Leseprosjekt: Dystopi & Postapokalypse

14291863_493835634075141_7013991063048381743_n

Jeg har alltid lest bredt og likt mye forskjellig litteratur, men i de senere år har jeg funnet ut at jeg har en forkjærlighet for dystopier og postapokalypser.

Handlingen i en postapokalypse foregår i tiden rett etter verdens undergang. Alt ligger i ruiner, samfunn og systemer er borte, verden er kaos. I en dystopi befinner vi oss ofte (men ikke nødvendigvis) i et samfunn som har vokst frem igjen etter en apokalypse, og dette nye samfunnet er gjerne et skrekksamfunn, et vrengebilde av det vi ønsker oss. Stikkord for dystopiske samfunn er gjerne overvåkning, kontroll, diktatur, totalitært regime, vold, tvang osv. Dystopi er det motsatte av utopi.

Dette er rimelig mørke sjangere. Hvorfor finner jeg disse så besnærende og interessante?

Mange postapokalyptiske og dystopiske bøker tar utgangspunkt i utfordringer vi kjenner fra vår samtid og viser hvor ille det kan gå om vi ikke endrer adferd og holdninger. Bøkene er i så måte ofte tankevekkende og belyser viktige temaer. Ofte kritiserer disse litteratursjangerene også eksisterende og problematiske politiske holdninger, beslutninger og regimer, og setter dermed disse på dagsordenen.

Postapokalypser og dystopier byr også ofte på gode psykologiske portretter, og skildrer hva som kan skje med et menneskes psyke under ekstreme forhold. Bøkene utforsker det menneskelige og det umenneskelige, lyset og mørket i oss alle, og stiller viktige spørsmål omkring verdier, prinsipper og frie valg. Alle blir påvirket av vanskelige omstendigheter, men vi kan velge hvordan det skal påvirke oss. Disse sjangrene tydeliggjør hvor viktig det er at vi er bevisste vår egen utvikling og hva vi velger å ta innover oss, hva vi lar forme oss.

Det er også få andre sjangere som spiller ut kontrasten mellom godt og vondt, det vakre og det heslige, slik postapokalypser og dystopier gjør. Og gjennom disse kontrastene fremhever sjangerene viktigheten av nettopp det gode, det vakre, det myke, det kjærlige, det empatiske. Ofte er konklusjonen at disse egenskapene er det som gjør oss menneskelige, til medmennesker. Og det er et godt og viktig budskap, som man skulle tro var overflødig, men som stadig viser seg å ha aktualitet.

Ønsker du å lese mer om postapokalypser og dystopier? Her er noen gode artikler:
«En bølge av dystopier» – NRK
«Dystre dystopier – en skildring av virkeligheten?» – Barnebokkritikk.no
«Dystopisk aktualitet» – Universitetet i Oslo
«Apokalypse nå?» – Aftenposten

Alfabetisk oversikt over postapokalyptiske og dystopiske romaner:
(De jeg har lest og skrevet om ligger inne med link til omtalen)

  1. «1984» av George Orwell
  2. «Beta 1: Flukten» av Amund Hestsveen og Torborg Igland
  3. «Beta 3: Offeret» av Amund Hestsveen og Torborg Igland
  4. «Beta 2: Øya» av Amund Hestsveen og Torborg Igland
  5. «Bienes historie» av Maja Lunde (består av tre forskjellige historier, den ene foregår i en dystopisk fremtid)
  6. «Brave new world» av Aldous Huxley
  7. «Den grønne sirkelen» av Stefan Casta
  8. «Der regnet faller» av Catherine Chanter
  9. «Divergent» av Veronica Roth
  10. «Dustlands 1: Blodrød vei» av Moira Young
  11. «Dustlands 3: Ildstjerne» av Moira Young
  12. «Dustlands 2: Rebellhjerte» av Moira Young
  13. «Ekko» av Robison Wells
  14. «Ett sekund om gangen» av Sofia Nordin
  15. «Fahrenheit 451» av Ray Bradbury
  16. «Flommens år» av Margaret Atwood
  17. «Fluenes herre» av William Golding
  18. «Fordi overlevelse ikke er nok» av Emily St. John Mandel
  19. «Før de henter oss» av Peter Franziskus Strassegger (betegnes som en preapokalypse, foregår rett før og helt i begynnelsen av en slags verdens undergang)
  20. «Helbrederen» av Antti Toumainen
  21. «I morgen er alt mørkt 1: Brages historie» av Sigbjørn Mostue
  22. «I morgen er alt mørkt 2: Marlens historie» av Sigbjørn Mostue
  23. «I morgen er alt mørkt 3: Når historien slutter» av Sigbjørn Mostue
  24. «Kloden under vann 2: Atomsonen» av Ida-Marie Rendtorff
  25. «Kloden under vann 1: Den døde soldaten» av Ida-Marie Rendtorff
  26. «Kloden under vann 3: Rød jord» av Ida-Marie Rendtorff
  27. «MaddAddam» av Margaret Atwood
  28. «Menneskebarnet» av M. R. Carey
  29. «Memory of water» av Emmi Itäranta
  30. «Meto 1: Huset» av Yves Grevet
  31. «Meto 3: Verden» av Yves Grevet
  32. «Meto 2: Øya» av Yves Grevet
  33. «Metro 2033» av Dmitrij Glukhovsky
  34. «Metro 2034» av Dmitrij Glukhovsky
  35. «Metro 2035» av Dmitrij Glukhovsky
  36. «Oryx og Crake» av Margaret Atwood
  37. «Silo» av Hugh Howey
  38. «Skift» av Hugh Howey
  39. «Skogen av tenner og klør» av Carrie Ryan
  40. «Som om jeg var fantastisk» av Sofia Nordin
  41. «Spring så fort du kan» av Sofia Nordin
  42. «The Handmaid’s Tale» Av Margaret Atwood
  43. «The Hunger Games 1: Dødslekene» av Suzanne Collins
  44. «The Hunger Games 3: Fugl Føniks» av Suzanne Collins
  45. «The Hunger Games 2: Opp i flammer» av Suzanne Collins
  46. «The Masque of the Red Death» av Bethany Griffin
  47. «The Maze Runner 3: Dødskuren» av James Dashner
  48. «The Maze Runner 1: I dødens labyrint» av James Dashner
  49. «The Maze Runner 2: Ildprøven» av James Dashner
  50. «The Passage 2: De tolv» av Justin Cronin
  51. «The Passage 1: Overgangen/Den første» av Justin Cronin
  52. «Ut av byen» av Anna-Eline Bolstad
  53. «Uår» av Knut Faldbakken
  54. «Variantene» av Robison Wells
  55. «Veien» av Cormac McCarthy
  56. «Warm Bodies» av Isaac Marion
  57. «Z» av Max Brooks

Kilde til bildet:
«Road toward city» av Pixomar/Freedigitalphotos.net

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Reklamer

Sommerens leseplaner

Sommeren er her. En ganske våt og kald sommer så langt. Kjipt for den potensielle brunfargen kanskje, men ypperlig vær for lange, gode lesestunder. 🙂

Jeg har lagt frem en liten bunke med sommerlektyre på stuebordet. Den inneholder fem bøker som representerer ganske så forskjellige sjangere og tema. To av bøkene er gode, gamle klassikere. To av dem er moderne dystopier. Og den siste er nominert til Bokbloggerprisen 2015.

Her er bøkene jeg har tenkt til å lese i sommer:

9788203359354«Bienes historie» av Maja Lunde.
«William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

«Bienes historie» skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.»

6915a5d9ba9ae65675c82bcbf4965f37b07395f8055be668990981ee«Der regnet faller» av Catherine Chanter.
«Hva gjør du når du blir anklaget for mordet på ditt eget barnebarn? Eller når du blir lurt inn i en religiøs sekt? Når alt går i oppløsning, tør du å grave i fortiden? Kan du stole på svarene du finner?

Ruth Ardingly har nettopp blitt løslatt fra fengsel, mistenkt for mordet på barnebarnet sitt, Julien på syv år. Hun skal fortsette å sone i husarrest på hjemgården Kilden. Det er et av få steder med vann i et England rammet av ekstrem tørke, mistenkeliggjøring og paranoia. Nå forsøker Ruth å sette sammen bitene av tragedien som oppløste ekteskapet, familien og drømmene hennes.»

yv«Meto II: Øya» av Yves Grevet.
«64 unge gutter. Stengt inne i et stor hus på en øy utenfor verden. De vet de blir hentet når de blir for store, men hva skjer med dem da?

Meto nekter å underkaste seg det strenge regimet i huset. Han og de andre guttene har levd i total isolasjon og vet ingen ting om verden utenfor. Når de gjør opprør og flykter vil de få hjelp av de andre som bor på øya?

I opprøret blir Meto alvorlig skadd og han flykter ut på øya. Han våkner med sammenklistrede øyne, lenket fast til en seng. Hvor er han? Kan han overleve utenfor huset? Og er vennene hans fortsatt i live?»

1222.Bokomslag_fil.200«Stormfulle høyder» av Emily Brontë.
«Når hittebarnet Heathcliff blir brakt til familien Earnshaws hus på Yorkshires øde heier, knyttes det raskt sterke bånd mellom ham og familiens datter Catherine. Den sterke følelsen av samhørighet følger dem helt inn i Catherines ekteskap med naboen Edgar Linton.

Stormfulle høyder er en av de mest berømte og høyest skattede romaner gjennom tidene. Fortellingen om Catherine og Heathcliffs voldsomme og udødelige kjærlighet, og om familiene Lintons og Earnshaws prøvelser og gleder gjennom tre generasjoner, slutter aldri å fascinere. Over 150 år etter at den ble skrevet, er den fortsatt like aktuell.»

"Frankenstein" av Mary Shelley

«Frankenstein» av Mary Shelley

«Frankenstein» av Mary Shelley.
«Stepping far afield from his medical studies, Victor Frankenstein brings to life a human form he has fashioned from scavenged organs and body parts. Horrified by his achievement, he turns his back on his creation, only to learn the danger of such neglect. As the creature educates itself and learns how cruel mankind can be to something that they deem monstrous, he demands that Victor make him a companion, an Eve to his Adam. When Victor refuses, his creation vows to make his creator’s life miserable from that point on by destroying everything that he loves.»

Hva er dine leseplaner for sommeren? 🙂

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

4 kjappe: Klassisk kvartett

1984_hd_image

«1984» av George Orwell.
George Orwells fremtidsvisjon om det totalitære samfunnet der alle til enhver tid overvåkes av Store Bror, og der Tankepolitiet leser innbyggernes tanker, utkom i 1949. Det er et mareritt om en fremtid der mennesket kun er små tannhjul i det store samfunnsmaskineriet, og hvor ethvert tilløp til alminnelig menneskelig tankegang, følelsesreaksjoner og frie handlinger lukes vekk med hard hånd. Historien om hovedpersonen Winston Smith, som har et sinn det virkelig er vanskelig å knekke, er både vakker, nostalgisk og utrolig skremmende. Boka har noen skikkelig tungleste partier omtrent halvveis i handlingen, men det betaler seg med renter å presse seg igjennom. Dette er ei både viktig og tankevekkende bok, som desverre ikke har mistet sin aktualitet. Slutten er hjerteskjærende. Stor dystopisk klassiker det er verdt å få med seg.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-39694-4

625c1cef84cc94d6bcc3422cd7dbcfa3b408f5c96747e266a0623a62

«Fluenes herre» av William Golding.
Ennå en klassiker innenfor sjangeren dystopi. I en verden det er vanskelig å tidfeste, der en krig herjer, havner en gruppe smågutter på en øde øy etter at flyet de var ombord i har styrtet i havet. Guttene skaper sitt eget samfunn på øya. Utgangspunktet er konstruktivt og godt. Alle får tildelt oppgaver som skal sikre gruppens overlevelse. Men så gjør noen opprør, og bryter ut. Øylivet går fra harmonisk, til konfliktfylt, til livsfarlig. Den sterkestes rett gjelder, ingen nåde blir gitt den som oppleves som svak. Boka utforsker teorier rundt hvorvidt brutaliteten er medfødt eller tillært. Hva er farligst: Et barn uten tilsyn og tilsnakk, eller et barn som lydig følger de voksnes eksempel? Er det siviliserte kun en ferniss? Bærer vi alle i oss en hensynsløs kraft som er villig til å gjøre hva som helst for å overleve? Romanen stiller store og viktige spørsmål om mennesket og det menneskelige. En urovekkende god roman.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Gyldendal (Den norske bokklubben)
ISBN: 978-82-52-53330-9

9788203371059

«Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee.
Historien om advokaten Atticus Finch og hans barn Scout og Jem kom ut i 1960, da kampen for like rettigheter for alle, uansett farge og bakgrunn, for alvor skjøt fart i USA. Romanen skildrer holdningsklimaet i en liten sørstatsby på 1930-tallet, der en farget mann er tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne. Atticus Finch er hans forsvarer. Bokas forteller er Scout, datteren til Atticus. Gjennom hennes barneøyne får vi innblikk i de voksnes merkelig verden av baksnakking, fordommer, rasisme, irrasjonelle holdninger og handlinger. Romanen er en nådeløs og skarp kritikk av rase- og klasseskillet både i USA, og i verden. Det er ei bok som viser oss viktigheten av ikke å gi etter for rykter, frykt og fordom i møte med mennesker. Det er også ei bok som sier noe om at våre handlinger ikke nødvendigvis er alt vi er, og at vi derfor ikke bør fordømmes på bakgrunn av dem. Det finnes godhet i oss alle, selv i dem som synes blottet for den. Igjen ei bok som desverre ikke har mistet sin aktualitet. En tankevekkende og lærerik klassiker som setter spor.

Kilde: Har kjøpt boka selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-20893-5

ee4b7620a2c4f403364ccc22034d713cdbcee376cedebe9ed8dfbede

«Moby Dick» av Herman Melville.
En mastodont av en roman om den vanvittige og hevnlystne kaptein Akab, som legger ut på jakt etter Moby Dick, den myteomspunnede hvite hvalen som er skyld i at kapteinen har mistet et bein. Fortelleren er den unge Ismael, som tar hyre på hvalfangerskuta Pequod. Gjennom hans øyne får vi innblikk i livet ombord på skuta, hvalfangstens myter og historie, kapteinens voksende galskap og til sist mannskapets og skutas skjebne. Boka er skildret til trengsel med et språk av en annen, mer omstendelig og tålmodig tid enn vår. Handlingen svinger mellom fakta og fiksjon. Vi lærer om hvalarter, hvalfangst og havet underveis på helvetesferden. Melville går så i detalj både litterært og vitenskapelig i denne romanen at det ikke vil forundre meg om jeg kan ta en spontan master i hvalfangst etter å ha lest den. Jeg kan sikkert slenge på en grad i religionsvitenskap også, med hovedvekt på Bibelen, for Moby Dick renner over av mer eller mindre obskure biblereferanser. Jeg leser boka som en allegori. En stor symbolsk roman om livet, døden, lys, mørke, det gode og det onde. Boka gir meg også tanker om menneskets egen kamp mot seg selv og sin egen natur, som et uttrykk for dets ønske om å heve seg over selve naturen, som dens selvutnevnte hersker og mester. Og som en fiffig liten bonus byr romanen på en av litteraturhistoriens herligste «bromances» – det nære kompisforholdet mellom fortelleren Ismael og den tidligere kannibalen Queequeg. Det er ei mektig og tung bok å komme igjennom dette, men innsatsen lønner seg. Det er et fantastisk og enestående stykke litteratur. Jeg tenker at dette er en bok man med fordel kan lese flere ganger i løpet av livet, og antagelig lese noe nytt ut av hver gang. En roman som vokser med deg, istedenfor ei bok man vokser fra.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug (Den norske bokklubben)
ISBN: 978-82-525-7251-3

bokvrimmelB

Leseprosjekt: Bokvrimmel leser Asia

ID-10029399
Jeg har alltid vært svært fascinert av Asia. Av forskjellige former for asiatisk kultur, religion, historie og, ikke minst,  maten med alle de herlige duftene og smakene. Det begynte vel med en interesse for Kina og India, som så har spredd seg videre utover, slik at min fascinasjon i dag dekker hele verdensdelen.

I 2004 var jeg på en studiereise til Thailand og Kina. Det var en stor opplevelse og min interesse for asiatiske land og kulturer ble bare ennå sterkere. Jeg ble spesielt glad i Thailand, eller egentlig Bangkok, som jeg bodde i i nesten 2 måneder. Det er noe helt spesielt å oppleve et land og et sted når man er der så lenge at turistblikket forsvinner. Thaiene begynte jo også å se på meg som noe annet enn turist etterhvert, og jeg kom mer på innsiden av menneskene og landet, eller byen. I dag tenker jeg på Bangkok som mitt annet hjem, selv om jeg, så langt, kun har vært der den ene gangen.

Mine bokhyller er naturlig nok hjem for flere bøker enten av asiatiske forfattere, eller med handling fra Asia. Jeg har både romaner, reiselitteratur, dokumentar og biografi med Asia som tema. Ingenting er vel mer naturlig enn å gjøre Asia til et eget leseprosjekt?

Jeg er allerede halvveis i boka som blir prosjektets første lesereise: «Før flommen tar oss» av Helena Thorfinn. Handlingen er fra Bangladesh.

Dette blir et langtidsprosjekt, et rolig ruslende prosjekt, hvor jeg henter frem titler etter lystprinsippet, innimellom annen litteratur.

Her er menyen så langt (klikk på bildene for å se dem større):

310394f09c4715bf215589502cf439bdfc4b679775f52fb7b11e8bb9  745e4e356737176386d02092d73b803a120a83abc7e6dde84a21c5db  9788231400004  019f4b20a0835223264a60f6719ff4705dc96424f5f962b22bca0862 59fd1772e0d8f2d03d1af3519c00b29153b835d4f67961bf1a2a5276  16712de5639b88ba2405b30294be5979e3c3c40dc2decbfb68fdb061  f87b756c0dffe1f6aa2e2633688030e3301800a5b566d9087c163615  244bdbce8efb2f1ad2eba0675a572f768c0ebb327818b4ba52ff8562  See_SnoblomstOgDenHemmelige  441f14b98bb43f215c14adc8f9d5889ce3870f6129337c54d5012f1f  krigforingenskunst  inn_i_skogene_cover  Yousafzai_JegErMalala  Enkekeiserinnen_hd_image  cover-2931752a50323093c9dc8b4ea19e5199  Pakistan  332071  untitled  zwjeAPiX_1870_Murakami - 1Q84 Bok 3  Det_glemte_landet  Pi_stor  skam  Kunstenahorehjerteslag  9788202237776  kamelgutten_ny  9788203208898

Kilde til bildet helt øverst på siden:
«The Images of Guanyin» av Lavoview/Freedigitalphotos.net

bokvrimmelB

 

Leseutfordring: Kaos

ID-10088826

«Opened Old Books» av adamr/Freedigitalphotos.net

Jeg kunne ikke for bare livet huske hvilken blogg som postet denne utfordringen for noen uker tilbake. Googling gjorde meg heller ikke klokere.  Men med litt hjelp fra Mari, damen bak bloggen Flukten fra virkeligheten, så har jeg funnet leseutfordringens opphavsblogg. Nemlig Mirthful’s bookblog.

Uansett. Jeg synes denne leseutfordringen hørtes spennende ut. Det går ut på å komme seg igjennom 35 forskjellige bøker tilknyttet like mange temaer i løpet av et år. Siden vi er godt inne i 2013 nå, lar jeg utfordringen gå fra april 2013 til april 2014.

Etterhvert som jeg løser leseoppgavene i denne utfordringen, kommer jeg til å legge inn link til bokomtalene jeg skriver under passende punkt i dette innlegget. Jeg kommer også til å linke til dette innlegget i bokomtalene mine. Jeg har allerede løst oppgave 9 på lista. 😉

Her er selve utfordringen:

  1. Les en bok som har norsk orginaltittel.
    «Sagnet om Trollveggen – Trolla, bryllupet og soloppgangen» fra Frittgående Fruers Forlag her helt klart en norsk originaltittel.
  2. Les en bok som er skrevet av en forfatter som nå er død.
    «Legenden om Sleepy Hollow» er skrevet av en forfatter som nå er død. Washington Irving døde i 1859.
  3. Les den siste delen av en trilogi eller serie.
  4. Les en bok med to personer på omslaget.
  5. Les en bok som ble utgitt i 2007.
  6. Les en bok som har en tittel som består av tre ord.
    «Naken i hijab» av Gunn Marit Nisja har en tittel bestående av tre ord.
  7. Les den første boken i en serie eller trilogi.
    «Spøkelsene på Frostøy – Bak Dødsfjellet» av Hilde Hagerup er første boka i Frostøy-serien.
  8. Les en bok som handler om vampyrer.
  9. Les en bok som har over 600 sider.
    Har lest en bok på 634 sider. Det er ”Ild” av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren
  10. Les en bok av en forfatter som har en M i for- eller etternavn.
    «Et helt halvt år» er skrevet av en forfatter med M i etternavnet: Jojo Moyes.
  11. Les en bok med et omslag som hovedsakelig er rosa.
  12. Les en bok med et par på omslaget (et romantisk par, til forskjell fra punkt 4).
    Det er en prins og ei ørn på forsiden av «Prins Godhjerta av Huttetuttentei» av Erik Johansen, og den ørna er prinsens kjæreste, Solstråle, i magisk forkledning.
  13. Les en bok med et tre eller trær på omslaget.
    «Vindeltorn» av Tone Almhjell har granskog på omslaget.
  14. Les en bok fra et, for deg, nytt forlag.
    «Kentauren» av Odd Eirik Ness er utgitt på Flux Forlag. Et forlag jeg aldri hadde hørt om før jeg kom over denne boktittelen.
  15. Les en bok som snart kommer på film (i 2013 eller 2014).
    Cassandra Clares «Skyggejegerne: Demonenes by» kom som film august 2013.
  16. Les en bok som har mindre enn 300 sider.
    «Historien om Fru Berg» av Ingvild H. Rishøi er på 119 sider.
  17. Les en bok som ble utgitt i 2013.
    «Undringens makt» av Ann Patchett ble utgitt tidligere i år, i 2013.
  18. Les en bok som handler om feer eller alver.
  19. Les en bok med ett av de fire elementene (vann, jord, ild, luft) på omslaget.
    «Disse øyeblikk» av Herbjørg Wassmo har vann på omslaget.
  20. Les en bok som er skrevet av en forfatter som er under 30 år.
    «Divergent» er skrevet av Veronica Roth som er født i 1988. Hun fyller vel 25 i august i år (2013), så vidt jeg har fått med meg.
  21. Les en bok med ”The” i begynnelsen av tittelen.
  22. Les en bok som handler om demoner eller ånder.
    «Skarlagenssalen» av H. K. Fauskanger handler bl.a. om et medium som kan snakke med ånder og de avdøde, samt en satanprest som går igjen på en gammel herregård. Har vel dekket både ånder og demoner med denne boka. 😉
  23. Les en bok som har sju ord i tittelen.
    Det må bli Per Asle Rustads «Blodig brorskap – På innsiden av Oslos gjenger»
  24. Les en dystopi.
  25. Les en bok med et omslag som hovedsakelig er rødt.
  26. Les en (oversatt) bok der omslaget er det samme som på originalspråket.
    «En gatekatt ved navn Bob» av James Bowen ser ut til å ha samme omslag på både engelsk og norsk. Jeg har ihvertfall sett boka med det norske omslaget og engelsk tittel. Nå kan det jo hende at det likevel ikke er den engelske originalutgaven, men en utgave av boka fra et annet engelskspråklig land selvfølgelig… Hmmm… Men, ja, det står «på originalspråket», og engelsk er engelsk. Satser på at dette er riktig. 😉
  27. Les en bok om tidsreiser (f.eks. Den tidsreisendes hustru).
    Novellesamlingen «Mellom trærne» av Gyrdir Eliasson inneholder mange snodige og skremmende fenomener, også noe som kan tolkes som tidsreise.
  28. Les en bok hvis hovedperson har spesielle kunnskaper/egenskaper/krefter.
    Lisa Aisatos barnebok «Fugl» handler om ei jente som vil bli fugl så sterkt at hun transformeres til en.
  29. Les en debutroman.
    «Bienes død» er Lisa O’Donnels debutroman.
  30. Les en frittstående bok.
    «Hyperpubertet» av Vera Micaelsen er en frittstående roman.
  31. Les en bok uten mennesker på omslaget.
    «Fugletribunalet» av Agnes Ravatn har to fugler på omslaget, ingen mennesker
  32. Les en bok med et omslag som hovedsakelig er hvitt.
    «Magnhild: En roman om sex, fyll og offentlig forvaltning» av Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk har et omslag som hovedsaklig er hvitt.
  33. Les en bok som ble utgitt i 2012.
    Novellesamlingen «Kjærlighet, løgner og ølglass» av Liv Hege Refsdal kom i 2012.
  34. Les en bok hvis originalspråk hverken er norsk eller engelsk.
    Det originale eventyret om Snøhvit er tysk, så jeg legger inn «Snøhvit» av Stella Gurney her.
  35. Les en bok om engler.
    «Ønskemesterens datter: Mørk engel» av Laini Taylor handler bl.a. om engler.

Sleng deg med da vel! 😀

bokvrimmelB

1001 Books: Kafka på stranden

58eb07b9dc8aaabd5f08ce2603977633a43caa7b9bd756cceeccaafb”Kafka på stranden” er en av bøkene som inngår i mitt bloggprosjekt ”1001 books you must read before you die”. Mer om prosjektet HER.

Boken inngår også i en virtuell lesesirkel jeg har deltatt i denne måneden, arrangert av bloggeren bak Lines Bibliotek. Mer om det HER.

Romanen er skrevet av den store japanske forfatteren Haruki Murakami (1949 -). Han er kjent for å skrive postmodernistiske tekster som ligger i grenselandet mellom realisme og surrealisme, virkelighet og drøm. Hans bøker er fulle av symboler, med referanser til myter, eldgamle åndelige tradisjoner og med innslag av oversanselige fenomener. Bøkene hans kombinerer gjerne psykologi, religion og vitenskap, men fremstår likevel som lett og lekende lesning tross tunge temaer.

I ”Kafka på stranden” møter vi 15 år gamle Kafka Tamura som rømmer fra sitt hjem og sin tilværelse i Nagano, Tokyo. Moren og storesøsteren stakk da han var liten. Faren er en kald og ubehagelig mann. Gutten har mye redsel og sinne i seg.

Han ender opp i den lille byen Takamatsu på øya Shikoku. Der får han husvære i et lite privat bibliotek og blir kjent med den kloke og androgyne Oshima, samt den gåtefulle og vakre bestyreren, Saeki. Her får han også hjelp etter en dramatisk og blodig episode som fører til at politiet begynner å lete etter ham.

Ikke langt unna Kafka Tamuras barndomshjem i Tokyo bor en eldre mann. Han heter Nakata. Etter en ulykke i barndommen har Nakata kunnet snakke med katter. Hans sjeldne evne har gjort ham til en ettertraktet kattedetektiv i nærmiljøet. Nakata finner igjen katter som har blitt borte.

Mens han leter etter den forsvunne katten Goma blir Nakata dratt inn i noe som etterlater ham med blod på hendene. Han forlater Tokyo. Veien fører ham etter hvert til øya Shikoku, der også Kafka Tamura befinner seg. Trådene i de tos liv flettes sammen på overraskende vis.

Jeg har ennå til gode å lese en Murakami-roman jeg misliker. Dette er den tredje bok fra hans penn jeg leser og min begeistring er vel vedlikeholdt. Murakami er en fantastisk forfatter. En stor grunn til at jeg synes det er nok at han kan se ut til å dele flere interessefelter med meg; Psykologi, åndelige tradisjoner, myter/mytologi, symbolisme og surrealisme er eksempler. Jeg får ikke bare en roman når jeg leser Murakami, men også filosofiske innspill på flere felt jeg finner interessante.

I ”Kafka på stranden” flyter virkeligheter over i hverandre. Eller kanskje det er riktigere å si at drøm flyter over i virkelighet. Det er som om psykiske indre rom (som hvert individs egen underbevissthet, samt det kollektivt underbevisste) blør over i den våkne virkeligheten vi alle beveger oss rundt i. Det surrealistiske er en integrert del av realismen i boka. Noen ganger er overgangene mellom disse motsetningene flytende, andre ganger kommer de brått og overraskende på. Dette skaper en spennende handlingsrytme, nesten som om teksten er bygget opp som musikk – og musikk er noe Murakami ofte referer til i bøkene sine. I ”Kafka på stranden” snakkes det om klassiske komponister som Beethoven og Haydn, men også mer moderne artister som Prince og Radiohead.

Han henter også inn gamle klassiske elementer ved å referere til den eldgamle esoteriske teksten ”Smaragdtavlen” (i dette sitatet fra bokas side 431):
”Det som er utenfor oss speiler det som er inni oss, og det som er inni speiler det som er utenfor.”

– og ved å peke tilbake på den gamle greske myten om Orfevs og Evrydike i beskrivelsen av Kafka Tamuras ferd tilbake fra ”den andre siden” (bokas side 547) der han bl.a. blir innstendig bedt om ikke å se seg tilbake.

En mer tydelig henvisning til gamle myter er den ødipale spådommen Kafkas ubehagelige far kaster over sønnen. Han hevder at Kafka kommer til å drepe ham, for deretter å voldta sin mor og sin søster, slik vi kjenner fra den klassiske greske myten om Ødipus.

Det er noe med denne fusjonen av motsetninger både historisk (klassisk/moderne, mytisk/historisk) og tematisk (virkelighet/drøm, realisme/surrealisme) som gir den verdenen Murakami skaper et nesten tidløst preg, selv om bøkene han skriver foregår i vår tid. Og dette er igjen noe som gjør hans bøker til stor litteratur, til kunst, i min mening.

Jeg liker å ha god tid når jeg leser Murakamis bøker. Jeg liker å ha mulighet til å ta refleksjonspauser innimellom, fordi han skriver om mye det er godt og viktig å tenke litt over. Det er mye filosofi i Murakamis bøker. Det stilles mange spørsmål, det finnes mange veier, mange teser som forfatteren tilbyr leseren et dykk ned i.

”Kafka på stranden” er på en måte en moderne myte om en nekyiaferd. Begrepet ”nekyia” er kjent fra gammel gresk ritekultur. Der betegnet det bl.a. en sjelelig rituell reise ned i underverdenen, symbolsk for å reise inn i de mørke krokene av egen underbevissthet, for å møte de døde og få råd om hvordan man skal kunne finne veien hjem – eller veien tilbake til seg selv. Det er et bilde på det vi i dag kjenner som ”sjelens mørke natt”, en fase der vi strever, opplever å ha mistet oss selv og ikke vet hvordan vi skal komme oss videre. Mye likt den prosessen flere av skikkelsene i denne romanen gjennomgår i løpet av boken.

Det er kanskje nettopp dette temaet, denne nekyiaferden, som gjør ”Kafka på stranden” til en så stor og viktig roman. Den forteller noe essensielt om vårt indre, den personlige smerten vi alle bærer på i større eller mindre grad, spørsmålene vi stiller oss, det vriene ved å leve. Og samtidig gir den hint om hvordan vi kanskje kan gripe ting an når det stormer som verst rundt oss eller inni oss. Symbolsk sett. På en eller annen måte gjør dette romanen til en historie om oss alle. Vi leser oss selv mens vi leser. Og her kommer vi muligens innom grunnen til at boken enten elskes eller hates av dem som leser den (jeg har lest at det gjerne er slik). Har man et godt og raust forhold til seg selv, har man glimt av innsikt i alt som rører seg på innsiden uten å fordømme, så tror jeg denne boken oppleves som svært god å lese. Men i motsatt fall så er det kanskje motsatt?

Murakamis roman er en lesefest. Den tar opp tunge ting, men er likevel luftig og lett å lese. Det er alltid armslag i Murakamis tekster. Det er plass til leseren og vel så det. Men selv om boken språklig sett er lett å lese, så finnes det en passasje i fortellingen som nesten er umulig å komme igjennom. Jeg sikter selvfølgelig til det groteske kapittelet om kattemordene, som kan slå ”American Psycho” ned i støvlene på en god dag. Takk og pris begrenset motbydeligheten seg til et kapittel. Hadde lignende fortsatt gjennom boka, så hadde jeg ikke lest romanen ferdig. Dette er baksiden ved å være en mester i kombinasjonen realisme/surrealisme. Det surrealistiske ved det groteske gjør scenen man beskriver så realistisk at man får fysiske reaksjoner mens man leser. Småkvalm ennå.

Avslutningsvis vil jeg dele noen av den belgiske surrealisten René Magrittes malerier med dere. Jeg får nemlig stadig assosiasjoner til Magrittes billedverden når jeg leser Murakami. Det er som om de beskriver den samme virkeligheten for oss.

248612841899791087_iZ8M63EK_c219902394275026351_1DgOq3MO_c

golcondetheschoolmaster

(Jeg har kjøpt boken selv.)

Forlag: Pax
ISBN: 978-82-530-3042-5

bokvrimmelB

1001 Books: Lolita

lolita”Lolita” er en av bøkene som inngår i mitt bloggprosjekt ”1001 books you must read before you die”. Mer om prosjektet HER.

Vladimir Nabokov (1899-1977) regnes som en av de store russiske emigrantforfatterne. Han ble født i St. Petersburg i 1899 og ble amerikansk statsborger i 1945. Før han flyttet til USA studerte han slavisk og romansk litteratur ved universitetet i Cambridge. På 30-tallet bodde han i Berlin, og rett før andre verdenskrig brøt ut flyktet han med familien til Frankrike. Vladimir Nabokov var svært nyskapende og skrev en rekke originale og avanserte romaner og dikt. Romanen Pale Fire fra 1962 regnes som hans engelskspråklige mesterverk. Det er likevel den sensasjonelle romanen ”Lolita” fra 1955 han er mest kjent for. Det var også denne romanen han ble verdensberømt for. Boka er filmatisert to ganger, henholdsvis i 1962 og 1997, av regissørene Stanley Kubrick og Adrian Lyne.

Bildet jeg har valgt til denne artikkelen er filmplakaten fra Adrian Lynes versjon av ”Lolita” fra 1997, der Jeremy Irons tolker rollen som hovedpersonen Humbert Humbert. Det er dette bildet som pryder forsiden på den boka jeg har. Den er utgitt på Cappelen Forlag før de fusjonerte med Damm, noe som har gjort det litt vanskelig å spore opp et brukbart bilde av akkurat denne utgaven av boka på nettet. Jeg kunne selvfølgelig ha fotografert omslaget, men valgte i stedet å bruke filmplakaten.

Før jeg begynner på avsnitt om handling og hva jeg selv synes om boka må jeg få advare om at denne omtalen inneholder SPOILERE.

”Lolita” er historien om en middelaldrende europeisk litteraturprofessor, Humbert Humbert, som emigrerer til USA og forelsker seg i den 12 årige Dolores Haze, kalt Lolita.

Vi blir først kjent med Humbert som 12-åring, alderen da han opplever sin første forelskelse i den jevngamle piken Annabel. Han tilbringer tid sammen med henne kun noen korte sommermåneder, men hun blir hengende igjen i ham som et bilde på drømmepiken. På en måte er Annabel begynnelsen på Lolita, som han møter mange, mange år senere. Det er graverende likhetstrekk mellom dem, både når det gjelder alder og utseende. Når Humbert ser Lolita for første gang er det som om han har funnet igjen sin drøm Annabel, bare i en mye mer forlokkende utgave.

Mellom Annabel og Lolita blir Humbert gift og skilt. Hans hustru er datter av en polsk lege, en vever og barneaktig kvinne ved navn Valeria. Det er nettopp hennes barnlige fremtoning og oppførsel som tiltrekker Humbert. Han får et håp om at han kanskje skal klare å være lykkelig med en voksen kvinne når han møter henne. Men Valeria blir eldre og utvikler seg. Hun legger av seg sin naivitet og sitt barnlige utseende – og blir følgelig mer og mer frastøtende i Humberts øyne. Til sist er det hun som forlater ham, noe han først motsetter seg – det er antageligvis et skår i hans stolthet – men tilslutt finner han seg i det. Bruddet blir opptakten til at han flytter fra Europa til Amerika.

Huset til familien Humbert skal bo hos i USA har nylig brent ned når han ankommer. En venninne av husvertens hustru, Mrs. Charlotte Haze, tilbyr ham husrom. Dolores Haze, Lolita, er hennes datter.

Humbert har ikke forgrepet seg, i teknisk forstand, på noen før han møter Lolita. Han har fått utløp for sin legning gjennom kjøp av sex fra prostituerte – meget unge sådanne, eller prostituerte med et barnaktig utseende. Humbert er ikke pedofil, som mange kanskje tror. Han er hebefil. Det betyr at han ikke tiltrekkes av småbarn, men jenter i alderen 11-14 år, jenter som nettopp har kommet i, eller er på vei inn i, puberteten – såkalte smånymfer.

Mens Humbert blir mer og mer betatt og besatt av Lolita, blir enken Charlotte Haze (Lolitas mor) mer og mer forelsket i Humbert. Det ender med at Humbert gifter seg med Charlotte, ikke av kjærlighet til henne, men for å kunne være lovlig nær Lolita i uoverskuelig fremtid.

Historien tar en brå og uventet vending da Charlotte dør i en bilulykke. Plutselig får Humbert alle sine drømmer oppfylt. Han får Lolita helt for seg selv. Det er ingen som står mellom ham og det han begjærer mest. Himmel og helvete er innen rekkevidde.

For at ingen i Lolitas vennekrets, på skolen eller i nabolaget skal fatte mistanke om Humberts legning, velger han å legge ut på en reise med Lolita etter Charlottes død. Det blir en roadtrip gjennom USA, på øde småveier, innom små moteller og vertshus, dypere og dypere inn i det som for Humbert er et himmelrike av kjærlighet, nytelse og begjær – men også dypere og dypere inn i hans sjalusis mørke avkroker og psykens evne til å rettferdiggjøre de nedrigste handlinger. Romanen er en reise inn i hovedpersonens sinn og psyke, en reise som stadig blir mørkere og mer paranoid til den når sitt katharsiske klimaks på svært dramatisk vis.

Humbert er gjennom hele boken svært klar over at hans ønsker og lyster er ulovlige. At hans legning vil fordømmes. Han tiltaler, i tanken, leseren som ”ærede jury” flere ganger. Han forventer at vi skal dømme ham for hans seksuelle preferanse og handlinger basert på denne (Ja, kanskje han til og med ønsker det?). Og som en forsvarer i en rettssal gjør han alt for å rettferdiggjøre sine handlinger og lyster for leseren. Han går til og med så langt som å påstå at det i siste rekke var Lolita som forførte ham, som ønsket samleie den første gangen og som hadde all makten i forholdet. En tolv år gammel jente.

Jeg har hørt mange si at denne romanen utelukkende taler overgriperens sak, at den rosemaler overgrepet fordi den kun kringkaster Humberts stemme. Jeg er ikke enig i det. Javisst er det Humbert som er fortelleren her. Men, jeg, leseren får oppleve Lolitas vinkel gjennom å bli forført inn i historien av forfatterens vakre språk, slik Humbert sakte men sikkert forfører Lolita til å gi etter for de lystene han nærer i dypet av seg selv. Det er nemlig en usedvanlig poetisk vakker roman dette her. Det er en fryd og lese den. Boken er en slags skjønnheten og udyret-historie der poesien i språket er skjønnheten, og hovedpersonens handlinger er udyret. I møtepunktet mellom disse to kontrastene ligger tiltrekningen og frastøtelsen som gir oss opplevelsen av Lolitas rolle som overgrepsoffer i romanen. Nabokov blir for leseren det Humbert er for den unge Lolita.

Romanens slutt er voldsom og dramatisk, men innehar også en slags psykologisk logikk. Lolita klarer å komme seg vekk fra Humbert etter lang tid i hans mørke elskovsgrep. Hun slår seg etter hvert ned sammen med en ung mann, blir gravid og vil gifte seg med ham. Det unge paret ønsker å søke lykken i Alaska, men trenger penger til ferden og etableringen der nord. Hun sender Humbert et brev hvor hun ber ham sende henne litt penger.

Han finner ut hvor hun bor og oppsøker henne personlig. I et siste fortvilet forsøk på å få henne tilbake foreslår han at de kan rømme sammen, men hun avslår. Jeg får en følelse av at hennes avslag vekker noe i Humbert. Kanskje en slags innsikt i at den perfekte kjærligheten han mener å ha opplevd sammen med henne kun har vært en del av hans subjektive lystverden.

Under besøket forteller hun ham at han ikke var den første mannen som seksuelt misbrukte henne. Hun forteller om lederen på en sommerleir hun var på sommeren etter at Humbert flyttet inn sammen med henne og moren. Hun skildrer overgrepene for ham. Noe begynner å etse.

Det finnes en splittelse i Humbert, mellom objektivt og subjektivt. Mellom den kollektive virkeligheten med sitt lovverk, sine regler og sin moral, og Humberts egen indre verden der han er skyldfri og i sin fulle rett til å følge sine lysters innfall. I stedet for å ta innover seg og å ta ansvar for det faktum at han har seksuelt misbrukt en ung jente, så projiserer han skylden helt over på Lolitas andre overgriper – mannen fra sommerleiren. Denne leirlederen blir for Humbert en Humbert utenfor Humbert selv – eller rettere sagt et symbol på hans mørke splittet fra hans lys, eller overgriperen splittet fra elskeren.

Som en siste gave til sin elskede overlater Humbert det meste av sine penger til Lolita og hennes forlovede, for deretter å oppsøke leirlederen og drepe ham. Det er like mye et psykisk selvmord. Humbert tar livet av det i seg som har såret og skadet Lolita, henne han har elsket høyest i denne verden. Ved å utslette overgriperen, kan elskeren og den uskyldige i ham stå igjen ubesudlet. Han har i egne øyne gjort opp for seg. Og likevel er det ikke mer igjen å leve for. Lolita er tapt for alltid.

”Lolita” er en usedvanlig vakker roman, hovedsakelig takket være Nabokovs mesterlig poetiske språk. Den er også en utrolig gripende kjærlighetsskildring. Men vi kommer ikke bort fra at ”Lolita” også er en rystende bok, en bok som både provoserer og sjokkerer med sitt innhold. Jeg tror dette er en bok jeg kommer til å lese flere ganger, og jeg tror jeg kommer til å oppleve nye nyanser og lag i fortellingen for hver gang jeg dykker ned i den.

Jeg sitter rørt, dypt berørt (på både godt og vondt) og utfordret igjen. Jeg forstår godt hvorfor ”Lolita” regnes bl.a. litteraturhistoriens store verk.

(Jeg har kjøpt boken selv.)

Forlag: Cappelen
ISBN: 82-02-17571-2

bokvrimmelB

1001 books you must read before you die

Oppslagsverket «1001 books you must read before you die» er en av bøkene jeg kjøpte meg i september i år. Boka har kommet i flere utgaver før, men jeg har nå fått tak i den aller siste utgaven. Opplsagsverket oppdateres med jevne mellomrom, for å få med  litterære storverk av ny dato.

Dette er altså en bok om litteraturhistoriens mest markante utgivelser. Store romaner som virkelig har satt sine spor. Her finnes massevis av kjente titler og forfattere, og noen litt mindre kjente (ihvertfall for de fleste av oss). Det de alle har til felles er at de har satt spor, at de har vært banebrytende på en eller annen måte (i sin samtid, språklig eller innholdsmessig), at de er av upåklagelig litterær kvalitet og at de er skrevet av forfattere med en sterk stemme og et glitrende språk. Hver boktittel som er nevnt er presentert med en kortfattelig, men innholdsrik, liten artikkel om boka og dens handling. Utgivelsen er dessuten krydret med flotte illustrasjoner av originale bokforsider, forfatterprortetter osv osv.

Jeg tenkte jeg skulle lage et personlig leseprosjekt ut av denne boken. Det er mange bøker jeg har hørt om utallige ganger, som jeg gjerne skulle ha lest. Og de fleste av dem er å finne i denne boken. Flere av titlene som nevnes her har jeg allerede lest. Jeg eier en god del av dem også. Den lengste listen består likevel av bøker jeg har lyst til å lese. For egen del har jeg laget tre lister med boktitler fra dette oppslagsverket – en over bøker jeg har lest, en over bøker jeg eier og en over bøker jeg har lyst til å lese – noen av titlene er nevnt i flere enn en liste (f.eks. om jeg både har lest og eier en bok, eller om jeg eier en bok jeg har lyst til å lese).

With no further ado – her er mine lister:

Har lest:
1001 natt
Robinson Crusoe, Daniel Defoe
Gullivers reiser, Jonathan Swift
Justine, eller Dydens Ulykker, Marki de Sade
Fornuft og følelser, Jane Austen
Stolthet og fordom, Jane Austen
Ivanhoe, Sir Walter Scott
Den siste mohikaner, James Fenimore Cooper
De tre musketerer, Alexandre Dumas
Greven av Monte Cristo, Alexandre Dumas
Madame Bovary, Gustave Flaubert
Reisen til jordens indre, Jules Verne
Jorden rundt på 80 dager, Jules Verne
Treasure Island, Robert Louis Stevenson
Kong Salomos miner, H. Rider Haggard
Tidsmaskinen, H. G. Wells
Intet nytt fra vestfronten, Erich Maria Remarque
Tatt av vinden, Margaret Mitchell
Hobbiten, J. R. R. Tolkien
Pippi Langstrømpe, Astrid Lindgren
Historien om O, Pauline Réage
Ringenes Herre, J. R. R. Tolkien
Edderkoppkvinnens kyss, Manuel Puig
Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, Douglas Adams
Huset med den blinde glassveranda, Herbjørg Wassmo
Åndenes Hus, Isabel Allende
Elskeren, Marguerite Duras
Parfymen, Patrick Süskind
Watchmen, Alan Moore og Dave Gibbons
Hjerter i Chili, Laura Esquivel
American Psycho, Bret Easton Ellis
Veronika vil dø, Paulo Coelho
Djevelen og Frøken Prym, Paulo Coelho
The namesake, Jhumpa Lahiri
Lolita, Vladimir Nabokov
To Kill a Mockingbird, Harper Lee
Kafka på stranden, Haruki Murakami

Eier:
1001 natt
Stolthet og fordom, Jane Austen
Ivanhoe, Sir Walter Scott
The Fall of the House of Usher, Edgar Allan Poe
The Pit and the Pendulum, Edgar Allan Poe
De tre musketerer, Alexandre Dumas
Greven av Monte Cristo, Alexandre Dumas
Madame Bovary, Gustave Flaubert
Alice in Wonderland, Lewis Carroll
Reisen til jordens indre, Jules Verne
Idioten, Fjodor Dostojevskij
Alice through the Looking Glass, Lewis Carroll
Jorden rundt på 80 dager, Jules Verne
Treasure Island, Robert Louis Stevenson
Kong Salomos miner, H. Rider Haggard
Tidsmaskinen, H. G. Wells
Dracula, Bram Stoker
Ulysses, James Joyce
Prosessen, Franz Kafka
Slottet, Franz Kafka
Intet nytt fra vestfronten, Erich Maria Remarque
Hobbiten, J. R. R. Tolkien
The Catcher in the Rye, J. D. Salinger
Historien om O, Pauline Réage
Ringenes Herre, J. R. R. Tolkien
To Kill a Mockingbird, Harper Lee
Edderkoppkvinnens kyss, Manuel Puig
Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, Douglas Adams
Åndenes Hus, Isabel Allende
Parfymen, Patrick Süskind
Watchmen, Alan Moore og Dave Gibbons
Hjerter i Chili, Laura Esquivel
American Psycho, Bret Easton Ellis
Guden for små ting, Arunhati Roy
Veronika vil dø, Paulo Coelho
Djevelen og Frøken Prym, Paulo Coelho
1Q84, Haruki Murakami
Fanny Hill, John Cleland
The Mysteries of Udolpho, Ann Radcliffe
The Monk, M. G. Lewis
Frankenstein, Mary Wollstonecraft Shelley
The Fall of the House of Usher, Edgar Allan Poe
The Pit and the Pendulum, Edgar Allan Poe
Jane Eyre, Charlotte Brontë
Stormfulle høyder, Charlotte Brontë
Moby Dick, Herman Melville
Til fyret, Virginia Wolf
Lolita, Vladimir Nabokov
To Kill a Mockingbird, Harper Lee
Catch-22, Joseph Heller
Portnoy’s Complaint, Philip Roth
Harens år, Arto Paasilinna

Ønsker å lese:
The Golden Ass, Lucius Apuleius
Don Quixote, Miguel de Servantes Saavadra
Moll Flanders, Daniel Defoe
The Female Quixote, Charlotte Lennox
Candide, Voltaire
The 120 Days of Sodom, Marquis de Sade
The Hunchback of Notre Dame, Victor Hugo
Idioten, Fjodor Dostojevskij (påbegynt)
In a glass darkly, Sheridane Le Fanu
Anna Karenina, Leo Tolstoj
The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde, Robert Louis Stevenson
The Picture of Dorian Grey, Oscar Wilde
The Adventures of Sherlock Holmes, Sir Arthur Conan Doyle
Sandokan: The Tigers of Mompracem, Emilio Salgari
The Hound of the Baskervilles, Sir Arthur Conan Doyle
Ulysses, James Joyce (påbegynt)
Siddharta, Hermann Hesse
Prosessen, Franz Kafka
Mrs. Dalloway, Virginia Wolf
Slottet, Franz Kafka
Lady Chatterley’s elsker, D. H. Lawrence
Brave New World, Aldous Huxley
Rebecca, Daphne du Maurier
I, Robot, Isaac Asimov
The 13 clocks, James Thurber
Fluenes Herre, William Golding
Faces in the Water, Janet Frame
Stranger in a Strange Land, Robert Heinlein
A Clockwork Orange, Anthony Burgess
One Flew Over the Cuckoo’s Nest, Ken Kesey
Interview with a Vampire, Anne Rice
The Shining, Stephen King
Delta of Venus, Anaïs Nin
Frøken Smillas fornemmelse for snø, Peter Høeg
The Virgin Suicides, Jeffrey Eugenides
1Q84, Haruki Murakami

Forlag: Octopus Books
ISBN: 978-1-84403-740-7