«Før de henter oss» av Peter Franziskus Strassegger

Bokas tittel og forfatter
«Før de henter oss» av Peter Franziskus Strassegger.

Bokas særtrekk og handling
«Før de henter oss» betegnes som en førapokalypse. Det er en roman der handlingen finner sted i en verden som sakte oversvømmes og regner bort, der de fleste allerede har dratt, der noen få gamle fremdeles holder stand i husene sine, mest av gammel vane, mens de venter på å bli hentet. Men av hvem, og til hva?

Utvalgt sitat fra boka
«Regnvannet legger seg som små dråper på hendene mine, og asken samler seg i de tørre hudsprekkene. Jeg krummer tærne i skoene og går nedover innkjørselen. Jeg fortsetter langs sykkelstien ved siden av bilveien, bakken er grå og tærne strekker seg ut igjen. I veikanten ser jeg at gresstråene står opp mellom de grå jordklumpene som hvite nesehår. Jeg går videre og ser nedover mot veien som forsvinner inn i tåken. Gjennom tåken faller dråpene, og dråpene faller på jordene, og alt som er igjen av jordene er rullesteiner. Vannet renner tvers igjennom steinlaget, tar med seg næringen som er igjen i jorden, samler seg i store strømmer under oss, snart har vi ikke mer jord å gå på, snart er alt bare vann. Jeg går videre langs sykkelstien, på den lyse asfalten.»

Min vurdering
Det første som slo meg da jeg begynte å lese denne boka var de særpregede skildringene av det mundane og det gode språket. Forfatteren har en helt egen evne til å få scener og øyeblikk til å feste seg hos leseren. De språklige bildene han skaper sitter igjen i meg med samme styrke som egne observasjoner gjerne gjør, som om hans tekst er mine minner, og ikke kun hendelser i ei bok. Det er en vanvittig nerve i hver eneste setning, som gjør at boka virkelig fester seg og berører.

Vi blir kjent med en ødelagt, snart helt oversvømmet, verden gjennom det gamle ekteparet Alma og Oskar. Oskar, skjønner vi etterhvert, er enten dement, eller lider av Alzheimer. Hans indre verden og klarhet har allerede rent vekk, slik verden utenfor er i ferd med å gjøre. Alma lever i rutinene og i minnene. Gjennom henne blir vi kjent med fortiden, hennes ekteskap, og også forholdet til venninnen Elisa, som bor tvers over gaten.

De psykologiske portrettene i denne boka er overbevisende. Omverdenen speiler det indre, slik hovedpersonenes indre speiler verden. Menneskene vi blir kjent med har rent vekk lenge, gjennom vonde relasjoner og livsvalg. Ting de har bitt i seg, bare funnet seg i, har slitt løs små biter av dem over lang tid. Noe passivt og grått lever igjen, den siste lille delen av livsnerve, som bare venter på å bli hentet. På å dra hjem.

Og likevel er det plass til ømhet. Til en rørende omsorg som kommer til syne i små, intime øyeblikk. I en hånd som strykes over en skulder, i et klesplagg som legges frem, i en rutine som overholdes.

Boka spenner mellom den store globale katastrofen, og den stille, personlige. De små glimtene av noe godt, av noe nært og menneskelig, skaper en kontrast til den døende planeten som sakte etses vekk av tåke, vann og jordskred. Det er en sterk skildring av overgivelse.

«Før de henter oss» er en av høydepunktene fra leseåret 2015 for meg, og en av mine kandidater til Bokbloggerprisen 2015.

Fakta

Forfatter Peter Franziskus Strassegger. Kilde: Cappelen Damm.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-49148-2
Oversetter: —
Originaltittel: Før de henter oss
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 160