Hallelujah! It’s raining mens!

Basic CMYKBokas tittel og forfatter
«Mensen» av diverse bidragsytere.

Bokas særtrekk og handling
Dette er en antologi med mensen som tema. Forskjellige forfattere, fotografer, tegneserieforfattere og andre har bidratt med tekst og bilder der de deler egne tanker, følelser, opplevelser, skuffelser og gleder omkring det å ha menstruasjon. Boka er et forsøk på å avkrefte myter om mensen, og å belyse et helt normalt fenomen som mange steder i verden fremdeles er et tabu og anses som et skambelagt tema.

Noen av bokas bidragsytere: Agnes Ravatn, Marta Breen, Marit Larsen, Kadra Yusuf, Ruth Lillegraven og Jenny Jordahl.

Utvalgt sitat fra boka
«Tenk bare på hvor mye krefter vi jenter bruker på å skjule det faktum at vi blør. Vi fyller handlekurven med produkter vi egentlig ikke trenger, bare for å skjule bindpakka vi egentlig var ute etter. Vi står på badet og skrubber lakenet så ingen skal se de ferske blodflekkene. Det hviskes i krokene mens tamponger skifter eier under pulter og kantinebord – som om det skulle være narkotika vi drev med. For ikke å glemme det avanserte kodespråket som har utviklet seg, slik at folk skal slippe å ta det fryktelige ordet i munnen: tyttebæruka, tante Rød, jordbærtid, musesyke, nissebesøk eller bare «den uka».»

Min vurdering
Som kvinne tenker jeg at jeg bør lese denne typen bøker, at jeg bør sette meg inn i hva mange kvinner sliter med, selv om jeg opplever at jeg ikke er en av dem som skammer meg over mensen, eller forsøker å gå stille i dørene når jeg har menstruasjon. Noen ganger har det vist seg at jeg ved å lese bøker om temaer jeg tenker at jeg har et avslappet forhold til, faktisk finner ut at jeg kanskje bærer på et snev av flauhet eller lignende jeg også. Derfor valgte jeg å kaste meg over denne boka, for å finkjemme mitt eget forhold til mensen – og videre kanskje også til meg selv.

«Mensen» er en estetisk pen utgivelse. Alt fra den blodige utgaven av den japanske kunstneren Katsushika Hokusais kjente bilde «The Great Wave» på bokas forside, til den gjennomillustrerte layouten til Rune Markhus, gjør boka til et delikat praktverk, tross det blodige innholdet.

Det er et fint spenn i bidragene i boka. Tekstene byr på alt fra fakta, statistikk, personlige erfaringer og betraktninger, sorgfulle tanker og humor. Bidragene består ikke bare av tekst, men også fotografier, tegneserier og illustrasjoner. Bidragsyterne representerer et mangfold av kvinner, med et mangfold av bakgrunner og erfaringer, som gjennom sine bidrag skildrer likheter og forskjeller i tanker og følelser rundt temaet menstruasjon. Boka oppleves som helhetlig og reflektert.

Jeg syntes det var spesielt interessant å lese om forskjellige myter om menstruasjon, både oppigjennom historien og fra forskjellige steder i verden. Mange lever, desverre, i beste velgående den dag i dag – noe som er med på å stigmatisere kvinner og skape ufrie rammer for kvinners generelle deltagelse i familieliv og samfunnsliv. Viste du for eksempel at mange jenter i afrikanske land holder seg hjemme fra skolen når de har menstruasjon, kanskje først og fremst på grunn av skam, men også på grunn av mangel på bind, tamponger eller steder å skifte disse? Mange jenter velger også å droppe helt ut av skolen på grunn av menstruasjon, og går dermed glipp av en viktig utdannelse, flere muligheter og et på alle måter rikere liv.

Mensen handler derfor ikke bare om mensen. Det er et langt større og viktigere tema, som sneier innom for eksempel både spørsmålet fattigdom og global utdanning. Holdningen til jenter, jenters kropp og naturlige kroppsfunksjoner påvirker faktisk hele samfunnet, og bør tas på alvor. Prosjektet med å alminneliggjøre mensen er i så måte et viktig prosjekt.

Jeg har fått bekreftet at mensen ikke er et tabu for meg personlig gjennom denne boka. Jeg skjuler ikke at jeg har mensen, gjemmer ikke bindpakka under andre varer i handlekurven på butikken, eller bruker kodeord istedet for å si nettopp «mensen». Men mange kvinner gjør disse tingene. Og å lære om hvordan andre kvinner har det i forhold til egen kropp og egen menstruasjon har vært veldig allright. Verden er større enn bare meg, eller bare Norge. Er det noen som sliter, noen som har utfordringer, så bør vi alle forsøke å være en del av løsningen. Vi er her på jorda sammen, selv om det kanskje ofte oppleves som om vi er for oss selv.

Et sted må man begynne. Bevisstgjøring er et fint utgangspunkt. Denne boka byr på nettopp det.

Fakta
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-49027-7
Oversetter: —
Originaltittel: Mensen
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 96

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Samlesing av kortlistetitler til Bokbloggerprisen 2013: «Fugletribunalet» av Agnes Ravatn

9788252183238-ny.ashxDette er en bok jeg i utgangspunktet ikke hadde planer om å lese. Verken tittel eller omslag har øvet særlig tiltrekning på meg. Men så ble den altså nominert til Bokbloggerprisen 2013. Den endte sågar opp på kortlisten i kategorien ”Årets roman”. Så, ja, nå er den lest. Og jeg har kost meg.

Jeg tenkte først at dette kom til å bli en tung bok å komme igjennom. Mest fordi den var skrevet på nynorsk, noe jeg nesten ikke har lest siden ungdomsskolen. Jeg likte nynorsk godt den gang, og mestret faget – men det ligger likevel en terskel i leselandskapet når det er lenge siden man har praktisert noe.

Boka var lett å lese, med et nydelig, flytende språk. Noen ganger var det ren setningsmagi på sidene. Jeg liker Agnes Ravatns språklige rytme og måte å pensle fram denne historien på. Hun skaper lynskarpe bilder og en mørk fortettet stemning som bærer romanen åndeløst fremover.

I boka møter vi NRK-kjendisen Allis Hagtorn, som flykter fra livet sitt i hovedstaden, etter en sexskandale. Hun søker anonymitet. Rom til å skamme seg. Eller til selvpålagt soning.

Hun får jobb som hushjelp hos den dunkle og mystiske Sigurd Bagge, som lever i isolasjon i en trevilla ved havet. Han er gift, men hans kone er aldri der. Han sier at hun er på en reise. Men er hun egentlig det?

”Fugletribunalet”er en mørk, psykologisk roman, tung av symbolikk og linjer til norrøne myter. Eller rettere sagt én norrøn myte; historien om Balders død. Disse ingrediensene danner for meg et herlig litterært Kinderegg. Noe av det beste jeg kan tenke meg samlet mellom to permer.

Det er flere likhetstrekk mellom Baldermyten og romanen. Et sted i boka sammenligner Allis Sigurd med Balder, en sammenligning som nok for mange skurrer. Der Balder (den norrøne solens gud) er lys og energisk, er Sigurd mørk og tung til sinns. Allis kan kanskje være vanskelig å fatte på en del punkter, men akkurat her opplever jeg at jeg forstår henne.

Agnes-Ravatn.ashx

Forfatter Agnes Ravatn

Det er noen mennesker som har en helt egen evne til å sanse eller se det bittelille kornet av lys og vennlighet i det mørkeste, mutteste og mest uvennlige individ. Og kontrasten mellom dette lille lyset og det store mørket gjør lyset renere og klarere. Lettere å se, og å tro på. Noen klarer til og med å fortrenge mørkets tilstedeværelse og makt etter å ha siktet seg inn på det bittelille lyset. Jeg opplever at dette er en av Allis sine sider og muligens bakgrunn for noe av hennes adferd – jeg tenker spesielt på at hun faller så fort og så hardt for Bagge, som ikke behandler henne spesielt godt.

Det finnes folk som sliter såpass med egenverd, selvbilde og egenkjærlighet at de lever på oppmerksomhet og komplimenter fra andre. Dette er også noe jeg opplever at Allis gjør i denne boken. Det er noe skurrende med selvtilliten hennes. Hun er en egosentrisk og navlebeskuende person, men også rimelig feig. I stedet for å oppføre seg voksent nok til å stå i en vanskelig situasjon (jeg tenker på sexskandalen hun har vært deltager i) og ta ansvaret for egen handling, så rømmer hun. Hun tåler ikke å stå i et rampelys som ikke kjæler for henne. Jeg tenker at det negative fokuset hun plutselig er i sentrum for er for likt det forholdet hun har til seg selv. Situasjonen speiler hennes indre landskap. Det er kanskje ikke selve situasjonen hun flykter fra, men seg selv. Det blir for tøft å bli påminnet sitt eget indre mørke.

En ting til som slår meg med Allis Hagtorn er at hun virker å være et menneske som gir andre det hun håper på å motta selv. Ved å skjenke sin kjærlighet til en mange vil mene ikke har gjort seg fortjent til den, holder hun håpet oppe om at hun også skal være verdifull nok til å motta betingelsesløs kjærlighet.

Det er en annen (enn Balder) i Baldermyten det er veldig mye mer nærliggende å sammenligne Bagge med. Loke. Det er Loke som er ansvarlig for Balders død, og videre for selve Ragnarok, verdens undergang. For udåden må Loke sone. Han blir lenket i en grotte. Over ham kveiler en orm seg, og fra ormen drypper det gift og galle ned på Lokes hodet. Lokes hustru, Sigyn, beskytter Loke ved å holde et stort fat opp mellom ham og slangen. Men når fatet blir fullt av gift må det tømmes. Da drypper det igjen på Loke og han vrir seg i smerte så hele verden rister.

Bak Ravatns skildring av Bagge aner vi en udåd, noe mørkt og uoppdaget vi trekkes mot å vite mer om. Det er en mann som soner for noe vi lenge ikke kjenner til. Jeg tror han trekkes mot Allis fordi hun kan lindre soningssmertene hans, men også at han irriterer seg over henne fordi hun hindrer ham i å sone. Han fremstår som en splittet sjel. En mann som trekkes mot både håp og håpløshet. Jeg tror Bagge har et hat-elskforhold til Allis – og at det er grunnen til at han svinger mellom ømhet og nedrighet.

Jeg skal ikke avsløre detaljer ved slutten, men kan si at den setter et dramatisk punktum for boka. Et punktum som kanskje sier litt av det samme som slutten på Baldermyten: Noen ganger må noe ende, for at noe nytt og friskt skal kunne ta til.

Har du lyst til å lese flere anmeldelser av denne boka? Ta en titt HER.

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Jeg har fått boken i gave av en bokbloggkollega.)

Forlag: Samlaget
ISBN: 978-82-521-8323-8

bokvrimmelB