2 kjappe: Inferno & Opprinnelse

«Inferno» av Dan Brown:
Dan Brown er en ujevn forfatter. Når han er på sitt beste er han skikkelig god, men stadig oftere virker det som om han hviler på sine laurbær og stoler på at den gamle, gode romanoppskrifen skal fungere ennå en gang. Og, vel, denne gangen ble ikke jeg helt overbevist.

Igjen møter vi Robert Langdon, amerikansk professor innenfor religiøs symbologi, som ved hjelp av ei vakker dame og sin egen kunnskap om obskure symboler, kunst- og religionshistorie plutselig må redde verden fra et megalomant geni med tilsynelatende ondsinnede planer.

Denne gangen foregår handlingen i hjertet av Italia, der Langdon må bruke sin kunnskap om Dante Alighieris kunst og liv for å stanse en vitenskapsmann som ønsker å slippe «Inferno» løs på menneskeheten.

Boka begynner veldig uinspirert, det føles som å lese en av Browns tidligere bøker, men den tar seg noe opp mot slutten. Jeg liker at Brown stiller endel interssante spørsmål omkring bl.a. pandemier og overbefolkning i denne romanen. Det er tankevekkende stoff, og sikkert ganske provoserende for mange. Likevel synes jeg at dette alt i alt var  ei Brown-bok midt på treet. Forfatteren virker litt slapp og uinspirert i «Inferno». Hvilket er synd, for når han virkelig får det til – som f.eks. i «Engler og demoner» – så skriver han godt, interessant og intenst spennende.

Det oppleves uansett aldri som bortkastet å lese ei bok av Dan Brown. Ikke for meg ihvertfall. Men så er jeg også i overkant interessert i nettopp kunst- og religionshistorie og i symbologi, hvilket man alltid lærer masse om når man leser denne forfatteren. Jeg konkluderer med at hvis man leser Brown for den glitrende thrillerens skyld, så blir man ofte litt skuffa, men om man leser ham for innsikt i kunst, religion og gamle symboler så har man alltid mye å kose seg med.

Kilde: Jeg har kjøpt boka selv
Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-574-7

«Opprinnelse» av Dan Brown:
Se her, ja! Nå er Brown i siget igjen. Jeg likte denne mye bedre enn «Inferno».

Joda, oppskriften er stort sett den samme. Robert Langdon er på farta igjen, sammen med veldig pen dame (som denne gangen er i ferd med å gifte seg inn i den spanske kongefamilien) og må bruke sine kunnskaper om kunst, religion, symboler – og litt vitenskap – for å redde verden fra, ikke nødvendigvis en fysisk krise denne gangen, men mer en åndelig en.

En gammel venn av Langdon, et IT-geni ved navn Edmond Kirsch, har nemlig gjort en revolusjonerende oppdagelse – noe som kan besvare to av menneskehetens største spørsmål: Hvor kommer vi fra og hvor er vi på vei? Og disse svarene kan igjen gjøre all religion fullstendig unødvendig. Som sagt: Åndelig krise.

Ved presentasjonen av denne oppdagelsen blir Kirsh drept, og Langdon og den pene damen (som også er en venn av Kirsch) må plutselig selv flykte fra drapsmannen. De får hjelp fra en av Kirsch sine oppfinnelser, den kunstige intelligensen Winston. Langdon og Spanias fremtidige kronprinsesse forsøker å holde seg i live, mens de jakter på Kirsch sin morder og forsøker å finne en måte å presentere Kirsch sin oppfinnelse for verden på.

Selv om oppskriften er den samme i denne boka som i flere av Browns foregående bøker, så opplever jeg likevel «Opprinnelse» som en forfriskende utgivelse. Vi  befinner oss for det første i Spania, så omgivelsene er nye. Og vi blir kjent med Antoni Gaudis kunst og liv, som er en mye mer moderne kunstner en dem Brown så langt har presentert for oss. I tillegg til kunst og religion, så er vitenskapen og teknologien viktige ingredienser i denne boka, noe som gjør den mer aktuell enn flere tidligere utgivelser. Og som en liten bonus får vi innblikk i den spanske kongefamilien (en fiktiv utgave av kongefamilien, men likevel) og de stramme reglene og rammene kongelige lever under. Hvilket er et spennende tema i seg selv.

Og avslutningen på denne boka er både en slags løsning på bokas gåte, men også en slags ubehagelig advarsel til menneskeheten av i dag. Det er kanskje ikke alle fremskritt som på sikt er av det gode. Noen ganger skaper vi ting som ender opp med å skade oss. Brown tar opp dette i denne romanen, og han gjør det på en spennende, tankevekkende og intelligent måte.

Jeg likte denne romanen godt! Den er ikke helt på nivå med «Engler og demoner», som er min favoritt fra Brown, men den kommer på en hederlig andreplass.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Bazar/Cappelen Damm
ISBN: 978-82-56249-6

Reklame

2xMikro: Galskap, helbredelse og slaveri

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på. I dette innlegget skriver jeg kort om to forskjellige historiske romaner. Det er en stund siden jeg leste dem, så anmeldelsene baserer seg på de inntrykkene som fremdeles sitter igjen.

Bokas tittel og forfatter
«Boken om galskap og helbredelse» av Regina O’Melveny.

Bokas særtrekk og handling
Vi befinner oss i Venezia på 1500-tallet. Gabriella Mondini er datter av en lege, og blir selv opplært i legefaget av sin far. Faren lar henne praktisere som sin assistent, selv om kvinner ikke ble ansett som skikket til legeyrket.

En dag forsvinner faren, og med ham tillatelsen Gabriella har til å hjelpe syke. Faren sender sporadiske brev til datteren, fra forskjellige steder i Europa. Til sist velger hun å følge i hans fotspor, med håp om å finne ham.

Det er en bok om vitenskap og gammel medisin, alkymi, overtro, mat, galskap, familiebånd og det å finne seg selv. En salig blanding av historie og eventyr som sammen pensler frem portrettet av hovedpersonen.

Utvalgt sitat fra boka
«Jeg er senere kommet til å tro at verden er full av kvinner som sitter ved vinduet ute av stand til å skille mellom seg selv og omgivelsene. Selv tilbragte jeg time ut og time inn ved vinduet i Zattere i påvente av at far skulle komme tilbake, eller av at livet mitt skulle vise seg som et av de store skipene som la til havnen, brede seil fylt med forsynets vind. Ikke visste jeg da at i løpet av disse flyktige timene under påvirkningen av den fuktige månen var i ferd med å berede grunnen for fremtiden i jakten på fortiden. Jeg var blitt like gjennomsiktig som glasset jeg kikket gjennom, farlig usynlig også for meg selv. Det var da jeg innså at jeg måtte sette mitt eget liv i bevegelse for ikke å forsvinne.»

Min vurdering
Jeg husker dette som en noe varierende leseopplevelse. Det var språklige partier som var meget gode, med stødige og levende skildringer av omstendigheter, personer og hendelser. Men det var også partier som opplevdes som litt «kioskete», klisjefylt og uten den helt store språklige spensten. Om dette er grunnet oversetteren eller forfatteren vet jeg ikke.

Jeg likte å lese om datidens medisinske teorier, remedier og behandlingsmåter. Har selv lest endel om de første forsøkene på å definere mennesket ut i fra  fire temperamenter basert på elementene (sangvinsk, melankolsk, kolerisk og flegmatisk) som stammer fra gamle Hellas, og denne teorien var gjennomgående tilstede i boken – både som teori og som bakgrunn for medisinsk diagnose. Skildringer av psyken og psykisk lidelse basert på denne teorien var også endel av handlingen. Veldig interessant lesning.

Forfatteren skifter mellom å være kompleks og enkel. Det er interessante historiske og vitenskapelig avsnitt, avløst av enklere skildringer av datidens sjekking, hjertets anliggender og tilløp til kjærlighet. Det er noe røverromanaktig over det hele, noe som både fungerer og ikke fungerer, avhengig av hvilken side du er på i boken.

Jeg likte bokas siste innspurt og slutten veldig godt. Manglene tidligere i boka var luket vekk, språk og handling hang sammen og jeg opplevde at leseopplevelsen som helhet tok seg opp. Alt i alt en bok midt på treet.

Fakta

Forfatter Regina O’Melveny fotografert av Andrea Bricco.

(Har kjøpt boken selv.)

Forlag: Juritzen
ISBN: 978-82-8205-456-0
Oversetter: Kjersti Velsand
Originaltittel: The Book of Madness and Cures
Sideantall: 358

***

Bokas tittel og forfatter
«Sukkerplantasjen på Puerto Rico» av Esmeralda Santiago.

Bokas særtrekk og handling
Det hele starter med spanjolenes barbariske invasjon av Puerto Rico i 1493. Deretter flytter vi oss til Spania på begynnelsen av 1800-tallet. Der møter vi lille Ana som vokser opp i en fin spansk familie. Hun er etterkommer av en av de første mennene som seilte til Puerto Rico, og drømmer tidlig om å gå i hans fotspor. Hun ender opp med å gifte seg med en mann hvis familie eier en gammel sukkerplantasje på nettopp Puerto Rico, og Anas barndomsdrøm går i oppfyllelse.

Livet på Puerto Rico er et helt annet enn livet i en spansk storby. Utfordringene står i kø, både fysisk, men også psykisk. Ana er en kompromissløs, hard og pragmatisk kvinne som trosser både ekstrem hete, sykdom og isolasjon for å drive sukkerplantasjen. Men da den amerikanske borgerkrigen bryter ut i 1861 trues hennes liv og levebrød av dem hun er avhengig av: slavene.

Utvalgt sitat fra boka
«Akkurat som hun hadde tatt av seg rysjer og pynt i løpet av de to tiårene i Puerto Rico, hadde hun også kvittet seg med den religiøse troen, langt på vei som erobrerne hadde gjort det, nemlig fordi det var hensiktsmessig. De kom til den nye verden med prester og ritualer, men historien om erobringen var oversådd av uhyrlighetene deres, de falske løftene, voldtekter, løsunger, plyndring og drap. De hadde mistet sitt moralske anker, hadde satt troen på spill i den nye verden. Så reiste de gullforgylte katedraler i den gamle verden for å vende menneskehetens øyne mot skjønnheten og bort fra sine egne synder.»

Min vurdering
Boka og jeg kom litt skjevt ut, takket være et meget søkt og spekulativt seksuelt trekantdrama, men det rettet seg. Jeg sitter igjen med opplevelsen av å ha lest et solid stykke litteratur om en viktig, interessant og ganske mørk epoke i historien.

De aller fleste av oss kan mye om slavehandelens historie, sørstatene i USA og den tilhørende borgerkrigen, men ganske mange mindre vet så mye om Puerto Ricos historie, slaveriet der og spanjolenes påvirkning og innflytelse. Dette er en direkte, saftig og glødende innføring i denne delen av menneskehetens historie.

Personskildringene er komplekse og gode. Forfatteren rosemaler ikke skikkelsene hun skildrer. Det handler om slaveri, om holdninger og vinning. Det handler om vonde valg, kalde valg, hjerteskjærende handlinger. Det handler om undertrykkelse og opprør, om drømmer som knuses og drømmer som går i oppfyllelse. Og det handler om menneskeskjebner, individets vei og endelikt.

Det er en dramatisk historie fullt på høyde med klassikeren «Tatt av vinden» dette her, men uten dennes klassiske romantiske tilsnitt. Joda, det er skildring av romantikk og kjærlighet i «Sukkerplantasjen på Puerto Rico» også, men den oppleves som av et litt annet kaliber. Råere, særere og ikke fullt så estetisk. Noe som kler historien og boken godt.

Esmeralda Santiago har skrevet en roman som fortjener å bli lest. Jeg er glad jeg har lest den.

Fakta

Forfatter Esmeralda Santiago.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-559-4
Oversetter: Miriam Lane
Originaltittel: Conquistadora
Sideantall: 479

Undringens makt

”På få minutter ble den navnløse elven smalere, det grønne falt bak dem som et teppe, og Rio Negro var borte. Marina hadde trodd at den viktigste grensen som ble krysset var mellom havnen og båten, land og vann. Hun hadde trodd at vannet var grensen der sivilisasjonen forsvant. Men idet de gled mellom to tykke vegger av pustende vegetasjon, innså hun at hun nå var inne i en helt annen verden igjen, at hun kom til å se sivilisasjonen forsvinne igjen og igjen før de nådde sitt endelige bestemmelsessted. Alt Marina så var grønt. Himmelen, vannet, barken på trærne: Alt som ikke var grønt, hadde blitt grønt. All in green my love went riding.” (Side 186)

Boken er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos“.

Forfatter Ann Patchett har skrevet en rekke kritikerroste romaner. En av dem, Bel Canto, ble belønnet med Orangeprisen i 2002. Bøkene hennes har solgt over en million eksemplarer bare i USA.

Patchett ble født i 1963 i Los Angeles, og vokste opp i Nashville. Foruten å skrive bøker, har hun skrevet for en rekke tidsskrifter. Av de mest kjente kan nevnes New York Times magazine, The Washington Post og Vogue.

I dag bor hun i Nashville med sin ektemann.

Gjennom ”Undringens makt” blir vi kjent med farmakologen Marina Singh, som jobber for et stort amerikansk legemiddelfirma. Firmaet, Vogel, investerer penger i fertilitetsforskningen til Singhs tidligere mentor, Dr. Annick Swenson. Swenson arbeider dypt inne i regnskogen i Amazonas, sammen med en kollega av Singh, Dr. Anders Eckman. Hun jobber med å fremstille et legemiddel som vil kunne gjøre kvinner fertile til langt inn i alderdommen.

Tidlig i boken får vi vite at Eckman nylig har bukket under for det som antas å være febersykdom, muligens malaria. Singh får i oppdrag av sin overordnede i Vogel, Mr. Fox, å dra ned for å få rede på hvordan det går med Dr. Swensons forskning. Samtidig har hun lovet Karen Eckman, Anders Eckmans kone, å hente hjem Anders’ ting, samt å få vite mer om hvordan han døde. Singh nøler, men ender til sist opp med å dra.

Dr. Swenson er ikke glad i forstyrrelser eller oppsyn Hun har ansatt det unge australske paret, Frankie og Barbara Bovender, for å sile de besøkende. Det tar Dr. Singh flere uker å overbevise dem om å avtale et møte med Dr. Swenson. I mellomtiden utforsker Marina den brasilianske byen Manaus, forstaden til den delen av Amazonas Dr. Swenson jobber i.

Da Dr. Swenson endelig godkjenner Dr. Singhs nærvær og besøk, åpner det seg en helt ny og eventyrlig verden for både Singh og leseren. Vi flyter på nettverket av elver innover i jungelen, mot Laksahifolkets bosted, og basen for Dr. Swensons forskningsteam.

Jungelheten er til å ta og føle på. Lyder, lukter, farer og bortgjemt skjønnhet er så levende beskrevet at jeg som leser opplever fysisk å ha vært der, i Amazonas, om bord på en liten elvebåt, på vei inn i det endeløse grønne som er regnskogen. Små fisker med barberbladskarpe tenner og fete, muskuløse slanger åler seg i det kaffe latte-brune vannet. Insekter søker seg mot menneskepust, svett hud, neser, munn og ører. Trærne vaier under tyngden av aper som nysgjerrig holder et øye med båten. Det er ren magi.

”Undringens makt” er like mye tittelen på den tilstanden jeg var i mens jeg leste, som på selve romanen. Jeg opplevde å gjenfinne den gode, magiske stemningen jeg ofte hadde som barn, i møte med bøker, mens jeg leste denne. Den ilende spenningen som en gang fikk meg til å lese videre og videre, mens jeg holdt pusten og sugde til meg alle inntrykkene, atmosfæren og historien, lå skjult mellom sidene i denne romanen.

Språket er lett, godt og flytende. Det er enkelt å følge den røde tråden gjennom forventet og uventet handling. For boken har absolutt sin dose overraskelser. Og de er gode, smarte og vel gjennomtenkte.

Jeg tror det mest magiske med denne boken er at forfatteren gjør meg som leser til en oppdager og en eventyrer, både geografisk og vitenskapelig. Jeg får være med på en unik reise, inn i en verden som ellers ikke ville ha vært tilgjengelig for meg. Jeg føler meg litt som en Indiana Jones eller en Lara Croft der jeg sitter i godstolen med boka og en stor kopp te. En virkelig tvers igjennom herlige lesereise.

Boka innehar også en tyngde i det den tar opp viktige temaer som etikk og moral i forskning og vitenskap. Den får leseren til å tenke. Tyngden kommer også til uttrykk i skildringen av Dr. Singhs vanskelige barndom og oppvekst. Reisen inn i jungelen og i Dr. Swensons verden blir også en reise inn i Dr. Singh selv og det hun så langt i livet har unngått å konfrontere. Det er spennende, det er rørende og det er troverdig.

I utgangspunktet var Ann Patchett en ukjent forfatter for meg. Jeg er glad for at jeg nå har oppdaget henne. Ingen tvil om at jeg skal lese flere av hennes bøker.

(Takk til forlaget for lesereksemplaret!)

Forlag: Juritzen Forlag
ISBN: 978-82-8205-208-5

Boken på vent (8): Samarkand av Amin Maalouf

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

Det er en stund siden jeg har presentert en bok i denne spalten. Helt klart på tide med en ny «boken på vent».

Romanen jeg har hentet frem fra min bokhylle denne gangen har stått der i noen år nå. Et sted mellom syv og ti, tror jeg. Ganske lenge. Jeg fikk den i bursdagsgave et år av min bestevenninne. Grunnen til at den har stått urørt i bokhylla så lang tid er at jeg ikke har opplevd å ha den beste kjemien med Maaloufs bøker. Det er noe med språket hans som er litt vel omstendelig og, skal jeg kalle det, bibelsk på et vis. Det tiltalte meg ihvertfall ikke for omtrent ti år siden.

Nå er det jo slik at vi som lesere, og mennesker, forandrer oss. Ting vi ikke likte tidligere kan plutselig tiltale oss i mye større grad. Vi vokser, utvikler oss, modner. Jeg kjenner jeg begynner å få lyst til og gi Maalouf en ny sjanse. Første skritt er å hente frem en av hans bøker igjen, til denne spalten.

For de som ikke kjenner så godt til Amin Maalouf kan jeg fortelle at han ble født i 1949 i Libanon. Han flyttet til Frankrike på midten av 70-tallet og har bodd der siden den gang. Maalouf skriver både romaner, essays og sakprosa. Flere av hans utgivelser har resultert i litteraturpriser og han har høstet internasjonal annerkjennelse for sitt forfatterskap. Alle Maaloufs romaner er oversatt til norsk. «Samarkand» er en av dem.

Forlaget Pax presenterer boka slik:
«På bunnen av Atlanterhavet ligger en bok. Det er historien om den jeg vil fortelle.

Dette er historien om den persiske dikteren Omar Khayyam og hans berømte «Samarkandmanuskript», som ble til på 1100-tallet, forsvant på 1200-tallet, dukket opp århundrer senere, og gikk ned i dypet med Titanics forlis – skipet med verdens mest dyrebare skatt.

Omar Khayyam er den arabiske middelalderens store dikter, vitenskapsmann og filosof. Han er vinens og kjærlighetens poet, tilhenger av tankens frihet, og forsoningens og toleransens filosof – symbolet på alt som undergraver tidens religiøse fanatisme og muslimske imperiebygging. Men slik er likevel Omar Khayyams posisjon, at alle sultaners og vizirers hoff er åpne for ham. Og selv stifteren av Assassinersekten, som sprer mord og terror rundt seg, vil ha ham i tale og som venn.»

Boken høres jo unektelig meget interessant og spennende ut, både som roman og som en flik historie mange av oss ikke kjenner til. Boka er herved oppgradert fra bokhyllefyll til leselistelitteratur!

Noen som har lest noe av Maalouf? Hva synes dere om hans bøker?

Bok og duft

At jeg elsker bøker er vel ikke en hemmelighet. At jeg også elsker duft er det noen færre som vet. Når jeg klarer å kombinere en eller flere av mine pasjonerte ineteresser blir jeg glad. Så glad at det i dette tilfellet har resultert i et blogginnlegg. Jeg har nemlig funnet spennende litteratur om duft. Yay!

Jeg synes parfyme som fenomen er interessant. De fleste ser vel på parfyme som et (kanskje) overfladisk og enkelt skjønnhets- og velværeprodukt, men parfyme er så mye mer. Parfyme er en perfekt fusjon av kunst og vitenskap. Det er artistisk, intuitivt og romantisk, men også basert på kunnskap, nøye etterprøving og kjemisk presisjon. I tillegg er parfyme psykologi. Duft påvirker oss mer enn vi er klar over. Duft kan åpne dører til glemte minner og vekke gamle eller undertrykte følelser. Å skape den ultimate duften er en lang og fascinerende prosess.

Jeg har faktisk laget min egen parfyme en gang. Ikke på kjøkkenbordet hjemme, men på et parfymekurs i regi av parfymøren Yvan Baya. Baya er mest kjent for den norske suksessduften Saga Baya som kom på slutten av 80-tallet en gang. Grunntrinnene er enkle nok, men de profesjonelle nesene (profesjonelle prafymemakere) har tatt kunsten å kreere dufter til nye, intrikate høyder. De beste nesene klarer å gjenkjenne oppimot 3000 forskjellige dufter og visualiserer enkelt duften av et utall duftkombinasjoner. Parfymører er i høyeste grad både kjemikere og kunstnere.

Den første boken jeg kom over om duft var Vendela Kirseboms «Duft av parfyme» utgitt på Aschehoug forlag. Har nesten lest den ut.

Dette er en praktbok av ganske stort format, med mange vakre bilder (ikke like relevante alle sammen, de fleste er type modellportretter av Vendela selv) og passe med informativ tekst. Boken går ikke i dybden, men er en grei introduksjon til forskjellige aspekter av parfyme og parfymemakeri. Vendela tar  utgangspunkt i sin egen pasjon for duft, og vi får høre litt om parfymens historie, litt om pafymører og neser, litt om hva parfyme er og består av (klassiske og moderne ingredienser), litt om hva som betegner en god duft, litt om hvordan man finner sin yndlingsparfyme blant alle duftene i duftjungelen osv osv.

Noe av det mest interessante i Vendelas bok, for min del i hvertfall, var avsnittene om nisjedufter. Nisjedufter er parfymer laget av små parfymehus. Dufter som ikke er endel av den store kommersielle duftkarusellen og som derfor kan ta seg større friheter hva inspirasjonskilder og ingredienser angår. Flere av nisjeduftprodusentene bruker også renere råvarer, eller er også helt økologiske.

Takket være Vendela har jeg fått kjennskap til at det finnes et herlig nisjeduftparfymeri midt i Oslo: Heaven Scent, som både har fysisk butikk i Eger Senter på Egertorget og nettbutikk. Jeg har funnet min favorittparfyme her: Traversée du Bosphore fra L’Artisan Parfumeur. Absolutt verdt et besøk!

En annen bok jeg har kommet over (rett før jul) er «The Secret of Scent – Adventures in perfume and the science of smell» av den libanesiske biofysikeren Luca Turin.

Dette er en vitenskapsbok om luktesansen, duftmolekyler og parfyme. Forlaget, Haper Collins, presenterer boken slik:

«One man’s passion for perfume leads him to explore one of the most intriguing scientific mysteries: What makes one molecule smell garlic while another smells of rose?

In this witty, engrossing, and wildly original volume, author Luca Turin explores the two competing theories of smell. Is scent determined by molecular shape or molecular vibrations? Turin describes in fascinating detail the science, the evidence, and the often cententious debate – from the beginnings of organic chemistry to the present day – and pays homage to the scientists who went before. With it’s uniquely accessible and captivating approach to science via art, «The Secret of Scent» will appeal to anyone who has ever wondered about the most mysterious of the five senses.»

Har ikke begynt å lese denne ennå, bare bladd litt i den. Ser veldig interessant ut!

Den siste boka jeg skal fortelle litt om er «The Perfume Lover – A personal history of scent» av den franske parfymeskribenten Denyse Beaulieu.

Dette er historien om hvordan en duft ble til – parfymen Seville á l’Aube (Sevilla i skumringen) fra L’Artisan du Parfumeur – som er resultatet av et samarbeid mellom forfatteren selv og den verdenskjente parfymøren Bertrand Duchaufour. Harper Collins forlag presenterer boka slik:

«»The Perfume Lover » is an intimate journey into the mystery and history of scent.

For Denyse Beaulieu, a respected fragrance writer living in Paris, perfume is her world, her love, her life.

At a chance meeting with an esteemed perfumer, Bertrand Duchaufour, she shares her story of a sensual night spent in Seville under a blossoming orange tree in the arms of a beautiful young man. The tale stirs his imagination and together they create the incredible – a scent that captures the essence of that night.

This is a story of that perfume, Seville á l’Aube.

As the unique collaboration unfolds, the perfume-in-progress conjures intimate memories, leading Beaulieu to make sense of her life through scents. Throughout, she weaves the evocative history of perfumery – the masters, the masterpieces and the myths, right down to the molecular mysteries that weld our flesh to flower… Your world will never smell the same.»

En av mine bøker på vent dette. Gleder meg til å bli nærmere kjent med den!

For dem som gjerne vil lese om duft i romanform, kan jeg jo avslutningsvis tipse om den fascinerende og groteske «Parfymen» av Patrick Süskind. Absolutt en historie om duft, men ikke nødvendigvis velduft. 😉

Boken på vent (7): Seksualitetens historie I – Viljen til viten av Michel Foucault

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

«Seksualitetens historie I – Viljen til viten» kjøpte jeg på vårparten i år (2012). Jeg kom over den i en nettbokhandel og ble nysgjerrig.

Boken er skrevet av en av det 20. århundrets største filosofer, franskmannen Michel Foucault (1926-1984). Det som spesielt kjennetegner arbeidet hans er at han satte spørsmålstegn ved det vi tror vi vet – tillærte sannheter, vante forestillinger osv. Han var særlig opptatt av å utfordre majoritetens tro på at den vitenskapelige utviklingen er med på å frigjøre oss fra underkastelse og tvang. Foucault mente at vitenskapen snarere fører til mer av begge deler gjennom økt kontroll og trangere rammer.

Forlaget Exil presenterer boka slik:
«Er det slik at vi stadig blir mer frigjorte når det gjelder seksualitet, og at de forestillingene om seksualitet som preget samfunnslivet på 1800-tallet er et tilbakelagt stadium i dag?

Ikke på noen måte, hevder den franske filosofen Michel Foucault i denne boken. Ved å se nærmere på hvordan seksualitetens historie henger sammen med en rekke politiske, økonomiske og sosiale krefter viser han at vår tids frigjøring bare viderefører 1800-tallets måte å forholde seg til seksualitet på. Det er mulig vi er på vei til å gjøre seksualiteten til et vitenskapelig objekt istedet for en kilde til økt nytelse.»

Boka er første del i en filosofisk trilogi om nettopp seksualitetens historie. De to andre tittelene heter «Seksualitetens historie II – Bruken av nytelsene» og «Seksualitetens historie III – Omsorgen for selvet». Så langt har jeg kun skaffet meg den første boken i denne serien, men jeg planlegger å kjøpe de to siste også. Filosofi er generelt sett alltid spennende, og disse bøkene høres ekstra interessante ut. Jeg liker forfattere som tenker nytt og utfordrer det vante og tillærte.

Noen som har lest denne, eller alle tre?