Jeg har nettopp kjøpt en bok jeg leste da jeg var 10-11 år gammel. Den gangen lånte jeg den på biblioteket. Tror det var en av de første gangene jeg var på et skikkelig bibliotek.
Før jeg fylte 10-11 lånte jeg bøker fra skolen. Klasseforstanderen vår hadde flere ganger med seg en kurv med bøker fra skolebiblioteket. Både norske og engelske bøker, avhengig av om vi hadde norsktime eller engelsktime.
Det var en stor opplevelse å låne bøker, for første gang, på et skikkelig bibliotek. Biblioteket virket kjempestort. Bøkene var utallige. Jeg kunne gå hylle opp og hylle ned, stryke bokrygger, bla i tilfeldige bøker, kjenne duften av lær, papir og skjulte historier i noe som virket som små vidunderlige evigheter. Jeg forlot sjelden biblioteket med mindre en 6-7 bøker hver gang.
Aaaah, det var tider.
Boka som minner meg om denne magiske tiden fra barndommen min er «Tordivelen flyr i skumringen» av Maria Gripe. Jeg kom plutselig over den i Aschehougs billigkrok på nettet tildligere i sommer. Tenkte at det hadde vært moro å lese denne boken på nytt. Og litt koselig å eie en av de bøkene som var med på gjøre biblioteker magiske for meg da jeg vokste opp.
Aschehoug forteller dette om handlingen:
«Hvem er den gamle damen som vil spille sjakk i telefonen? Hva sier de lave stemmene på Jonas Berglunds båndopptaker? Finnes den tretusen år gamle egyptiske gravstatuen ennå, og hvor er den? Har den underlige blå blomsten et eget liv? Hva er det som påvirker historien? Tilfeldigheter, vilje – eller noe annet?
«Tordivelen flyr i skumringen» er en fantastisk fortelling om tre ungdommer som opplever at tilsynelatende tilfeldige hendelser forvandler en vanlig sommer til noe mystisk og magisk.»
Det skal bli koselig å gjenoppdage denne boka. Selv om det også kan være risikabelt å lese noe man elsket som barn. Sjansen for å bli skuffet kan jo være høy.
Neste utfordring er å finne en bok som representerer en unødvendig ting som gjør meg glad. Det kan fort vise seg å være en vanskeligere oppgave enn den jeg nettopp har løst. Jeg får dykke inn i bokhylla og se hva jeg finner. 🙂
Jeg dumpet (uheldigvis) aldri borti Maria Gripe da jeg var ung, så har aldri lest en eneste bok av henne. Men når jeg hører hvor mange som har lest og likt bøkene hennes, og har gode bokminner knyttet til dem, så blir jeg jo fristet. Det blir nok ikke helt den samme magien å lese dem for første gang som voksen, men…
God helg. 🙂
Du risikerer ihvertfall ikke å eventuelt ødelegge gode minner ved å lese den. Hehe. Det er en risiko å lese om igjen bøker man elsket som barn. Jeg er bare så spent på om Gripes bøker har noe for alle aldersgrupper, om man forstår boken annerledes som voksen. Jeg har liksom en følelse av at det kanskje er slik… Spennende om du forsøker deg på denne eller en annen av hennes bøker, Tone. Gøy å høre hva du synes om dem i så fall.
God helg til deg også! 🙂
Jeg har lest min første Gripe i år, «Skyggen under steinbenken», i en alder av 30 år. Boken likte jeg utrolig godt! 🙂 Mer Gripe blir det garantert etterhvert.
Så godt å høre at Gripes bøker også fungerer for voksne! Jeg har vært veldig spent på det. Om de er såpass godt skrevet at flere aldersgrupper får noe ut av dem. Og det høres det jo virkelig ut som de er. Skal bli kjempespennende å lese «Tordivelen» på nytt igjen! 🙂
Har ikke lest noe av denne forfatteren, men har mange ganger tenkt jeg burde snuse på bøkene hennes siden det er så mange som liker de. Håper leseopplevelsen blir like bra som når du var barn. Selv hadde jeg Ronja Røverdatter som favoritt, leste den om og om igjen. Elsket Ronja, hun var så modig og bestemt av seg. Jeg liker boka like godt i voksen alder, heldigvis:) Kos deg med boka og ha en fin lørdag!
Ronja er også fantastisk, ja. Lindgren skrev jo generelt utrolig flotte barnebøker. «Brødrene Løvehjerte» og «Mio, min Mio» er også noen av mine favoritter. Dette er absolutt bøker man kan lese som voksen også. Heldigvis, som du sier. Takk, skal kose meg med å gjenoppdage Gripe. Ha en fortsatt god helg, Isabella! 🙂