«Meto: Huset» av Yves Grevet

Bokas tittel og forfatter
«Meto: Huset» av Yves Grevet.

Bokas særtrekk og handling
Prisbelønnet fransk dystopi, første bok i en trilogi, om hva som kunne ha skjedd om den kalde krigen ikke hadde tatt slutt.

I boka møter vi gutten Meto som er innesperret i et hus på ei øde øy sammen med 63 andre gutter. De husker ikke hvem de er eller hvor de kommer fra, og de vet ikke hva som kommer til å skje med dem den dagen de er for gamle til å være i huset. Dagene er preget av strenge rutiner, hard trening og indoktrinering. Alle selvstendige tanker og adferd straffes.

I gutten Meto syder et opprør og han leter etter andre gutter som er villig til å utfordre det bestående sammen med ham. Men kan ha stole på noen?

Utvalgt sitat fra boka
«Innerst oppdager jeg en nesten skjult dør. Så snart jeg har trådd over terskelen, merker jeg at det er noen der inne. I det svake lyset skimter jeg noen senger. Det ligger noen i de fleste av dem. Lukta er ganske stram: en blanding av matlukt og svette, som i garderoben etter en hard økt. De som ligger her, sover, noen av dem lager mye lyd. Alle har fuktige bomullslapper over øynene og brede bandasjer istedet for klær. Det er soldater. Flere av dem har metallskinner på beina, og skruer festet rett i huden. Jeg stanser opp foran den ene av dem, som er en jeg vet hvem er. Jeg klarer bare ikke å komme på navnet hans. Han var sammen med oss før. Jeg kjenner ham igjen på den litt bulkete pannen, den korte nesa og de innhule øynene. Han heter… jeg vet ikke lenger. Han har ike bare blitt eldre, de har forandret på ham. Hodet virker bredere og kinnbeina er helt firkantede, som om de har lagt plater under huden hans.»

Min vurdering
Yves Grevet var en helt ny og ukjent forfatter for meg. Det var derfor ekstra spennende å lese denne boka. Og la meg si det sånn: Dette er et bekjentskap som ikke skuffer.

Yves Grevet har skrevet ei stram og ubehagelig bok som sitrer av driv og spenning.

Vi blir introdusert for et strengt og paranoid miniregime, et øysamfunn, der alles minner om omsorg, nærhet og kjærlighet er luket vekk. Alle blir systematisert strippet for myke menneskelige trekk for å bli et perfekt lite tannhjul i maskineriet. Frykt, underkastelse og agressivitet dyrkes frem slik at alle skal lyde regimet og forsvare regimet. Alle avvik resulterer i streng straff.

Grevet hinter til dystopiske klassikere som «Fluenes herre» av Willim Golding (gutter isolert på ei øde øy, omgitt av en diffus verden, der frykt og agressivitet er viktige ingredienser) og «1984» av George Orwell (et marerittaktig overvåkingssamfunn med streng hierarkisk oppbygning og minimal frihet for individet). Dette er likevel en egen, særpreget historie, med universell gyldighet, som sier noe vesentlig om viktigheten av varme menneskelige verdier, samt hvor katastrofalt fraværet av disse er for individ og samfunn.

Boka befinner seg, slik dystopier gjør, et stykke inn i en mulig og særdeles mørk fremtid. Forfatteren har tatt et spennende grep ved å peke tilbake på en velkjent epoke i verdenshistorien: Romertiden. Alle i huset, på øya, i boka, tildeles romerske navn (de fleste av dem er tall) ved ankomst/oppvåkning på øya. Det er som et ekko av skrikene etter Romerrikets slaver og gladiatorer, og den mentaliteten som rettferdiggjør ethvert destruktivt menneskesyn og misbruk av individet.

«Meto: Huset» ender i en skikkelig cliffhanger, og vekker en enorm forventning til neste del i trilogien, «Meto: Øya», som kommer på norsk på nyåret. Jeg ser frem til å følge gutten Meto ut av huset, og bli bedre kjent med den hittil ganske gåtefulle øya huset befinner seg på.

Dette er ei underholdende bok med substans som etterlater leseren i en tilstand av numment ubehag og tankefullhet. Årets dystopiske høydepunkt for min del.

Fakta

Forfatter Yves Grevet. Kilde: Forfatterens hjemmeside.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-125-3
Oversetter: Thomas Lundbo
Originaltittel: Meto. La Maison
Utgivelsesår: 2008 (norsk utgave 2015)
Sideantall: 239