huske noe pappa nylig fortalte. Noe som fikk alle fargene i verden til å forsvinne. Vil Julius klare å finne fargene igjen, og vil han huske hva pappa fortalte ham? Og vil han og Pappus finne hjem igjen?

Utvalgt sitat fra boka
«En eventyrskog ulik noe annet Julius hadde sett, reiste seg foran dem. Der hvor trær normalt pleide å ha blader, hadde disse trærne trekroner tette av ildtunger som flakket i blått og grønt, oransje, rødt, gult, gull og kobber. Høye, slanke stammer strakte seg mot himmelen. De flakkende bladene laget et finmasket tak. Solstrålene lyste igjennom ildtungene som om de var prismer. Måpende stirret Julius rundt seg. Også bakken var dekket av små og store blafrende ildtunger i rødt, oransje, brunt, grønt og gult.

Det er som å stå midt inne i et bål, tenkte han forundret.»

Min vurdering
Dette var i utgangspunktet både et ukjent forlag, en ukjent forfatter og en ukjent illustratør for meg. Jeg var derfor forventningsfri da jeg begynte på denne boka.

Førsteinntrykket var godt. Dette er ei estetisk pen og innbydende bok, med fin tyngde og veldig behagelig papirkvalitet. Illustrasjonene til Petter Winther (dette er visst den alle første boken han har illustrert) er fargerike og vekker leselysten.

Historien er som en episk fabel, der vi følger lille Julius inn i en fantasiverden av spennende symbolikk og interessante møter. Jeg liker fortellerstilen i denne boka. Forfatteren skaper en tydelig og levende atmosfære, vekker nysgjerrigheten hos leseren og byr på en både sår og vakker historie om hvordan en liten gutt opplever mammas og pappas skilsmisse.

Dette er en historie jeg vil tro det er lett å bruke pedagogisk, sammen med nettopp barn som opplever at mor og far skal til å skille lag, eller som har opplevd at de har gjort det. Gjennom Julius sin reise i den magiske kulen åpnes dører inn til et barns følelser og tanker om adskillelse, sorg, sinne, skuffelse – alle vonde opplevelser som kan oppstå rundt foreldres samlivsbrudd.

Julius reiser de samme følelsene og tankene i møte i denne boka, og gjennom å bearbeide den vonde nyheten (som han først fortrenger og nekter å ta innover seg) begynner han sakte å finne tilbake til trygghet, ro og glede (representert ved fargene han henter tilbake til verden).

Det er ei innsiktsfull bok og et meget godt bokprosjekt dette her. Den tar barn i en vanskelig livssituasjon på alvor, og lærer samtidig de voksne hvordan man kanskje best kan møte barn og barns følelser. Det viktigste for et barn er å oppleve trygghet, stabilitet og at det er elsket, uansett de voksnes omstendigheter. Og nettopp det opplever jeg er denne bokas sentrale budskap, et budskap som kommuniseres med tydelighet og omtanke.

Jeg tenker at dette er ei fin høytlesningsbok for barn (den er nok like spennende både for barn i en stabil kjernefamilie, samt for barn som opplever et samlivsbrudd), men også for voksne. Språket er enkelt nok til at barn lett følger historien, men også symbolsk og innsiktsfullt nok til at voksne lærer noe viktig om samspillet med barn i en sår situasjon.

Jeg ser frem til bok to i dette barnebokprosjektet. Den kommer til høsten.

Fakta
Kilde: Anmeldereskemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther Forlag
ISBN: 9788230013526
Oversetter: —
Originaltittel: Perlehviskeren
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 149

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Mikroanmeldelse: «Spøkelsene på Frostøy – Bak Dødsfjellet» av Hilde Hagerup

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye – eller som nå, hvor bøker har hopet seg opp etter en lengre skrivesperre nå i vinter. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på.

9788203254918_Hagerup_3Bokas tittel og forfatter
«Spøkelsene på Frostøy – Bak Dødsfjellet» av Hilde Hagerup.

Bokas særtrekk og handling
Dette er første bok i en spøkelseserie for barn. Så langt har det kommet tre bøker i denne serien. De to neste heter «Spøkelsene på Frostøy – Ulvene kommer» og «Spøkelsene på Frostøy – Den kalde vinden».

I boka møter vi Jens. Han bor sammen med sin mor i et hus på Frostøy, ikke så langt unna den skumle Frostøyskogen. Faren hans er død.

Jens har ikke mange venner, han holdes mye utenfor og blir ertet av barna på skolen

En dag møter Jens ei ny jente. Hun er lys og skinnende og heter Wilma. Wilma vil være venn med Jens, og plutselig er han ikke helt alene lenger.

Men hvem er Wilma egentlig? Og hva er de rare lydene som kommer fra Frostøyskogen? Og hva er det egentlig som feiler Jens sin mamma?

Utvalgt sitat fra boka
«Tror du på spøkelser? Tror du på gjenferd i gyngestolen og monstre under senga? Tror du på kjettinger som rasler om natten?

Min vurdering
Dette er mitt første bekjentskap med Hagerups bøker, og det blir helt sikkert ikke det siste. Hun har en nydelig poetisk nerve i sitt språk (noe det er utrolig deilig å finne i barnebøker) og pensler frem en egenartet sart uhygge som kler denne boka meget godt.

Innledningsvis er det noe ved stemning og handling som får meg til å tenke i retning John Ajvide Lindqvist og hans fantastiske «La den rette komme inn». Og det er et stort kompliment, for Lindqvist er en av mine favorittforfattere, og «La den rette komme inn» er min favorittbok fra ham.

Dette er ikke brå, voldsom og skvetten uhygge, men en myk og nesten litt drømmeaktig skrekk, som glir frem gjennom et disig vinterlandskap, i et rolig tempo, mellom handlingsoverraskelser og vakre, melankolske scener.

Jeg opplever boka som noe mer enn skrekk og uhygge. For meg handler det like mye om det å akseptere og bli kjent med døden. Det å komme forbi den redselen vi gjerne har for dødens ukjente element. Og det å gi slipp. Noe som kan være tøft nok for voksne, og som derfor må være ennå sårere og mer krevende for et barn.

Det er godt med en barnebok med flere lag, med dybde, som både kan underholde og være en liten vis læremester på områder og temaer det kan være vanskelig å snakke om, og vanskelig å akseptere.

Hilde Hagerup har gitt meg en virkelig god leseopplevelse gjennom denne boken. Jeg gleder meg til å lese mer av henne!

Fakta

Hagerup-Hilde

Forfatter Hilde Hagerup Kilde: Aschehoug forlag

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Aschehoug forlag
ISBN: 978-82-03-25349-2

bokvrimmelB