Kosenifse boktips til Halloween: Dr. Schnabels krønike I-IV

 

Vampyrflaggermusa Batty. Kilde: Pixabay.

Jeg leste disse fire første bøkene i bokserien «Dr. Schnabels krønike» av Heine T. Bakkeid i sommer, men har utsatt bloggingen fordi disse ungdomsbøkene passer så bra oppunder Halloween. Dette er nemlig skikkelig kosenifse, mørke og spennende bøker som kler sene høstkvelder, levende lys og Halloweenhøytiden svært godt.

Handlingen er lagt til 1700-tallets Europa. Hovedpersonen er Vlad fra Valakia, som i første bok bare er syv år gammel. Han mister familien sin i pesten og vokser opp hos sin onkel Arad i London. Arad er kirurg, vampyrjeger og ekspert på paranormale hendelser. Vlad blir hans lærling.

Bøkene byr på en herlig kombinasjon av europeisk historie (selv om forfatteren tar seg noen friheter her og der, som han selv avslører bakerst i hver bok), gotisk skrekkstemning, lun humor og sjarmerende henvisninger til store skrekklassikere – som f.eks. Dracula.

Vampyrene i disse bøkene er befriende lite glitrende, romantiske og tiltrekkende. Her er det sylskarpe hoggtenner, voldsom blodsprut og bekmørk fotorealisme for alle penga. Skrekken er både krypende og brå, og handlingen er original selv om det også finnes mer klassiske og gjenkjennelige elementer i disse bøkene.

Jeg liker spesielt godt at alle grøssene er spedd ut med både humoristiske ting og sjarmerende elementer. Jeg tenker spesielt på Vlads ganske så spesielle følgesvenner, vampyrflaggermusa Batty og vampyrkaninen Bunny. Han treffer dem som liten gutt, i en kirke i Valakia, og de får etterhvert en helt spesiell plass i både Vlads og leserens hjerte. Jeg ble ihvertfall skikkelig sjarmert av denne både nusselige og creepy duoen. 🙂

Bøkene er skrevet på en slik måte at vi får en opplevelse av å vokse opp sammen med Vlad. Det er noe med måten handlingen formidles på, historien blir sakte mørkere, tyngre og mer blodig etterhvert som Vlad selv blir eldre i bøkene. Som om verden og dens skrekkeligheter sakte smyger seg innpå etterhvert som barnets sinn og måte å oppleve omverdenen på legges bak oss – og bak Vlad. Jeg liker det sakte krypende mørket og alvoret i disse bøkene svært godt.

Språket er veldig rett på, med tydelige og svært beskrivende bilder, men også med en mørk, atmosfærisk nerve som er utrolig stemningsskapende.

På forfatterens blogg står det å lese at en bok nummer fem i denne serien er planlagt. Det ligger mye research bak denne serien og derfor kan det ta litt tid mellom hver utgivelse. Jeg gleder meg veldig til neste bok, for jeg har blitt utrolig glad i både Vlad, Batty, Bunny og hele den særegne stemningen i disse bøkene. Bok fem har fått den midlertidige tittelen «Heksehammeren» og har en handling som visstnok skal foregå i Salem, Massachusetts (fremdeles på 1700-tallet). Hører jeg en skingrende hekselatter i det fjerne? Jeg tror jammen det! 😀

«Dr. Schnabels krønike I: Vampyrjegeren» av Heine T. Bakkeid:
I denne aller første boka i serien møter vi syv år gamle Vlad. Han bor i Valakia, et distrikt i Romania, hvor pesten herjer. Familien hans er smittet, flere er allerede døde, og moren hans ber ham dra hjemmefra for å redde livet hans. Før moren dør sender hun en melding til Vlads onkel Arad i London. Arad finner til slutt Vlad og tar ham med seg. Onkelen gjør Vlad til sin lærling, og trener ham opp til å bli kirurg, vampyrjeger og ekspert på paranormale hendelser. Det er meningen at Vlad skal ta over onkelens rolle som den beryktede Dr. Schnabel von Rom, mannen iført pestmasken,  når han blir gammel nok. Men så skjer det noe som tvinger Vlad til å ta sin onkels plass lenge før han egentlig er klar…

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-25489-5

«Dr. Schnabels krønike II: De dødes hus» av Heine T. Bakkeid:
Etter de dramatiske hendelsene i den første boka følger vi Vlad videre på reisen mot ung mann. Onkel Arad har forsvunnet. Det er Vlad som er Dr. Schnabel von Rom nå. En dommer hyrer ham for å finne datteren Lissi. Hun har rømt fra landets største og mest beryktede galehus, Bethlem (også kjent som Bedlam) i Moorfields. Et av symptomene hennes er at hun drikker sitt eget blod…

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-25500-7

«Dr. Schnabels krønike III: Eksorsisten» av Heine T. Bakkeid:
Jakten på onkel Arad fører Vlad til Venezia. Det er midt i karnevlastiden og byen er fylt av liv, lys og mennesker i fargerike kostymer. Det er ikke lett å vite hvem som er hvem. Mens han er i byen får han høre om et skip som har strandet i lagunen. Ryktene sier at det finnes unaturlige vesener om bord, vesener som nå befinner seg i den festkledde byen…

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-25497-0

«Dr. Schnabels krønike IV: Knokkeløya» av Heine T. Bakkeid:
Vlad befinner seg om bord i et skip på vei fra Venezia til Amerika. På veien blir frakteskuten bedt om å ta turen innom en gammel valfangststasjon på Spitzbergen. Der skal de plukke opp en vitenskapsmann som har tilbagt sommeren på øya for å studere det arktiske fuglelivet. Men når de ankommer øya skjønner de fort at noe er galt. De er ikke alene i det mørke og gudsforlatte isødet. Noe jakter på dem. Og for sent innser de at ingen, absolutt ingen drar til Smeerenburg frivillig…

Dette er forøvrig favorittboka mi i denne serien, så langt. En helt utrolig urovekkende, mørk og ubehagelig bok som får det til å kaldt nedover ryggen flere ganger. Fantastisk nervepirrende atmosfære og makabre innslag kombinert med den samme sjarmen og lune humoren som også kjennetegner de tre foregående bøkene. I tillegg har denne fjerde boka virkelig vakre og poetiske naturskildringer.

Les. Bare les! 🙂

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-25628-8

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Advertisements

3 kjappe: T-bane, roadtrip og ku på ville veier

image_preview

«Selma & Louise» av Camilla Otterlei:
Hildegard er 15 år, venneløs og dritlei av navnet sitt. Hun vil heller hete Louise. Sammen med den smellvakre og grenseløse kusinen Selma legger hun ut på en roadtrip, i stjålet bil, fra sørlandet til Voss, for å redde pappa fra å være utro på seminar. Ungdomsromanen er både var og ellevill, humoristisk og sår. Språket er særpreget realistisk, det er slik vi snakker, slik unge tenker og formulerer seg. Ei overraskende allright bok om pubertet, ensomhet og det å bryte grenser. Anbefales.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-103-1

9788283380071

«Hellig ku» av David Duchovny:
Satirisk roman om kua Elsie som en kveld sniker seg ut av innhegningen og ned til våningshuset, der bonden og hans familie bor. Gjennom vinduet ser hun at bonden ser på TV, en dokumentar om et slakteri og hva som skjer med dyra som sendes dit. Denne innsikten snur Elsies liv fullstendig på hodet. Hun planlegger å rømme. Med seg på rømmen har hun den gretne grisen Shalom, som nettopp har blitt jøde, og kalkunen Kalle, som ikke kan fly. Med stjålne pass og elendige forkledinger legger de ut på en reise som tar dem til både Tyrkia, Israel og India. Ei ellevill og humoristisk bok som også har alvorlige undertoner. Fortellingen byr på religion og filosofi, og snakker om hvor viktig det er med større forståelse og aksept her i verden. Ideen er god og budskapet er viktig, men boka traff ikke meg helt. En leseopplevelse midt på treet.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Tigerforlaget
ISBN: 978-82-8338-007-1

langslinjene

«Langs linjene: Møter ved Oslos t-banespor» av Hanne Mari Førland og Siv Sivertsen:
Denne boka er et samarbeidsprosjekt der tekst møter bilde. Førland og Sivertsen har reist med t-banen fra Østerås i Bærum, til Ellingsrudåsen i Oslo og snakket med helt vanlige folk på veien. Samtalene har blitt til en samling tekster, dikt, som utdyper begrepet linjer – der menneskene selv er et nettverk av linjer og levd liv i hovedstaden vår. Sivertsens bilder forteller historier gjennom lys, rytme og farge, mellom linjene. Boka er stundom meget vakker og tankevekkende, men det er også partier som virker litt uinspirerte. Alle tekstene er ikke like sterke eller talende. Jeg tror grunnen er prosjektets stramme rammer. Innholdet i tekstene i boka er avhengig av kvaliteten på samtalene underveis langs t-banens linje. Noen mennesker åpner seg fortere og snakker dypere om ting enn andre, slik er det bare. Og det reflekteres i boka. Fotografiene er nydelige og gir tekstene en ekstra dimensjon. Ei flott bok jeg stadig vender tilbake til.

Kilde: Bokgave fra et bokloggertreff
Forlag: LIV forlag
ISBN: 978-82-93184-331

bokvrimmelB

«Skogen av klør og tenner» av Carrie Ryan

9788202434656Bokas tittel og forfatter
«Skogen av klør og tenner» av Carrie Ryan.

Bokas særtrekk og handling
Mary lever i en postapokalyptisk verden, i en landsby omgitt av en stor skog – skogen av klør og tenner. Den har fått dette navnet etter zombiene, De Uhellige, som holder til i den. Landsbyen er omgitt av høye gjerder, voktes av Vokterne som adlyder ordre fra Søstrene, landsbyens religiøse og politiske overhoder.

Livet i landsbyen er strengt regulert, og Mary lengter etter noe mer, noe annet. Moren fortalte henne om verden før zombiene kom, om hus så høye som fjell – og om havet. Mary drømmer om å se havet, om å oppdage hva som ligger bortenfor skogen av klør og tenner.

En dag får hun sjansen. De Uhellige tar seg inn i landsbyen og Mary må rømme. Finnes det håp? Finnes det virkelig en verden bortenfor det hun kjenner, eller er landsbyen alt som er igjen etter den store katastrofen?

Utvalgt sitat fra boka
«Hva er vi vel, annet enn de fortellingene vi videreformidler? Hva skjer når det ikke lenger er noen som kan fortelle de historiene? Hvem kommer til å vite at jeg fantes? Tenk om vi er de siste gjenlevende – hvem kommer til å høre historiene våre da? Hvem kommer til å huske dem?»

Min vurdering
Alltid spent når jeg begynner på en ny zombiebok. Vil det kun være en supervoldelig og ekkel affære, eller en intelligent historie med sjel og hjerte bak? Her opplever jeg å ha fått sistnevnte.

Carrie Ryan har skrevet en postapokalyptisk ungdomsroman med zombier, men også en bok om kjærlighet, livsvalg, frihet og det å følge egen sjel og hjerte over andres krav og forvantninger.

Hovedpersonens psykologiske reise er i fokus i boka. Skogen og zombiene virker som symboler på Mary’s egen frykt for det ukjente, redselen for å velge annerledes, for å gå sin egen vei. Redselen for at valgene man tar skal forandre en så mye at man mister dem man er glad i. Men noen ganger er kanskje redselen for å miste seg selv i et hav av monoton trygghet et langt værre valg?

Sitat fra boka:
«Med ett kjentes loftet altfor lite. Dette huset er ikke lenger nok for meg. Jeg innser at denne ensomheten aldri kommer til å sette seg i systemet mitt, og jeg innser at jeg fortsatt lengter etter havet, og at det ikke holder å sitte i ro i dette livet og være trygg.»

Dette er også en bok om kjærlighet, både det å bli elsket og det å elske. Det handler om å elske en man ikke kan få, og å bli elsket av en man ikke vil ha. Også handler det om den kjærligheten man kan ha i dypet av seg selv til noe større og langt mer komplekst enn en partner og et alminnelig etablert samliv.

«Skogen av klør og tenner» er ei bok om mot, om å vokse opp under strenge rammer basert på frykt og kontroll, og å gjøre seg fri av disse rammene, finne kjernen og kraften i seg selv til å møte frykten og la håpetom noe bedre og større være sterkest.

Det handler om å stå i mot gruppepress, tørre å være seg selv og å ha selvtillit nok til å følge drømmene sine. Det handler om å sloss for det man tror på, å forsvare det som trenger et forsvar og å gi slipp på det som kun ødelegger en.

Det er ei sterk og flott bok, som jeg likte godt. Gode betraktninger og flotte filosofiske avsnitt, både om følelsesliv og selve livet. Det eneste jeg synes ble litt kleint var enkelte skildringer av kjærlighet og trekantintriger. Det ble litt mye overdrevent drama for min personlige smak, men jeg tror nok at målgruppen vil like det. Tenåringer, fulle av hormoner og følelser som raser, vil nok oppleve den dramatiske kjærligheten som lett gjenkjennelig.

Er du i tvil om zombier er noe for deg? Prøv deg på denne. Jeg tror dette kan være en god introbok til sjangeren.

Fakta

carrie_bio-199x300

Forfatter Carrie Ryan.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-43465-6

bokvrimmelB

3 x Mikro: Oversvømt klode, grønn sirkel og mørk morgendag

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på. I dette innlegget skriver jeg kort om tre forskjellige ungdomsdystopier. Det er en stund siden jeg leste dem, så anmeldelsene baserer seg på de inntrykkene som fremdeles sitter igjen.

image_previewBokas tittel og forfatter
«Kloden under vann – Den døde soldaten» av Ida-Marie Rendtorff.

Bokas særtrekk og handling
Verden har gått under i denne danske ungdomsdystopien. Havet dekker over nesten all landjord. Bare enkelte fjelltopper stikker opp av vannmassene. Her lever de ressurssterke. De forsøker å skape et nytt samfunn høyt over restene av det gamle.

De som ikke har så mye, blant dem dykkerbarna, bor på flåter flytende på vannet. En av disse barna, 14 år gamle Lara, tjener til livets opphold ved å dykke ned i ruinene av den gamle verdenen og finne gjenstander som kan selges på markedene hos de ressurssterke.

En dag svømmer hun på liket av en død soldat, og finner en dagbok på ham. Den gjemmer hun unna og begynner å lese i ledige stunder. Boka avslører hemmeligheter som setter mange sannheter på prøve. Ting er kanskje ikke helt som Lara har trodd, hverken for henne personlig eller i verden.

Utvalgt sitat fra boka
«»Hjelp meg», hvisker jeg lydløst til havet, men jeg får ikke noe svar. Skulderen min støter inn i noe hardt, og jeg kjenner ilinger av smerte helt ut i fingertuppene. Fører hånda opp til skulderen. Da virker den altså. Armen. Jeg dunker borti igjen. Det må være klippeveggen, men denne gangen er jeg forberedt og tar i mot med hendene, men så er det som om klippeveggen forsvinner, og strømmen fører meg inn under klippen. Svarte prikker flimrer for øynene og lyngene brenner. Jeg må opp. Nå. Svømmer mot strømmen, bruker de siste kreftene mine på å komme ut. Ut under klippen igjen og oppover. Så er jeg fri fra understrømmen, og oppdriften hjelper meg det siste stykket. Jeg bryter igjennom overflaten og suger luft inn i de sviende lungene.»

Min vurdering
Denne romanen minnet meg litt om en slags «Waterworld» for ungdom. På mange måter er jeg glad for at romanen beveger seg i en annen retning enn filmen, og likevel skulle jeg ønske at boka hadde hatt litt flere trekk fra den.

Historien om Lara i verden etter den katastofale oversvømmelsen holdt meg fanget, det var spennende og jeg likte forfatterens lette, gode språk. Likevel savnet jeg mer av nettopp katastrofen, og mer av resultatet av den. En ny verden er allerede godt etablert i «Kloden under vann», ting er vel innkjørt og nye systemer er på plass. Det er en annerledes og tøff verden, ja, men jeg opplever at det hele er litt for mildt skildret. Lederen for dykkerbarna Lara er en del av er en hard og brutal mann, vanskelige ting skjer – både på grunn av ham og verden som den har blitt – men likevel er det litt for tamt for meg. Jeg tok meg i å ønske mer av verden under havoverflaten, mer av det tapte og hvordan det ble tapt og hvordan man tilpasset seg det nye. Men så er dette også bare første boka i en trilogi. Jeg håper forfatteren gir leserne mer av det jeg savnet i denne boka, i bøkene som kommer.

Bok nummer to er forresten allerede ute, den kom tidlig på våren i år. Den har fått tittelen «Kloden under vann – Atomsonen».

Fakta

Ida-Marie_Rendtorff

Forfatter Ida-Marie Rendtorff.

 

 

 

 

 

 

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-084-3

***

Casta_DenGronneSirkelenBokas tittel og forfatter
«Den grønne sirkelen» av Stefan Casta.

Bokas særtrekk og handling
Denne svenske ungdomsdystopien handler om verdens undergang grunnet en stor klimakatastrofe. Fire ungdommer overlever, og det er disse vi følger i boka. Den er original på den måten at bokas første del handler om hvordan verden går under (vanligvis foregår handlingen i dystopier et stykke tid etter selve undergangen) – vi opplever flommen som skyller bort alt, og følger de fire ungdommene på kultrskolen Fågelbo, som klamrer seg fast i en stor veranda som slites løs av vannmassene. Til sist når de land, men hvor? Og finnes det fortsatt liv? Er land levelig nå, eller kommer de til å sulte ihjel? Har verandaen tatt dem langt av sted, eller er de i nærheten av der de en gang bodde?

Boka er bygget opp litt på samme måte som filmen «The Blair Witch Project» på den måten at den liksom baserer seg på dagboknedtegnelser og videoklipp ungdommene etterlot seg.

Romanen vant Barnens Romanpris i 2011.

Utvalgt sitat fra boka
«Flåten stevner ut fra stranden. Den gynger elegant over de tunge dønningene. Et hvitt seil er på vei opp og slår kraftig i vinden. Det finnes dyr ombord. To griser og noen små grisunger skimtes i en innhegning. På en trebenk står to blomsterkrukker med planter i. En hund står i akterenden og bjeffer opphisset. Ved siden av hunden blafrer et stort flagg med en grønn sirkel på. Mennesker beveger seg omkring. De drar i forskjellige tauender for å få seilet på rett kjøl. Så fylles det av vind, og flåten øker farten. Menneskene samles akter. De løfter armene og vinker inn mot kameraet på stranden.

Hvitfuglene følger flåten helt til den bare er en liten prikk, da snur de plutselig og flyr klagende inn mot kysten igjen.

Så skjer det noe med bildet. Det blir fullstendig lyst. En lang revne blafrer over bildet. Det blir svart.»

Min vurdering
Utrolig spennende bok, med gode miljø-, landskaps- og personskildringer. Spennende språklige vrier her og der og et herlig driv. Forfatteren kommer også med en del interessante teorier rundt konseptene tid, rom og avstand i denne boken.

Jeg oppfatter Stefan Casta som en forfatter som ikke undervurderer leserne sine. Her blir ingenting servert på sølvfat. Boka har en helt egen filosofisk nerve, og legger opp til at leseren selv må tenke, vurdere og reflektere over historien, og selv finne svar på mye av det som skjer med ungdommene underveis i boka. Det er en vakker, merkelig og fascinerende bok som presenterer viktige spørsmål om vår tankeløse behandling av naturen og planeten, om liv og død og forholdet de to imellom, og kanskje også om muligheten for parallelle dimensjoner og det å evne og krysse grensene mellom dem.

Boka henger igjen i meg, på en virkelig god måte. Jeg anbefaler den varmt!

Fakta

stefan_casta_tell

Forfatter Stefan Casta fotografert av Stefan Tell.

 

 

 

 

 

 

 

 

(Jeg har kjøpt boken selv.)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-36859-3

***

9788202450953Bokas tittel og forfatter
«I morgen er alt mørkt – Brages historie» av Sigbjørn Mostue.

Bokas særtrekk og handling
Brage er en helt vanlig norsk gutt. Han går på ungdomsskolen, er superforelsket i jevngamle Frida og lever et trygt og udramatisk liv i det lille oljelandet Norge. Men det skal ikke vare.

Det første tegnet på at noe er galt er voldelige opptøyer i Japan. Vanlige mennesker klikker tilsynelatende og går løs på tilfeldige forbipasserende. Hendelsen blir først snakket vekk som en enestående politisk demonstrasjon, men etterhvert er det tydelig at årsaken må være en annen. De voldelige utbruddene sprer seg, lignende hendelser skjer i stadig flere land, nye statssystemer og regimer faller uke etter uke, verden kollapser sakte, bit for bit, i en smittsom bølge av aggresjon og drap ingen ser ut til å kunne stanse. Til sist melder nyhetene om at den første forrykte er observert i Halden – og deretter er katastrofen et faktum for Brage, hans venner og familie. Det eneste de kan gjøre er å ta med seg de overlevende og komme seg i sikkerhet – men er man noensinne virkelig trygg noe sted?

Bok nummer to, «I morgen er alt mørkt – Marlens historie» kommer, såvidt jeg vet, ut i løpet av inneværende år.

Utvalgt sitat fra boka
«Etterhvert ble jeg takknemlig for å bli tvunget til å gå på skolen. Det var snart det eneste normale som var igjen. Noen av lærerne var borte, men de fleste ble igjen, som om det siste de skulle gjøre her i livet, var å tilføre oss kunnskap. Vi sluttet imidlertid å ha prøver. De bare øste av det de kunne, til oss. Enkelte fag som fremmedspråk hadde vi ikke lenger, men vi fikk høre i time etter time om landets og verdens historie. Jeg skjønte det kanskje ikke da, men de tenkte nok at hvis noen av oss overlevde, var det viktig at vi kjente til det som hadde vært. At vi kunne videreføre noe av det som hadde vært deres liv, deres historie, deres samfunn. Uansett var det ganske bedagelige dager bare å sitte ved pulten mens lærerne pratet i vei. Men da de forrykte dukket opp i Tyskland og Frankrike i slutten av april, og i Danmark og Storbritannia da vi bikket mai, gav selv lærerne opp.»

Min vurdering
«I morgen er alt mørkt – Brages historie» er en mørk, intens og voldsom historie med enkelte vare og vakre islett. Verden oversvømmes ikke av hjernedøde zombier i romanen, men av intelligente mennesker bitt av et virus som gjør dem agressive, voldelige og nesten ustoppelige. Det er ubehagelig lesning, for bokas hendelser er realistisk skildret og miljøet rundt hovedpersonen er lett gjenkjennelig for norske lesere. Det er vår trygge lille verden som går under i boka, ikke bare verden på et annet kontinent.

Hovedpersonen må igjennom øyeblikk, ta valg og begå handlinger så grusomme at han på toppen av å miste sin verden og mennesker han er glad i, også er i ferd med å miste seg selv. Romanen setter søkelyset på hvem vi innerst inne er, på vår psyke og hvor mye den kan tåle – og samtidig peker den på problematiske tendenser i det lokale og globale samfunnet vi lever i: Mistenksomhet, fremmedfiendtlighet, overflodssamfunn vs sultkatastofer og holdninger skapt av denne enorme forskjellen, oss mot dere-holdninger, voldelige løsninger på konflikter osv osv.

Vanvittig spennende og meget velskrevet roman. Et must for tilhengere av postapokalypse og dystopi!

Boka vant nettopp Uprisen 2015, noe jeg støtter helhjertet. Anbefales!

Fakta

sek person scid 25503

Forfatter Sigbjørn Mostue.

 

 

 

 

 

 

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-45095-3

bokvrimmelB

«Ett sekund om gangen» av Sofia Nordin

image_previewBokas tittel og forfatter
«Ett sekund om gangen» av Sofia Nordin.

Bokas særtrekk og handling
I den svenske dystopiske ungdomsromanen og overlevelsesthrilleren «Ett sekund om gangen» blir vi kjent med 13 år gamle Hedvig. Vi møter henne på vei ned trappen fra leiligheten hun bor i. Hun løper, hun flykter. Familien er død. Alle ble rammet av en underlig feber som ikke gikk over. Alle andre hun kjenner er også døde. Det ligger lik i gatene, i oppkjørselene, i husene. Veiene er fulle av bilvrak. Verden er tom og død, Hedvig ser ut til å være den eneste gjenlevende. Vi følger henne, ett sekund om gangen, i kampen for å overleve, i forsøket på å fordøye det vanvittige som har skjedd og mens hun tar indre psykologiske oppgjør med ting fra fortid og eget selvbilde.

Boka er den første i en planlagt trilogi. Romanen er nominert til Nordisk Råds Barne- og Ungdomslitterturpris 2014.

Utvalgt sitat fra boka
«Jeg flykter, farer ned trappene selv om det ikke er noen som kan jage meg.

Det er faktisk ingen. Alle er døde.

Mamma er død. Pappa er død. Lillebroren min Ludvig er død. Og sannsynligvis alle andre også.

Strømmen er borte, og det er så mørkt i trappeoppgangen at jeg ikke ser hvor jeg setter føttene, men jeg løper likevel, bort. Skrittene gjaller mot veggene.

Din feil, gjaller de. Din feil. Nei, stopp.

Jeg burde bli værende i leiligheten. Jeg burde ta med meg mat og vann, men det klarer jeg ikke. Jeg vil ikke ha med meg noe hjemmefra. Ingenting som har vært i samme leilighet som den døde familien min. Som om dødsfallene deres har smittet over på tingene våre.

Jeg vil komme meg bort herfra, og så vil jeg ta av meg alle klærne og vaske meg og vaske meg til det ikke er et eneste støvkorn på hele meg som har rørt ved all denne døden.»

Min vurdering
For de som har fulgt bloggen min en stund kommer det ikke som noen overraskelse at dystopi faller i smak hos meg. Det er min favorittsjanger. Nå finnes det selvsagt både gode og mindre gode bøker innenfor denne sjangeren, som alle andre, så litt spent er jeg jo når jeg begynner på en ny dystopisk lesereise.

Etter å ha vært igjennom endel ganske dramatiske og actionpregede dystopiske bøker og TV-serier det siste halve året, var det en overgang å begynne på «Ett sekund av gangen». Joda, den er dramatisk på den måten at den handler om menneskehetens undergang i form av en sykdom av globale proporsjoner, men bokas språk og fortellerstil er behagelig dempet og ettertenksom. Alt av ytre action har skjedd før boka begynner, alle har allerede dødd, dramaet har allerede utspilt seg. Vi er kun vitne til etterdønningene og restene av katastrofen, gjennom Hedvigs ferd ut i en allerede stille og død verden.

Bokas nerve ligger i beskrivelsene av det som skjer i Hedvigs indre, i følelser, i tanker – ja, i psyken. Gjennom henne får vi i glimt vite hva som skjedde før alle døde. Vi møter henne som livredd pleier av sin syke familie, hjelpesløs i møte med en feber medisiner ikke biter på, vi møter henne som skoleelev og bestevenninne, og skjønner etterhvert at venninneforholdet ikke alltid var så bra som man gjerne regner med at bestevenninneforhold er. Vi møter ei helt vanlig svensk jente som sliter med selvtillit og selvbilde, og som gjennom den situasjonen hun plutselig, ufrivillig, er kastet inn i, må hente frem resurser og utfordre seg selv på hva hun kan mestre for å overleve.

Sofia Nordin har skrevet en vakker, sår og sterk ungdomsroman, som byr på et innsiktsfullt psykologisk portrett av ei ung jente. Boka skildrer også en rørende ferd inn i puberteten. Det er tøft nok å være tenåring i en tettbefolket verden, men hva når man er helt alene? Hva skal man med drifter, hormoner, utvikling og drømmer, når det ikke er noen å dele dem med? Når man ikke har en alminnelig fremtid foran seg? Hva skal man med forelskelse og kjærlighet, når det ikke er noen igjen å elske?

Jeg støtter nominasjonen av denne boka til Nordisk Råds Barne- og Ungdomslitteraturpris 2014.

Fakta

Nordin_Sofia_10

Forfatter Sofia Nordin fotografert av Viktor Gårdsäter.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Mangschou Forlag
ISBN: 978-82-8238-091-1

bokvrimmelB