«Bøddel – Mathias Fliegenring 1685-1729» av Torgrim Sørnes

9788251686044Bokas tittel og forfatter
«Bøddel – Mathias Fliegenring 1685-1729» av Torgrim Sørnes.

Bokas særpreg og handling
«Bøddel» er ei historiebok og en biografi, om tysk-danske Mathias Fliegenring, som fungerte som bøddel i Trondheim og omegn i overgangen 1600 til 1700-tallet. Det er ei bok om samfunnets skyggesider, om fattigdom, nød og kriminalitet – eller norgeshistorien sett nedenfra, om du vil. Det er også ei bok om ekstremt klasseskille, og hvordan det påvirker samfunn og enkeltindivid.

Utvalgt sitat fra boka
«Den 26. august 1728, tidlig om morgenen, myrdet Mathias Fliegenring sitt eget barn med en sløv bordkniv.

Det foregikk på Ila utenfor Trondhjem. På denne tiden var «Ihlen» en landlig forstad utenfor selve byen, et tvilsomt sted hvor tvilsomme mennesker bodde og mørkets gjerninger fant sted.

Det myrdede barnet het Malena Kirstina. Hun ble to og et halvt år gammel. Faren hadde selv overvært dåpen hennes i Nidarosdomen den 9. mai 1726, stolt og glad over denne sin datter og med noen av byens fremste navn som gudmødre – mademoiselle Margrethe Hammond, madame Hviding og madame Budvis.»

Min vurdering
«Bøddel» er Sørnes sin tredje bok om gammel norsk kriminalhistorie. Jeg har ikke lest de foregående titlene, «Mørkets gjerninger» og «Uten nåde», men det frister etter å ha lest denne boka. «Bøddel» er en høyst interessant skildring av en bit av norgeshistorien få kjenner godt til. Det er et spennende portrett av en mann med et ganske spesielt yrke. Og det er et ganske sjokkerende og vondt møte med en rettsstat og et straffeapparat som utøvde sin makt uten mye empati, innsikt eller refleksjon – hverken overfor de påstått kriminelle eller sine egne ansatte.

Ja, «Bøddel» er på mange måter rystende lesning. Det er ei godt skrevet bok som gjør statistikk og gamle nedtegnelser levende, virkelig levende. Livene bakenfor protokollnedtegnelsene, ansiktene og personlighetene bak kriminal- og straffestatistikken, trer her tydelig frem. Sørnes er dyktig på å skildre både bøddelen og hans ofre, og gjennom dem gjøre det enkelt for leseren å visualisere et samfunn og en tid som står i ganske skarp kontrast til vår egen.

Fliegenringfamiliens tyske bakgrunn og historie, samt Fliegenrings egen oppvekst i Danmark, belyser selve bøddeltradisjonens historie. Yrket pleide å gå i arv fra far til sønn, og bøddelen giftet seg kun inn i andre bøddelfamilier. Bøddelyrket ble sett ned på av alle. Bøddelen var en skrekkelig og forhatt skikkelse i samfunnet, og ble behandlet deretter. Med frykt og forakt. Likevel var samfunnet avhengig av ham, for han utførte rettsstatens mest skitne og upopulære arbeid – han sørget for at den fysiske avstraffelsen etter en dom ble utført.

Som offentlig ansatt ville man tro at bøddelen ble godt lønnet og ble ivaretatt av det systemet han tjente. Men slik var det ikke alltid. Fliegenring fikk lønn fra staten, ja, men måtte ofte kjempe for pengene selv om han hadde skrevet kontrakt som sikret inntekt. Han fikk også losji på statens regning, men huset han fikk tildelt i Trondheim var ikke ferdigbygget eller isolert. Bøddelens liv, innsats og familie ble ikke nok verdsatt eller prioritert av en by styrt av en liten rik elite. Å fungere som bøddel i Trondheim, eller hvor som helst, var en utakknemlig drittjobb som kunne frustrere hvem som helst inn i galskapen. Og slik gikk det også med Fliegenring.

Bøddelens historie er vond og tragisk å lese, og det er historien om de forskjellige straffedømte også. Ofte var det ganske alminnelige mennesker, fattige og i dyp nød, som endte opp i galgen. De kriminelle gjerningene var ikke alltid spesielt kriminelle heller, ihvertfall sett med et moderne blikk.

Boka viser hvor skadelig det kan være når subjektiv moral fusjonerer med offentlig lov og rett. Det var for eksempel sjokkerende mange som ble pisket, og også dømt til døden, for å ha hatt samleie utenfor ekteskap eller også å ha født et barn utenfor eksteskap. Ingen tenkte på barnets skjebne, når mor eller far endte i galgen.

Jeg ble dypt berørt av alle de tragiske historiene denne boken henter opp i lyset og kjenner at jeg er utrolig takknemlig for at ting har endret seg og utviklet seg en god del siden den gang. Både det man anså som kriminelt, samt hva avstraffelsesmetodene den gang var, er rystende og mørk lesning.

Mens jeg leste så jeg paralleller mellom denne vår dunkle rettsstatshistorie og andre lands moderne rettssystemer. Og jeg kjenner at det er viktig å reflektere litt over at det vi kritiserer av lovverk og straffeutmålinger andre steder på jorda er noe vi selv er en del av, noe vi selv har i eget lands historie. Ikke for å forsvare umenneskelig rettspraksis, men for å påpeke at vi også kommer fra det samme. Vi er avkom etter mennesker som tenkte på samme vis, som hadde lignende holdninger og som utførte lignende handlinger – i den subjektive moralens navn.

En endring av lovverk, og hva man som samfunn anser som rett og galt, en endring av holdning, må komme innenifra. Massiv, unyansert kritikk utenifra fører ikke frem. Det sementerer problemet og skaper fronter.

Jeg tror og håper at denne bokserien fra Torgrim Sørnes vil være viktig på flere plan. Jeg håper den vil skjenke oss som nasjon en større innsikt i vårt lands historie, ikke bare i seirene og stoltheten, men også i det skamfulle og motbydelige. Vi må tåle å stå i, og å eie det hele, og Sørnes gir oss muligheten til det. Jeg håper også at disse bøkene vil kunne gi oss en større innsikt i og kunnskap om verden, slik at vi kan møte urettferdighet og brudd på menneskerettigheter i rettsstatens navn kloden om langt mer konstruktivt og med større menneskelig innsikt – fordi vi vet at vi har vært der selv, og vi vet at det finnes en vei videre.

Fakta

torgrim-sornes_med

Forfatter Torgrim Sørnes. Kilde: ondskap.org

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-516-8604-4
Oversetter: —
Originaltittel: Bøddel – Mathias Fliegenring 1685-1729
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 246

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Reklamer

Samlesing Bokbloggerprisen 2015 – Årets Joker: «Astrid Lindgren»

9788202441654Bokas tittel og forfatter
«Astrid Lindgren» av Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato.

Bokas særtrekk og handling
En lettlest og barnevennlig biografi om Astrid Lindgrens oppvekst, liv og forfatterskap. Boka har fått en helt særegen og vakker dimensjon gjennom illustrasjonene til Lisa Aisato.

Utvalgt sitat fra boka
«Man skal ikke skremme barn slik at de får angst, men barn trenger i like stor grad som voksne å bli opprørt av kunst. Man må røske liv i en sjel som ellers sover. Alle har av og til behov for å gråte og bli forskrekket. Det gjør ingenting i bøker. Et barn kan raskt bla over til den neste siden i boka når det ikke liker innholdet.» ~Astrid Lindgren (Fra et intervju i Dagens Nyheter, 8. september 1959)

Min vurdering
Astrid Lindgren er godt kjent for de fleste, men kjenner vi henne så godt som vi tror? Denne barnevennlige biografien om henne gir et fantastisk innblikk i forfatterens liv, og greide ihvertfall å overraske meg flere ganger mens jeg leste.

Boka består av fakta, sitater og korte kapitler med historier fra Lindgrens barndom, oppvekst, liv og forfatterskap. Vi får innblikk i hva som inspirerte henne til å skrive, og hvilke møter i virkeligheten som etterhvert skulle bli opphavet til de forskjellige karakterene hun formet, og som har blitt til elsket allemannseie gjennom litteraturen hun har gitt oss. Forbausende mye fra Lindgrens bøker er hentet fra mennesker og situasjoner hun selv opplevde og kjente.

Forfatteren har skrevet Lindgren levende og gjort henne nær og personlig kjent for oss gjennom denne boka. Å lese denne biografien oppleves nesten som å få Astrid som nær venn. Jeg var glad i Astrid Lindgren før jeg leste biografien om henne, og føler at jeg har fått ennå større sansen for henne nå. Ei virkelig flott dame det stod og står respekt av.

Boka blir jo heller ikke det minste skjemmet av Lisa Aisatos nydelige illustrasjoner. Det ligger en helt egen kombinasjon av realisme og magi i hennes bilder, noe som virkelig kler Astrid Lindgrens fantasi og litterære verden. Både Astrid selv og hennes bøker får intenst farge og liv i denne utgivelsen, takket være det gode samspillet mellom ord og bilde boka igjennom.

Astrid Lindgrens barnebøker har blitt klassikere og blir lest på sengekanten for de fleste barn i oppveksten. Jeg ser ingen grunn til at ikke denne boka skal kunne nytes på samme vis. En vakker og informativ utgivelse.

Fakta

sek person scid 29482

Forfatter Agnes-Margrethe Bjorvand. Kilde: Cappelen Damm.

sek person scid 34475

Illustratør Lisa Aisato. Kilde: Cappelen Damm.

Kilde: Lånt på biblioteket
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-44165-4
Oversetter: —
Originaltittel: Astrid Lindgren
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 109

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

En gatekatt ved navn Bob

En-gatekatt-ved-navn-Bob_RGB”I et kjent sitat jeg har lest et eller annet sted, står det at vi får nye sjanser hver eneste dag i livet vårt. De er der for at vi skal gripe dem, men stort sett griper vi dem ikke.

Jeg har i store deler av livet mitt bevist hvor sant det sitatet er. Jeg ble gitt mange muligheter, noen ganger hver eneste dag. Lenge klarte jeg ikke å gripe noen av dem, men så, tidlig på våren 2007, begynte det endelig å endre seg. Det var da jeg ble kjent med Bob. Når jeg ser tilbake på det, er det noe som sier meg at det kan ha vært en ny sjanse for ham også.”  (Fra side 1 i boka)

James Bowen har skrevet boka om sin firbeinte venn Bob, og det særegne vennskapet de deler, sammen med forfatter Garry Jenkins.

Bowen ble født i 1979, i Surrey, England. Han vokste opp i England og Australia, og flyttet tilbake til fødelandet i 1997. Siden den gang har han holdt til i London, der han både har bodd på gata og i kommunal bolig, vært heroinmisbruker, gått på metadon og subutex, og livnært seg som gatesanger og selger av bladet Big Issue (samme type blad som det norske =Oslo). I dag er Bowen helt rusfri og lever et ganske annet liv enn han har gjort de siste 10-15 årene.

”En gatekatt ved navn Bob” er en historie om vennskap. Og om transformasjonsprosessen som startet for to en ettermiddag våren 2007. Det var da James Bowen kom hjem fra en lang dag som musikant på gata og fant et forhutret firbeint vesen i oppgangen der han bodde.

Den rødbrannede katten lå på dørmatta til en nabo et par etasjer under Bowens sosialleilighet. Pusen var mager, hadde nakne flekker i pelsen og et sår på det ene bakbeinet. Bowen klappet katten og godsnakket litt med den. Så gikk han opp til leiligheten sin.

I de påfølgende dagene lå katten på samme dørmatte. Bowen snakket med den og gav den kos. Etter hvert begynte han å forstå at pusen måtte være hjemløs, en gatekatt. At den ikke hadde noen til å passe på seg, sørge for dyrlege eller mat. Og pusen trengte alle tre i den tilstanden den var i.

Bowen hadde ikke mye penger. Han levde fra hånd til munn. Hver dag stod han på gata i timevis, spilte gitar og sang, for å få råd til det nødvendigste. Likevel endte han opp med å bruke de siste pundene han hadde på den slitne og sårede katten. Det var noen ved den firbeinte som minnet ham om han selv.

Den slitne gatesangeren tok med seg katten opp i sin egen leilighet, og gav den litt vann og tunfisk fra boks. Bowen sørget også for at katten fikk dyrlegehjelp. Han regnet med at pusen ville rusle ut i verden igjen så snart den var frisk og sterk nok, men den ble. Og de to ble etter hvert uadskillelige.

FTR-JGL-BOB-280812-2

James Bowen og Bob
Kilde: The Daily Mail

Bowen gav katten navnet Bob, etter Killer Bob fra Twin Peaks, og Bob fotfulgte ham overalt. Også på jobb. De to ble fort et kjent par i Londons gater. Bowen spilte gitar og sang, og Bob sjarmerte publikum.

En dag ble de to oppdaget av avisen ”Islington Tribune”, som skrev en artikkel om dem. Artikkelen ble lest av en agent i litteraturbransjen, Mary Pachnos, som etter hvert sikret Bowen en avtale om utgivelse av historien om ham selv og Bob. Resten er historie. En meget suksessfylt sådan.

Det forundrer meg ikke det minste at folk over hele planeten har trykket denne boken til sitt hjerte. Det er en vidunderlig varm og rørende bok. En historie som virkelig fikk meg til å smile hjertelig for meg selv, og felle en tåre eller to, om hverandre.

Historien om Bowen og Bob gir oss et innblikk i hvordan det kan være å leve et liv på gata, med rusproblemer, fra hånd til munn. Bowen tilbyr oss sitt unike perspektiv, sine erfaringer og sin historie om motgang og medgang. Det er menneskelig og gjenkjennelig – for selv om de ytre omstendighetene og årsakene er ukjente for de fleste av oss, så har vi alle opplevd både motvind og medvind, og har smakt på det følelsesspekteret vi alle har tilgjengelig. Ydmykelse er ydmykelse. Sorg er sorg. Og motgang er motgang.

Men håp er også håp. Og gjennom Bob er det nettopp håpet Bowen finner. Bob gjør Bowen synlig igjen, etter lenge bare å ha vært en av mange i Londons gater, som lever fra hånd til munn – som blir sett ned på, eller fullstendig oversett, av travle, ”vellykkede” forbipasserende. Katten lokket frem folks vennligsinnede og empatiske side. Bowen opplevde med ett å være et individ igjen, et virkelig menneske med verdighet. Han ble sett og hørt. Transformasjonen hadde begynt.

På mange måter klarer Bowen å menneskeliggjøre alle de ”usynlige” der ute på gata for oss. Og det fortjener han virkelig en stor takk for!

Jeg ble dypt forelsket i gatekatten Bob. Og dypt imponert over James Bowen. Det er en oppløftende og inspirerende bok dette her, som kan åpne både hjerter og tårekanaler, og som potensielt kan gjøre verden til et bittelitt bedre sted å være. Om vi husker å møte alle mennesker som mennesker, og virkelig se dem som er rundt oss.

Boken er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Bastion Forlag
ISBN: 978-82-905-8361-8

bokvrimmelB