2 kjappe: Inferno & Opprinnelse

«Inferno» av Dan Brown:
Dan Brown er en ujevn forfatter. Når han er på sitt beste er han skikkelig god, men stadig oftere virker det som om han hviler på sine laurbær og stoler på at den gamle, gode romanoppskrifen skal fungere ennå en gang. Og, vel, denne gangen ble ikke jeg helt overbevist.

Igjen møter vi Robert Langdon, amerikansk professor innenfor religiøs symbologi, som ved hjelp av ei vakker dame og sin egen kunnskap om obskure symboler, kunst- og religionshistorie plutselig må redde verden fra et megalomant geni med tilsynelatende ondsinnede planer.

Denne gangen foregår handlingen i hjertet av Italia, der Langdon må bruke sin kunnskap om Dante Alighieris kunst og liv for å stanse en vitenskapsmann som ønsker å slippe «Inferno» løs på menneskeheten.

Boka begynner veldig uinspirert, det føles som å lese en av Browns tidligere bøker, men den tar seg noe opp mot slutten. Jeg liker at Brown stiller endel interssante spørsmål omkring bl.a. pandemier og overbefolkning i denne romanen. Det er tankevekkende stoff, og sikkert ganske provoserende for mange. Likevel synes jeg at dette alt i alt var  ei Brown-bok midt på treet. Forfatteren virker litt slapp og uinspirert i «Inferno». Hvilket er synd, for når han virkelig får det til – som f.eks. i «Engler og demoner» – så skriver han godt, interessant og intenst spennende.

Det oppleves uansett aldri som bortkastet å lese ei bok av Dan Brown. Ikke for meg ihvertfall. Men så er jeg også i overkant interessert i nettopp kunst- og religionshistorie og i symbologi, hvilket man alltid lærer masse om når man leser denne forfatteren. Jeg konkluderer med at hvis man leser Brown for den glitrende thrillerens skyld, så blir man ofte litt skuffa, men om man leser ham for innsikt i kunst, religion og gamle symboler så har man alltid mye å kose seg med.

Kilde: Jeg har kjøpt boka selv
Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-574-7

«Opprinnelse» av Dan Brown:
Se her, ja! Nå er Brown i siget igjen. Jeg likte denne mye bedre enn «Inferno».

Joda, oppskriften er stort sett den samme. Robert Langdon er på farta igjen, sammen med veldig pen dame (som denne gangen er i ferd med å gifte seg inn i den spanske kongefamilien) og må bruke sine kunnskaper om kunst, religion, symboler – og litt vitenskap – for å redde verden fra, ikke nødvendigvis en fysisk krise denne gangen, men mer en åndelig en.

En gammel venn av Langdon, et IT-geni ved navn Edmond Kirsch, har nemlig gjort en revolusjonerende oppdagelse – noe som kan besvare to av menneskehetens største spørsmål: Hvor kommer vi fra og hvor er vi på vei? Og disse svarene kan igjen gjøre all religion fullstendig unødvendig. Som sagt: Åndelig krise.

Ved presentasjonen av denne oppdagelsen blir Kirsh drept, og Langdon og den pene damen (som også er en venn av Kirsch) må plutselig selv flykte fra drapsmannen. De får hjelp fra en av Kirsch sine oppfinnelser, den kunstige intelligensen Winston. Langdon og Spanias fremtidige kronprinsesse forsøker å holde seg i live, mens de jakter på Kirsch sin morder og forsøker å finne en måte å presentere Kirsch sin oppfinnelse for verden på.

Selv om oppskriften er den samme i denne boka som i flere av Browns foregående bøker, så opplever jeg likevel «Opprinnelse» som en forfriskende utgivelse. Vi  befinner oss for det første i Spania, så omgivelsene er nye. Og vi blir kjent med Antoni Gaudis kunst og liv, som er en mye mer moderne kunstner en dem Brown så langt har presentert for oss. I tillegg til kunst og religion, så er vitenskapen og teknologien viktige ingredienser i denne boka, noe som gjør den mer aktuell enn flere tidligere utgivelser. Og som en liten bonus får vi innblikk i den spanske kongefamilien (en fiktiv utgave av kongefamilien, men likevel) og de stramme reglene og rammene kongelige lever under. Hvilket er et spennende tema i seg selv.

Og avslutningen på denne boka er både en slags løsning på bokas gåte, men også en slags ubehagelig advarsel til menneskeheten av i dag. Det er kanskje ikke alle fremskritt som på sikt er av det gode. Noen ganger skaper vi ting som ender opp med å skade oss. Brown tar opp dette i denne romanen, og han gjør det på en spennende, tankevekkende og intelligent måte.

Jeg likte denne romanen godt! Den er ikke helt på nivå med «Engler og demoner», som er min favoritt fra Brown, men den kommer på en hederlig andreplass.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Bazar/Cappelen Damm
ISBN: 978-82-56249-6

Reklame

3 kjappe: Bruddlinjer, ei boble og et hviskende tre

«Treet som hvisket» av Thore Hansen:
Dette er ei unik og fascinerende bok for barn fra 6-7 år og oppover. Boka er både skrevet og illustrert av Thore Hansen, og illustrasjonene gløder av Hansens særegne strek, tekstur og nerve.

I boka møter vi en gammel mann som heter Leonard Holm. Holm har overlevd alle han noensinne har kjent, både familie, venner og kattene han har vært så glad i. Han er kjempegammel og veldig ensom. Det eneste han har igjen er minner.

En dag reiser han seg fra godstolen, setter på seg frakken, griper spaserstokken og forlater huset han så lenge har bodd i. Døren står ulåst igjen bak ham. Holm forlater byen og går inn i skogen han lekte i som barn. Der finner han igjen favorittreet sitt som han pleide å klatre i som liten gutt.

En siste gang griper han tak i grenene og svinger seg opp i treet. Og noe rart hender. På vei opp blir han ung igjen, og klærne, som plutselig er alt for store, faller av ham. Han står igjen i en altfor stor skjorte, som rekker ham til anklene, forundret over det som nettopp har skjedd.

Og som om ikke det er nok så snakker treet til ham som en gammel venn. Det har savnet ham og ønsker å ta ham med på en reise. Sammen flyr de tilbake gjennom historien, både Holms historie og jordas historie, helt tilbake til tidenes morgen og deretter tilbake til nåtiden igjen.

Dette er en vakker, jordnær og fantasifull barnebok som skildrer så store og «tunge» temaer som aldring, liv og død. Dette høres kanskje tungt og lite barnevennlig ut, men gjennom Hansens strek og ord får denne historien en helt egen magisk sjarm.

«Treet som hvisket» er ei tankefull og innsiktsfull bok der selve naturen og menneskets forhold til den på mange måter står i sentrum. Det er ei bok om alt vi kan miste, men også om alt vi kan finne igjen. Det ligger mye håp og kjærlighet bak ordene som danner denne boka, og det gjør denne barneboka til en helt spesiell leseopplevelse.

Jeg likte den kjempegodt.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-50702-9

«Bobla» av Siri Pettersen:
I «Bobla» møter vi Kine. Kine føler seg som en slave. Hun tvinges opp om morgenen, tvinges til å gå på skolen, tvinges til å gjøre lekser og lese til prøver, tvinges til å leve med det teite kallenavnet Bobla, tvinges til å gå på svømming og tvinges til å synge i det bedritne julekoret. Hun tvinges til å følge regler laget av møkkafolk, i en møkkaby, i en møkkaverden. Ja, alt er rett og slett skikkelig dritt!

Etter tidenes absolutt kjipeste skoledag finner hun en mystisk glasskule på kirkegården. Inni kula er det en liten, guffen tøydukke. Kula viser seg å kunne skifte størrelse, den blir så stor at Kine kan gå inn og ut av den. Og kula kan fly! Kine søker tilflukt fra alt og alle i kula, isolerer seg fra verden, foreldre, plikter og mas – og tenker at hun endelig har funnet nøkkelen til ro, fred og frihet. Meeeen, er ikke den dukka litt i overkant guffen? Og begynner det ikke å bli vanskeligere og vanskeligere å bevege seg inn og ut av kula?

Igjen har Siri Pettersen skrevet ei knakende god og original bok. «Bobla» er svært forskjellig fra «Ravneringene»-trilogien, men like velskrevet, engasjerende og spennende. I tillegg er «Bobla» fylt med herlig frekk obsternasighet, mørk humor og en stor dose menneskelig innsikt og klokskap.

Ungdomsromanen deler energi og atmosfære med mye fra Tim Burtons og Neil Gaimans universer, men er likevel noe helt eget. Dette er mørk og magisk realisme for alle som har følt seg misforstått, utenfor og annerledes.

Jeg storkoste meg med denne historien!

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-50696-1

«Bruddlinjer» av Heidi Sævareid:
Heidi Sævareid skildrer ofte omdiskuterte alternative miljøer og unge mennesker i en psykologisk utfordrende situasjon. Denne boken er intet unntak.

Her møter vi Hedda og hennes lillebror Daniel. De er begge fascinert av det okkulte, magisk teori og praksis. Og begge sliter på sin måte med ting de ikke deler med andre.

Hedda er redd for hva Daniel kan finne på. Han sliter med angst og rømningstanker, og bruker magien ekserimentelt som en metode for å møte sin egen frykt og overkomme sine begrensninger. Hedda blir derfor vettskremt da han plutselig forsvinner sporløst fra Glastonbury-festivalen, som de har reist til sammen. Han har ikke lagt igjen noen beskjed om hvor han har dratt eller hvorfor, og han tar ikke telefonen når Hedda ringer.

Men Hedda selv har også ting hun skjuler, og ting hun forsøker å rømme fra, eller ihvertfall holde på avstand. Hun har innledet et forhold til en eldre, pengesterk mann som gir henne penger, reiser og materielle goder i bytte mot selskap og sex. Og hun er avhengig av svar og veiledning fra tarotkortene hun alltid bærer med seg. Hedda kvier seg for å ta ansvar for seg selv og eget liv, og hun mister nesten seg selv i ønsket om å ta vare på broren og i redselen for hva som kan skje ham når hun ikke er i nærheten.

Jeg er stor fan av ungdomsbøkene til Sævareid. Hennes to forrige romaner «Slipp hold» og «Slagside» var blant årets beste bøker for meg i henholdsvis 2015 og 2016. Og hun har klart det igjen. «Bruddlinjer» er en av mine favorittromaner i år, og kanskje den beste boken fra henne så langt.

Jeg elsker Sævareids innsikt i mennesket og menneskets psyke, jeg elsker at hun skriver 100% klisjéfrie ungdomsromaner som virkelig tar ungdom (eller mennesker generelt egentlig) på alvor, og jeg elsker at hun slipper oss inn i miljøer som er ukjent for de aller fleste (tidligere har det vært suspensionmiljøet og Krav Maga, og nå også den litt mer obskure og ekstreme varianten av alternativmiljøet). Jeg er også veldig glad for at hun skildrer disse miljøene på en åpen og fordomsfri måte. At hun evner å klargjøre at det ikke er miljøene eller aktivitene i seg selv som er uheldige for oss, men heller den måten vi går inn i dem på, med den bagasjen vi allerede bærer med oss. Sævareid er en særdeles klok forfatter.

Jeg satte så stor pris på denne romanen at jeg kommer til å nominere den til Bokbloggerprisen 2017. Ja, det gjelder forresten de to andre titlene jeg har skrevet om i dette innlegget også. 🙂

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-50427-1

2xMikro: Galskap, helbredelse og slaveri

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på. I dette innlegget skriver jeg kort om to forskjellige historiske romaner. Det er en stund siden jeg leste dem, så anmeldelsene baserer seg på de inntrykkene som fremdeles sitter igjen.

Bokas tittel og forfatter
«Boken om galskap og helbredelse» av Regina O’Melveny.

Bokas særtrekk og handling
Vi befinner oss i Venezia på 1500-tallet. Gabriella Mondini er datter av en lege, og blir selv opplært i legefaget av sin far. Faren lar henne praktisere som sin assistent, selv om kvinner ikke ble ansett som skikket til legeyrket.

En dag forsvinner faren, og med ham tillatelsen Gabriella har til å hjelpe syke. Faren sender sporadiske brev til datteren, fra forskjellige steder i Europa. Til sist velger hun å følge i hans fotspor, med håp om å finne ham.

Det er en bok om vitenskap og gammel medisin, alkymi, overtro, mat, galskap, familiebånd og det å finne seg selv. En salig blanding av historie og eventyr som sammen pensler frem portrettet av hovedpersonen.

Utvalgt sitat fra boka
«Jeg er senere kommet til å tro at verden er full av kvinner som sitter ved vinduet ute av stand til å skille mellom seg selv og omgivelsene. Selv tilbragte jeg time ut og time inn ved vinduet i Zattere i påvente av at far skulle komme tilbake, eller av at livet mitt skulle vise seg som et av de store skipene som la til havnen, brede seil fylt med forsynets vind. Ikke visste jeg da at i løpet av disse flyktige timene under påvirkningen av den fuktige månen var i ferd med å berede grunnen for fremtiden i jakten på fortiden. Jeg var blitt like gjennomsiktig som glasset jeg kikket gjennom, farlig usynlig også for meg selv. Det var da jeg innså at jeg måtte sette mitt eget liv i bevegelse for ikke å forsvinne.»

Min vurdering
Jeg husker dette som en noe varierende leseopplevelse. Det var språklige partier som var meget gode, med stødige og levende skildringer av omstendigheter, personer og hendelser. Men det var også partier som opplevdes som litt «kioskete», klisjefylt og uten den helt store språklige spensten. Om dette er grunnet oversetteren eller forfatteren vet jeg ikke.

Jeg likte å lese om datidens medisinske teorier, remedier og behandlingsmåter. Har selv lest endel om de første forsøkene på å definere mennesket ut i fra  fire temperamenter basert på elementene (sangvinsk, melankolsk, kolerisk og flegmatisk) som stammer fra gamle Hellas, og denne teorien var gjennomgående tilstede i boken – både som teori og som bakgrunn for medisinsk diagnose. Skildringer av psyken og psykisk lidelse basert på denne teorien var også endel av handlingen. Veldig interessant lesning.

Forfatteren skifter mellom å være kompleks og enkel. Det er interessante historiske og vitenskapelig avsnitt, avløst av enklere skildringer av datidens sjekking, hjertets anliggender og tilløp til kjærlighet. Det er noe røverromanaktig over det hele, noe som både fungerer og ikke fungerer, avhengig av hvilken side du er på i boken.

Jeg likte bokas siste innspurt og slutten veldig godt. Manglene tidligere i boka var luket vekk, språk og handling hang sammen og jeg opplevde at leseopplevelsen som helhet tok seg opp. Alt i alt en bok midt på treet.

Fakta

Forfatter Regina O’Melveny fotografert av Andrea Bricco.

(Har kjøpt boken selv.)

Forlag: Juritzen
ISBN: 978-82-8205-456-0
Oversetter: Kjersti Velsand
Originaltittel: The Book of Madness and Cures
Sideantall: 358

***

Bokas tittel og forfatter
«Sukkerplantasjen på Puerto Rico» av Esmeralda Santiago.

Bokas særtrekk og handling
Det hele starter med spanjolenes barbariske invasjon av Puerto Rico i 1493. Deretter flytter vi oss til Spania på begynnelsen av 1800-tallet. Der møter vi lille Ana som vokser opp i en fin spansk familie. Hun er etterkommer av en av de første mennene som seilte til Puerto Rico, og drømmer tidlig om å gå i hans fotspor. Hun ender opp med å gifte seg med en mann hvis familie eier en gammel sukkerplantasje på nettopp Puerto Rico, og Anas barndomsdrøm går i oppfyllelse.

Livet på Puerto Rico er et helt annet enn livet i en spansk storby. Utfordringene står i kø, både fysisk, men også psykisk. Ana er en kompromissløs, hard og pragmatisk kvinne som trosser både ekstrem hete, sykdom og isolasjon for å drive sukkerplantasjen. Men da den amerikanske borgerkrigen bryter ut i 1861 trues hennes liv og levebrød av dem hun er avhengig av: slavene.

Utvalgt sitat fra boka
«Akkurat som hun hadde tatt av seg rysjer og pynt i løpet av de to tiårene i Puerto Rico, hadde hun også kvittet seg med den religiøse troen, langt på vei som erobrerne hadde gjort det, nemlig fordi det var hensiktsmessig. De kom til den nye verden med prester og ritualer, men historien om erobringen var oversådd av uhyrlighetene deres, de falske løftene, voldtekter, løsunger, plyndring og drap. De hadde mistet sitt moralske anker, hadde satt troen på spill i den nye verden. Så reiste de gullforgylte katedraler i den gamle verden for å vende menneskehetens øyne mot skjønnheten og bort fra sine egne synder.»

Min vurdering
Boka og jeg kom litt skjevt ut, takket være et meget søkt og spekulativt seksuelt trekantdrama, men det rettet seg. Jeg sitter igjen med opplevelsen av å ha lest et solid stykke litteratur om en viktig, interessant og ganske mørk epoke i historien.

De aller fleste av oss kan mye om slavehandelens historie, sørstatene i USA og den tilhørende borgerkrigen, men ganske mange mindre vet så mye om Puerto Ricos historie, slaveriet der og spanjolenes påvirkning og innflytelse. Dette er en direkte, saftig og glødende innføring i denne delen av menneskehetens historie.

Personskildringene er komplekse og gode. Forfatteren rosemaler ikke skikkelsene hun skildrer. Det handler om slaveri, om holdninger og vinning. Det handler om vonde valg, kalde valg, hjerteskjærende handlinger. Det handler om undertrykkelse og opprør, om drømmer som knuses og drømmer som går i oppfyllelse. Og det handler om menneskeskjebner, individets vei og endelikt.

Det er en dramatisk historie fullt på høyde med klassikeren «Tatt av vinden» dette her, men uten dennes klassiske romantiske tilsnitt. Joda, det er skildring av romantikk og kjærlighet i «Sukkerplantasjen på Puerto Rico» også, men den oppleves som av et litt annet kaliber. Råere, særere og ikke fullt så estetisk. Noe som kler historien og boken godt.

Esmeralda Santiago har skrevet en roman som fortjener å bli lest. Jeg er glad jeg har lest den.

Fakta

Forfatter Esmeralda Santiago.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-559-4
Oversetter: Miriam Lane
Originaltittel: Conquistadora
Sideantall: 479

Boken på vent (9): The Monk av Matthew G. Lewis

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg kommer jeg til å fokusere på og lese bøker jeg har fått fra forlag et stykke frem i tid. Det gjør at en god del bøker jeg har kjøpt selv, og bøker som går inn under leseprosjektet «1001 Books you must read before you die», havner et stykke lenger ned på leselista mi. Men jeg kan jo snakke litt om dem i denne spalten, før jeg leser dem.

Boka jeg trekker frem denne gangen har jeg hatt et halvt års tid. Jeg ble minnet på den igjen tidligere i dag, da jeg fikk se filmtraileren til filmen basert på boka.

Filmen «The Monk» (eller «Le Moine» som originalen heter) er en fransk produksjon fra 2011 med Vincent Cassel i hovedrollen. Jeg kan ikke huske at den har gått på kino her til lands. Men det ser ut til at den nylig hadde premiere i USA. Det går kanskje an å håpe på at den dukker opp på norske kinoer etterhvert, selv om jeg ikke kan se den i oversikten over filmer som kommer hverken i år eller til neste år. Det er mulig man må satse på DVD.

Fra film til bok. «The Monk» er en klassisk gotisk roman fra 1796, skrevet av engelskmannen Matthew Gregory Lewis (1775-1818). Romanen ble så populær at forfatteren ble kalt «Monk» Lewis mesteparten av sitt liv. Han ble interessert i å skrive etter studiereiser til Paris og Weimar (Tyskland). Det var også de tidlige representantene for den tyske romantikken som skulle bli den store inspirasjonskilden for «The Monk».

Bokens popularitet og kontroversielle rykte kommer nok delvis av forfatterens tidlige yrkesbakgrunn som velsett ansatt ved den britiske ambassaden i Hague og bokens hovedperson, munken Ambrosius, som ikke bare er en ydmyk og gudfryktig mann.

Forlaget, Penguin Books,  presenterer boken slik:
«Lust, sorcery and torture – the secrets of a Spanish monastery…

Ambrosio, a pious monk, finds himself drawn to his pupil, Matilda, a young woman in disguise. Unable to control himself, he sates his lust, and soon tires of her. But Matilda has more than her body to offer: using black magic, she will help Ambrosio seduce the innocent Antonia. As his desperate acts become more and more depraved, it becomes clear that Matilda is not everything she seems. And Ambrosio’s damnation may be closer than he feared…»

Jeg avslutter innlegget med filmtraileren. Det ser ut til at filmen er svært estetisk. Gleder meg i første rekke til å få lest boka, og deretter håper jeg at filmen dukker opp på enten kino eller DVD. 🙂