Kjære gud, kommer du snart? Det er så rotete her.

Bokas tittel og forfatter
«Kjære gud, kommer du snart? Det er så rotete her» av Marianne Magelssen

Bokas særtrekk og handling
Dette er ei selvhjelpsbok med bakgrunn i forfatterens egen personlige beretning om hvordan hun kom seg igjennom en vanskelig livsperiode og hvilke verktøy hun brukte for å gå fra indre mørke til indre lys.

Utvalgt sitat fra boka
«- Synes du det som skjer i hodet ditt er viktigere enn det du kjenner i kroppen?

Jeg rakk ikke å svare før hun fortsatte. – For mange er kroppen bare noe som frakter hodet rundt. De er opptatt av tankevirksomheten som foregår i hodet, men som jeg nevnte tidligere, tanker kan sammenlignes med urin. Nyrene produserer urin. Hjernen produserer tanker. Der nyrene produserer urin med bakgrunn i hva du har spist og drukket, produserer hjernen tanker med bakgrunn i dine helt subjektive opplevelser og erfaringer. Du er ikke urinen din, og du er heller ikke tankene dine.

(…) – Jeg har egentlig alltid følt at jeg er tankene mine og har forholdt meg til det de forteller. Det har virket som det eneste fornuftige å gjøre. 

– Ja, det er den store misforståelsen og hovedårsaken til menneskets lidelse. Vi tror vi er tankene våre. Vi setter tankene høyt, og lar dem definere hvem vi er og hva vi er. Egoet ser på det som sin oppgave å vurdere, trekke konklusjoner og nedfelle dom over alt som skjer utenfor oss selv, og som om ikke det var nok, kommenterer og vurderer det seg selv også. I oss oppleves det som negativt selvsnakk, og resultatet er ofte en følelse av utilstrekkelighet og ufullkommenhet. Intellektet vårt er fantastisk, tanker er fantastisk, men bare når vi virkelig forstår hva de er og hva de ikke er.»

Min vurdering
«Kjære gud, kommer du snart? Det er så rotete her» er ei innsiktsfull, lærerik, brutalt ærlig og befriende humoristisk selvhjelpsbok om forfatterens egen erfaring fra en terapiform som lærte henne en metode i fem trinn («Flyt»-metoden) for å hindre personlig stagnasjon og finne frem til et tryggere, ærligere, sterkere og mer takknemlig selv.

Hun opplevde i voksen alder å plutselig bli kastet inn i en situasjon som vekket ubehagelige følelser i henne, og med disse følelsene kom en personlighetsendring i henne – i følge henne selv, til det verre. Hun ble avvisende, oppførte seg selvhøytidelig, selvmedlidende, ubarmhjertig og kald, og følte at hun ikke taklet å ta i mot det gode fra folk hun hadde rundt seg. Resultatet ble en terapiperiode som både ble utfordrende og vond – men også svært god og lærerik, på sikt.

Vi følger forfatteren på hjemmebane, i samspill med samboer, egne barn og hans barn, og hos terapeut – og vi får lære «Flyt»-metodens 5 trinn og hvordan vi kan bruke metoden i eget liv. Trinnene er Gjespe (en avspenningsøvelse), Aksept (en øvelse for å akseptere alt du rommer, og alle følelsene dine – å ta deg selv på alvor), Oppmerksomhet (en øvelse som trener opp ditt fokus og hjelper deg til å forholde deg avslappet og konsentrert til her og nå), Snakke sant (om å tørre å være ærlig, både med deg selv og andre) og Takknemlighet (å lære seg til å se lyspunktene i livet og sette pris på alt man har og alt man er). Boka inneholder utførlig beskrevne øvelser for hvert punkt. «Flyt»-metoden er enkel å lære, men den krever selvfølgelig at du utfører øvelsene, at du gjør jobben, og at du tør å være sårbar, åpen og villig til å gå dypt i deg selv.

Selv om leseren ikke har hatt de eksakt samme traumatiske opplevelsene i barndommen som forfatteren, og dermed ikke blir trigget følelsesmessig på akkuart de samme tingene som henne – så har vi også gamle sår i oss, som vi kanskje ikke er klar over en gang, som blir trigget av hendelser og personer i nåtid. Vi kan plutselig oppleve å bli ekstremt sjalu, sinna, avvisende, redde, triste osv – kanskje uten helt å vite hvorfor – og det kan være tegn på at noen har touchet borti et gammelt sårt følelsemønster i oss, som igjen har avfødt en dysfunksjonell forsvarsmekanisme som ikke gangner oss lenger.

Denne boka kan hjelpe oss med å bli klar over når dette skjer, når vi blir trigget, slik at vi kan begynne å reflektere litt over egne tanke- og følelsemønstre, og vår adferd – og dermed bli mer tydelige og konstruktive utgaver av oss selv. Når vi gjenkjenner den opprinnelige følelsen bak adferd (som at sinne kanskje egentlig handler om frykt f.eks) så kan vi også møte andre mennesker på en bedre måte når de oppfører seg irrasjonelt og ubehagelig – og vi kan også lære å møte oss selv med større omsorg og aksept. Folk er som regel ikke drittsekker – folk er som regel såra og i ubalanse på en eller annen måte – og om vi kan unngå å reagere på ubalansen, men heller adressere den opprinnelige grunnfølelsen som skapte ubalansen, eller ihvertfall være åpne for å utforske hva som kan ligge bak, heller enn å fly i trynet på hverandre, så kan vi gjøre noe godt for både oss selv og andre.

Jeg anbefaler denne boka på det varmeste. Den er innsiktsfull og lærerik, og det har vært berikende å lese den. Jeg unner andre å få innblikk i den psykologiske- og menneskelige – innsikten den byr på.

Det er rart med det. Vi går fast til lege og snakker forholdsvis åpent om fysiske vondter vi har, men psyken og følelsesmessige sår har de fleste en tendens til å holde for seg selv – og i verste fall fortrenge. Ei slik bok som dette kan være med på å åpne opp for en større åpenhet om psykologi og det å ta våre emosjoner på alvor. Og det er noe vi virkelig trenger i dagens samfunn.

Fakta

Forfatter Marianne Magelssen. Kilde: Forfatterens nettside.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forfatteren
Forlag: Fair forlag
ISBN: 978-82-8297-028-0
Originaltittel: Kjære gud, kommer du snart? Det er så rotete her.
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 232

Reklame

Bokhøstens høydepunkter (så langt)

Bokhøsten 2017 har så smått begynt å sige innover oss, og jeg har begynt å notere meg hvilke bøker jeg synes høres spennende, interessante og fine ut. Det begrenser seg hvor mange bøker man kan nevne i ett enkelt blogginnlegg, så jeg har her valgt ut et lite utvalg av titler ser litt ekstra frem til at blir utgitt i høst.

Skjønnlitteratur

«Opprinnelse» av Dan Brown
«Mesteren av gåtekrim er tilbake med en ny Robert Langdon-roman. I «Opprinnelse» fletter Dan Brown inn det som har blitt hans varemerke: koder, vitenskap, religion, historie, kunst og kultur, uten at det går på bekostning av spenning. Denne gangen er det vitenskapen som rystes i grunnvollene, og mye av handlingen er lagt til Spania.»

Boka forventes i begynnelsen av oktober.

«Silo 3: Støv» av Hugh Howey
«Tredje og avsluttende bok i Silo-serien. Hva ville du ha gjort om skjebnen til alle du kjenner lå i dine hender, og valgene du tok, medførte at de ble reddet – eller kunne bli vår alles død? Kampen om Siloen er vunnet, men krigen om menneskeheten har nettopp begynt.»

Boka forventes i begynnelsen av oktober.

Sakprosa

«Kuene – Fornuft og følelser på gården» av Rosamund Young
«Bli kjent med kuene på gården Kite’s Nest!

Du vil bli rørt og forbløffet, oppmuntret og kanskje litt forandret. For på gården til Rosamund Young har alle kuene et navn og sin egen unike personlighet. De føler alle tilknytning til flokken sin, men er i høyeste grad også individualister. De kan være oppsiktsvekkende kloke og smarte, strategiske, viljesterke, altruistiske og livsglade.

Kuene vandrer fritt rundt fra eng til eng og spiser så mye grønt gress de bare orker, leker og tøyser, løper rundt og kanskje studerer utsikten – og de stiller opp for både kompiser og familie.

For aller mest handler «Kuene» om vennskap – mellom folk og fe, kuer og kalver, griser og sauer, levende vesener og naturen.»

Boka forventes i midten av oktober.

«En sånn jente» av Monica Flatabø
«Andrea Voll Voldum blir med på nachspiel i Hemsedal. Der blir hun dopet ned og båret livløs inn i en campingvogn. Hun sier hun ble voldtatt av tre menn i timevis.

Marthe Stavrum var samboer med Norgeshistoriens verste voldtektsforbryter, Julio Kopseng. I ni måneder bor hun med mannen som mishandler, straffer og voldtar henne.

I en bydel i Oslo vokser det frem en voldtektskultur blant ungdommene, men da en av de mindreårige jentene anmelder, får hun en melding av venninnen: «Hvordan føles det å vite at alle hater deg?» På skolen blir de kalt horer.

I denne boka forteller Andrea og Marthe og andre jenter om skamfølelsen etter voldtekt og skyldfølelsen fordi det kunne skje. De fleste kjenner en som har overlevd et slik overgrep. Leseren tas med inn i rettssalen og får et innblikk i et gammelmodig kvinnesyn.

Med innlevelse og engasjement forteller Monica Flatabø en rystende historie om voldtekter i Norge i dag – og om barn og unge som ikke vet hvor grensene for en voldtekt går. Hvorfor er voldtekt fremdeles et stort samfunnsproblem i et likestilt og sivilisert land som Norge?»

Boka forventes i midten av september.

Barn og ungdom

«Julia og nordlyset» av Cathrine L. Wilhelmsen og illustratør Christoffer Paulsen
«Fireåringen Julia er ikke som alle andre barn – farne hennes er selveste julenissen! I år er det julen hun har ventet på. Hun skal endelig få være med å dele ut pakker. Men julenissen har altfor mange barn å besøke og er fryktelig sliten. Julia vil gjerne hjelpe far, men hvordan? Da dukker Ola opp på sitt flyvende snøteppe, og sammen med sin nye venn drar hun til landet Nord for å finne en løsning.

Julia og nordlyset er en varm og fantasifull fortelling om mot, oppfinnsomhet og drømmer, og hvordan man kan snu motgang til medgang. Og har du noen gang lurt på hvorfor julenissens slede kan fly, så får du svaret her.»

Boka er allerede i salg.

«Hannemone og Hulda» av Jenny Jordahl
«Hulda og Hannemone er hulder og havfrue. En lever i skogen og en i havet. En gang i året er det duket for fest. Da skal man finne sin make. For huldre er dette tømmermenn. For havfruer er det sjømenn. Men hverken Hulda eller Hannemone finner noen som passer. Eventyrlysten er stor og de drar ut i verden, og der finner de hverandre.»

Boka forventes i løpet av oktober.

«Hans og Grete» av Neil Gaiman og illustratør Lorenzo Mattotti
«Den udødelige historien om Hans og Grete får nytt liv ført i pennen av den mesterlige fortelleren Neil Gaiman. Gaimans skrivekunst kombinert med Lorenzo Mattottis fengslende, trolske illustrasjoner lokker deg inn i eventyrskogen. Her er det best å være på vakt …»

Boka forventes i slutten av september.

«Bobla» av Siri Pettersen
«Kine er en slave.
Hun tvinges til å stå opp, tvinges til å gå på skolen, tvinges til å pugge ting hun ikke trenger, tvinges til å leve med kallenavnet Bobla, tvinges til å bytte helmelk ut med lettmelk, tvinges til å gå på svømming, og tvinges til å synge i det pillråtne julekoret. Hun er prisgitt andres møkkaregler, i en møkkaby, i en møkkaverden.

Etter tidenes verste skoledag finner hun ei mystisk glasskule på kirkegården, med ei tøydukke i. Kula vokser til ei diger boble, stor nok til at hun kan gå inn og ut av den. Den inneholder nøkkelen til friheten hun har lengtet etter. Og den kan fly! Endelig kan hun melde seg ut! Drite i alle andre og være helt i fred. Bare hun, og den gufne filledukka. For alltid …»

Boka er allerede i salg.

«Krøniker fra Det Røde Klosteret #1: Maresi» av Maria Turtschaninoff
«På den lille øya Menos ligger Det røde klosteret, der jenter og kvinner kommer fra alle land for å unnslippe forfølgelse og vold, og der alle kan dyrke sine interesser. I klosteret bevares hemmelig kunnskap om Gudinnen med de tre ansiktene: Jomfruen, Moren og den Gamle konen. Maresi er tretten år gammel og kom til klosteret fire år tidligere, på flukt fra sult og fattigdom. Hun liker å lese og å lære nye ting, og favorittstedet hennes er det store biblioteket i Kunnskapens hus.

Det fredfulle livet rystes når Jai – en jente med sammenfiltret blondt hår, klærne stive av størknet skitt og ryggen full av arr – ankommer øya. Hun har flyktet til klosteret for å unnslippe de grusomme forfølgerne. Og mennene som er ute etter henne, kommer aldri til å gi seg før de finner henne. En dag dukker det opp et skip i horisonten. Volden stiger i land. Maresi må stige ut av bøkenes trygge verden og gjøre det hun er mest redd for: å handle.»

Boka skal være i salg allerede.

«Bruddlinjer» av Heidi Sævareid (coverbilde forefinnes ikke ennå)
«Daniel forsvinner sporløst fra Glatonbury-festivalen, og familien er redde for hva som kan ha skjedd. For å finne ham begynner lillesøsteren Hedda å grave i fortiden, og oppdager snart at broren har levd et liv hun ikke visste noe om. Men Daniel er ikke den eneste som har hemmeligheter. Hedda har viklet seg inn i et sugardaddy-forhold, og er redd for at hun har nedkalt en forbannelse over livet sitt gjennom hekseritualer. Historien avsluttes på Nowhere-festivalen midt i ødemarken i Spania. Men hva finner man egentlig i the middle of nowhere?»

Boka forventes i slutten av oktober.

«Night School 3: Finale» av C. J. Daugherty
«Carter West er borte, og opprørerne på Cimmeria har mistet lederen sin. Men har Nathaniel virkelig vunnet? Er det ingenting Allie og de andre overlevende kan gjøre for å stoppe ham? De har mistet mye i det dødelige spillet de har vært gjennom – men kampen er ikke over ennå.

Først må de finne Carter.
Deretter er det tid for hevn.

«Finale» er avslutningen på den internasjonale bestselgerserien «Night School».»

Boka forventes i midten av september.

Lyrikk

«Lysmøkk» av Paal Maage Elstad
«Lysmøkka er åpenbaringen som stinker. Som er livgivende, men som også avdekker, konfronterer, avslører og overvelder. Men Lysmøkk er også forråtnelsen som gir liv. Mørk og påtrengt stinkende – samtidig som det er fra det nedbrutte, komposterte at nye vekster spirer og gror. Slik er verden: Lys og full av liv, men også konfronterende og hensynsløs.»

Boka er allerede i salg.

Hvilke bøker gleder du deg til denne høsten?

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Høstens bøker 2014, del 2

I fjor høst laget jeg et stort prosjekt ut av presentasjonen av høstens bøker. Jeg laget i alt elleve innlegg, hvor jeg presenterte elleve av våre forlag og spennende boknyheter fra dem. Det var et tidkrevende prosjekt. Jeg har valgt å gjøre det litt annerledes i år. Det blir to (kanskje tre) innlegg om høstens utgivelser, inndelt etter sjanger, ikke forlag. Alle bøkene jeg nevner er bøker jeg selv finner spesielt interessante, eller gleder meg litt ekstra til.

Dette er del 2. Del 1 finner du HER. Forlagene som er dekket i dette innlegget er Cappelen Damm, Pax, Juritzen, Tigerforlaget, Tiden, Silke og Schibsted. Klikk på bildene for å se dem større.

Skjønnlitteratur, noveller og lyrikk

Norske Didrik Morits Hallstrøm byr på en nygotisk grøsser fra verdens ende, romanen «Krø» i høst. Boka kalles et overskridende verk og er allerede i salg.

John Jeremiah Sullivans essaysamling «Pulphead» kom i september. Her tar den amerikanske forfatteren et dypdykk i amerikansk populærkultur og presenterer USA og det amerikanske på en helt ny måte.

Haruki Murakami er ute med ny roman, med ei bok som lenge lå som favoritt til årets Nobelpris i litteratur. I «Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår» vender Murakami tilbake til den spesielle formen for realisme han ble kjent for gjennom «Norwegien wood». Boka er i salg.

På sensommeren kom Nickolas Butlers debutroman «Shotgun Lovesongs» ut på norsk. Dette er, så langt, den beste boka jeg har lest i år. Anmeldelse kommer. En nydelig skildring av vennskap, musikk og et støvete småsted i midtvesten. Anbefales!

Britiske Jessie Burton debuterte tidligere i år med «Miniatyrmakeren», som utkom på norsk i august. Boka beskrives som en gåtefull, medrivende og rik roman med handling lagt til 1600-tallets Nederland.

I forbindelse med 25 års jubileet til Gert Nygårdshaugs kritikerroste roman «Mengele zoo», blir hele Mino-trilogien hans utgitt på nytt i høst. Mino-trilogien består av nevnte «Mengele zoo», «Himmelblomsttreet» og «Afrodites basseng». I denne trilogien tar forfatteren opp viktige temaer som ødeleggelse av regnskogen, miljøkatastrofer, den destruktive imperialismen og farlig utnyttelse av folk og natur. «Mengele zoo» ble i sin tid kåret til tidenes beste bok av NRK og Dagbladet.

Yngve Kveine debuterer på det nyopprettede Tigerforlaget i høst. Hans roman, «Lyden av asfalt», er en slags hyllest til Oslo øst, til 80- og 90-tallets Groruddalen og til Jokke og Valentinernes musikk. Boka er allerede i salg.

Ruth Lillegraven mottok den aller første Bokbloggerprisen i kategorien «Åpen klasse» tidligere i høst, for diktsamlingen «Urd». Nå er hun tilbake med en ny diktsamling, om ei kvinne med spiseforstyrrelser, en biografi om et helt vanlig liv: «Manilahallen». Boka er allerede i salg.

Lyriker Henrik Nor-Hansen er ute med en interessant roman om samfunn og psyke. Han utforsker forholdet mellom samfunnet vi lever i og menneskets indre, hva som påvirker hva, og om man kan se en direkte sammenheng mellom vår psykiske tilstand og samfunnets tilstand. Boka heter «En kort evaluering av psykososialt stress» og er allerede i salg.

Gabrielle Zevins søte bok om kjærligheten til bøker, samt et rørende far-datter-forhold kom på sensommeren i år. Jeg har lest «Herr Fikrys litterære liv» allerede, anmeldelsen finner du HER, og likte den godt. Satte spesielt pris på alle boktipsene den inneholder.

I «Historien om huset ved havet» tar Elisabeth Gifford oss med til Skottland. Her utforsker hun myten om «selkies», skotske havfruer, halvt menneske og halvt sel. Handlingen skifter mellom årene 1992 og 1860, og byr på mytisk og gåtefull spenning. Romanen er allerede i salg.

Kathleen Tessaro har skrevet en roman der dufter og parfymemakeri står i sentrum. «Duft av parfyme» er en velduftende spenningsroman om hemmeligheter og en mystisk arv. Boka er allerede i salg.

Barne- og ungdomslitteratur

I vår kom første boka i fantasyserien «Nådegaven» ut på norsk. Den het «Katsa». Nå er forfatter Kristin Cashore ute med oppfølgeren, «Flamme». Her går vi tilbake i tid, til før handlingen i den første boka. Bok nummer to er originalt nok viet til hovedskurken i bok nummer en, og viser hennes utvikling fra liten jente til antagonist. Boka er allerede i salg.

De to første bøkene i serien «The Maze Runner» av James Dashner kommer på norsk i høst. Den første, «I dødens labyrint» kom i september, og oppfølgeren, «Ildprøven» kommer i november. Dette er en ungdomsdystopi om en gruppe unggutter som våkner opp midt inne i en enorm labyrint. Ingen husker hvem de er eller hva som har skjedd før de havnet i labyrintens sentrum. Jeg har sett filmatiseringen av den første boka. Filmen kunne ha vært bedre, den grep ikke tak i meg så mye som jeg skulle ha ønsket. Sitter igjen med en følelse av at boka nok er betraktelig bedre enn filmen. Ser frem til å finne ut om jeg har rett.

Ennå en dystopi dukker opp på norsk denne høsten. «Endgame: Kallet» av James Frey, første bok i det jeg tror skal bli en trilogi. Her møter vi verdens undergang og tolv ungdommers mulighet til å redde seg og sin familie fra katastrofen. De må spille The Endgame, og den som vinner overlever. Boka er i salg.

Norske Sigbjørn Mostue byr på mørk og voldsom dystopi med sin nye roman «I morgen er alt mørkt». I verden sprer det seg en merkelig agressivitet og voldelighet. Mennesker går løs på hverandre, og galskapen sprer seg som et virus – også til Norge der unggutten Brage bor. Boka har nettopp kommet ut.

Spirit Animals er både en serie fantasybøker for barn og et nettspill. Den første boka i serien på i alt syv bøker, «De utvalgte» av Brandon Mull, kom ut tidligere i høst. Her følger vi fire barn og deres kraftdyr i en kamp mot onde krefter.

Sakprosa og fakta

Lonely Planet er gode på reiser, det er det ingen tvil om. Nå har de begått ennå en bok. En virkelig praktbok bestående av nydelige fotografier fra herlige reisemål, ispedd informativ tekst. «Magiske reiser» heter den. Her blir vi tatt med til noen av verdens vakreste, mest spennende og romantiske steder. En bok som er skapt for å inspirere og nøre opp under reisegleden. Jeg har anmeldt en tidligere bok i denne serien HER. Boka er allerede i salg.

Tina Holt og Birgitte Magnussen har gått sammen om å skrive en bok om hvordan vi kan leve et «Renere liv». Her tipser de om alt fra ren mat, naturlig skjønnhet, grønt hjem og økofashion. En bok som inspirere oss til å leve et grønnere og mer miljøvennlig liv, til glede for oss selv, andre mennesker, dyr og natur. Boka er allerede i salg.

Finn-Erik Vinje er ute med en ny språkbok i høst, «Med ørene på stilk: Språklige gleder og gremmelser». Her skriver han blant annet om Fadervår, kraftgloser, sosiale språkmarkører, knot, negasjonsløftning, den underlige «Østfold-l», frasen «Heil og sæl», misogyner i kortbukser, intimitetstyranniet i dagens norske offentlighet, om militær artikulasjon og politisk korrekt språkbruk i velkjent Vinje-stil. Boka ble utgitt i september.

Høstens bøker 2014, del 1

I fjor høst laget jeg et stort prosjekt ut av presentasjonen av høstens bøker. Jeg laget i alt elleve innlegg, hvor jeg presenterte elleve av våre forlag og spennende boknyheter fra dem. Det var et tidkrevende prosjekt. Jeg har valgt å gjøre det litt annerledes i år. Det blir to (kanskje tre) innlegg om høstens utgivelser, inndelt etter sjanger, ikke forlag. Alle bøkene jeg nevner er bøker jeg selv finner spesielt interessante, eller gleder meg litt ekstra til.

La oss begynne. Forlagene som er dekket i dette innlegget er Aschehoug, Vigmostad & Bjørke, Fontini, Bazar, Pantagruel, Gyldendal og Mangschou. Klikk på bildene for å se dem større.

Skjønnlitteratur og noveller

Torill Brekke kommer med en slektsroman om galskap og normalitet, om en norsk familie med italienske aner, i høst. Boka har fått tittelen «Marmor» og kommer ut i løpet av september. Maria Kjos Fonn debuterer med novellesamlingen «Dette har jeg aldri fortalt til noen». Boka utkom i august og tar opp temaet å føle seg utenfor, uten evne til å finne sin plass eller forstå sosiale normer. Kinesiske Ma Jian, kanskje best kjent for romanen «Beijing koma», er ute med en ny roman. Den har fått tittelen «Den mørke veien», og utkom i august. Med sitt sedvanlige litterære mot kritiserer forfatteren sider ved det kinesiske samfunnet og systemet. Denne gang er det den omstridte ettbarnspolitikken han går løs på. Melissa Bailey har skrevet en overnaturlige og okkulte spenningsroman med historisk tilsnitt. Boka heter «Medici-speilet» og trekker blant annet frem den kjente italienske Katarina av Medici som levde på 1500-tallet. Boka har allerede utkommet.

Tom H. Dalbak har skrevet en roman om kokkekunst og en desperat forelskelse. Boka heter «Den sjette smak» og utkom i august. Amerikanske Jennifer McMahons første bok på norsk, «Vinterfolket», kommer i september. Dette er en krysning av thriller og grøsser, med overnaturlige innslag. Jeg har allerede lest boka og kan anbefale den. Utrolig spennende, og samtidig meget vakker. Kan tidvis minne litt om en mye mørkere og mer skremmende utgave av Eowyn Ivys «Snøbarnet». Berit Hedemann har skrevet en intens roman om kjærlighet som går forferdelig galt, om en kvinne som er livredd for å bli lurt, og som blir nettopp det. Romanen «All min forakt – En kjærlighets historie» utkom i august. «Owitas hage – En sann historie om grønne fingre og et uventet vennskap» er nettopp det. En sann historie. Carol Wall, som har vært kreftsyk og er livredd for at sykdommen skal komme tilbake, skriver historien om hvordan et hageprosjekt ble begynnelsen på et fantastisk vennskap mellom to mennesker fra vidt forskjellige bakgrunner. Carol selv, og gartneren Giles Owita. Boka utkom i august og er Walls debutroman.

Barne- og ungdomslitteratur

Hilde Hagerup kommer med den fjerde boken i sin spøkelseserie for barn i høst. Den har fått tittelen «Spøkelsene på Frostøy: Hvite mareritt» og utgis i oktober. Forsidebildet av den nye boken forefinnes ikke ennå, så jeg har benyttet bilde av den forrige boken her i innlegget. Leste første boka i serien i fjor høst. HER er min anmeldelse av den. Første bok i en ny fantasytrilogi for barn og unge ser dagens lys i september. Den første boka har fått tittelen «Lykkeravnene» og har en sterk og livlig jente som hovedperson. Serien skrives av Paul Durham. En bokbloggkollega, Lise Forfang Grimnes, debuterer i oktober med ungdomsboka «Kaoshjerte». Fortellingen balanserer mellom virkelighet og mystikk, og handler blant annet om vennskap og det å ha tillit til seg selv. Gratulerer så mye med debuten, Lise! En bok jeg gleder meg litt ekstra til denne høsten er Pierce Browns «Red rising». Boka skal være en krysning mellom scifi og fantasy, handlingen foregår på Mars og den skal være både politisk og samfunnskritisk. Filmrettighetene er allerede kjøpt.

Amerikanske Chris Weitz debuterer i år med ungdomsdystopien «The Young World» (som visstnok kun er en arbeidstittel). Litt usikker på hva den norske tittelen på boka vil bli. En kilde sier «Pesten». Boka utkommer i oktober. Patrick Rothfuss debuterte med et brak med boka «Vindens navn» i 2009. Boka, samt dens oppfølger, som nå endelig kommer på norsk, vant begge prisen for beste fantasyroman i det året de ble utgitt. Bok nummer to i «Kongedreperkrøniken» har fått navnet «En vis manns frykt» og utkommer i oktober. «Søt jente 13» av Liz Coley er en blanding av thriller og psykologisk drama for ungdom. Boka handler blant annet om å bli kjent med seg selv, også med de mørke, skremmende sidene. Boka utkommer i september. Dyktige Lisa Aisato, som både skriver og illustrerer bøker, kommer med en ny, vakker barnebok i september. Boka heter «En fisk til Luna» og handler om jenta Luna som finner en flyvende fisk. Hun vil gjerne hjelpe den hjem, men det er vanskelig når hun ikke skjønner hva den sier. Hennes forrige billedbok, «Fugl», har jeg anmeldt HER.

De tre første bøkene i en helt ny bokserie for barn, skrevet av A. B. Saddlewick,  kommer denne høsten. Det er bøkene om Monster Maud og hennes opplevelser på Råttenskog skole. Jeg klarer ikke å unngå og assosiere i retning de populære Monster High-dukkene når jeg leser om denne bokserien. Den første boka, «Monster Maud – Den store skrekken» utkom i august. Bok nummer to, «Monster Maud – Det skumle hinderløpet» kommer i september og den tredje boka, «Monster Maud – helsprøtt pysjamasparty» kommer i oktober. En annen monsterserie dukker også opp. Det er bøkene «Monsterjakt» av Adam Blade, som er en fantasyserie for barn. Den første boka, «Monsterjakt – Ilddragen Ferno» utkom i august, mens bok to, «Monsterjakt – Sjøormen Sepro», kommer i september, og den tredje boka, «Monsterjakt – Fjellkjempen Arcta» dukker opp i oktober. Camilla Otterlei debuterer med ungdomsromanen «Selma & Louise» denne høsten. Som tittelen røper er boka inspirert av blant annet filmen «Thelma & Louise». Det handler om to norske tenåringsjenter, en stjålet bil, og en vilter roadtrip fra Mandal til Bergen. Boka utkom i august. Den nederlandske forfatterduoen Jean-Claude van Rijckeghem og Pat van Beirs har skrevet en prisbelønnet historisk ungdomsroman fra middelalderens Flandern, om ei adelsjente som helst vil gå sine egne veier. Boka har fått den norske tittelen «Grevens datter» og utkom i august.

Siri Pettersen debuterte med fantasyromanen «Odinsbarn» i fjor høst, med enorm suksess. Boka var første del i trilogien «Ravneringene», og i oktober utkommer den andre boka i serien, «Råta». Jeg innrømmer gjerne at jeg gleder meg! Den første boka har jeg anmeldt HER. En annen fantasytrilogi jeg virkelig liker er Sara B. Elfgren og Mats Strangbergs «Engelsforstrilogien». Siste bok har fått tittelen «Nøkkelen» og kommer i september. Jeg leste den første boka, «Sirkelen» (som forøvrig kommer på kino til neste år), før jeg begynte å blogge, men bok nummer to, «Ild», har jeg anmeldt HER. Maya van Wagenen er tenåring, og har skrevet en selvbiografisk bok om godhet, selvtillig og det å være populær. Hun opplevde selv å være blant de upopulære, latterliggjorte og oversette på skolen og startet sitt eget ganske spesielle sosiale eksperiment. Hun følger skjønnhets- og popularitetsråd fra ei bok utgitt i 1951, «Betty Cornell’s Glamour Guide for Teens», og skriver om resultatet av rådene. Wagenens bok har fått den norske tittelen «Populær: En selvbiografi. Vintage-tips for nerdete jenter» og utkommer i september. Boka skal filmatiseres.

Sakprosa og fakta

Frank Rossavik er politisk redaktør i Bergens Tidende og en av landets fremste kommentatorer. Her byr han på en samling av sine beste, mest tankevekkende, bramfrie og kanskje litt provoseroende kommentarer fra alle de sakene han har vært engasjert i. Hans utspill tåler og leses flere ganger, samt diskuteres på nytt. Boka har fått tittelen «Smilefjestyranniet – Ergrelser og krenkelser i utvalg» og utkom tidligere i sommer. Oda Faremo Lindholm har skrevet en meget viktig og interessant bok om unge jenter, selvbilde, selvfølelse og kroppsbilde. Boka heter «Bullshitfilteret» og utkommer i september. Jeg blir litt ekstra ivrig når jeg kommer over bøker om kunst for barn. Bjørn Arild Ersland har skrevet en slik bok. Den heter «Kunst» og lar tre forskjellige personer som jobber med kunst på forskjellig vis – en kunstner, en kunstkritiker og en gallerist – forklare hva kunst er, hvorfor noe kalles kunst, mens annet faller utenfor begrepet. Boka inneholder også en kort kunsthistorie av kritiker Trond Borgen. «Kunst» har allerede utkommet.

Høstens bøker 2013: Aschehoug

I løpet av hver bokhøst kommer jeg til å presentere bokutgivelser jeg ser frem til og boktitler jeg er litt ekstra nysgjerrig på av høstens utgivelser.  Jeg kommer til å ta for meg titler fra et og et forlag, og presentasjonene legges ut etterhvert som forlagenes høstkataloger/høstlister blir tilgjengelige. Tidligere denne høsten planla jeg bokpresentasjoner fra 14 forlag, men det ser ut til å bli ca 10 presentasjoner. Denne gangen, som er den siste for i år, skal jeg snakke litt om bøker fra Aschehoug.

Aschehoug er Norges eldste forlag. Forlaget hadde sin spede begynnelse i 1872, da Hieronymus og Halvard Aschehoug grunnla en sortimentsbokhandel på Egertorget i Oslo. Allerede året etter kom de første forlagsartiklene. I 1888 overtok William Nygaard og Thorstein Lambrecht firmaet. Nygaard fikk hovedansvaret for forlaget og Lambrecht for bokhandelen. Bedriften tar raskt fart og forlaget får etterhvert store norske navn i stallen, bl.a.: Arne Garborg, Henriette Schønberg Erken, Fridtjof Nansen og Sigrid Undset. I 1911 flyttet Aschehoug inn i det bygget de fremdeles holder til i, på Sehesteds plass i Oslo. Utover 1900-tallet vokser forlaget og blir etterhvert regnet som en av storstuene innenfor norsk forlagsvirksomhet.

Aschehoug ønsker å være en garantist for ytringsfrihet, som bringer frem nye forfattere og som bygger forfatterskap – både norske og utenlandske. Aschehoug har satt seg som mål å utgi de beste forfatterne, de skarpeste historiene og de viktigste lærebøkene. De ønsker å være et attraktivt forlag for forfattere, lesere og samarbeidspartnere. Et forlag som holder liv i myter og magi, skrivekunst, lese- og lærelyst.

Dette er en bok jeg leser akkurat nå, som en del av temamåneden «Novelle i november». Anmeldelse av «Her inne et sted» av Roskva Korietzinsky kommer i løpet av uka.

Forlaget presenterer boka slik:
«Er det ideene og forestillingene våre som avgjør hvem vi er? Hva skjer i så fall når kroppen oppleves som en trussel mot vår egen selvforståelse, i stedet for å inngå i den? Og hvor langt er vi villige til å gå for å beholde kontrollen?

Behovet for selvkontroll og ønsket om nærhet lever side om side i denne novellesamlingen. Ofte blir personenes hang til observasjon og tilbaketrekning sterkere enn trangen til intimitet og kjærlighet. Ikke fordi kjærlighet ikke finnes, men fordi ideen om hvordan alt burde ha vært overskygger verdiene i hva som er.»

Novellesamlingen er allerede i salg.

   

Hilde Hagerups serie om «Spøkelsene på Frostøy» kom jeg over tidligere i høst. Jeg ble utrolig tiltrukket av forsideillustrasjonene. Det er fascinerende og nydelige. Deretter ble jeg nysgjerrig på innholdet i bøkene, på historien som fortelles. Jeg holder på med første boka i serien nå, «Bak Dødsfjellet». En anmeldelse kommer i løpet av desember, tenker jeg. Jeg kan avsløre at dette er en spennende og ganske vakker spøkelsesserie for unge.

Forlaget presenterer siste bok ut, «Den kalde vinden», slik:
«Den tredje boken i «Spøkelsene på Frostøy»-serien starter tilsynelatende fredelig. Men mørke skyer truer i horisonten.

Det er sol og sommer, og Jens, Gudmund og Finn har ferie. Men over den tilsynelatende idylliske feriestemningen ligger det en uhygge. Plutselig dukker Den kalde vinden opp. Vinden har trosset sommervarme og sol og funnet guttene der de har ferie. Jens har aldri hørt om Den kalde vinden, og han tror at nå kommer spøkelsene for å hente ham, for å hevne seg på alt han har ødelagt for dem på Blekbo. Men det er lille Gudmund som blir bortført. Og Jens må prøve å redde ham.»

De tre første bøkene i serien er allerede i salg.

Vera Micaelsens «Hyperpubertet» dukket plutselig opp i postkassa mi tidligere i høst. Jeg har lest og likt. En både sår og morsom bok om bl.a. ungdomsår og pubertet. Her er min anmeldelse.

Forlaget presenterer boka slik:
«Hyperpubertet» er en hysterisk morsom og gripende alvorlig bok. Den handler mye om kropp, men enda mer om vennskap, medmenneskelighet og det å tørre å ta egne valg.

Camilla Larsen er 13 år, har ikke pupper, ikke mensen og ingen ordentlige venner. På en skoletur skjer det noe merkelig som gjør at kroppen til Camilla havner i en slags hyperpubertet – og ingenting blir som før.»

Boka er allerede i salg.

Forsidene og titlene på disse ungdomsbøkene, «Dr. Schnabels krønike»– serien av Heine T. Bakkeid, tiltrekker meg veldig. Jeg er mer enn middels opptatt av vampyrer og liker dem på den gode, gamle måten. Altså minst mulig glitter, og mest mulig gotisk stemning og blod. Når en anmelder sier dette om bøkene: «Blodsprutende motvekt til blodfattige vampyrromanser … Bakkeid maner frem en uhyggestemning som umidelbart suger seg fast i leseren og henger i til lenge etter at boken er ferdiglest.» – så tenker jeg at dette er vampyrlitteratur for meg. Jeg har den første boka, «Vampyrjegeren»,  stående på vent i bokhylla. Gleder meg til å ta fatt på den.

Forlaget presenterer siste bok ut så langt i serien, «Knokkeløya»,  slik:
«Døde blir levende igjen, og de har ikke godt i sinne …

I «Knokkeløya» forflytter vi oss til mer arktiske strøk, nærmere bestemt til et nedlagt hvalfangstkokeri kalt Smeerenburg, helt nord på Svalbard, der de døde ser ut til å reise seg og gå igjen.

Vlad er på flukt fra Europa, der både vampyrer og myndigheter er jakt etter ham. Han kommer seg på en frakteskute som skal til Amerika. På veien må de innom en nedlagt hvalfangststasjon og hente en forsker som har tilbrakt sommeren på Svalbard for å studere det arktiske fuglelivet. Mens de ligger til kai, forsvinner den ene etter den andre av mannskapet sporløst. For sent skjønner de at de langt i fra er alene på den gudsforlatte øya og at ingen, ingen drar til Smeerenburg.»

De fire første bøkene i serien er allerede i salg.

Jeg har fått en plutselig appetitt på skrekk i det siste. «Død manns kiste» av Johan B. Mjønes er en ungdomsroman i sjangeren grøss og spenning. Jeg er uhyre fristet.

Forlaget presenterer boka slik:
«Det er duket for eventyr, ramsalt spenning og klaustrofobiske grøss i denne røverromanen fra en av våre mest lovende forfattere.

Leif og Paul skal ha tidenes sommerferie ute i det nordnorske havgapet. Under en dykketur finner de restene av et skip som ble senket i 1940. Guttene begynner å nøste opp skipets historie – og plutselig forvandles drømmesommeren til et mareritt. For tåka skjuler alt og slipper ingen fri.»

Boka er allerede i salg.

Da var vi i mål med denne høstens bokpresentasjoner! Håper dere har funnet spalten spennende og givende, og at dere har plukket med dere et boktips eller to! 🙂

Høstens bøker 2013: Gyldendal

I løpet av hver bokhøst kommer jeg til å presentere bokutgivelser jeg ser frem til og boktitler jeg er litt ekstra nysgjerrig på av høstens utgivelser.  Jeg kommer til å ta for meg titler fra et og et forlag, og presentasjonene legges ut etterhvert som forlagenes høstkataloger/høstlister blir tilgjengelige. Tidligere denne høsten planla jeg bokpresentasjoner fra 14 forlag, men det ser ut til å bli ca 10 presentasjoner. Denne gangen skal jeg snakke litt om bøker fra Gyldendal.

Gyldendal Norsk Forlag ble etablert av Harald Grieg, dikteren Nordahl Griegs storebror,  i 1925. Navnet kommer fra Danmark og Den Gyldendalske Boghandel, som ble etablert der i 1770 av Søren Gyldendal. Den Gyldendalske Boghandel hadde en egen filial i Kristiania i mange år. Harald Grieg bragte de norske gullalderdikterne med seg hjem til Norge, og har fått æren for å ha skapt et helnorskt Gyldendal, utelukkende eid av nordmenn.

Opp gjennom 1900-tallet har Gyldendal etablert seg som et av de største forlagene i Norge. I dag er Gyldendal et klutur- og kunnskapsforlag som utgir et bredt spekter av skjønnlitteratur, generell litteratur, fagbøker og lærebøker. Forlaget har som mål å være Norges mest attraktive forlagshus for både lesere, forfattere, samarbeidspartnere, ansatte, kunder og leverandører.

Jeg liker mørke, psykologiske thrillere, derfor antar jeg at jeg vil like denne boken. Nikolaj Frobenius sin «Mørke grener» høres ihvertfall usedvanlig fascinerende og dunkel ut.

Forlaget presenterer boken slik:
«Jo Uddermanns barndomskamerat Georg hadde en foruroligende fascinasjon for katastrofer og død. Men han var også en gutt som vakte mye oppmerksomhet og undring. Var han et offer? Eller et «barn uten sjel»? Som voksen får Jo vite at Georg døde under et fengselsopphold, og han skriver en dokumentarisk roman for å prøve å finne ut av hvem barndomskameraten egentlig var.

Romanen vekker oppsikt, men etter at Jo har snakket om den i et TV-intervju, begynner det å skje uforklarlige ting rundt ham. Bildører på vidt gap, en urovekkende mms fra anonym avsender, et innbrudd der ingenting er stjålet. Etter hvert blir det tydelig: Det er noen som følger med på alt Jo gjør, og som er i ferd med å invadere livet hans – ved hjelp av stadig mer drastiske virkemidler.»

Boken er allerede i salg.

Jeg har lest en bok av Helene Uri tidligere, hennes «Kjerringer». Den likte jeg meget godt. Gleder meg til å ta fatt på «Rydde ut». Den står i bokhyllen og venter på meg.

Forlaget presenterer boken slik:
«Språkforskeren Elinor Smidt får litt uventet tilbud om en vitenskapelig stilling i Finnmark. Som del av et forskningsprosjekt om utdøende språk skal hun studere sjøsamisk. Forfatteren Helene Uri får en like uventet telefon. Stemmen i den andre enden presenterer seg som en slektning av henne. I løpet av samtalen får Helene Uri vite at hennes oldefar var sjøsame, noe familien aldri har snakket om. Den ene historien er diktning, den andre er sann. Begge er blitt til i sorgprosessen etter at Helene Uri mistet sin egen mor. Sammen blir disse ulike fortellingene til en gripende roman om søringer og nordlys, om språk og familie, om ord og tilhørighet. Og om at noe og noen kan bli borte for alltid.»

Boken er allerede i salg.

Jeg har ikke lest forfatterens forrige roman, «Den trettende fortellingen», men føler meg fristet til å lese denne etter å ha lest litt om boken. Diane Setterfields «Bellman & Black»  høres mørk og nesten litt gotisk ut, og det er ting jeg liker.

Forlaget presenterer boken slik:
«England, tidlig på 1800-tallet: William Bellman er ti år og fire dager gammel, og en mester med sprettert. En dag skyter han en kornkråke. Episoden er tilsynelatende bare en av mange guttestreker, men skuddet får fatale følger. Kornkråker glemmer nemlig aldri.

Noen år senere: William er en av landsbyens største menn, og har gjort onkelens spinneri til en blomstrende forretning. Han har funnet sitt livs kjærlighet og satt fire vakre barn til verden.

Men plutselig snur hellet. Moren dør, og i begravelsen kjenner William et ubehagelig blikk i nakken. I øyekroken ser han omrisset av en mystisk, svartkledt mann. Like etter rammes landsbyen av en epidemi, og Williams kone og barn blir alvorlig syke. Desperat etter å redde det mest dyrebare han har i livet, satser William alt på et partnerskap med den svartkledte fremmede.»

Boken er allerede i salg.

Dette er en biografi om en kvinne jeg ikke har hørt om før, men som har en stor og viktig rolle i Kinas historie. Etter å ha lest bittelitt om henne og om boken har jeg lyst til å lese mer. Det skal bli spennende å begynne å lese «Enkekeiserinnen» av Jung Chang.

Forlaget presenterer boken slik:
«Enkekeiserinne Cixi (1835–1908) var Xianfeng-keiserens førstekonkubine og grep makten da keiseren døde i 1861. Hun ble den reelle lederen av Qing-dynastiet i Kina fra 1861 til sin død i 1908. Cixi har av ettertiden blitt ansett som en konservativ, herskesyk og grusom leder. Men Jung Chang viser at hun i virkeligheten var en pasjonert kunstelsker, svært populær blant det kinesiske folk, en dyktig diplomat og en effektiv reformator av det tradisjonsbundne kinesiske samfunnet – blant annet gjennom å forby snøring av føttene hos kvinner.

Jung Chang følger Cixis dramatiske liv som konkubine, enke, sørgende mor, politisk strateg og knallhard kuppleder. Bakteppet er historien om Kinas siste dager som keisermakt og et tusenårig dynasti som går mot slutten.»

Boken er allerede i salg.

Flere forlag kommer med spennende bøker om grønn mat i år, også Gyldendal. «Grønt og skjønt fra Moder Jord til kjøkkenbenk og dekket bord» av Camilla Jensen ser appetittvekkende, innbydende og inspirerende ut.

Forlaget presenterer boken slik:
«Dette er en innholdsrik og nyskapende vegetarisk kokebok, også for dem som ikke er vegetarianere, men for alle som har lyst på mer grønt på tallerkenen. Med utgangspunkt i både sin egen og andres kjøkkenhager, skaper Camilla Jensen fargerik, velsmakende og fristende mat. Sunn mat skal smake godt, og være enkel å lage. Boken viser deg hvor lett det er å spise mer grønt, enten du velger et helt vegetarisk kosthold, eller bruker det som tilbehør til fugl, kjøtt eller fisk.

Boken bugner av sesongenes beste råvarer, salater, proteinbomber, geniale sauser og alternativ helgekos. Her finner du supersunn og enkel hverdagsmat, og imponerende festmenyer, alt med fokus på det grønne.»

Boken er allerede i salg.

Her har vi igjen en bok av det litt mørkere slaget, denne gang for ungdom. Thomas Engers «Den onde arven» ser ut til å bevege seg inn på dunkle, overnaturlige områder. Jeg er spent.

Forlaget presenterer boken slik:
«Med en far hun aldri har sett og en mor som verken tåler lys eller lyd, er livet til 16 år gamle Julie langt fra vanlig. Hun bor i et stort hus sammen med sin bestefar, og på skolen blir hun mobbet. Hennes beste venn er en katt. Men en kveld da nordlyset åpenbarer seg på himmelen, finner hun en mystisk gjenstand som snur opp ned på livet hennes. Det er en gjenstand som er nært knyttet til mørke hemmeligheter. En gjenstand noen er villig til å drepe for å få tak i.

Julie havner i stor fare da hun prøver å finne ut hva som har skjedd i familien hennes. Samtidig er Julies katt blitt redd for henne. Ute på tunet har 13 ravner slått seg ned, og de følger Julies minste bevegelser med iskalde øyne …»

Boken er allerede i salg.

Tonje Tornes sin «Hulder», første bok i Kire-serien, har jeg allerede lest. En anmeldelse kommer i desember. Jeg kan allerede avsløre at jeg koste meg med boken.

Forlaget presenterer boken slik:
«Erik er på fjelltur med moren sin. Hun dreper en kvinne de begge ser som en hulder, men polititet er av en annen oppfatning. Moren havner på psykiatrisk sykehus i Sirdal. Erik og faren flytter til en gammel gård i nærheten. Der skjer det underlige ting. En jente sniker seg rundt. En lettkledd jente med hale.

Fantastisk, fengslende og kontrastfylt. Ungdom med sterke krefter i et norsk bygdemiljø – og en dramatisk underverden basert på våre mest kjente sagn og eventyr.

Første bok i Kire-serien om Erik Skoglund og den tiltrekkende hulderjenta Flora, byr på mørk spenning og magisk realisme.»

«Odinsbarn» av Siri Pettersen, første bok i serien «Ravnevingene», ligger på vent hos meg. Jeg har lest mye godt om den og har sett forfatteren snakke om sin bok på et arrangement hos Gyldendal. Forventningene er høye, for å si det sånn.

Forlaget presenterer boken slik:
«Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn – en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene…

Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.»

«Vindeltorn» av Tone Almhjell er allerede lest og elsket av meg. Jeg har skrevet om boka HER.

Forlaget presenterer den slik:
«Noe er galt i det gamle huset familien til Lin har leid, det er hun sikker på. Klokkene tikker for sakte. Rosebedet er dekket av rim, selv i øsende regnvær. Og når en mystisk nøkkel merket «Vindeltorn» dukker opp, finner Lin en sprekk i kjellerveggen. En portal til en verden ved navn Sylver.

I dette snødekte riket bor alle døde dyr som en gang har elsket et barn. Lin blir til sin store glede gjenforent med Rufus, kjæledyret hun begravde under rosebusken. Men sammen må de finne den forsvunne Vinterfyrsten hvis de skal redde Sylver fra undergang.

De er ikke de eneste som jakter på gutten denne natten. I mørket lurer en mann med skyggemunn, klar til å sette klørne i den aller siste Vinterfyrste.

Sitrende spenning og uforglemmelige rollefigurer venter leserne i dette magiske eventyret som utvilsomt vil bli en klassiker.»

Boka er allerede i salg.

Neste, og aller siste, forlag ut vil være Aschehoug. Innlegget blir lagt ut i løpet av førstkommende uke.

Høstens bøker 2013: Cappelen Damm forlag

I løpet av hver bokhøst kommer jeg til å presentere bokutgivelser jeg ser frem til og boktitler jeg er litt ekstra nysgjerrig på av høstens utgivelser.  Jeg kommer til å ta for meg titler fra et og et forlag, og presentasjonene legges ut etterhvert som forlagenes høstkataloger/høstlister blir tilgjengelige. Tidligere denne høsten planla jeg bokpresentasjoner fra 14 forlag, men det ser ut til å bli ca 10 presentasjoner. Denne gangen skal jeg snakke litt om bøker fra Cappelen Damm.

Vi må helt tilbake til 1829 for å finne den spede begynnelsen til forlaget. Da grunnla Jørgen Wright Cappelen J. W. Cappelens forlagsbokhandel, som både utgav og solgte bøker. I 1876 ble Hans Christian Damm opptatt som kompanjong i forlaget, som fikk navnet N. W. Damm & Søn. Det var ikke før på tidlig 1900-tall at forlaget igjen tok navnet J. W. Cappelens forlag. Damm ble et eget forlag, som parallelt har fulgt Cappelens histroie. Utover 1900-tallet vokste forlaget stadig og kjøpte opp flere mindre forlag, som f.eks.: Steenske forlag, Grøndahl & Søn, Aventura forlag, Ex Libris forlag AS og Hilt & Hansteen (herunder også Bokklubben Energica). I 2007 fant Cappelen og Damm sammen igjen. Fusjonen ble meldt på en pressekonferanse 11. juni samme år. I dag eies Cappelen Damm av Bonnier og Egmont. som har 50 % hver.

Cappelen Damm AS har vokst seg til å bli en en kultur- og kunnskapsbedrift som omfatter bokhandel, bokklubber, distribusjon og forlagsvirksomhet innenfor et bredt utvalg titler i alle sjangrer, både på papir og i elektronisk form. Forlaget utgir mer enn 1000 titler hvert år, innen både norsk og oversatt skjønnlitteratur, barne- og ungdomsbøker, dokumentar- og faktalitteratur, bøker og læremidler for skole og høyere utdanning.  De tilbyr også magasiner, kart og spill.

Jeg har lest den første boken i denne serien (tror det skal bli en trilogi), «Den første», som kom på vårparten i fjor. Likte den godt, så er spent på fortsettelsen.

Forlaget presenterer «De tolv» av Justin Cronin slik:
«Endetiden var bare begynnelsen.

Idet den menneskeskapte apokalypsen utfolder seg, forsøker tre mennesker å orientere seg i kaoset. Lila, lege og kommende mor, er helt knust av all volden og smitten som sprer seg, men fortsetter å planlegge for barnets fremtid, samtidig som samfunnet løses opp rundt henne. Kittridge, kjent for verden som «Denvers siste skanse», er blitt tvunget til å flykte fra sitt sikre sted og er nå ute på veien. Han forsøker å unngå de smittede, er godt bevæpnet, men alene og veldig klar over at en tank bensin bare kan ta ham et stykke på veien. April er en tenåring som kjemper for å holde sin lillebror trygg i et landskap preget av død og ødeleggelse. Disse tre vil forstå at de ikke er helt overlatt til seg selv – og at det er i fellesskap det ligger håp, selv på den mørkeste natt.

Hundre år frem i tid slåss Amy og de andre for menneskehetens frelse… uten å kjenne til at reglene har endret seg. Fienden har utviklet seg, en ny mørk orden har steget frem med en visjon om en fremtid uendelig mye mer skremmende enn utryddelsen av menneske. Hvis De Tolv skal falle, må en av de som er ute etter å tilintetgjøre dem betale en dødelig pris.»

Boka er allerede i salg.

Malala Yousafzai er en utrolig vis og modig sjel som jeg har fått stor respekt for. Har denne boka stående på vent i bokhylla. Gleder meg stort til å begynne på den!

Forlaget presenterer den slik:
«I oktober 2012 stoppet menn fra Taliban en buss med pakistanske skoleelever i Swatdalen: – Hvem av dere er Malala? Malala ble skutt i hodet, men overlevde utrolig nok attentatet. I sin bok forteller hun om hvordan Taliban gradvis tok kontrollen over hennes hjemby og nektet jentene å gå på skole. Malala er blitt et symbol for jenters rett til utdanning og er den yngste noensinne til å bli nominert til Nobels fredspris.»

Boka er allerede i salg.

I fjor gav forlaget ut forgjengeren til denne tittelen, praktboka «Drømmereiser». Jeg har skrevet en anmeldelse av den HER. Det var en utrolig vakker og inspirerende Lonely Planet-bok, og jeg regner med at «Opplevelsesreiser» er minst like informativ og estetisk flott.

Forlaget presenterer boka slik:
«Opplevelsesreiser er et nytt praktverk fra Lonely Planet og en oppfølger til Drømmereiser. Boka er en inspirerende samling av verdens aller beste og mest spektakulære opplevelser. Fantastiske bilder og levende skildringer bringer deg til steder som Kilimanjaro, Amazonas, Antarktis, landsbygda i Vietnam, Argentinas fjell, Themsen, Korsika … Fra lenestolen blir du dratt med på dykking utenfor Yucatán-halvøya eller på klatring i Dolomittene, på rickshaweventyr i India eller på fottur i Alpene. Du får oppleve pandaene i Kina, elefantene i Thailand – eller Ugandas fjellgorillaer. Eller hva med en romantisk tur med varmluftballong over ørkenen i Namibia? Turene som beskrives går høyt og lavt, til fots, til vanns, under vann, på is og snø, på to hjul eller på fire hjul.

Og dersom du selv får lyst til å begi seg ut på ett av eventyrene, utforske ukjente steder eller komme tett innpå spennende dyreliv, kan «La det bli virkelighet»-delen i hvert av opplevelseskapitlene gi et utgangspunkt for planleggingen av din egen tur.»

Boka er allerede i salg.

Inspirasjon til å lage grønnere, bedre og mer miljøvennlig mat er alltid hyggelig. Denne boken frister skikkelig!

Forlaget presenterer boka slik:
«Den kjente TV-kokken Hugh Fearnley-Whittingstall fra River Cottage kommer i denne kokeboka med en hyllest til den grønne maten. Og det har slått an: Boka har solgt i mer enn 450 000 eks. i Storbritannia. Argumentene for å spise flere grønnsaker er hardtslående og mange. 200 suverene og enkle oppskrifter med bilder som gir vann i munnen og tekster som gir lyst til å lage rettene. Grønn mat er trendy, den er bra for helsa, bra for miljøet – og ikke minst veldig godt, også for de mest ihuga kjøtteterne blant oss.

Kokeboka inneholder alt fra smakfulle supper og mettende salater til deilige gryteretter, lekre paier, herlig bakst og sunn grillmat. Her er også mange oppskrifter på småretter og tapas som til sammen kan utgjøre et komplett måltid. Dette er ikke et vegetarisk pliktløp, men en kokebok som skal inspirere deg til å spise mer grønnsaker, både i hverdagen og til fest. Boka har flotte bilder og illustrasjoner satt inn i en lekker design.»

Boka er allerede i salg.

Det er kanskje litt pussig å være nysgjerrig på en Nesbø-parodi, når jeg aldri har lest en Nesbø-bok. Grunnen til at jeg er fristet av denne boka er selvfølgelig Knut Nærums humor, som jeg liker godt. Tenker også at jeg kanskje kan nærme meg Nesbø fra en litt annen vinkel enn hva som er vanlig. Hvem vet? Det kan hende jeg før lyst til å sjekke ut Nesbøs litteratur etter å ha ledd meg igjennom denne.

Forlaget presenterer boka slik:
«Det er november i Oslo, verdens farligste by. Krimforfatteren Nelly Lundin blir funnet død, drept med en Fjordland-middag. En seriemorder har slått til, og ingen vet om det vil gjenta seg. Mye tyder på at den nye Kripos-sjefen verken kan eller vil finne Busemannen. Bare én mann er i stand til å ordne opp. Riktignok er han alkoholiker, kranglete og en konstant fare for seg selv og omgivelsene. Dessuten er han død. Men han er den beste politiet har. Hans navn er Willy Wakum.

Det blir en hard og mørk høst. Og blodig. Og hard.

Knut Nærum og fire av forfatterne bak «Nytt på nytt» har rottet seg sammen om en saftig parodi på Jo Nesbøs Harry Hole-bøker. Helten er mer sliten, Oslo er råtnere og volden er nesten like drøy.
 
Hvis du bare skal lese én Jo Nesbø-parodi skrevet av altfor mange forfattere i år, ville det vært rimelig sært av deg å lete etter en annen enn denne.»

Boka er allerede i salg.

Jeg har begge de foregående bøkene i denne serien. Har i tillegg sett filmen basert på den første boka. Liker godt historien. Kami Garcia og Margaret Stohl har skapt en spennende verden og interessante karakterer. Jeg ser frem til å lese denne boka.

Forlaget presenterer boka slik:
«Ethan Wate trodde han var i ferd med å venne seg til alle de rare, umulige og uvirkelige hendelsene som fant sted i Gatlin, den lille hjembyen hans i Sørstatene. Men nå som han og Lena var tilbake i byen og hverdagen igjen, hadde ordene umulig og uvirkelig fått en helt ny betydning.

Gresshoppesvermer, rekordhete og ødeleggende stormer raser i Gatlin mens de to forsøker å forstå hva som skjedde da Lena ble krevd. Ikke engang Lenas mektige manerfamilie slipper unna, og når deres evner begynner å slå tilbake på dem selv med livsfarlig effekt, utkrystalliserer det seg et viktig spørsmål: Hva – eller hvem – må ofres for å redde Gatlin?

For Ethan er kaoset en skremmende, men kjærkommen distraksjon. Han plages av mareritt igjen, og denne gangen er det ikke Lena, men noe helt annet som følger ham ut av drømmene og inn i det virkelige livet. Og ikke nok med det, Ethan mister stadig biter av seg selv; Han glemmer navn og telefonnummer, til og med minner. Han vet ikke hvorfor, og mesteparten av tiden er han redd for å spørre.

Noen ganger finnes det ikke bare ett svar eller ett valg. Noen ganger kan man ikke ombestemme seg. Og noen ganger blir det heller ikke ingen lykkelig slutt.»

Boka er allerede i salg.

Neste, og nest siste, forlag ut vil være Gyldendal forlag.

Høstens bøker 2013: Pantagruel forlag

I forkant av hver bokhøst kommer jeg til å presentere bokutgivelser jeg ser frem til og boktitler jeg er litt ekstra nysgjerrig på av høstens utgivelser.  Jeg kommer til å ta for meg titler fra et og et forlag, og presentasjonene legges ut etterhvert som forlagenes høstkataloger/høstlister blir tilgjengelige. Tidligere denne høsten planla jeg bokpresentasjoner fra 14 forlag, men det ser ut til å bli ca 10 presentasjoner. Denne gangen skal jeg snakke litt om bøker fra Pantagruel Forlag.

Pantagruel forlag ble opprettet i 1997 av Alexander Elgurén. Han var da 28 år gammel. Forlaget eies den dag i dag av Elgurén og hans mor.

Pantagruel hadde faktabøker som hovedsatsningsområde i begynnelsen, men har etterhvert gått inn for å tilby litterær bredde. De har raskt vokst fra lite forlag til et bestselgerforlag som har mange kjente navn i stallen. Av disse kan nevnes Eivind Hellstrøm og Gunnar Sønsteby. Dagens Pantagruel tilbyr bøker innenfor sjangrene fakta og dokumentar, metodebøker og skjønnlitteratur.

Forlagets drivkraft er et ønske om å fornadre verden litt. De brenner etter å få bøker ut til store grupper lesere, og høyt plassert på bestselgerlistene. Så langt har de lykkes godt i dette. Det er Pantagruel som har utgitt boken som NRK P2 (Bokprogrammet) kåret til «Årtusenets mest solgte» bok i Norge («Endelig ikke-røyker» av Allan Carr).

Det å være sensitiv, litt ekstra følsom for energier og inntrykk, er et tema som har stått på dagsordenen en stund nå. Og det ser ut til å bli et viktigere og viktigere tema også. Det er ganske mange som opplever at de tilhører gruppen av sensitive.

«Sensitiv og sterk – La det bli din styrke» av Lian Kirksæther og  Ihrén Abrahamsson skal lære sensitive å gjøre sensitiviteten til en styrke. Forlaget presenterer boka slik:
«Er du lei av det enorme presset fra samfunnet vi lever i, på at vi skal være en mester i alt? Har du eller jobber du med barn som er høysensitive?

Ofte er det slik at når dine egne og andres forventinger til deg selv blir for høye, bygger du opp en mur som du gjemmer deg bak. En mur som består av dine egne redsler og begrensninger, en falsk trygghet i en overveldende verden. Muren beskytter deg ikke, den hindrer deg i å leve livet ditt til det fulle. Oppnå et liv utenfor muren og nyt livet i harmoni med deg selv. Gå fra en tilværelse i svart-hvitt, til å leve et liv i farger, der sensitiviteten din plutselig får en mening! Kvitt deg med idealet om å være en gladiator på arbeidsplassen og i hjemmet, og et liv med daglig overstimulanse. Lev heller i takt med deg selv!

Forfatterne, Lian og Ihrén, er begge sensitive. Men de har funnet en måte å akseptere, takle og elske sin sensitivitet. De lever sine liv i dag som sterke, glade og sensitive mennesker. Med denne boken vil Lian og Ihrén hjelpe deg med å forstå hva det innebærer å være høysensitiv, samt gi deg nyttige og fine øvelser som vil guide deg til en enklere, bedre og lykkeligere hverdag!»

Boken er allerede i salg.

Historiske romaner har vært i vinden i høst. De aller fleste forlagene har minst en roman med historisk innhold på sin høstliste. Så også Pantagruel.

«Tsarens helgen» av Debra Dean tar oss til 1800-tallets Russland, der vi får innblikk i historien og livet til kvinnen som senere har blitt oppnevnt til skytsengel for byen St. Petersburg – den hemmelighetsfulle adelskvinnen Xenia. Forlaget presenterer boken slik:
«Xenia er født inn i kongelige kretser. Men hun er en eksentrisk drømmer, som bryr seg lite om sosiale konvensjoner. Hun forelsker seg hodestups i den karismatiske soldaten og sangeren, Andrei. De gifter seg, og etter hvert får hun oppfylt sitt høyeste ønske om et barn, og hun gir liv til en datter.

Når en tragisk visjon viser seg å bli virkelig, knuser det Xenia, og den dype sorgen endrer livet hennes drastisk. Etter å ha vendt seg bort fra både familie og venner, gir hun bort alle tingene og pengene sine. En dag forsvinner hun sporløst, på mystisk vis… Hvordan kan det komme noe godt ut av en tragedie?

I denne elegante og stemningsfulle romanen, tar Dean oss med tilbake til Russlands ekstravagante kongelige hoff på 1800-tallet. Her gjenskaper hun det fascinerende livet til Xenia av St. Petersburg, byens skytsengel, og en av Russlands mest mystiske og elskede hellige skikkelser.

Boken Tsarens helgen, tar oss med tilbake til Russlands ekstravagante kongelige hoff på 1800-tallet.»

Boken er allerede i salg.

Pantagruel har enda historisk roman på menyen i høst. «Stockholm Octavo» av Karen Engelmann tar oss, som tittelen antyder, til 1700-tallets Stockholm. Forlaget presenterer boka slik:
«Stockholm 1789: Revolusjonens bølger brer seg gjennom Europas storbyer. Nøkkelen til en hel nasjons skjebne ligger i hendene på en enkelt, intetanende redningsmann.

I en av Stockholms eksklusive spillsalonger ser Mrs. Sparrow en stor fremtid for sin gode venn Emil Larsson og tilbyr å legge en Octavo. Hvem kan han stole på? Hvem er på hvilken side, hvem er alliert med hvem? Hva er ekte kjærlighet?

Denne spenningsboken er ikke bare en betagende historisk roman, som omhandler det storslåtte, kjente maskeballet hvor mordet på svensk kong Gustav lll faktisk fant sted i 1792, den er også fullspekket av kvinnelist og viftenes hemmelige språk og forførende egenskaper. La deg rive med gatelangs i stemningsfulle Stockholm under byens storhetstid.»

Boken er allerede i salg.

Nå nærmer vi oss slutten på forlagspresentasjonene, og innlegg om høstens bøker.
Neste forlag ut vil være Cappelen Damm.

 

Høstens bøker 2013: Tiden Norsk Forlag

I forkant av hver bokhøst kommer jeg til å presentere bokutgivelser jeg ser frem til og boktitler jeg er litt ekstra nysgjerrig på av høstens utgivelser.  Jeg kommer til å ta for meg titler fra et og et forlag, og presentasjonene legges ut etterhvert som forlagenes høstkataloger/høstlister blir tilgjengelige. Så langt har jeg planlagt bokpresentasjoner fra 14 forlag. Denne gangen skal jeg snakke litt om bøker fra Tiden Norsk Forlag.

Tiden Norsk Forlag så dagens lys allerede i 1933. Det var Arbeiderpartiet som grunnla forlaget, derfor hadde de lenge som formål å utgi litteratur med en sosialistisk tendens.

Tiden var helt fra starten av sterkt knyttet til arbeiderbevegelsen, og var det eneste store forlaget i Norge som ble stengt av tyskerne under krigen. Kolbjørn Fjeld, som var forlagssjef fra grunnleggelsen i 1933 og fram til 1971, ble arrestert og en mengde av forlagets utgivelser ble konfiskert og brent av tyskerne.

Det var ikke før i 1991 at båndene forlaget hadde til arbeiderbevegelsen løsnet. Gyldendal begynte å kjøpe aksjer i Tiden, og i 2002 overtok Gyldendal alle aksjene. Tiden har siden det vært en selvstendig avdeling i Gyldendal forlag.

Tiden Norsk Forlag satser på norsk og oversatt skjønnlitteratur. De har som hovedambisjon å publisere bøker med høy litterær kvalitet, som samtidig når ut til mange lesere.

Jeg har ei venninne som bor på Finsland, utenfor Kristiansand. Hun er veldig begeistret for bøkene til Gaute Heivoll. Han er jo selv fra Finsland og skriver ofte om hjemstedet i bøkene sine. Så også i «Over det kinesiske hav». Jeg føler at jeg har en egen tilknytning til denne teksten gjennom venninna mi. Også er jeg veldig svak for romaner om folk som sliter psykisk, som har det tungt eller er i et mørke eller på et sted i seg selv som fraviker fra normen. Det høres ut til at Heivoll har skrevet en slik roman.

«Over det kinesiske hav» er basert på virkelige hendelser og autentiske personer. Handlingen er lagt til like før krigen. Vi møter et ektepar som starter sitt eget forpleiningshjem for såkalt «åndssvake» i ei lita bygd på sørlandet. Rommene fylles av den religiøse grubleren Christian Jensen, den tause, alltid ruggende Matiassen og onkel Josef, som er blant de mest beleste i bygda. Stedet blir kalt «galehuset» på folkemunne. En søskenflokk på fem flytter også inn. Josef kaller dem bare «tullingene fra Stavanger», men de blir likevel raskt en del av familien.

Etter krigen forventes det fred og bedre tider, men en stor tragedie rammer «galehuset» – en tragedie som kommer til å følge dem alle resten av livet.

Boka beskrives som en opprørende, trist, morsom og underlig bok, med stor varme, kjærlighet og sang.

Romanen er allerede i salg.

Novellesamlingen «Den elektriske skogen» av Svein Roger Nilsen, har en bitteliten ting til felles med Gaute Heivoll sin bok. De består begge av tekst om det mørke og det skjulte. Temaer jeg tiltrekkes av og liker å fordype meg i.

Novellene i denne boka er fire i tallet. Vi blir tatt med til Wien. Året er 1909. Dr. Freud skriver om møtet med herr L. i dagboken sin. L er et interessant tilfelle. Gamle demoner må utdrives, eller ihvertfall konfronteres. Pasienten opplever å være forfulgt av fugler. Hva betyr det? Og hvilken forbrytelse er det de skjuler?

Vi forflytter oss til en liten bygd der flere branner blir påsatt i løpet av få uker. De første undersøkelsene gir ingen svar. En ekspert tilkalles for å finne ut hvem som står bak.

En gutt oppdager at menneskene har har rundt seg bare er én ting: Fiender. De er mange, og lar seg ikke overvinne. Ennå.

Boka beskrives som en god novellesamling om det uforklarlige, der det tragiske og det komiske ikke er langt fra hverandre.

Novellesamlingen er allerede i salg.

Den tredje og siste boka jeg skal presentere inneholder også et slags mørke, i form av det komplekse, dystre og truende. Ida Hegazi Høyers «Ut» skal være en intens roman om en kvinne som balanserer hårfint i den konforme hverdagen, men som kjenner at noe stort og uunngåelig presser seg frem. På jobben, hjemme og i henne selv. Romanen begynner slik:

«Første gang jeg merker at noe ikke er som det skal, er en onsdag i februar. Det kommer som en kritthvit tåke inn i hagen, inn i veggene, som et godstog, som en sommerfugl. Som et annet hus i huset.»

Boka forventes i salg fra slutten av september.

Neste forlag ut vil være Pantagruel.

Høstens bøker 2013: Bazar Forlag

I forkant av hver bokhøst kommer jeg til å presentere bokutgivelser jeg ser frem til og boktitler jeg er litt ekstra nysgjerrig på av høstens utgivelser.  Jeg kommer til å ta for meg titler fra et og et forlag, og presentasjonene legges ut etterhvert som forlagenes høstkataloger/høstlister blir tilgjengelige. Så langt har jeg planlagt bokpresentasjoner fra 14 forlag. Denne gangen skal jeg snakke litt om bøker fra Bazar forlag.

Bazar forlag ble opprettet våren 2002. Visjonen var å skape et stort nordisk forlagshus. Filialer ble derfor samtidig opprettet i Sverige og Finland. Danmark kom etter i 2003. Bazar ønsker å være et uavhengig  forlag som representerer kvalitet. De utgir i hovedsak oversatt skjønnlitteratur.

Forlagets hovedambisjon er å bringe det beste av oversatt litteratur til den nordiske leseren, eller i norske Bazars tilfelle: Til norske lesere. Bazar forlag gir ut bl.a. Dan Brown og Paulo Coelhos bøker.

Jeg leste første bok i den nyskapende fantasytrilogien om «Ønskemesterens datter» i sommer. Min omtale av «Mørk engel» kommer om ikke altfor lenge. Første bok gjorde meg nysgjerrig på fortsettelsen, så jeg ser frem til Laini Taylors «Støv og stjerneskinn» kommer ut.

I bok to fortsetter historien om kunststudenten og monsterlærlingen Karou, og serafen Akiva. Karous søken etter hvem hun egentlig er fikk sitt svar på slutten av første bok. Sannheten om henne selv vekker en annen vond og vanskelig sannhet: Hun elsket en gang en fiende som sviktet henne, og hele hennes verden måtte bøte for det.

I «Støv og stjerneskinn» må Karou bestemme seg for hvor langt hun er villig til å gå for å hevne sitt folk. En urgammel krig vekkes til live igjen, og Karou og Akiva står på hver sin side i kampen. Er en verden uten blod og krig i det hele tatt mulig, slik de en gang drømte om?

Boka beskrives som en utrolig fascinerende, annerledes og godt skrevet spenningsbok for ungdom i alle aldre.

Romanen er forventet i salg fra og med 28. oktober.

Erotikk ser ut til å være i vinden for tiden. Det virker som om bøkene «alle» leser, «Fifty shades of Grey»-trilogien, har åpnet opp for en bredere interesse for både klassisk og ny erotisk litteratur. Selv er jeg en av de få (?) som ikke har lest noen av «Fifty shades»-bøkene, og som mest sannsynlig heller ikke kommer til å lese dem. Jeg har heller søkt litt i seriens kjølvann og der funnet små erotiske perler som evner å både være god erotikk, samt en spennende, kompleks og dyptpløyende historie om noe vesentlig. Første bok i trilogien om «Valentina» av Evie Blake, ser ut til å kunne være en slik perle.

Romanserien om Valentina er basert på den banebrytende italienske tegneserien fra 60-tallet, skapt av Guido Crepax.

Historien introduserer oss for to kvinner som lever i hver sin by og i hver sin tid, Valentina Roselli og Belle.

Fotografen Valentina bor i Milano, året er 2012. Hun har vært samboer med den hemmelighetsfulle Theo Steen i et år, men nekter å inngå et mer forpliktende forhold. En dag får hun tilbud om å ta bilder i en sexklubb. Gjennom fotooppdraget får hun innblikk i en skjult verden som etterhvert avslører sider av henne selv hun ikke visste eksisterte.

I Venezia i 1929 møter vi en velstående sosietetskvinne hvis alter ego er Belle. Kvinnen er fanget i et ulykkelig ekteskap og samfunnets konvensjoner. Som Belle lever hun ut sine fantasier gjennom et hemmelig liv som kurtisane.

Selv om det er flere tiår som skiller bokens hovedpersoner fra hverandre, er Belle og Valentinas liv knyttet sammen på et overraskende vis.

Boken er beskrevet som erotisk, uavhengig og elegant.

Romanen er allerede i salg.

Ildefonso Falcones sikret seg en stor leserskare med sine to forrige bøker, «Havets katedral» og «Fatimas hånd». Han er likevel en forholdsvis ny forfatter for meg. Jeg har ikke lest ham før, noe jeg har tenkt til å endre på i løpet av høsten. Forfatteren skriver historiske romaner, «Barfotdronningen» er lagt til 1700-tallets Spania, og det gjør meg nysgjerrig.

Hovedpersonen, slavekvinnen Carida, er på vei over havet fra Cuba sammen med sin herre. Han dør under overfarten, og etterlater henne et fribrev. Hun går i land i den spanske byen Cadíz, fri, men med ytterst få muligheter til å brødfø seg selv. Carida ender etter hvert opp i Sevilla, hvor hun finner veien til sigøynerstrøket. Med ukuelig pågangsmot får hun til sist innpass hos sigøynerne og også arbeid hos dem. Carida møter sigøynerkvinnen Milagros, som blir hennes beste venn.

Flamencoen vokser sakte frem blant sigøynerne, og ser også ut til å tiltale spanjolene. Dansen fører de to kvinnene til Madrid. Tross fordommer og ussel fattigdom tror Carida og Milagros på livet, de forelsker seg, de kommer seg igjennom motgang og lidelser, og de kjemper for det de mener er rettferdig.

Boken beskrives som en kløktig utbrodert roman som på mesterlig vis sier noe om den sosiale virkeligheten i et tragisk kapittel av vår historie.

Romanen lanseres 21. oktober.

Neste forlag ut vil være Tiden.