Malerens muse: Atmosfærisk om store følelser og stor kunst

Bokas tittel og forfatter
«Malerens muse» av Lisa Strømme

Bokas særtrekk og handling
«Malerens muse» er en historisk roman, med handling fra Åsgårdsstrand året 1893. Forfatteren kombinerer fakta med fiksjon og presenterer en mulig historie bak bl.a.  Edvard Munchs mest kjente maleri, «Skrik».

Bokas hovedperson er ungjenta Johanne Lien, som gjennom en sommerjobb som hushjelp hos den velstående familien Ihlen, og vennskapet med familiens yngste datter Tullik, blir viklet inn i en dramatisk kjærlighetshistorie som skal avføde noen av Munchs mest kjente verk.

Utvalgt sitat fra boka
«Tullik gikk bort til Munch, som hadde satt seg i stolen igjen. Hun satte seg på fanget hans, la armene rundt halsen på ham og bøyde hodet hans forover slik at det hvilte mot brystet hennes. Håret hennes falt nedover dem som lange, flammende tentakler mens de omfavnet hverandre. Tullik presset ham tettere inntil seg, og han hvilte seg mot hjertet hennes, med armene rundt livet på henne, som et barn hos sin mor. Hun bøyde seg over ham og kysset ham på halsen, mykt, ømt, mens hun hvisket intime ord jeg ikke kunne høre. Jeg forsøkte å vende blikket bort, men det ble trukket mot det elskende paret igjen, uten at jeg klarte å forhindre det.»

Min vurdering
Denne boka rommer mye. I tillegg til å være et interessant tidsportrett og stedsportrett (Åsgårdsstrand 1893), så er den også et spennende innblikk i Edvard Munchs liv og kunst. Og på toppen av det igjen fungerer romanen som en generell hyllest til kunsten, til kreativiteten og til kunsterens blikk. Boka byr i tillegg på et stykke av den altoppslukende, men vanskelige, kjærligheten. Den som ikke ender slik lykkelig, harmonisk kjærlighet skal – men som fortærer de elskende, og for alltid bæres med vemodig aksept som et kutt og et savn.

Hvert kapittel har navnet til en farge. Og hvert kapittel innledes med et sitat fra Goethes fargelære. For meg, som har en kunstutdannelse bak meg, var det nesten som å være tilbake på skolebenken igjen. På den gode måten. Boka syder av kreativ kraft og ånd, og ble for meg en både inspirerende og vakker lesereise, som minnet meg på hvorfor jeg valgte kunst som vei i utgangspunktet. «Malerens muse» ble derfor en veldig personlig og nær roman for meg.

Romanen skildres gjennom ungjenta Johanne Lien. Hun er av en enkel familie, født og oppvokst i Åsgårdsstrand, og vant til at stedet fylles av velstående feriegjester hver sommer. Kunstnerne tiltrekkes også av Åsgårdsstrand, av landskapet og lyset. Blant dem er Hans Heyerdahl, som i denne romanen leier familien Liens hus hver sommer – og etterhvert også den kontroversielle Edvard Munch.

Bokas engelske tittel, «The Strawberry Girl», peker på et av Heyerdahls malerier, av ei lita, blond jente som byr betrakteren på nyplukkede jordbær. Forfatteren har skrevet dette maleriet inn i bokas handling, som et portrett av bokas hovedperson, Johanne, da hun var liten pike. Johanne plukker bær hver sommer og selger dem til sommergjestene på torget i Åsgårdsstrand.

Denne nærheten til kunstnerne og kunsten vekker noe i Johanne, og hun får selv et behov for å uttrykke seg kreativt, for å male. Men moren ser ikke verdien i kunst og kreativitet, og Johanne blir sendt i tjeneste til familien Ihlens sommerhus i Borre. Hun ansettes som hushjelp, men ender opp som tjenestepike og venn til husets yngste datter, Regine Ihlen, kalt Tullik. Dette vennskapet og den lojaliteten Johanne har til Tullik, både som ansatt og som venninne, vikler henne etterhvert inn i et nettverk av hemmeligheter og løgner.

Tullik er dypt fascinert av Munch, og Munch er fascinert av Tullik. Han finner stor inspirasjon i henne, i hennes sensuelle, lidenskapelige vesen og hennes særegne utseende. Melkehvit hud, flammende rødt hår. Hun blir hans muse, og hun tillegger ham kanskje dypere følelser og en trofasthet som ikke er der. Eller de er der, men de er i første rekke tilknyttet noe annet enn henne. Munch er dedikert til kunsten, til alt som berører ham dypt, som får ham til å føle. Munchs malerier er ikke studier av virkeligheten, men av følelsene virkeligheten trigger. Han maler ekspressivt, han maler sorg og angst, lengsel og begjær. Han maler døden og livet og kjærligheten. Munch holder Tullik nær nok til å bli dypt inspirert, men likevel på passelig avstand så hun ikke skal overskygge hans viktigste lidenskap – kunsten. Eller kanskje han holder henne på avstand fordi han vet at han ikke vil være god for henne i lengden. De har et forhold, men på hans premisser. Han slipper henne aldri helt inn, men hun opplever å være inne.

Munch ble sett på som sær, mørk og litt farlig av mange. Et utskudd. Han bar på mye. Han var preget av psykisk sykdom. Og han var preget av sin søster, Ingers, sykdomsperioder. Bildene hans uttrykker mye av det mørket, den angsten og det tungsinnet han kjente så godt. De fleste forstod ikke Munchs billedverden, maleriene virket kaotiske og voldsomme på den utrenede betrakteren. Både Tullik og Johanne får derfor streng beskjed om å holde seg unna kunstneren og hans lille, gule hus. Men ingen av dem adlyder. Tullik trekkes mot ham som en møll mot flammen. Og Johanne får lov til å male i hans atelier. Jentene lever dobbeltliv sommeren 1893 – og begge gjør det de kan for å gi hverandre et troverdig alibi. Men sannheten har en lei tendens til å komme for en dag. Selvfølgelig blir deres relasjoner til Munch oppdaget.

Språket i boka er vakkert og atmosfærisk. Forfatteren skildrer store og til tider vanskelige følelser, men klarer å holde det hele språklig behersket, slik at historien aldri virker svulstig eller melodramatisk.

Boka har en tydelig malerisk kvalitet, vi opplever historien gjennom Johanne, som får et tydeligere og tryggere kunstnerblikk jo lenger ut i historien vi kommer. Hvert tablå skildres gjennom lys og skygge, farger, kontraster, linjer og elementers forhold til hverandre. Dette skaper en virkelig vakker ramme om historien og gir den sæpreg.

Jeg likte denne boka utrolig godt. Den er vakker, interessant og rørende. Spesielt slutten har en melankolsk nerve som virkelig tar tak i en. For allerede kunstinteresserte og Munch-entusiaster byr den på spennende teorier rundt inspirasjonskildene til Munchs særegne verk. For andre, som så langt ikke har vært spesielt interessert i kunst, vil boka kanskje tenne en nysgjerrighet, et ønske om å utforske kunstens verden.

Bøker som vekker utforskertrang og en videre leselyst er alltid av det gode. Dette er en slik bok.

Fakta

Forfatter Lisa Strømme. Kilde: Forfatterens Facebookside.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vigmostad & Bjørke (HarperCollins Nordic)
ISBN: 978-82-41-92035-6
Originaltittel: The Strawberry Girl
Oversetter: Jarle Tollefsrud
Utgivelsesår: 2016 (norsk 2017)
Sideantall: 349

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Reklamer

3 kjappe: Vampyrene kommer!

9788203358951

«Vampire Yeah» av Anders Brenno.
Spennende diktsamling fra forfatterdebutant Anders Brenno. Her møter vi klassiske grøsserelementer, bl.a. vampyrer, i helt ny og street smart setting. Språket leker frem vemod og latter og skaper, ved hjelp av slang og ungdommelige uttrykksmåter, tilbakelente og slentrende tekster med spesiell rytme. Det ligger en jazzaktig stemning over denne diktsamlingen, som skaper interessante kontraster mot det mørke og gotiske fra skrekklitteraturens verden. Ei kul og nytenkende diktsamling som tar noe klassisk og gjør det moderne.

Kilde: Har kjøpt boken selv.
Forlag: Aschehoug.
ISBN: 978-82-03-35895-1

9788204135766

«Historikeren» av Elizabeth Kostova.
En spenningsroman som blander historie, fiksjon, reiseskildring og grøsser på ypperlig vis. «Historikeren» er historien om en 16 år gammel diplomatdatter som oppdager en bunke gulnede brev i sin fars bibliotek. Disse inneholder en stor hemmelighet og viser henne både en far og en verden hun ikke visste eksisterte. Samtidig setter det henne selv i fare. Noe tyder på at myten om vampyrer ikke er en myte. Og at den meste kjente av dem, Dracula, fremdeles lever. Hemmeligheten fører hovedpersonen ut på en søken etter svar og sannhet som går over flere år, og gjennom mange land i Europa. En intenst spennende og utrolig vakker roman som gir leseren stor lyst til å reise og oppdage steder i verden, og også til å smake på mat fra de forskjellige regionene og landene som skildres. Jeg forelsket meg fullstendig i denne boka og skulle ønske jeg kunne oppleve å få lese den for første gang helt på nytt. En ny vampyrfavoritt!

Kilde: Har kjøpt boken selv.
Forlag: Damm.
ISBN: 978-82-04-13576-6

Dracula-Barnes-and-Noble-Leather-Classic-187x300

«Dracula» av Bram Stoker.
Vampyrklassikeren over alle vampyrklassikere. Og en vanvittig vakker og atmosfærisk roman. Bildene Bram Stoker skaper med ord i denne boka er makeløse, som malerier. Og historien er spennende, selv når man har sett de fleste filmatiseringer av romanen. Nå skal det nevnes at mange av filmene forteller en bittelitt annen historie enn boka gjør. Den filmen som er nærmest boka er Francis Ford Coppolas «Bram Stokers Dracula» med Gary Oldman i hovedrollen som den blodtørstige greven. Men selv denne filmen tar seg sine friheter, både når det gjelder valg av scener og selve historien. I romanen er det ikke en urgammel kjærlighet mellom Mina og Dracula som skildres. Her er Dracula kun et monster, ikke en mørk sjel på jakt etter sin elskede. På mange måter opplever jeg romanen som en skildring av menneskets frykt for det ukjente, for truslene i naturkrefter og i det ville. Den virker på meg som en reaksjon på og kommentar til industrialiseringen, som på mange måter har kuttet menneskets naturlige bånd til naturen i sitt forsøk på å «temme» den og heve seg over den. Det eneste jeg kanskje ikke likte så veldig godt ved boka var slutten. Jeg må si jeg foretrekker Francis Ford Coppolas versjon av Draculas endelikt. Jeg synes den er mer tro mot Dracula som vesen. Men uansett, det er Dracula. Og Dracula blir aldri feil! 😉

Kilde: Har kjøpt boken selv.
Forlag: Barnes & Noble.
ISBN: 978-1-4351-2973-3

bokvrimmelB