3 kjappe: Bruddlinjer, ei boble og et hviskende tre

«Treet som hvisket» av Thore Hansen:
Dette er ei unik og fascinerende bok for barn fra 6-7 år og oppover. Boka er både skrevet og illustrert av Thore Hansen, og illustrasjonene gløder av Hansens særegne strek, tekstur og nerve.

I boka møter vi en gammel mann som heter Leonard Holm. Holm har overlevd alle han noensinne har kjent, både familie, venner og kattene han har vært så glad i. Han er kjempegammel og veldig ensom. Det eneste han har igjen er minner.

En dag reiser han seg fra godstolen, setter på seg frakken, griper spaserstokken og forlater huset han så lenge har bodd i. Døren står ulåst igjen bak ham. Holm forlater byen og går inn i skogen han lekte i som barn. Der finner han igjen favorittreet sitt som han pleide å klatre i som liten gutt.

En siste gang griper han tak i grenene og svinger seg opp i treet. Og noe rart hender. På vei opp blir han ung igjen, og klærne, som plutselig er alt for store, faller av ham. Han står igjen i en altfor stor skjorte, som rekker ham til anklene, forundret over det som nettopp har skjedd.

Og som om ikke det er nok så snakker treet til ham som en gammel venn. Det har savnet ham og ønsker å ta ham med på en reise. Sammen flyr de tilbake gjennom historien, både Holms historie og jordas historie, helt tilbake til tidenes morgen og deretter tilbake til nåtiden igjen.

Dette er en vakker, jordnær og fantasifull barnebok som skildrer så store og «tunge» temaer som aldring, liv og død. Dette høres kanskje tungt og lite barnevennlig ut, men gjennom Hansens strek og ord får denne historien en helt egen magisk sjarm.

«Treet som hvisket» er ei tankefull og innsiktsfull bok der selve naturen og menneskets forhold til den på mange måter står i sentrum. Det er ei bok om alt vi kan miste, men også om alt vi kan finne igjen. Det ligger mye håp og kjærlighet bak ordene som danner denne boka, og det gjør denne barneboka til en helt spesiell leseopplevelse.

Jeg likte den kjempegodt.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-50702-9

«Bobla» av Siri Pettersen:
I «Bobla» møter vi Kine. Kine føler seg som en slave. Hun tvinges opp om morgenen, tvinges til å gå på skolen, tvinges til å gjøre lekser og lese til prøver, tvinges til å leve med det teite kallenavnet Bobla, tvinges til å gå på svømming og tvinges til å synge i det bedritne julekoret. Hun tvinges til å følge regler laget av møkkafolk, i en møkkaby, i en møkkaverden. Ja, alt er rett og slett skikkelig dritt!

Etter tidenes absolutt kjipeste skoledag finner hun en mystisk glasskule på kirkegården. Inni kula er det en liten, guffen tøydukke. Kula viser seg å kunne skifte størrelse, den blir så stor at Kine kan gå inn og ut av den. Og kula kan fly! Kine søker tilflukt fra alt og alle i kula, isolerer seg fra verden, foreldre, plikter og mas – og tenker at hun endelig har funnet nøkkelen til ro, fred og frihet. Meeeen, er ikke den dukka litt i overkant guffen? Og begynner det ikke å bli vanskeligere og vanskeligere å bevege seg inn og ut av kula?

Igjen har Siri Pettersen skrevet ei knakende god og original bok. «Bobla» er svært forskjellig fra «Ravneringene»-trilogien, men like velskrevet, engasjerende og spennende. I tillegg er «Bobla» fylt med herlig frekk obsternasighet, mørk humor og en stor dose menneskelig innsikt og klokskap.

Ungdomsromanen deler energi og atmosfære med mye fra Tim Burtons og Neil Gaimans universer, men er likevel noe helt eget. Dette er mørk og magisk realisme for alle som har følt seg misforstått, utenfor og annerledes.

Jeg storkoste meg med denne historien!

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-50696-1

«Bruddlinjer» av Heidi Sævareid:
Heidi Sævareid skildrer ofte omdiskuterte alternative miljøer og unge mennesker i en psykologisk utfordrende situasjon. Denne boken er intet unntak.

Her møter vi Hedda og hennes lillebror Daniel. De er begge fascinert av det okkulte, magisk teori og praksis. Og begge sliter på sin måte med ting de ikke deler med andre.

Hedda er redd for hva Daniel kan finne på. Han sliter med angst og rømningstanker, og bruker magien ekserimentelt som en metode for å møte sin egen frykt og overkomme sine begrensninger. Hedda blir derfor vettskremt da han plutselig forsvinner sporløst fra Glastonbury-festivalen, som de har reist til sammen. Han har ikke lagt igjen noen beskjed om hvor han har dratt eller hvorfor, og han tar ikke telefonen når Hedda ringer.

Men Hedda selv har også ting hun skjuler, og ting hun forsøker å rømme fra, eller ihvertfall holde på avstand. Hun har innledet et forhold til en eldre, pengesterk mann som gir henne penger, reiser og materielle goder i bytte mot selskap og sex. Og hun er avhengig av svar og veiledning fra tarotkortene hun alltid bærer med seg. Hedda kvier seg for å ta ansvar for seg selv og eget liv, og hun mister nesten seg selv i ønsket om å ta vare på broren og i redselen for hva som kan skje ham når hun ikke er i nærheten.

Jeg er stor fan av ungdomsbøkene til Sævareid. Hennes to forrige romaner «Slipp hold» og «Slagside» var blant årets beste bøker for meg i henholdsvis 2015 og 2016. Og hun har klart det igjen. «Bruddlinjer» er en av mine favorittromaner i år, og kanskje den beste boken fra henne så langt.

Jeg elsker Sævareids innsikt i mennesket og menneskets psyke, jeg elsker at hun skriver 100% klisjéfrie ungdomsromaner som virkelig tar ungdom (eller mennesker generelt egentlig) på alvor, og jeg elsker at hun slipper oss inn i miljøer som er ukjent for de aller fleste (tidligere har det vært suspensionmiljøet og Krav Maga, og nå også den litt mer obskure og ekstreme varianten av alternativmiljøet). Jeg er også veldig glad for at hun skildrer disse miljøene på en åpen og fordomsfri måte. At hun evner å klargjøre at det ikke er miljøene eller aktivitene i seg selv som er uheldige for oss, men heller den måten vi går inn i dem på, med den bagasjen vi allerede bærer med oss. Sævareid er en særdeles klok forfatter.

Jeg satte så stor pris på denne romanen at jeg kommer til å nominere den til Bokbloggerprisen 2017. Ja, det gjelder forresten de to andre titlene jeg har skrevet om i dette innlegget også. 🙂

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-50427-1

Reklame

Smånissenes juleleksikon: Lek og lær om julas tradisjoner

Bokas tittel og forfatter
«Smånissenes juleleksikon» av Kristina Farstad Bjerkek

Bokas særtrekk og handling
«Smånissenes juleleksikon» er en kombinert myldrebok, oppslagsverk og aktivitetsbok for barn, om jula og juletradisjonene våre. Boka passer for barn i alderen 3 til 7 år.

Boka er både skrevet og illustrert av forfatteren.

Utvalgt bilde fra boka

Min vurdering
«Smånissenes juleleksikon» er ei skikkelig spretten og oppfinnsom julebok som vil glede alle nysgjerrige og kreative barn. Boka er gjennomillustrert og bildene kryr av gøyale detaljer. Dette er ei skikkelig myldrebok med masse å oppdage.

Boka kan brukes som et lekent oppslagsverk om jula og julas tradisjoner. Den byr også på oppskrifter på både enkel julepynt barna kan lage selv, og på julegrøt og eggedosis. I tillegg gir boka fine tips til både inne- og uteaktiviteter for små barn som ikke vet hva de skal finne på for å få tida til å gå litt fortere frem til julaften.

Gjennom bokas skildring av smånissenes liv i nisselandsbyen og deres oppgaver i forkant av julaften, får barna et innblikk i hva alt vi gjør og vektlegger i adventstida og i jula betyr.

Jeg synes det er litt ekstra koselig å se ei ny bok som inspirerer barna til gode gamle jule- og vinteraktiviteter som aking, ski, skøyter, snøballkrig, å lage snøykter, henge opp julenek til fuglene, lage dorullnisser og julekalenderappelsin med nellikspiker i – midt i den veldige interaktive tiden vi lever i, hvor alt skal foregå online og i en fart.

Jeg tror det er godt for barn å roe ned litt også, å ta seg en pause fra skjermen. Denne boka er en fin måte å få til det på, da den tilbyr så utrolig mye på en gang – både teori, praksis, lek og læring.

«Smånissenes juleleksikon» er ei kjempefin advents- og førjulsbok som sikkert vil glede mange små. Ei koselig bok å lese sammen med barna, eller som barnet kan prøve seg på selv om det er så stort at det har begynt å lese. Boka består av enkle og korte tekster, og massevis av bilder som illustrerer alt som er skrevet. Jeg tror også denne boka kommer til å resultere i at nysgjerrige barn blir ennå mer nysgjerrige – så dere voksne bør forberede dere på å svare på fine og rare og mange nye spørsmål som dukker opp underveis i lesingen.

Jeg fikk sansen for denne boka. Den er kreativ, artig og lærerik. En fin førjuls – eller julegave til alle kunnskapstørste smårollinger.

Fakta

Forfatter og illustratør Kristina Farstad Bjerkek. Kilde: kristinabjerkek.com

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Figenschou
ISBN: 978-82-93335-17-7
Originaltittel: Smånissenes juleleksikon
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 26

2 kjappe: Minimalisme og magisk fantasi for de minste

«Kom og lek!» av Hervé Tullet:
Hervé Tullet er en fransk kunster som lager nytenkende og fantasifulle barnebøker for de minste. Hans forrige bok, «Trykk her», har fått mange tilhengere. Og nå er altså bok nummer to ute på norsk.

I «Kom og lek!» setter vi fingeren på den gule prikken og følger den side for side gjennom boka. Prikken er leken, den ruller langs den svarte streken, skifter farge, gjemmer seg, reiser gjennom det skumle mørket, forsvinner, hopper ut av boka og opp på hodet til oss som leser den, stopper på rødt lys, springer, spretter og flyr.

For de aller minste, barn fra null til tre eller fire år, vil denne historien oppleves som noe helt magisk. Det er som om de selv er endel av boka og påvirker hva som skjer med prikken underveis. Ganske genialt tenkt av Tullet, og spennende løst.

Bildene i boka er ytterst minimalistiske. Tullet har virkelig utfordret grensene for hva som kan utgjøre en fullverdig illustrert barnebok, og det med et skikkelig originalt og kreativt resultat. Han stoler på barnas intelligens, åpenhet og fantasi, og lar det meste av historien få lov til å skje utenfor boka, i barnas sinn.

Denne boka, og den forrige fra Tullet, har på mange måter revolusjonert barneboksjangeren med sin lekenhet og originalitet.

Jeg liker ideen bak disse bøkene utrolig godt, og synes det er gøy at en barnebokillustratør tør å ta så modige og nytenkende valg. På mange måter vekker han ikke bare leselysten og fantasien hos barna – men han åpner også barnesinnet for å oppleve billedkunst, tenker jeg. Det minimalistiske og delvis nonfigurative uttrykket i Tullets barnebokillustrasjoner minner meg litt om både surrealisten Joan Mirós og kubisten Piet Mondrians bilder. Likheten ligger i både minimalismen, lekenheten og fargevalget til de tre – mye hvitt, svart, gult, rødt og blått.

Veldig spennende bøker for de aller minste!

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-165-9

«Månen følger etter meg» av Ingvild Nielsen og Jens Kristensen:
I denne boka møter vi lille Mone som føler seg annerledes og utenfor. De andre barna i barnehagen legger ikke merke til henne, og vil ikke leke med henne. Men Mone har en helt spesiell venn som forstår henne og får henne til å føle seg mye mindre alene. Og det er månen. Månen følger etter Mone hvor hun enn går, både til og fra barnehagen. Og månen er der når hun sniker seg ut av barnehagen, vekk fra barna som overser henne.

«Månen følger etter meg» er  en melankolsk, vakker og innsiktsfull skildring av et barns følelser og indre verden. Den viser at vi alle, uansett hvor annerledes og utenfor vi av og til kan føle oss, kan finne tilhørighet og styrke. Boka er også en nydelig hyllest til hjertets kraft, til spesielle vennskap og til det å være god og sann mot sin egen natur, selv når andre ikke er så hyggelige mot deg.

Jens Kristensens illustrasjoner er usedvanlig vakre. De innehar en helt egen drømmeaktig atmosfære, som underbygger historien om Mone og månen perfekt.

Jeg elsker de vakre naturbildene i denne boka, og de søte revene som dukker opp på de fleste bildene. Nede på jorden, i Mones verden, er det rødreven som lusker rundt. Oppe på himmelen, i månens verden, er det en liten blårev som titter frem. Boka er rett og slett skikkelig sjarmerende.

«Månen følger etter meg» er skrevet og tegnet for barn i alderen tre til seks år.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-169-7

 

2 kjappe: Godnatthistorier og fantasy for de minste

«Godnatthistorier for seksåringen» av Rigmor Dina Farstad (red.):
I denne boka har bibliotekar Rigmor Dina Farstad samlet ti historier fra forskjellige norske forfattere, som for eksempel Tor Åge Bringsværd, Thore Hansen, Alf Prøysen og Gro Dahle. Selv om boken heter «Godnatthistorier for seksåringen» vil jeg si at historiene i boka passer for både litt yngre og litt eldre barn også.

I boka treffer vi blant annet ei jente som endrer ordenes betydning, en liten hvalp som bare sier mjau, en hare som savner bestevennen sin, ei spretten sirkusku og en myggfamilie. Historiene er lekne, morsomme og fantasifulle. Ja, det finnes til og med et skikkelig lærerikt innslag, om nesen og luktesansen.

Historiene oppleves som språklig spenstige og har ofte en overraskende utvikling. Noen av dem tar barna med på en frydefull fantasilek i ord og bilder, mens andre byr på litt mer alvor og innbyr til ettertanke.

Jeg liker tanken på en samling godnatthistorier myntet på barn i en spesifikk aldersgruppe. Ofte er godnatthistorier myntet på litt yngre barn, så denne boka er et fint tilskudd på markedet.

Om jeg skal være bittelitt kritisk, så vil jeg si at jeg opplevde at noen få av historiene sluttet litt for brått. Og selv om jeg synes det er både spenstig og modig å flette inn en barnevennlig sakprosatekst om luktesansen i en samling tekster som dette, så føles den  ikke som en like harmonisk del av helheten som de andre tekstene i boka. Den står litt alene og stikker seg ut på en snurrig måte. Jeg tror jeg hadde opplevd at det fungerte bedre om det var én slik tekst til i denne samlingen, jeg tror det hadde gitt utvalget som helhet en større harmoni.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Figenschou
ISBN: 978-82-93335-42-9

«Superlykkelige magiske skogen» av Matty Long:
Matty Long syntes at det burde finnes fantasybøker for de aller minste, slik at de kan bli glad i verdens beste sjanger så tidlig som mulig. Så han bestemte seg for å skrive og illustrere bøkene om den superlykkelige magiske skogen. Så langt er to av dem ute på norsk.

I denne første boka blir vi introdusert til det magiske landet Superlykkelige Magiske Skogen, der alt er fest og moro hele tiden takket være de mystiske livskrystallene. Men en dag blir krystallene stjålet. Ingen skjønner hvorfor. Og alle vil vite hvor de har tatt veien. Den klokeste av alle i Superlykkelige Magiske Skogen, Den Gamle Eika, mener bestemt at det er trollene som har tatt krystallene. Fem helter utpekes for å legge ut på den farlige reisen til Trolltårnet: Satyren Hovius, nissen Herbert, feen Tindre, enhjørningen Blossom og den vesle fluesoppen Knut.

Dette er ei superspretten og leken bok, ei skikkelig myldrebok med massevis av detaljrike illustrasjoner. Boka følger en klassisk fantasyoppskrift, som vi kjenner godt igjen fra for eksempel Ringenes Herre, men historien er tilført så mye lekenhet, humor og moderne elementer at fortellingen oppleves som forfriskende. Her er det moro og spenning for de minste og gjenkjennelige detaljer som får de voksne til å humre. Gollum er for eksempel innom en tur i løpet av fortellingen, og det er en av ørnevennene til Gandalf også.

Jeg koste meg med denne boka. Den er sprek og gøyal, fargerik og fantasifull. Mye moro for både liten og stor. Skulle ønske disse barnebøkene hadde fantes da jeg var liten! 😀

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Figenschou
ISBN: 978-82-93335-43-6

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Julia og nordlyset: Magi og realisme i nisseland

Bokas tittel og forfatter
«Julia og nordlyset» av Cathrine L. Wilhelmsen. Illustrert av Christoffer Paulsen.

Bokas særtrekk og handling
«Julia og nordlyset» er en illustrert barnebok for barn i alderen fra 4 år og oppover.

Boka handler om fireåringen Julia som er yngste datter av selveste julenissen. Hennes eldre søsken pleier å hjelpe nissefar med å dele ut gavene hver julaften, og endelig er Julia stor nok til å få være med hun også. Men så skjer det noe som gjør at sleden med nissen, søsknene og alle gavene drar fra henne, og Julia står plutselig alene igjen på tunet foran nissehuset. Hun blir veldig lei seg og vet ikke hva hun skal gjøre. Hun ville jo så gjerne få hjelpe til. Plutselig dukker gutten Ola opp og tar henne med seg til landet Nord. Der får Julia en ny sjanse til å hjelpe pappa, på en helt annen og mye bedre måte enn om hun hadde vært med i sleden.

Utvalgt sitat fra boka
«Et land av snø og is svevde som en øy i luften foran dem. De fløy inn gjennom byporten: en skimrende grønn isportal.

Ola hoppet av snøteppet og rakte Julia hånden for å hjelpe henne ned på bakken. Hun kikket seg rundt. Gaten de sto i, var ganske bred og hadde tente fakler på hver side. Små hus sto tett inntil hverandre med smale stier mellom seg. Noen av dem var laget av snøballer, eller is, eller frost. Andre så ut som en haug med puddersnø og andre igjen som om de skulle smelte når som helst. Trærne var bladløse, og grenene dekket av istapper. Det kunne nesten se ut som de hadde hvit pels.»

Min vurdering
Det er alltid gøy når Cathrine L. Wilhelmsen kommer med ny barnebok. De foregående bøkene har alle vært gode, varme og kloke, og det er denne boka også. Igjen tar Wilhelmsen barns følelser og opplevelser på alvor, og tilbyr voksne fine innsikter om både det å være voksen og å være foreldre.

Ei barnebok om jula og julenissen høres fort både trivelig og magisk ut, jula og nissen er jo begge deler, men «Julia og nordlyset» er så mye mer. Det er faktisk en spesielt fin kontrast i denne barneboka, mellom det magiske og det realistiske, som jeg likte kjempegodt.

Julia er datter av julenissen, ja, og nissen med sin familie, magiske slede og reinsdyr har en aura av mirakler og magi rundt seg. Men Julia er også en ganske vanlig liten jente, en fireåring som sliter med det fireåringer sliter med; hun rekker ikke opp til knaggen i gangen, hun rekker ikker alltid frem til do i tide, og om hun rekker frem i tide så er det ikke alltid at hun får av seg buksa fort nok eller klarer å klatre opp på den høye doen før uhellet er ute. Og noen ganger har hun skikkelig gode ideer, ideer som kan gjøre hverdagen til de voksne lettere, men siden hun er så liten så blir hun ofte oversett eller overhørt av de slitne og stressede foreldrene sine.

For nissen er skikkelig stresset i denne fortellingen. Han har mistet både kreativitet og inspirasjon, og rekker rett og slett ikke å lage hverken nok gaver eller å levere dem til alle barna på julaften. Nissen er overarbeidet og lei seg, og har mindre og mindre tid til familien sin. Noe spesielt Julia synes er dumt, for hun savner pappa og lengter etter å tilbringe tid sammen med ham.

Julia synes det er skikkelig stas at hun endelig er stor nok til å være med pappa å dele ut gaver på julaften, men så ender det med at sleden med nissen, pakkene og reinsdyra drar uten henne. Julia blir skikkelig lei seg, for hun vil så utrolig gjerne få lov til å hjelpe til. Men noen ganger er det sånn at det er meningen at man skal hjelpe på en annen måte enn det man først har tenkt seg. Og sånn er det med Julia også. Hun møter Ola fra landet Nord, og han tar henne med til selveste Dronning Nordlys, som gir Julia en gave som kommer til å hjelpe pappa mye mer enn om hun hadde blitt med i sleden hans.

«Julia og nordlyset» handler om mot og oppfinnsomhet, kreativitet, drømmer og hjelpsomhet. Wilhelmsen har igjen satt fokus på barn, barns følelser og hverdag, samtidig som hun fletter inn kloke budskap til de voksne i teksten. Barneboka minner oss på hvor trist det er for barn å bli oversett og hvor viktig det er for voksne å sette av tid til å være sammen med barn, til å leke og tulle og møte barn på barns premisser. Den er samtidig en fin påminnelse til alle voksne om ikke å glemme drømmer og kreativitet. At det er viktig å sette ned tempoet, beholde kontakten med det lille barnet vi alle har i oss og sette av tid til lek og fantasi også i voksenhverdagen. Utfordringer og problemer vi møter løses best om vi har god kontakt med lekenheten og oppfinnsomheten vår, og begge deler blomstrer når vi slipper barnet i oss eller barn rundt oss til.

I tillegg får vi svar på hvorfor julenissens slede kan fly. 😉

Boka er illustrert av Christoffer Paulsen, som er spesielt god på a skape atmosfære i bildene sine. Nydelige farger som virkelig understreker vinternattsmagien og det iskalde nordlysets skjønnhet. Jeg er spesielt begeistret for de bildene som er i grenseland mot det nonfigurative. Som dette:

«Julia og nordlyset» er en ypperlig advents- eller førjulspresang, og også en kjempefin julepresang. En klok og varm barnebokperle som taler like mye til de voksne som til barna.

Fakta

Forfatter Cathrine L. Wilhelmsen.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther
ISBN: 978-82-690371-6-6
Originaltittel: Julia og nordlyset
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 58

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Tusen ønsker: Innsiktsfull og rørende barnebok om annerledeshet

Bokas tittel og forfatter
«Tusen ønsker» av Cathrine L. Wilhelmsen. Boka er illustrert av Petter Winther.

Bokas særtrekk og handling
Tusen ønsker er en gjennomillustrert barnebok for barn fra 3 år og oppover.

Lucy er et lite grønt frø som ligger og sover sammen med mange andre grønne små frø dypt nede under jorden. Dronninghumlen og hennes hjelpere passer på alle de små, gir dem masse omsorg og kjærlighet og forbereder dem på det fremtidige livet som vakre blomster, i sollyset der oppe på jorden.

Men Lucy er litt annerledes enn de andre frøene. Hun blir ingen blåklokke eller tusenfryd. Lucy er et løvetannfrø. Og når hun står i full blomst på engen får hun erfare at ikke alle er like begeistret for løvetann. Lucy får kjenne hvor vondt det kan være å være annerledes og uønsket. Men kanskje det likevel ikke er så ille å skille seg ut. Kanskje er det bedre å bli elsket av noen få, enn å bli likt av mange.

Utvalgt sitat fra boka
«En dag hører Lucy en ny stemme. Den er høyere enn stemmene hun er vant til. Før hun vet ordet av det, står ikke bestevennen hennes ved siden av henne lenger. Hvor har han blitt av? Så hører hun stemmene på ny og ser opp. En hånd holder rundt vennen hennes og mange av de andre som bodde nede hos humlene. Lucy vil også være med! Hun bretter stolt ut hatten sin og smiler så pent hun bare kan.

-Ikke plukk den, lille venn, det er ugress, hører hun en annen stemme si. Og dermed forsvinner både stemmene, hånden – og bestevennen hennes. Ugress, hva er det? tenker Lucy.»

Min vurdering
Dette er den fjerde barneboken fra Cathrine L. Wilhelmsen jeg anmelder her på bloggen. Hun har tidligere skrevet om hvordan barn kan oppleve en skilsmisse, hvordan barn kan møte og takle vanskelige følelser, og om hvordan det kan være å føle seg utstøtt og uønsket. Hun skriver med andre ord om såre og utfordrende ting og hun gjør det med varme, stor innlevelse og klokhet. Denne boken er intet unntak. Her er temaet annerledeshet og hvor vondt det kan være å ikke føle seg bra nok.

Historien om lille Lucy er vakkert og følsomt skildret. Kombinasjonen av Wilhelmsens tekst og Winthers illustrasjoner er som vanlig svært god. De utfyller hverandre, synes jeg. Begge har en poetisk nerve i sine uttrykk, men der Wilhelmsen kan være vár og litt melankolsk, er Winther mer lys og leken. Sammen skaper de noe som oppleves velbalansert og godt avrundet. Ei bok som rommer mange fasetter, og som aldri blir for tung eller for lett i uttrykket.

Lucys opplevelser er, desverre får man si, gjenkjennelige for mange og derfor svært aktuelle. Vi lever i en verden der deler av det sosiale klimaet er preget av utpeking og latterliggjøring, både i de voksnes verden og hos barn. Barn lærer jo tross alt av voksne. Det betyr ikke så mye om vi sier de rette tingene til barn, vi må praktisere det vi selv prediker. Barn tar etter oss. De observerer og kopierer.

Det er nettopp derfor barnebøker, som «Tusen ønsker», er så bra og viktige. De er med på å vise barn at annerledeshet, uansett i hvilken form, er en positiv ting. Og de snakker til de barna som allerede har opplevd å føle seg uønsket ved å vise at man skal være stolt av seg selv, og glad i seg selv, uansett hvordan andre behandler deg. Vår verdi blir ikke mindre selv om noen ikke ser den. Vi er verdifulle og flotte uansett. Og det er stor klokhet i bokas budskap: Det er bedre å bli høyt elsket av noen få, av de som virkelig ser deg og setter pris på deg, enn å bli likt av alle.

I tillegg er boka, og bøkene, til Wilhelmsen gjerne komponert slik at de kan gi noe til voksne også. Budskapet om aksept, toleranse og inkludering er universelt. Det er noe vi aldri vokser fra viktigheten av. Akkurat nå er det viktigere enn noensinne. Skal vi sammen skape en verden som er god for oss alle, og et samfunn som favner alle, så må vi begynne med oss selv, slike at våre barn får gode forbilder. «Tusen ønsker» og lille Lucy kan forhåpentligvis inspirere både barn og deres foreldre til større raushet, mer åpenhet og imøtekommenhet, og et nytt og positivt syn på det å være annerledes. Det er tross alt mangfold og variasjon som gjør livet og verden vakker og spennende.

Jeg ble svært sjarmert og også rørt av denne barneboka. Jeg setter så pris på de temaene Wilhelmsen tar opp i sine bøker. Og jeg liker måten hun tar de opp på. Det er hjertevarmt, innsiktsfullt og sjarmerende skrevet. Jeg håper boka når ut til mange små og store lesere.

Fakta

Forfatter Cathrine L. Wilhelmsen. Kilde: WilhelmsenWinther forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther
ISBN: 978-82-690371-4-2
Originaltittel: Tusen ønsker
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 32

Lagre

Lagre

Lagre

Norske byer fra A til Å, en let-og-finn ABC: Artig og lærerikt om byer i Norge

Bokas tittel og forfatter
«Norske byer fra A til Å, en let-og-finn ABC» av Anitra Figenschou (Red.) og diverse illustratører

Bokas særtrekk og handling
Som tittelen avslører er dette ei ABC-bok. Det er også ei bok om norsk bygeografi og ei let-og-finn-bok.

Norske illustratører har fått lov til å illustrere byen de selv har tilknytning til, komplett med kjente landemerker, severdigheter, historiske bygg og monumenter. Artige detaljer som begynner på byens første bokstav er lagt inn i hver tegning, slik at barna som titter i boka kan lete og lære mens de leser.

Ei klassisk ABC-bok med ny vri.

Utvalgt illustrasjon fra boka (F for Fredrikstad)

Min vurdering
ABC-bok med fokus på norske byer som begynner på hver bokstav i alfabetet er et prosjekt man ikke kan gjennomføre 100% konsekvent. Såvidt jeg vet finnes det ikke norske byer som begynner på X. Og heller ikke C. For å lage ei slik bok må man tenke veldig mye friere allerede fra idéstadiet, og det har de også gjort med denne boka. I mine øyne ble det kanskje litt for fritt.

Boka er gjennomillustrert. Den består av illustrasjoner fra illustratører som har tilknytning til forskjellige byer i Norge. Nå begrenser det seg jo også hvor mange illustratører fra hvor mange forskjellige norske byer som finnes. Og dermed fikk dette prosjektet ennå friere rammer. Dette er altså ei ABC-bok der noen illsutratører har illustrert et lite utvalg norske byer som de har tilknytning til, og disse byene begynner på noen av bokstavene i alfabetet. Alle de andre bokstavene, som ble til overs når illustratørene hadde tegnet hver sin hjemby, har blitt flettet inn på ymse vis. Noen som forbokstaven på ting man skal lete etter i de forskjellige bildene, noen som forbokstaven i fornavnet eller etternavnet til noen av illustratørene, osv.

Forlaget har absolutt funnet en løsning, slik at det har blitt ei bok innenfor de rammene et slikt bokprosjekt har, men jeg synes likevel det ble litt store hopp over mange bokstaver her og der i boka. Jeg forventet ei bok som var mer tro mot ABC-bok modellen, og som trakk frem langt flere byer og tettsteder i Norge enn det denne boka gjør.

Men alt dette til side. La oss snakke litt om selve resultatet. Boka er som sagt gjennomillustrert og bildene er fargerike og gøyale. De forskjellige illustratørenes tilhørighet og lommekjennskap til stedene de har illustrert lyser tydelig igjennom. Hver enkelt bys særpreg og spesielt fine og spennende steder fremheves, og man får et godt inntrykk av byenes atmosfære og severdigheter. Bildene er som lekne kart i 3D, og vekker kanskje reise- og utforskerlysten hos barn som blar i boka.

Let-og-finn-oppgavene er av forskjellig vanskelighetsgrad, slik at både de litt yngre barna (førskolealder) og de litt eldre barna (1. og 2. klasse) vil kunne ha glede av å lete og finne.

Boka er en fin hjelper når barn skal lære seg alfabetet, og den gir også ungene en lett og leken innføring i enkelte byers geografi. Det er ei bok som kombinerer lek og læring på godt vis.

Selv om jeg synes det var litt dumt at boka ikke presenterte flere norske byer, så skjønner jeg jo at det ville ha vært vanskelig å få gjennomført. Og jeg tror ikke at barn, som jo boka er myntet på, tenker noe særlig over akkurat det i det hele tatt. De er nok mest opptatt av bildene og let-og-finn-leken. Og begge deler lever opp til forventningene.

Boka er informativ, fargerik og gøyal. Et fint komplement til annen undervisningslitteratur for barn i alderen 5-6 til 8-9 år. Også er det jo litt ekstra allright at hvert bilde av hver by er tegnet av en som kommer fra byen og som er glad i hjemstedet sitt. Vi blir på en måte lommekjent på hvert sted ved å titte på alle tegningene.

Mine favorittbilder i boka tror jeg må være de tegnet av Tora Marie Nordberg, som har tegnet Trondheim. Virkelig lekne bilder, med en rekke stilige portretter av kjente trøndere.

Fakta

Redaktør for boka, Anitra Figenschou. Kilde: Figenschou forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Figenschou
ISBN: 978-82-93335-60-3
Originaltittel: Norske byer fra A til Å, en let-og-finn ABC
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 105

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Dagen da Jørgen ble spist – og en annen historie: Lekent om maneter og monstre

Bokas tittel og forfatter
«Dagen da Jørgen ble spist – og en annen historie» av John Fardell

Bokas særtrekk og handling
Dette er ei gjennomillustrert barnebok bestående av to forskjellige historier.

I den første historien møter vi Jørgen og søsteren Sara som er på sykkeltur i skogen. Der kommer de ut for et monster, en Glefser, som sluker Jørgen. Sara setter etter monsteret på sykkel for å redde broren sin.

I den andre historien møter vi den lille maneten Mats. Han flyter rundt i havet sammen med de andre manetene, men han synes det er kjedelig. En dag beslutter han å forlate flokken og utforske verden.

Utvalgt illustrasjon fra boka

Min vurdering
«Dagen da Jørgen ble spist – og en annen historie» er ei fantasifull og morsom barnebok. Spesielt den første historien, om Jørgen, er sprelsk. Og som de beste barnebøkene, har denne noe for både barn og voksne.

Historien om Jørgen som blir slukt av en Glefser byr på mye spenning for de minste, og mang en god latter for de voksne. Fortellingen er passe skummel og passe usannsynlig, slik at den ikke blir for nifs for barna. Og monstrene er bittelitt skremmende, men mest sjarmerende, med masse myk pels og morsomme ansiktsuttrykk. Navnene deres gjør også mye av historien, og er med på å gjøre boka humoristisk for mor og far, eller andre voksne, som leser den.

Historien er litt hyggelig også. Selv om Jørgen blir spist, så har han en modig storesøster som hjelper ham. Og Jørgen får vise at han er litt modig han også, helt sist i fortellingen. Alt ender heldigvis bra.

Historien om maneten Mats er også ganske morsom og ellevill på sitt vis, men den har i tillegg en tidvis ganske ettertenksom ro over seg – og et stykke visdom for travle og stressede voksne.

Mats følger hjertet og nysgjerrigeheten sin og bryter ut av den store manetflokken. Han vet at maneter er ment å skulle flyte rolig rundt i havet, men han synes det er kjedelig i lengden. Han vil oppleve mer. Han er en nysgjerrig liten manet. Så han velger å ikke følge strømmen, men å følge drømmen. Og det skal vise seg å være et veldig fint valg.

Mats møter en mann på en strand. Mannen er veldig stresset etter å ha jobbet og jobbet i åresvis i en veldig travel jobb. Han ønsker bare å slappe av. Så de to, mannen og Mats, bestemmer seg for å bytte med hverandre. Mannen søker roen i det å flyte bekymringsløst rundt i havet – mens Mats overtar jobben som rakettpilot og direktør i det største rakettfly-selskapet i verden. Forandringen gjør dem begge godt, og de lærer masse av å leve den andres liv i en periode.

En virkelig søt og fantasifull historie om hvor viktig det er å gjøre det man virkelig kjenner er rett inne i seg, selv om det innebærer å gå mot strømmen. Og samtidig en fin historie om hvor viktig det er for voksne, uansett hvor travle og ansvarsfulle jobber de har, å sette av tid til ro, hvile og avslapning. Hvis ikke begynner man å gå på sparebluss, og til slutt er man så sliten at man ikke orker noe. Pauser, ferier og små øyeblikk avsatt til å nye livet og bare «flyte med» er utrolig viktig for velværet.

Jeg likte denne lille barneboka veldig godt. Den overrasket, både med å være veldig morsom og å være veldig klok. En fin liten bok med historier tilpasset barn i alderen 4-5 til 6-7 år – men også med innhold som kan gi voksne noe. Jeg ble i tillegg utrolig sjarmert av de søte, runde, pelskledde monstrene i den første fortellingen. De skulle jeg gjerne ha sett som kosedyr i lekebutikken. 😀

Fakta

Forfatter John Fardell.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Figenshou
ISBN: 978-82-93335-18-4
Originaltittel: The Day Louis Got Eaten og Jeremiah Jellyfish Flies High!
Oversetter: Peter Kihlman (bloggeren bak bloggen Pappahjerte)
Utgivelsesår: 2010 og 2011 (norsk 2017)
Sideantall: 53

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Den vesle blå haien: Vakker barnebok om annerledeshet og nestekjærlighet

Bokas tittel og forfatter
«Den vesle blå haien» av Øyvind Vågnes. Illustrert av Akin Duzakin.

Bokas sætrekk og handling
«Den vesle blå haien» er en vakkert gjennomillustrert, nynorsk barnebok om den vesle blå haien. Den vesle blå haien er annerledes enn alle de andre haiene. For det første er han ikke grå, som haier pleier å være. Han er blå, som havet, og blir derfor oversett. Og han spiser ikke fisk, som de andre haiene gjør. Den vesle blå haien liker de fargerike anemonene. De er myke i munnen og får ham til å føle seg vakker og fargerik innvendig.

En dag skjer det noe som endelig fører til at den vesle blå haien blir sett.

Utvalgt sitat fra boka
«Den som skin, er seg sjølv så sterkt.
Men det skin frå alle.
Ein må berre sjå godt nok etter.
Det skin frå den blå haien.
Det skin frå den grå haien.
Det skin frå deg.»

Min vurdering
Dette er rett og slett en slående vakker liten barnebok. Både tekst og bilder er sterke, vakre, og gjør boka til en spesielt fin leseopplevelse.

Tekstene utgjør en sammenhengende historie, men kan nesten leses som små dikt. Lyrikk. Det ligger en lyrisk kvalitet bak disse magisk enkle setningene. Mye sies med få ord. Og hver velvalgte setning har substans og kraft. I denne boka finnes det noe for både voksne og barn. Dette er en barnebok som taler til alle, uansett hvilket aldersnivå man befinner seg på, selv om boka nok i første rekke er myntet på barn ca 5-8 år (vil jeg tro).

Den vesle blå haien forteller oss om annerledeshet og ensomhet, og hvor vondt det er å ikke bli sett. Det er ikke lett å skille seg ut. For noen betyr det å være altfor synlig, mens for andre betyr det å forsvinne. Den vesle blå haien forsvinner i det store blå, i havet. Og siden ingen ser ham har han heller ingen venner. Han er helt alene. Slik kan det være når man er fremmed på et sted, skiller seg ut og fremstår som annerledes enn normen. Gjennom den vesle blå haien kan vi få innblikk i hvordan det f.eks. kan være å vokse opp med en annen hudfarge enn de rundt deg, hvordan det er å vokse opp som homofil, som transperson eller generelt å være et mobbeoffer. Ganske enkelt hvordan det kan oppleves å skille seg ut fordi man er bittelitt annerledes enn majoriteten.

Den vesle grå haien, som den vesle blå haien ofte svømmer forbi, enser ikke omgivelsene sine. Han er opptatt av å stille sulten sin, av å kare til seg mest mulig, sluke, ete, glefse. Den ser ikke en gang hva den hiver i seg. Den vesle grå haien er en åpen glefsekjeft som svelger unna alt den kommer over. Og likevel blir den aldri mett, aldri tilfreds. Den vesle grå haien forteller oss mye om grådighet. Voksne kan få tanker om forbrukersamfunnet, overforbruk og et stadig jag etter mer, mer, mer – samtidig som vi aldri føler oss oppfylte eller tilfredsstilte – av å lese om den vesle grå haien.

Menneskenes behandling av jorda er også et tema i denne boka. På havbunnen ligger rester etter oss, søppel og skrot som vi ikke lenger trenger forurenser havet den velse blå og den vesle grå haien lever i. Den vesle grå haien, som ikke er spesielt observant, sluker i seg masse av det søppelet vi tømmer ut i havet. Til sist blir den syk og får vondt i magen. Den umiddelbare årsaken ser ut til å være en stim piggfisk, som den glefser over – men jeg lurer på om den ikke allerede er svekket av alt skrotet den allerede er fylt opp av.

Den vesle blå haien ser at den vesle grå haien blir syk. Han bestemmer seg for å gi den grå haien noe mykt som kan bøte på alt det skarpe. Den vesle blå haien gir den vesle grå haien fargerike anemoner. Og vips føler den grå haien seg bedre. Og samtidig oppdager den grå haien den blå haien, som endelig opplever å bli sett – og hvordan det er å få en venn.

Den blå haien lærer den grå haien om tilstedeværelse, måtehold og hvor viktig det er å observere. Ved observasjon legger vi merke til rikdommen i alt vi omgir oss med, og vi kjenner kanskje endelig tilfredshet over alt vi har og er. Den vesle grå haien viser den blå haien hvordan det er å bli verdsatt, virkelig bli sett og hvor godt det er å kjenne at man blir aksepteret. Hvor godt det er å være to, ikke alltid bare en.

For meg er dette en soleklar favoritt til Bokbloggerprisen 2016, Åpen klasse. Jeg ble imponert og rørt over denne boka. Tekstene er fantastiske i sin lyriske enkelthet, og illustrasjonene til Akin Duzakin undertreker innholdet og tilfører det en slags myk, poetisk og drømmeaktig dimensjon. En nydelig utgivelse!

Illustrasjon fra boka. Illustrert av Akin Duzakin.

Fakta

Forfatter Øyvind Vågnes. Kilde: Bokelskere.no.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Skald
ISBN: 978-82-7959-240-2
Oversetter: —
Originaltittel: Den vesle blå haien
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 28

Lagre

Lagre

Lagre

Natthaven: Klok barnebok om kjærlighet og savn

Bokas tittel og forfatter
«Natthaven» av Cathrine L. Wilhelmsen. Illustrert av Petter Winther.

Bokas særtrekk og handling
«Natthaven» er en illustrert barnebok for barn i aldersgruppen 5-6 til 9-10 år. Men voksne kan også få masse fint ut av boka.

Husker du Julius fra «Perlehviskeren»? I denne boka møter vi Julius igjen. Moren og faren hans er skilt, og Julius bor hos pappa. Mamma har fått jobb i et annet land, og Julius savner henne masse. Så masse at han ikke klarer å snakke mer.

Julius tilbringer høstferien hos mormor og morfar, og der får han høre historien om mormors mamma, den sovjetiske ballerinaen Valentina. Det blir starten på et nytt eventyr der Julius virvles inn i en annen verden sammen med tøypapegøyen Pappus. Han møter igjen So, Perlehviskeren, Tåkegreven og Diamanen, og lærer å bli kjent med følsene sine – alle følelsene, også de vonde. På reisen får han vite hva Natthaven er, og det får vi også.

«Natthaven» er ei bok om kjærlighet og savn, og å stole på at noen er glad i deg selv om de befinner seg langt borte. Også er det ei bok om ikke å være redd for å føle alt man føler, også de vonde tingene. Boka viser at barn forstår mye mer enn voksne kanskje tror, og at voksne kan lære mye av barn, om de bare lytter og tror på det de blir fortalt.

Utvalgt sitat fra boka
«Inne på soverommet til Julius krøp alle tre opp i den brede vinduskarmen og kikket ut på treet til Julius som lyste opp hele hagen. Så annerledes mormor og morfars hage var blitt med treet hans midt på plenen! Nå liknet hagen litt på Vulcanas flammeskog, men allikevel ikke helt. Flammeskogen hadde vært fargerik, og ildtungene i gresset og i trærne hadde fått det til å se ut som om skogen stod i brann. Dessuten hadde det vært et yrende liv der av alver, feer, drager, satyrer og gnistrende tryllestøv. Det hadde vært lyst og varmt som en eventyrlig sommerdag.

Hagen Julius så ut på nå, liknet på en blanding Flammeskogen og vinteren til Isgreven. Som om Flammeskogen hadde fått litt av vinterens stillhet og klarhet i seg. Treet hans i sølv og hvitt og brunt gjorde hagen mørk og lys, varm og kald på samme tid. Hagen var stille, men ikke rolig – for selv her oppe fra vinduet kunne han høre tisking og hvisking, latter og listende føtter fra usynlige vesener.»

Min vurdering
Jeg ble veldig glad i «Perlehviskeren» da jeg leste den. Barnebøker som ikke bare er rare og lekne, men som også tar tak i de litt mer alvorlige tingene (i tilfellet Perlehviskeren hvordan et lite barn opplever mors og fars skilsmisse) er en god ting. Vi trenger slike.»Natthaven» fører historien videre og tar vanskelige og utfordrende følelser på alvor.

Det ligger en en klok og ettertenksom ro over disse barnebøkene, tross eventyrlige og spennende historier. Det er godt å lese dem, og som jeg sa om «Perlehviskeren»: «Det er ei innsiktsfull bok og et meget godt bokprosjekt dette her. Den tar barn i en vanskelig livssituasjon på alvor, og lærer samtidig de voksne hvordan man kanskje best kan møte barn og barns følelser. Det viktigste for et barn er å oppleve trygghet, stabilitet og at det er elsket, uansett de voksnes omstendigheter. Og nettopp det opplever jeg er denne bokas sentrale budskap, et budskap som kommuniseres med tydelighet og omtanke.» Dette er også, i aller høyeste grad, beskrivende for «Natthaven». De to bøkene, og historiene, henger godt sammen og deler den samme genuine omtanken for barns ve og vel.

Det er lett og tenke at et barn har det allright når det vanskeligste er akseptert, når det har falt til ro i sin nye hverdag der mor og far ikke lenger bor sammen. Men selv om barn er tilpasningsdyktige og har funnet ro i den nye situasjonen, så vil det gjerne være en sårbarhet der. Og det er denne sårbarheten forfatteren utforsker i denne boka.

Julius bor sammen med pappa og får jevnlig besøk av mamma. Men hva skjer når mamma får jobb i et annet land, må reise vekk og bli borte kjempelenge? Julius blir forferdelig lei seg, og redd for at mamma ikke skal være glad i ham lenger. Han blir så fylt av vanskelige og kaotiske følelser at han mister stemmen. Julius får ikke ut et ord. Han klarer ikke en gang å si hadet til mamma før hun drar, og blir sittende igjen med veldig dårlig samvittighet på toppen av alt det vonde.

Det er godt at varme og trygge mormor og morfar er der for Julius. De har begge den samme tålmodigheten, omtanken og roen som jeg synes preger disse barnebøkene. Og mye av disse bøkenes klokskap kommer også fra mormor og morfar. De har tid til barn, de har tid til Julius, de deler av sin erfaring, men de lytter også til hva Julius har og si. De viser oss at voksne kan lære like mye av barn, som det barn kan lære av voksne.

Mormor er så lur at hun forteller Julius om mammaen sin, den sovjetiske ballerinaen Valentina. Valentina og mormors pappa ble glade i hverandre, men bodde i to forskjellige land. Derfor var det lenge de ikke kunne være sammen. Likevel var de glad i hverandre, de stolte på kjærligheten og trodde på en fremtid sammen. Gjennom denne historien vekker mormor den første spiren til tillit i Julius. Tillit til at han og mamma ikke kommer til å miste hverandre, og tillit til at mamma fremdeles er glad i ham, selv om de ikke kan møte hverandre på en stund.

Historien om Valentina er begynnelsen på en reise inn i en fabelverden der Julius møter skikkelser han kjenner fra før. I denne boka blir han ennå bedre kjent med dem, han lærer at de som virker skremmende og farlige, kanskje egentlig bare er veldig redde og ensomme. Og han lærer hvordan han skal møte følelsene sine, spesielt de som gjør vondt, slik at han selv ikke ender opp som et engstelig og ensomt menneske.

Det er ei vakker bok dette her, med stor dybde og visdom. Og den har like mye å gi til voksne som til barn. Voksne kan lære å møte barn på en åpen og lyttende måte, og la barn få romme alle følelser, ikke bare de enkle og lyse. Jeg tror ofte at voksne kan ha like store vansker med å takle følelser på en konstruktiv måte som det barn kan ha. Ei bok som dette inviterer store og små til å snakke sammen om de utfordrende tingene, og til å sette ord på det som oppleves som vondt og vanskelig. Bøkene til Wilhelmsen oppfordrer til empatisk kommunikasjon, og det er noe vi alle kan lære noe av.

Petter Winther har illustrert både «Perlehviskeren» og «Natthaven». Illustrasjonene i den første boka var flotte, men han har virkelig overgått seg selv i «Natthaven». Winther har fått en stødigere og mer selvsikker strek, med tydelig personlighet og egenart. Den lyriske nerven og atmosfæren som preget illustrasjonene i «Perlehviskeren» er renere og klarere i denne nye boka. Han har funnet en fin kombinasjon av kreative teknikker, som får frem bokas dybde og innhold på en utrolig fin måte. Petter Winther klarer å si mye med enkle midler og antydninger. En spennende illustratør som kler denne typen barnebøker utrolig godt.

Fakta

Forfatter Cathrine L. Wilhelmsen. Kilde: WilhelmsenWinther forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther
ISBN: 978-82-690371-0-4
Oversetter: —
Originaltittel: Natthaven
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 143

Lagre

Lagre