Belials inferno: Tidsreiser og gammel ondskap

Bokas tittel og forfatter
«Belials inferno» av John Olav Oldertrøen

Bokas særtrekk og handling
Dette er den frittstående fortsettelsen på Oldertrøens økofantasy «Isilds vrede» fra 2016.

Vi møter igjen Trym og Frida. Nå er de kjærester. En kveld forsvinner Frida sporløst. Ingen skjønner hva som kan ha skjedd med henne, men Trym aner at hennes forsvinning har noe med at hun er «halving» og de egenskapene det gir henne. Og Trym har rett.

I året 1666 regjerer den onde lensmannen Belial med jernhånd i bygda. Han har et hemmelig prosjekt som går ut på å samle alle halvinger fra alle tider og utrydde dem for slik å få større magisk makt selv. Han har klart å hente Frida fra vår tid og tilbake til sin egen, og venter nå bare på at Trym skal følge etter henne gjennom tidsslusen. Trym er den aller siste halvingen han trenger for å oppnå det han ønsker…

Utvalgt sitat fra boka
«Trym kikket opp. Østifuru la et ganske stort maleri forsiktig ned på skrivepulten. Så kikket han mot Trym, deretter på maleriet, før han gjentok bevegelsene og ristet på hodet. – Jeg visste det! Kom hit!

Trym slapp sveiven og begynte å bane seg vei frem til skrivebordet. Østifuru fulgte ham med blikket. – Likheten , likheten gutt! Det er helt vanvittig!

Trym kjente pulsen øke for hvert skritt, og nok en gang kom den iskalde, gufne følelsen over ham. Han hørte Kari skrape på døren og mjaue klagende. Østifurus dype pust ble høyere. Så var han fremme ved skrivebordet. Han følte det som om hjertet hoppet over to slag, så ble han svimmel og måtte støtte seg.

Det kunne ikke være mulig!

– Fantastisk kvalitet de hadde på både lerret og maling, og takk gudene for at den låven har holdt seg tett igjennom årene og at musene har hatt annet å ete. Ser du, gutt?

Trym nikket. Han så. Men han ville ikke se det.»

Min vurdering
Da jeg anmeldte Oldertrøens aller første roman, Isilds vrede, skrev jeg at jeg savnet dynamikk. Jeg likte boka, men syntes at den var litt strømlinjeformet i oppbygningen, at den hadde litt for like store porsjoner av alt som skulle med. Det var derfor med stor spenning jeg begynte på den frittstående oppfølgeren, Belials inferno.

La meg si med en gang: Dynamikken er på plass! Dette er en super bok nummer to. Her er det spenning, overraskelser, ungdomskjærlighet, utfordringer og en fantastisk levende skildring av ei norsk bygd på 1600-tallet. Belials inferno er ei levende, original og velskrevet ungdomsbok det hat vært en fryd å lese.

For meg er det atmosfæren i romanen som gjør hele boka. Oldertrøen skriver et skarpt og troverdig tidsportrett av ei norsk fjellbygd sånn ca plassert i Nord-Østerdalen i året 1666. Hele bygdeatmosfæren, fra bebyggelse, hverdag og selve folkesjela, til den urovekkende tilstedeværelsen av stedets diabolske lensmann, som legger en truende skygge over livet til alle i flere mils omkrets, er til å ta og føle på. Det er jordnært og realistisk skrevet, og fantastisk creepy på samme tid.

De overnaturlige vesnene vi ble kjent med i den første boka har sitt nærvær i denne boka også, men på en litt annen måte. Trym, som befinner seg i vår tid og vår verden, er isolert fra dem i denne historien. Han sanser dem, men får ikke skikkelig kontakt. Frida derimot, som er hentet tilbake i tiden, fra vår tid til 1600-tallet, møter et slags vrengebilde av dem. Mørke skyggeversjoner skapt av Belial.

På mange måter er denne bok nummer to en mye mørkere bok enn Isilds vrede. Både historien og hovedpersonene har vokst og modnet. Trym og Frida er ikke lenger barn, de er ungdommer, og historien er preget av langt dypere og ubehagelige undertoner. Isilds vrede var også en mye renere fantasyroman. Belials inferno er også fantasy, men med islett av noe som smaker litt mer som science fiction. Da tenker jeg på tidsreiseaspektet ved boka. Belials inferno virker i det hele tatt mer leken og eksperimentell, mer fandenivoldsk, og jeg synes det fungerer utrolig bra!

Men det er ikke bare mørke og elendighet i boka. Det er også kjærlighet og håp. For Trym og Frida har blitt kjærester, og det å bli revet fra hverandre av onde krefter vekker innsikter i dem begge. De lærer, på den skikkelig tøffe måten, hva kjærligheten virkelig innebærer, alt den er villig til å satse, våge og ofre. Det er ei bok om lengsel. Om utholdenhet. Og om gleden og kraften i å ha noen å være glad i, noen som er like glad i deg som du er i dem. Og det er ei bok om styrke, den styrken som ligger i tilhørigheten og i kjærligeten.

Hvis jeg skal sette fingeren på en liten ting, så vil det være at handlingen kanskje gikk litt fort fram på slutten. Men det er bare en bagatell i den store sammenhengen.

Nå er jeg skikkelig spent på neste bok ut fra forfatteren.

Fakta

Forfatter John Olav Oldertrøen. Kilde: LIV forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: LIV forlag
ISBN: 978-82-8330-165-6
Originaltittel: Belials inferno
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 339

Reklamer

«Det vokser et tre i Brooklyn» av Betty Smith

Det-vokser-et-tre-i-BrooklynBokas tittel og forfatter
«Det vokser et tre i Brooklyn» av Betty Smith.

Bokas særtrekk og handling
«Det vokser et tre i Brooklyn» ble første gang utgitt i 1943. Handlingen er lagt til Brooklyn, New York, på begynnelsen av 1900-tallet, og er like mye en oppvesktroman om jenta Francie Nolan, som et tids- og byportrett.

Det er ei bok om fattigdom, om lys- og skyggesider i en familie, om alkoholisme og dens påvirkning på individ og relasjoner, om fremtidsdrømmer, om ei klassereise – og om ei brytningstid i vestlig historie.

Boka har blitt kåret av The New York Public Library til en av det 20.århundrets beste bøker.

Utvalgt sitat fra boka
«Julen var en fortryllende tid i Brooklyn. Den lå i luften lenge før den kom. Første antydning var at Mr. Morton reiste rundt til skolene og lærte barna julesanger, men det første sikre tegnet var butikkvinduene.

Du er nødt til å være barn for å vite hvor vidunderlig et butikkvindu fylt med dukker og kjelker og andre leker er. Og dette vidunderet var helt gratis for Francie. Det var nesten like bra som å ha lekene på ordentlig, å få lov til å se på dem igjennom glassruten.»

Min vurdering
«Det vokser et tre i Brooklyn» er hyggelig lesning, selv om historien inneholder mye alvor. Betty Smith skildrer Brooklyn, tida handlingen er satt til, Francie Nolan og hennes familie med varme, humor og innlevelse. Det er ei godlynt, litt vemodig og nostalgisk bok som gjør noe godt med leseren. Historien sniker seg inn i hjertet og hvisker fine ting om håp, drømmer og takknemlighet underveis.

Hovedpersonen Francie Nolan er en kompleks og troverdig karakter. Hun er et forholdsvis innadvendt barn som lever gjennom observasjon og i sine egne tanker. Francie er et ensomt barn som finner selskap i biblioteksbøker og den gode historien. Etterhvert blir også fremtidsdrømmen om selv å bli forfatter en god venn for henne i en utfordrende hverdag.

Boka er også et sterkt tids- og bydelsportett. Tidsånden år 1910-1920 er levende tilstede på hver side i boka, og bydelen Brooklyn med sitt sydende menneskelig mangfold er skarpt og godt gjengitt. Romanen er som en tidsmaskin som frakter leseren ikke bare tilbake i tid, men også inn i en mentalitet og et verdensbilde som kanskje kan oppleves som enkelt og naivt i vår tid. Likevel var tiden og dens utfordringer, på individnivå, på mange måter langt større og tyngre enn hva vi lever med i dag. Å lese denne boka gir et interessant perspektiv på det varige og det flyktige, både hva gjelder rent menneskelige ting, samt det tekniske og det samfunnsmessige.

På det rent personlige nivå var denne boka nostalgisk for meg på den måten at den minnet meg om min egen bestemor. Ikke at handlingen eller hovedpersonen som sådan har så mye til felles med henne, men det er noe med denne mentaliteten og måten å skildre en hverdag og et liv i en litt annen tid enn vår som får meg til å minnes mormor (som forøvrig ble født i 1919). Det er noe med hvordan min generasjons besteforeldre (og oldeforldre) så på familie, hjem, arbeid, økonomi osv, som synger sin nostalgiske sang på hver side i denne boka. Romanen er som en hyllest til arbeiderklassen og dens evne til å holde motet oppe og drømmene i live i opptakten til en av vår nyere histories virkelig utfordrende epoker – den store depresjonen (begynnelsen av 30-tallet). Første verdenskrig spøker også i det fjerne.

På mange måter handler boka om å se det lille lyset i mørket og om å holde fast ved det som gir liv og fremtid mening og glede. Og dette er temaer som er universelle og tidløse. Dette gjør «Det vokser et tre i Brooklyn» til verdifull lesning selv så mange år etter at den først kom ut.

Fakta

Smith-Betty_productimage

Forfatter Betty Smith. Kilde: Granger, NYC.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-48166-4
Oversetter: Vibeke Saugestad
Originaltittel: A Tree Grows in Brooklyn
Utgivelsesår: 1943 (norsk utgave 2015)
Sideantall: 519

bokvrimmelB