Musikk i litteratur: Villa-Lobos/Patchett

Heitor Villa-Lobos «Amazonas»

For tiden leser jeg Ann Patchetts eventyrlige og stemningsfulle vitenskapsthriller fra Amazonas, «Undringens makt». I denne romanen nevnes den, sikkert for det fleste ukjente, klassiske brasilianske komponisten, Heitor Villa-Lobos (1887-1959). Det nevnes ikke et spesifikt musikkstykke i boken, så jeg har valgt hans verk «Amazonas» fra 1917. Her er avsnittet om Villa-Lobos:

«»Sitt, sitt,» sa dr. Swenson og satte seg for å være et godt eksempel. «Hun skal synge Villa-Lobos».

«Hva?» sa Barbara.

Dr. Swenson svarte henne med et skarpt blikk og tok den fjerde stolen på første rekke ved siden av Marina mens sopranen, den trettende og vakre Eurydike, la en beskjeden hånd på brystet og bøyde hodet for å ta i mot malstrømmen av applaus. Villa-Lobos, Brasils eneste bidrag til det klassiske repertoar, var betraktelig vakrere enn Gluck, eller så var sopranen i stand til å fremkalle mye mer ømhet i stemmen enn i sin forrige rolle, og i et kort øyeblikk klarte Marina å glemme det som lå bak henne (Anders’ død) og det som skulle komme (den nå uunngåelige turen ut i jungelen sammen med sin gamle professor) og lytte. Det skulle åtte celloer og en menneskestemme til for å stilne tankene hennes.»

bokvrimmelB