10 klassikere jeg burde ha lest

Det er sommer og ei passende tid for lek og lister. Jeg lar meg inspirere av bloggen My first, my last, my everything og lager min utgave av listen over hvilke 10 klassikere jeg føler at jeg burde ha lest. Jeg har de fleste av dem i bokhylla, så det skal ikke bli så altfor lenge før jeg kan si «Oppdrag utført». 😉

Jeg åpner ballet med en sang inspirert av den første boktittelen på listen min:

1. «Wuthering Hights»/»Stormfulle høyder» av Emily Brontë
Denne har jeg hatt planer om å lese siden jeg gikk på ungdomsskolen, men det har så langt blitt med tanken. Nå har jeg den ihvertfall stående i hylla, så jeg er nærmere målet enn noensinne. Kanskje jeg tar den frem til høsten?

2. «Lord of the Flies»/»Fluenes herre» av William Golding
Jeg er nysgjerrig på denne fordi jeg tenker at den kanskje har et snev av noe dystopisk over seg. Dystopi er en sjanger jeg elsker. Favorittsjangeren min egentlig.

3. «The Catcher in the Rye»/»Redderen i rugen» av J. D. Salinger
For meg er denne en del av et klassikerpar, to bøker som ofte nevnes på samme innpust, selv om handling og budskap ikke har mye til felles. Den andre boken jeg sikter til er «To Kill a Mockingbird»/»Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee, som jeg leste tidligere i år. Og når jeg først har lest den ene av disse, må jeg lese den andre.

4. «Moby Dick»/»Hvalen» av Herman Melville
Jeg liker havet, og liker bøker med hav- eller skipstema. Etter å ha lest «Haiene» av Bjørneboe for noen år siden, hoppet denne boka opp på lista over bøker jeg ønsker å lese. Selv om det er to vidt forskjellige bøker vi snakker om her, så tenker jeg at de har noe til felles også. Det er to maritime bøker som har en ytre og en indre handling: Det ser ut til at de handler om hav, livet i havet og menneskenes møte med det, mens det egentlig handler om dypere og mørkere psykologiske strømninger i mennesket. Og nest etter dystopi, er intelligente psykologiske bøker det beste jeg vet.

5. «1984» av George Orwell
Dystopisk klassiker. Jeg trenger vel ikke å si så mye mer. 😉

6. «Dracula» av Bram Stoker
Nesten flaut å innrømme at jeg ikke har lest denne ennå. Jeg er en stor fan av Draculaskikkelsen, har sett nesten alt som kan krype og gå av vampyrfilmer – men ennå ikke lest denne. Skamme meg bør jeg!

7. «Frankenstein» av Mary Wollstonecraft Shelley
Denne er nesten litt i samme kategori som «Dracula». Bør få lest den litt brennfort!

8. «Ulysses» av James Joyce
Ååå, denne har jeg begynt på fem ganger. Har kommet litt lenger for hver gang, før jeg bryter. Har en drøm om en dag å komme meg helt igjennom. Bare begynne på den mange nok ganger, og lese noen få sider lenger for hver gang, så er jeg i mål. 😉

9. «Jane Eyre» av Charlotte Brontë
Husker at jeg så denne som miniserie på NRK på 80-tallet en gang. Tror det var en (forholdsvis) ung Timothy Dalton som spilte Edward Rochester. Nysgjerrig på hva jeg vil synes om historien i dag, samt i skreven form.

10. «Catch-22» av Joseph Heller
Har sett flere bloggere snakke varmt om denne. Og det lille jeg har lest om den får meg til å tro at dette både er en smart, tankevekkende og humoristisk bok.

Den eneste jeg ikke har av disse, er altså «Fluenes Herre». Lusker stadig rundt på jakt etter en norsk utgave, ser de har den på enkelte antikvariater. Samtidig vurderer jeg om jeg skal gå for den engelske utgaven. Må tenke litt til. 🙂

Hva med deg? Har du lest noen av disse? Hvilke 10 klassikere hadde stått på din liste? 🙂

bokvrimmelB

Advertisements

15 bøker (7): Et sted jeg vil til akkurat nå

Girl with blank paper av Sicha Pongjiramich/ Freedigitalphotos.netJeg har hatt en pause i bokleken «15 bøker». Mitt forrige innlegg ble postet i fjor høst. Grunnen til pausen var at høsten plutselig ble fylt til trengsel med andre blogginnlegg – bl.a. serien min om bokhøstens spennende utgivelser, samt Bokvrimmels julekalender. Men nå er jeg klar for en ny omgang «15 bøker».

Jeg har kommet til utfordring nummer syv, som handler om å finne ei bok som representerer et sted jeg kunne tenke meg å dra til akkurat nå. Dette viste seg å være en ganske lett oppgave å løse. Jeg tenkte umiddelbart på ei bok som flyttet inn hos meg ganske nylig. Den tar meg til både et land og et type landskap jeg virkelig elsker. Boka jeg snakker om er «Huset ved havet» av Elisabeth Gifford.

Bokas handling foregår i Skottland. Jeg har lenge vært fascinert av Skottland, og i 2008 var jeg så heldig å få reise dit for første gang. Det var en fantastisk opplevelse. Landskapet, lyset, gamle slott og ruiner, bortgjemte lochs og lyngkledde heier er med på å gjøre Skottland til en utrolig flott opplevelse. Også er skottene et veldig trivelig og hjertevarmt folkeslag. Om jeg skulle ha flyttet til et annet land en gang, så ville Skottland ha vært på topp 5-listen over tiltrekkende alternativer.

Bokas tittel speiler også et lokkende sted å være. I et hus ved havet. Jeg har alltid elsket havet. Lyden av bølger mot land, måker på glatte svaberg, lukten av salt og tang og dypet. Fargespillet i vannoverflaten. Sollyset som glitrer i dønningen. Vinden. Den lekne, friske vinden som både kan være skarp og mild. Aaaah.

Jeg har boka liggende på vent foreløpig, men gleder meg veldig til å lese den. Den handler bl.a. om myten om havfruer, eller selkies, som de kalles i skotske myter. Også noe jeg er fascinert av.

Untitled-2.inddForlaget presenterer boka slik:
«Året er 1860. Pastor Alexander Ferguson ankommer øya Harris, på Hebridene – vestkysten av Skottland. Den unge og naive, nylig ordinerte pastoren skal overta den lille menigheten.  Han føler en sterk dragning til de lokale sagnene om selkies. Tanken på anerkjennelse gjennom en revolusjonerende oppdagelse i  Darwins ånd driver ham.

På øya møter han den pliktoppfyllende tjenestepiken Moira og den vakre Lady Marstone.  To kvinner som er tynget av sine livsskjebner, og fylt med hat. Begge utfordrer den unge pastorens edle hensikter. Deres livshistorier flettes sammen, og  det hvite huset på kanten av sanddynene holder på deres hemmeligheter, lenge etter at Alexander forlater øya. Det vil ta mer enn et århundre før huset ved havet motvillig bryter sin taushet.

 Året er 1992. Ruth og Michael kjøper den gamle falleferdige prestegården og begynner arbeidet med å gjøre den om til et pensjonat, men også et hjem for den familien de håper å få. Men deres drømmer skjemmes av en sjokkerende oppdagelse. Under oppussingen finner de skjelettet av et spedbarn som døde 150 år tidligere. Barnet har sammenvokste ben – som en havfrue.

Ruth klarer ikke å gi slipp på mysteriet om barnet og begynner å forske i husets historie. Hun kommer over en selsom og fengslende fortelling fra 1860 om en naiv, ung prest, en stuepike, en adelsdame og hemmeligheter som ikke tåler dagens lys…»

Jeg avslutter med et bilde jeg tok da jeg var i Skottland 2008. Vakre landet! (Klikk på bildet for å se en større utgave av det.) 🙂

318_30985841919_7708_n

Skottland 2008

Neste utfordring blir å finne ei bok som representerer et nødvendig onde.

Kilde til bildet øverst:
«Girl with blank paper» av Sicha Pongjiramich/Freedigitalphotos.net

 

 

 

 

bokvrimmelB

15 bøker (6): En unødvendig ting som gjør meg glad

Girl with blank paper av Sicha Pongjiramich/ Freedigitalphotos.net

Girl with blank paper av Sicha Pongjiramich/
Freedigitalphotos.net

Jeg liker ikke å innrømme at det er unødvendig, for det føles kjempenødvendig for meg. Men objektivt sett vet jeg jo at dette er en ting som ikke har sin naturlige plass i Maslows behovspyramide. 😉

Jeg snakker om parfyme, om dufter. De som har fulgt bloggen min en stund har sikkert lest mitt innlegg om Bok og duft, der jeg fører sammen, og skriver om, to av mine virkelig store interesser.

Jeg pleier å si at jeg er bibliofil og odorofil. Altså en elsker av bøker og velduft. Det siste ordet, odorofil, har jeg funnet på selv. Jeg tror ikke det er et alminnelig, innarbeidet begrep noe sted. Har ihvertfall ikke funnet noe informasjon rundt det, så jeg regner meg selv som begrepets mor. Hehe.

Men, ja. Parfyme, parfymens historie, eteriske oljer, røkelse, ting med liflig duft er kjempespennende. Og det gjør meg glad. Nå er det jo vitenskapelig bevist at dufter påvirker oss. At de påvirker psyke og humør. Når jeg sier at enkelte dufter gjør meg glad, så er ikke dette kun en subjektiv oppfatning fra min side. Jeg har vitenskapen i ryggen.

Noen har kanskje allerede gjettet seg til hvilken roman jeg skal trekke frem denne gangen. Det er utelukkende romanens tittel som gjør at jeg har valgt den. Innholdet i boka er ganske langt fra en gladhistorie om ekslusiv og elegant parfyme. Ja, jeg har valgt meg «Parfymen – Historien om en morder» av Patrick Süskind.

8203209858_Suskind1_3Jeg leste denne boka da jeg gikk på videregående. Med andre ord ganske lenge siden. Jeg husker at jeg likte boka godt. Den var original. Hele historien er bygget opp omkring luktesansen, og dufter, både gode og vonde. Det er også en historie om besettelse. Mange kaller det en kriminalhistorie. Jeg tenker mer på det som en makaber duftthriller.

Forlaget presenterer boka slik:
«Jean-Baptiste Grenouille blir født en het og stinkende julidag i 1738 i Paris og vokser opp under harde kår. Tidlig skiller han seg ut og vekker mistro: Han har ingen lukt! Til gjengjeld har han en luktesans så velutviklet at han kan finsortere selv de flyktigste dufter. Han blir – selvfølgelig – verdens mest geniale parfymemaker. Hva han ellers blir? Et uhyre! En gud?

Med denne frodige og fargerike debutromanen vakte Patrick Süskind internasjonal sensasjon. «Parfymen» kan oppleves på mange plan: som en gruoppvekkende kriminalhistorie, en lattervekkende satire, en kulturhistorisk fortelling og en personskildring om en kunstnerisk besettelse.»

Boka er også filmatisert.

Neste utfordring går ut på å finne en bok som symboliserer et sted jeg vil til akkurat nå. Blir spennende å se hvilken bok jeg finner som svar på den oppgaven. 🙂

bokvrimmelB

15 bøker (5): Noe som minner meg om barndommen

Girl with blank paper av Sicha Pongjiramich/ Freedigitalphotos.net

Girl with blank paper av Sicha Pongjiramich/
Freedigitalphotos.net

Jeg har nettopp kjøpt en bok jeg leste da jeg var 10-11 år gammel.  Den gangen lånte jeg den på biblioteket. Tror det var en av de første gangene jeg var på et skikkelig bibliotek.

Før jeg fylte 10-11 lånte jeg bøker fra skolen. Klasseforstanderen vår hadde flere ganger med seg en kurv med bøker fra skolebiblioteket.  Både norske og engelske bøker, avhengig av om vi hadde norsktime eller engelsktime.

Det var en stor opplevelse å låne bøker, for første gang, på et skikkelig bibliotek. Biblioteket virket kjempestort. Bøkene var utallige. Jeg kunne gå hylle opp og hylle ned, stryke bokrygger, bla i tilfeldige bøker, kjenne duften av lær, papir og skjulte historier i noe som virket som små vidunderlige evigheter. Jeg forlot sjelden biblioteket med mindre en 6-7 bøker hver gang.

Aaaah, det var tider.

Boka som minner meg om denne magiske tiden fra barndommen min er «Tordivelen flyr i skumringen» av Maria Gripe. Jeg kom plutselig over den i Aschehougs billigkrok på nettet tildligere i sommer. Tenkte at det hadde vært moro å lese denne boken på nytt. Og litt koselig å eie en av de bøkene som var med på gjøre biblioteker magiske for meg da jeg vokste opp.

9788203250118_Gripe_3Aschehoug forteller dette om handlingen:

«Hvem er den gamle damen som vil spille sjakk i telefonen? Hva sier de lave stemmene på Jonas Berglunds båndopptaker? Finnes den tretusen år gamle egyptiske gravstatuen ennå, og hvor er den? Har den underlige blå blomsten et eget liv? Hva er det som påvirker historien? Tilfeldigheter, vilje – eller noe annet?

«Tordivelen flyr i skumringen» er en fantastisk fortelling om tre ungdommer som opplever at tilsynelatende tilfeldige hendelser forvandler en vanlig sommer til noe mystisk og magisk.»

Det skal bli koselig å gjenoppdage denne boka. Selv om det også kan være risikabelt å lese noe man elsket som barn. Sjansen for å bli skuffet kan jo være høy.

Neste utfordring er å finne en bok som representerer en unødvendig ting som gjør meg glad. Det kan fort vise seg å være en vanskeligere oppgave enn den jeg nettopp har løst. Jeg får dykke inn i bokhylla og se hva jeg finner. 🙂

bokvrimmelB

15 bøker (4): Noe jeg ser frem til

FEMTENBØKER

Girl with blank paper av Sicha Pongjiramich/
Freedigitalphotos.net

Min bestevenninne og jeg har nettopp avtalt at vi skal ta oss en oval weekend i København til neste år. København er en utrolig trivelig by. Og nettopp i denne byen befinner to av mine favorittbutikker seg. Den ene, Løv Organic, selger herlig økologisk te og diverse utstyr til brygging og nyting av te. Den andre, Inglot, selger lekne og nytenkende sminkeprodukter av svært høy kvalitet. Jeg ser med andre ord virkelig frem til en koselig venninnetur til vårt glade naboland i sør.

Boken jeg har valgt denne gangen handler ikke om en shoppingtur til København, men handlingen er lagt til Danmarks hovedstad. Jeg ser frem til å gjøre danske av meg for en kort stund, og synes bokens tittel passer bra: «Den danske piken» av David Eberhoff.

Den_danske_piken_David_Ebershoff_loBokens handling forøvrig har ikke så mye med løsningen på dette punktet i utfordringen å gjøre. Forlaget presenterer romanen slik:
«København, 1925. Den amerikanske kunstneren Greta Waud er ivrig etter å fullføre sitt siste maleri, portrettet av den kjente operasangerinnen Anna. Men hun mangler en modell.

En tanke slår henne, og hun roper på sin mann, Einar. Og en sen aprilkveld blir ideen om den danske piken født. Alt som skulle til, var en stilltiende enighet, et par damesko og en silkekjole. Men etter hvert følger umenneskelige kvaler og umulige valg – og den vakreste og skjøreste kjærlighet man kan tenke seg.

Den danske piken er løselig basert på den sanne historien om den danske kunstneren Einar Wegener, som var den første mannen som gjennomgikk en kjønnsskifteoperasjon. Den er nydelig skrevet, original og rørende, og handler vel så mye om hvordan personene rundt Einar opplever og lever gjennom denne transformasjonen, som Einars egen endring.»

Dette er en av bøkene som står på vent i min bokhylle. Jeg ser fremtil å lese den. Den høres vakker, spesiell og tankevekkende ut.

Neste utfordring er å finne en bok som representerer noe som minner meg om barndommen. 🙂

bokvrimmelB

15 bøker (3): En uvane jeg har

FEMTENBØKER

Girl with blank paper av Sicha Pongjiramich/
Freedigitalphotos.net

Denne slet jeg skikkelig med. Derfor har det tatt litt tid mellom forrige innlegg i denne utfordringen, og dette.

Jeg mener i utgangspunktet at jeg ikke har så veldig mange uvaner. Eller kanskje det er riktigere å si at jeg ikke fokuserer så mye på uvaner. Det er ikke noe jeg er spesielt opptatt av om jeg, eller andre, har eller ikke. Men når jeg begynner å tenke på det, så finner jeg selvfølgelig noen jeg også. Spesielt en. Og den skal jeg avsløre i dette innlegget.

Uvanen jeg velger å trekke frem kan kanskje oppfattes som litt vel personlig. Jeg nevner den likevel, mest fordi jeg mener at det er en veldig vanlig uvane å ha. Jeg snakker om den uvanen som kalles permanent eller periodemessig litt gyngende selvbilde. Jeg tror at mange av dem som sliter litt med selvbildet ofte tenker penere tanker om andre og andres utseende, enn om seg selv. Og det gjør jeg også. I perioder. Jeg mener at det i all hovedsak er våre usunt selvkritiske tanker som er med på å opprettholde et dårlig selvbilde. Det blir vel riktigst å si at min uvane i hovedsak handler om et usunt tankesett.

VisBildeServletBoka jeg har funnet frem er den første i en dystopisk trilogi for ungdom: «Uglies» av Scott Westerfeld. Her blir vi tatt med til en verden der alle normalt utseende mennesker blir sett på som stygge, og man kun blir godtatt og inkludert om man opererer seg til ekstrem skjønnhet:

«Uglies er den første boken i en trilogi som foregår i en perfekt verden hvor alle 16-åringer blir tvunget til å ta en skjønnhetsoperasjon. I denne uhyggelige fremtidsvisjonen må alle være smellvakre som supermodeller med store øyne, fyldige lepper og veldreide kropper.

De fleste tenker at det er bra, at ingen lenger dømmes etter utseendet alene. Men for dem som bor i Smoke, et opprørersamfunn langt utenfor sivilisasjonen, er situasjonen en annen: Tenåringene her vil ikke underkaste seg skjønnhetstyranniet og nekter å la seg operere. Hovedpersonen Tally oppdager snart at pen-verdenen er alt annet enn vakker når det kommer til stykket.»

Jeg kjøpte denne romanen under årets mammutsalg, men har ikke fått begynt på den ennå. Det er veldig mange bøker foran i køen. Men jeg gleder meg til å lese den, og resten av trilogien. Den ser interessant ut, og jeg har hørt gode ting om den.

Neste utfordring bør bli litt enklere. Da skal jeg finne frem til en bok som representerer noe jeg gleder meg til! 🙂

bokvrimmelB

15 bøker (2): En tid jeg savner

FEMTENBØKER

Girl with blank paper av Sicha Pongjiramich/
Freedigitalphotos.net

Dette var faktisk ikke så veldig vrient for meg. En tid jeg uten tvil savner, er tiden før pappa døde. Jeg skulle virkelig ønske at han hadde vært her fremdeles. Han var en fantastisk snill, nærværende  og oppmerksom person, mann og pappa. Og vi gjorde så mye hyggelig sammen.

Han tok meg med på ting som var verdifulle for ham, noe som også gjorde det verdifullt for meg. Han viste meg skogen og fjellet, lærte meg om naturen, om dyr og planter. Vi fisket sammen. Pilket om vinteren. Han lærte meg å brodere og knytte tepper. Vi leste reisebøker sammen i den kalde årstiden. Pappa lærte meg også å lese kart. Jeg pleide å sitte foran i bilen, ved siden av ham, når vi var på familiebilferier, og guide ham på rett vei.

Et utrolig fint bokrelatert minne jeg har om pappaen min, er fra jeg var omtrent 13 eller 14 år gammel. Jeg gikk mye på biblioteket på den tiden. Pappa pleide å kjøre meg dit.

Jeg hadde ganske nylig våget meg fra barne- og ungdomsavdelingen og inn i voksenavdelingen på mitt lokale bibliotek. Det var spennende å utforske andre, helt nye og mye mer «modne» bøker enn de jeg så langt hadde lest.

En av de første bøkene jeg lånte med meg hjem fra voksenavdelingen var «Ringenes herre» av J. R. R. Tolkien. Det var den mest magiske og fantastiske boken jeg noensinne hadde lest. Den troner fremdeles på toppen av listen over mine favorittbøker den dag i dag.

Jeg levde meg så inn i boken da jeg leste den, at det var som å gi bort en stor og viktig del av meg selv da jeg skulle levere den tilbake. Jeg var trist og innadvendt på den korte bilturen til biblioteket. Pappa forsøkte å småprate med meg mens han kjørte, men jeg tror ikke jeg svarte ham stort.

Det barnlige tenåringshjertet mitt var helt knust da jeg forlot «Ringenes herre» på disken inne på biblioteket. Døra smalt igjen bak meg. Jeg tuslet trist og nedstemt tilbake til bilen. Det var en ung bibliofils aller første kjærlighetssorg.

Pappa ba meg sette meg inn i bilen og vente på ham. Han skulle bare et kjapt ærend.

Kort tid etter kom han tilbake, bærende på en pose fra bokhandelen. Pappa hadde skjønt at det var skrekkelig vondt for meg å levere fra meg den tjukke boka om vakre alver, øksesvingende dverger, ringer med magiske krefter og modige små hobbiter. Han orket ikke å se meg så nedfor, så han hadde gått til bokhandelen og kjøpt boka til meg.

Jeg har mange gode minner om pappa, men dette er et av de fineste.

Jeg savner tiden før 24. mars 1997.

512+rtgVnuLBoka jeg har funnet frem er en grafisk roman jeg vant i en giveaway på bloggen Har du lest. Jeg har bladd litt og lest litt sporadisk i den, men har ennå ikke lest den fra perm til perm. Jeg snakker om Costa-prisnominerte «Dotter of Her Father’s Eyes» av Mary M. Talbot og Bryan Talbot. Boka handler om fedre og døtre, mer spesifikt om forholdet forfatteren Mary M. Talbot har til sin egen far – samt forholdet mellom forfatter James Joyce (han som har skrevet «Ulysses») og hans datter, Lucia.

Forlaget forteller dette om boka:
«Part personal history, part biography, «Dotter of her Father’s Eyes» contrasts two coming-of-age narratives: that of Lucia, daughter of James Joyce, and that of author Mary Talbot, daughter of the eminent Joycean scholar James S. Atherton. Social expectations and gender politics, thwarted ambitions and personal tragedy are played out against two contrasting historical backgrounds, poignantly evoked by the atmospheric visual storytelling of award-winning comic artist and graphic-novel pioneer Bryan Talbot. Produced through an intense collaboration seldom seen between writers and artists, «Dotter of Her Father’s Eyes» is intelligent, funny, and sad – a fine addition to the evolving genre of graphic memoir.»

Jeg ser frem til å lese denne. Den ser veldig allright ut.

Neste utfordring ser vrien ut. Da skal jeg finne en bok som representerer en uvane jeg har. Den må jeg nok bruke litt tid på! 🙂

bokvrimmelB

15 bøker (1): Noe jeg alltid har i kjøleskapet

FEMTENBØKER

Girl with blank paper av Sicha Pongjiramich/
Freedigitalphotos.net

Må innrømme at jeg slet litt med denne. Jeg har ikke mange bøker med titler som reflekterer mat eller ingredienser viser det seg. De få jeg fant heter noe spiselig som jeg ikke har i kjøleskapet.

Den boka jeg til sist landet på har ingen spesifikk matvare i tittelen, men et måltid. Et måltid kan jo innebære mange forskjellige ingredienser og råvarer, som alle på et eller annet tidspunkt er innom kjøleskapet. Jeg snakker om romanen «Middagen» av Herman Koch. Jeg har alltid ingredienser til middag i mitt kjøleskap.

«Middagen» er en roman jeg ennå ikke har lest. Jeg hørte første gang om den på bloggen Artemisias Verden. Hennes omtale gjorde meg nysgjerrig på boken, og jeg endte opp med å skaffe meg den. Det blir nok ennå en stund til jeg leser denne boken, lesekøen er lang, men jeg ser frem til det nærmere bekjentskapet.

GraoKPlc_1790_Koch - MiddagenOm du lurer på hva slags bok «Middagen» er, så kan jeg fortelle at det er en psykologisk thriller. Forlaget presenterer romanen slik:

«Rundt et bord på en dyr restaurant sitter to par: Paul og Claire, og Serge og Babette. Stemningen virker god, men Paul er nervøs. Han har nemlig oppdaget at tenåringssønnen og nevøen skjuler en helt forferdelig hemmelighet. Spørsmålet er om han skal fortelle de andre tre det han vet.

Men det viser seg at det er flere rundt bordet som har noe å skjule. Og etter som middagen skrider frem, blir den ene nervepirrende episoden etter den andre rullet opp – helt til den sjokkerende sannheten går opp for leseren.»

Høres utrolig spennende ut! Har du lest den?

Og der var oppgave 1 løst. Check! 😉

bokvrimmelB

Utfordringen 15 bøker

FEMTENBØKER

Girl with blank paper av Sicha Pongjiramich/Freedigitalphotos.net

Under et besøk på bloggen Anettes Bokboble fant jeg utfordringen «15 bøker». Den er opprinnelig svensk, tror jeg. Anette fant ihvertfall utfordringen på en svensk bokblogg. Jeg synes den høres både morsom og utfordrende ut, så jeg blir med på leken.

«15 bøker» går ut på å presentere femten bøker man har, utifra en liste med fastsatte kriterier. Flere av punktene (se under) ser ganske utfordrende ut. Blir spennende å se om jeg klarer alle sammen.

Jeg kommer til å dele opp bokpresentasjonene i femten deler, slik at jeg får viet et innlegg til hver bok. Og uten mer utenomsnakk, her er listen:

15 bøker

  1. Noe du alltid har i kjøleskapet.
  2. En tid du savner.
  3. En uvane du har.
  4. Noe du ser frem til.
  5. Noe som minner deg om barndommen.
  6. En unødvendig ting som gjør deg glad.
  7. Et sted du har lyst til å reise til akkurat nå.
  8. Et nødvendig onde.
  9. En blomst du liker.
  10. Noe som kommer ovenifra.
  11. En ferie du har vært på.
  12. Noe du aldri kommer til å gjøre.
  13. Noe som minner om ungdomstiden din.
  14. Noe som handler om dagen i dag.
  15. Noe som gjør deg glad.

Da er det bare å stupe inn i bokhyllene og se hva jeg finner! Min løsning på den første utfordringen kommer om ikke altfor lenge. 🙂

bokvrimmelB