15 bøker (6): En unødvendig ting som gjør meg glad

Girl with blank paper av Sicha Pongjiramich/
Freedigitalphotos.net

Jeg liker ikke å innrømme at det er unødvendig, for det føles kjempenødvendig for meg. Men objektivt sett vet jeg jo at dette er en ting som ikke har sin naturlige plass i Maslows behovspyramide. 😉

Jeg snakker om parfyme, om dufter. De som har fulgt bloggen min en stund har sikkert lest mitt innlegg om Bok og duft, der jeg fører sammen, og skriver om, to av mine virkelig store interesser.

Jeg pleier å si at jeg er bibliofil og odorofil. Altså en elsker av bøker og velduft. Det siste ordet, odorofil, har jeg funnet på selv. Jeg tror ikke det er et alminnelig, innarbeidet begrep noe sted. Har ihvertfall ikke funnet noe informasjon rundt det, så jeg regner meg selv som begrepets mor. Hehe.

Men, ja. Parfyme, parfymens historie, eteriske oljer, røkelse, ting med liflig duft er kjempespennende. Og det gjør meg glad. Nå er det jo vitenskapelig bevist at dufter påvirker oss. At de påvirker psyke og humør. Når jeg sier at enkelte dufter gjør meg glad, så er ikke dette kun en subjektiv oppfatning fra min side. Jeg har vitenskapen i ryggen.

Noen har kanskje allerede gjettet seg til hvilken roman jeg skal trekke frem denne gangen. Det er utelukkende romanens tittel som gjør at jeg har valgt den. Innholdet i boka er ganske langt fra en gladhistorie om ekslusiv og elegant parfyme. Ja, jeg har valgt meg «Parfymen – Historien om en morder» av Patrick Süskind.

Jeg leste denne boka da jeg gikk på videregående. Med andre ord ganske lenge siden. Jeg husker at jeg likte boka godt. Den var original. Hele historien er bygget opp omkring luktesansen, og dufter, både gode og vonde. Det er også en historie om besettelse. Mange kaller det en kriminalhistorie. Jeg tenker mer på det som en makaber duftthriller.

Forlaget presenterer boka slik:
«Jean-Baptiste Grenouille blir født en het og stinkende julidag i 1738 i Paris og vokser opp under harde kår. Tidlig skiller han seg ut og vekker mistro: Han har ingen lukt! Til gjengjeld har han en luktesans så velutviklet at han kan finsortere selv de flyktigste dufter. Han blir – selvfølgelig – verdens mest geniale parfymemaker. Hva han ellers blir? Et uhyre! En gud?

Med denne frodige og fargerike debutromanen vakte Patrick Süskind internasjonal sensasjon. «Parfymen» kan oppleves på mange plan: som en gruoppvekkende kriminalhistorie, en lattervekkende satire, en kulturhistorisk fortelling og en personskildring om en kunstnerisk besettelse.»

Boka er også filmatisert.

Neste utfordring går ut på å finne en bok som symboliserer et sted jeg vil til akkurat nå. Blir spennende å se hvilken bok jeg finner som svar på den oppgaven. 🙂

Reklame