3 kjappe: Bruddlinjer, ei boble og et hviskende tre

«Treet som hvisket» av Thore Hansen:
Dette er ei unik og fascinerende bok for barn fra 6-7 år og oppover. Boka er både skrevet og illustrert av Thore Hansen, og illustrasjonene gløder av Hansens særegne strek, tekstur og nerve.

I boka møter vi en gammel mann som heter Leonard Holm. Holm har overlevd alle han noensinne har kjent, både familie, venner og kattene han har vært så glad i. Han er kjempegammel og veldig ensom. Det eneste han har igjen er minner.

En dag reiser han seg fra godstolen, setter på seg frakken, griper spaserstokken og forlater huset han så lenge har bodd i. Døren står ulåst igjen bak ham. Holm forlater byen og går inn i skogen han lekte i som barn. Der finner han igjen favorittreet sitt som han pleide å klatre i som liten gutt.

En siste gang griper han tak i grenene og svinger seg opp i treet. Og noe rart hender. På vei opp blir han ung igjen, og klærne, som plutselig er alt for store, faller av ham. Han står igjen i en altfor stor skjorte, som rekker ham til anklene, forundret over det som nettopp har skjedd.

Og som om ikke det er nok så snakker treet til ham som en gammel venn. Det har savnet ham og ønsker å ta ham med på en reise. Sammen flyr de tilbake gjennom historien, både Holms historie og jordas historie, helt tilbake til tidenes morgen og deretter tilbake til nåtiden igjen.

Dette er en vakker, jordnær og fantasifull barnebok som skildrer så store og «tunge» temaer som aldring, liv og død. Dette høres kanskje tungt og lite barnevennlig ut, men gjennom Hansens strek og ord får denne historien en helt egen magisk sjarm.

«Treet som hvisket» er ei tankefull og innsiktsfull bok der selve naturen og menneskets forhold til den på mange måter står i sentrum. Det er ei bok om alt vi kan miste, men også om alt vi kan finne igjen. Det ligger mye håp og kjærlighet bak ordene som danner denne boka, og det gjør denne barneboka til en helt spesiell leseopplevelse.

Jeg likte den kjempegodt.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-50702-9

«Bobla» av Siri Pettersen:
I «Bobla» møter vi Kine. Kine føler seg som en slave. Hun tvinges opp om morgenen, tvinges til å gå på skolen, tvinges til å gjøre lekser og lese til prøver, tvinges til å leve med det teite kallenavnet Bobla, tvinges til å gå på svømming og tvinges til å synge i det bedritne julekoret. Hun tvinges til å følge regler laget av møkkafolk, i en møkkaby, i en møkkaverden. Ja, alt er rett og slett skikkelig dritt!

Etter tidenes absolutt kjipeste skoledag finner hun en mystisk glasskule på kirkegården. Inni kula er det en liten, guffen tøydukke. Kula viser seg å kunne skifte størrelse, den blir så stor at Kine kan gå inn og ut av den. Og kula kan fly! Kine søker tilflukt fra alt og alle i kula, isolerer seg fra verden, foreldre, plikter og mas – og tenker at hun endelig har funnet nøkkelen til ro, fred og frihet. Meeeen, er ikke den dukka litt i overkant guffen? Og begynner det ikke å bli vanskeligere og vanskeligere å bevege seg inn og ut av kula?

Igjen har Siri Pettersen skrevet ei knakende god og original bok. «Bobla» er svært forskjellig fra «Ravneringene»-trilogien, men like velskrevet, engasjerende og spennende. I tillegg er «Bobla» fylt med herlig frekk obsternasighet, mørk humor og en stor dose menneskelig innsikt og klokskap.

Ungdomsromanen deler energi og atmosfære med mye fra Tim Burtons og Neil Gaimans universer, men er likevel noe helt eget. Dette er mørk og magisk realisme for alle som har følt seg misforstått, utenfor og annerledes.

Jeg storkoste meg med denne historien!

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-50696-1

«Bruddlinjer» av Heidi Sævareid:
Heidi Sævareid skildrer ofte omdiskuterte alternative miljøer og unge mennesker i en psykologisk utfordrende situasjon. Denne boken er intet unntak.

Her møter vi Hedda og hennes lillebror Daniel. De er begge fascinert av det okkulte, magisk teori og praksis. Og begge sliter på sin måte med ting de ikke deler med andre.

Hedda er redd for hva Daniel kan finne på. Han sliter med angst og rømningstanker, og bruker magien ekserimentelt som en metode for å møte sin egen frykt og overkomme sine begrensninger. Hedda blir derfor vettskremt da han plutselig forsvinner sporløst fra Glastonbury-festivalen, som de har reist til sammen. Han har ikke lagt igjen noen beskjed om hvor han har dratt eller hvorfor, og han tar ikke telefonen når Hedda ringer.

Men Hedda selv har også ting hun skjuler, og ting hun forsøker å rømme fra, eller ihvertfall holde på avstand. Hun har innledet et forhold til en eldre, pengesterk mann som gir henne penger, reiser og materielle goder i bytte mot selskap og sex. Og hun er avhengig av svar og veiledning fra tarotkortene hun alltid bærer med seg. Hedda kvier seg for å ta ansvar for seg selv og eget liv, og hun mister nesten seg selv i ønsket om å ta vare på broren og i redselen for hva som kan skje ham når hun ikke er i nærheten.

Jeg er stor fan av ungdomsbøkene til Sævareid. Hennes to forrige romaner «Slipp hold» og «Slagside» var blant årets beste bøker for meg i henholdsvis 2015 og 2016. Og hun har klart det igjen. «Bruddlinjer» er en av mine favorittromaner i år, og kanskje den beste boken fra henne så langt.

Jeg elsker Sævareids innsikt i mennesket og menneskets psyke, jeg elsker at hun skriver 100% klisjéfrie ungdomsromaner som virkelig tar ungdom (eller mennesker generelt egentlig) på alvor, og jeg elsker at hun slipper oss inn i miljøer som er ukjent for de aller fleste (tidligere har det vært suspensionmiljøet og Krav Maga, og nå også den litt mer obskure og ekstreme varianten av alternativmiljøet). Jeg er også veldig glad for at hun skildrer disse miljøene på en åpen og fordomsfri måte. At hun evner å klargjøre at det ikke er miljøene eller aktivitene i seg selv som er uheldige for oss, men heller den måten vi går inn i dem på, med den bagasjen vi allerede bærer med oss. Sævareid er en særdeles klok forfatter.

Jeg satte så stor pris på denne romanen at jeg kommer til å nominere den til Bokbloggerprisen 2017. Ja, det gjelder forresten de to andre titlene jeg har skrevet om i dette innlegget også. 🙂

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-50427-1

Reklamer

«De druknedes bok» av Erika Swyler

9788241910401Bokas tittel og forfatter
«De druknedes bok» av Erika Swyler.

Bokas særtrekk og handling
Simon er bibliotekar og bor på Long Island. Han bor i familiens hus, hans og søsterens barndomshjem, som er så lite vedlikeholdt og utsatt for vær og vind at det holder på å rase ut i havet.

En dag ankommer en bok. Den er skrøpelig og vannskadet. Han kjenner ikke avsenderen. Boka er en gammel sirkusjournal som forteller om flere av hans slektninger på morssiden. Det viser seg at kvinnene i slekten har en pussig og skremmende ting til felles. Alle drukner innen de fyller tredve. Er familien rammet av en forbannelse?

Simon blir skremt. Det er ikke lenge før søsteren hans, som har gått i morens sirkusfotspor, fyller nettopp tredve år. Er hun annerledes enn vanlig? Er noe forferdelig i ferd med å skje? Kan han redde henne?

Utvalgt sitat fra boka
«Madame Ryzjkova sto i døren i vognen sin og så jentas bleke hud, det beksvarte håret og at hun var våt til skinnet. Selv om det var tordenvær, regnet det ikke, og elven lå i motsatt retning. Under skitten glinset huden hennes som om den var gjort av vann. Ingen kvinne, ingen jente, så slik ut. Denne skapningen var noe Ryzjkova ikke hadde sett på mange lange år, ikke siden hennes far forsvant. Hun hadde flyktet fra alt hun eide og hadde for å unnslippe vesenet. Hun ville ikke nevne dets navn. Å nevne noe slikt var å gi det makt, men det var umulig å hindre tankene i å viske ordet.»

Min vurdering
En roman med ingredienser som slektsforskning, spådomshistorie, tarotkort og slavisk mytologi vekket naturligvis min interesse. Dette er temaer jeg har funnet spennende i mange år. Og boka innfrir den. Jeg koste meg mens jeg leste.

Historien pendler mellom nåtid, og Simons historie, og en fortid der vi følger en av Simons forfedre som ble født på 1700-tallet. Dette fortellergrepet skaper stor forventning og spenning, noe som gir historien godt driv.

Forfatteren har et språk jeg oppfatter som både lyrisk og atmosfærisk. Hun skildrer både tid, steder og personer med stor innlevelse, dybde og troverdighet. Boka er en perfekt blanding av realisme og magi.

Jeg ble spesielt grepet av den historiske biten i romanen. Fortellingen om Simons slektning Amos, på 1700-tallet, er både fascinerende og uhyre spennende. Amos er en del av et omreisende sirkus, som tilbyr kuriositeter som havfruen i vanntanken, den sterke mannen, den skjeggete kvinnen – og selvfølgelig den synske, som ved hjelp av kortene sine kan se inn i alles fremtid. Jeg ble påminnet TV-serien «Carnivale» mens jeg leste, som gikk på TV fra 2003-2005. Både serien og denne boka nyter godt av den magiske, mystiske freakshow-stemningen.

Uten å avsløre for mye, kan jeg legge til at det er noe forfriskende med bøker som finner sin inspirasjon på uventede steder, og som tilfører en viss originalitet til en type historie vi allerede er kjent med. Bøker som ligger i grenseland mellom realisme og magi benytter seg ofte av gamle myter og mytologiske vesener. Det gjør denne bokan også, men ingen av de vesnene vi har hørt massevis om før, eller kjenner ut og inn. Tilhengere av mytologi vil likevel kunne nikke gjenkjennende, og kanskje hygge seg litt ekstra med boka på bakgrunn av det. Det gjorde ihvertfall jeg.

Boka sneier ganske kraftig innom spådomshistorie, med spesiell vekt på tarotkort, også. Den gir faktisk et ganske godt innblikk i både myter og fordommer om spådom og tarotkort, forskjellige spådomsteknikker og praksis – men uten å si så mye at magien ved spådom som gammelt fag, tro eller overtro, forsvinner. Jeg opplever at forfatteren har en egen interesse og respekt for temaene hun bruker i boka, noe som for min del tilfører historien sjel.

Jeg elsket denne historien, og nøt spesielt romanens atmosfære. Historien er en kuriositet; original, veldig spennende og ganske lyrisk vakker. Den har litt av den samme gode, magiske nerven som vi også finner i flere av Alice Hoffmans bøker, kanskje hovedsaklig «Practical Magic» – selv om historiene utover det magiske og atmosfæriske ikke har mye til felles.

«De druknedes bok» er Swylers første roman. Jeg ser frem til forfatterens neste bok.

Fakta

41kUThak03L._UX250_

Forfatter Erika Swyler. Kilde: Amazon.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-419-1040-1
Oversetter: Bodil Engen
Originaltittel: The Book of Speculation
Utgivelsesår: 2015 (norsk utgave 2016)
Sideantall: 401

bokvrimmelB