3 kjappe: Verden ender tre ganger

image_preview

«Som om jeg var fantastisk» av Sofia Nordin:
Jeg er usikker på om denne boka er siste bok i en trilogi, eller om Sofia Nordin kommer med flere bøker fra dette postapokalyptiske universet. Det er flere løse tråder i slutten av romanen som hinter om at det kanskje kommer mer. Jeg håper det. Dette er utrolig gode bøker.

De fem ungdommene Hedvig, Ante, Nora, Ella og Malte har skapt seg et slags liv på en forlatt gård etter at alle de kjenner har mistet livet i en global pandemi. I denne tredje boka i serien overtaler Ella Nora til å forlate gården for å se om de kan finne andre overlevende. De legger ut på en postapokalyptisk roadtrip gjennom et øde og forlatt Sverige, en tur som ikke blir det fantastiske eventyret de hadde håpet på.

Ella er hovedpersonen og fortellerstemmen i denne boka. Hun er kanskje den minst sympatiske av alle karakterene så langt, noe som er med på å gjøre denne romanen mer dynamisk og interessant psykologisk sett. Nordin er glimrende når det gjelder de psykologiske portrettene, de to foregående bøkene bar også preg av en fantastisk og gripende psykologisk innsikt. Men det er noe eget med hennes skildring av Ella, Ellas følelser, adferd og holdninger. Ella er en usedvanlig selvsentrert, manipulerende og suggererende personlighet, men det ligger også en veldig sårhet over karakteren. Hun er kompleks og oppleves ekte. Man misliker henne, får medynk med henne og får etterhvert en forståelse for hvorfor hun er som hun er.

Det er på en måte ikke bare en postapokalypse i den ytre verden, men også inni Ella. Man forstår at ting har skjedd i henne, også før pandemien innfant. Noe har satt preg på henne og vi er like mye på en reise inn i hennes følelsesliv og adferdsårsaker som vi er på en reise gjennom et dystopisk Sverige.

Det er ei spennende og gripende bok dette her. Den beste i denne serien så langt, vil jeg si.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-150-5

image_large

«Meto 3: Verden» av Yves Grevet:
Jeg elsket «Huset» og «Øya», de to første bøkene i denne trilogien. De hadde en helt egen dynamikk og nerve, og fortalte en rystende historie om et lite samfunn i kjølvannet av en tydelig verdensomspennende hendelse av katastrofale dimensjoner. Spørsmålene var i utgangspunktet mange, og de ble flere mens man leste.

I denne tredje og siste boka blir spørsmålene besvart, verden blir på en måte gjenoppdaget gjennom Meto som endelig får reise fra øya og oppleve fastland og samfunnet der. Vi får vite Metos bakgrunn, hvem familien hans er og hvorfor han ble sendt til øya. Det er en overraskende og ganske vond oppdagelse. Hele øya og det som skjedde der blir satt inn i en større dystopisk og rystende kontekst. Det er spennende lesning, likevel opplever jeg at historien flater mer ut i denne siste boka. Misforstå meg rett, det er ei god bok. Men bok en og to var hakket bedre, synes jeg. De hadde en helt egen nerveprirrende energi som jeg ikke synes denne avsluttende romanen har.

Men det er hyggelig med en konstruktiv og optimistisk slutt. Det ser ut til å være en happy ending, og det fortjener både Meto og de andre guttene vi har fulgt i «Huset» og på «Øya».

Denne serien har vunnet flere priser i Frankrike. Og jeg forstår hvorfor. Bøkene er en viktig kommentar til hvordan skrekkregimer kan oppstå, og hvordan de påvirker mennesket. Hvor ødeleggende de er for oss som både enkeltinidvid og gruppe.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-153-6

9788202524494

«I morgen er alt mørkt: Når historien slutter» av Sigbjørn Mostue:
I den første boka i denne trilogien fulgte vi Brage og fikk høre hans historie. I den andre boka var det Marlen som hadde ordet. I denne tredje, og siste boka, er det flere forskjellige fortellerstemmer. Vi følger flere personers reise og historie parallelt.

Brage, Marlen, deres venner og familier har holdt til et godt stykke inn i villmarka, men måtte flykte etter de dramatisk hendelsene i slutten av forrige bok. Det går rykter om at noen har forskanset seg i sentrum av Oslo, at det er trygt der, at det finnes mat, klær og husrom for dem som trenger det. Flere fra gruppen velger å sette kursen mot hovedstaden igjen. Men er det egentlig en god idé?

Tvers igjennom Oslo er det bygget en mur. En mur som skal holde det og de som oppleves som en trussel ute, og noen få utvalgte trygge inne. Hele konstruksjonen og samfunnet den rammer inn er preget av frykt, hat og nød. Og der frykten råder tas det stadig mer umenneskelige valg for å sikre det antatte status quo, den antatte tryggheten. Kjærlighet, medmenneskelighet og empati velges vekk når paranoiaen rår. Den såkalt trygge sonen viser seg å være et større mareritt en verden utenfor. Høres det kjent ut, folkens?

Sigbjørn Mostue har skrevet en sterk, høyst aktuell og verdig avslutning på denne dystopiske trilogien. Ei bok som kan leses som en viktig kommentar til flere sider ved den politiske situasjonen i verden i dag, fra flyktningkrise til et visst aktuelt presidentvalg. Det er ei bok som setter støkk i en, som berører, sjokkerer og vekker tanker som bør vekkes. Mostue henter eksempler fra verden der ute og skriver dem inn i vår umiddelbare nærhet, slik at vi får føle på kroppen, gjennom teksten, hvordan livet er for mange der ute – for de som flykter fra noe og håper på hjelp fra oss, for de som utestenges og stigmatiseres.

Jeg anbefaler disse bøkene på det varmeste!

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-52449-4

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

3 kjappe: Dystopi og zombie

spring

«Spring så fort du kan» av Sofia Nordin:
Denne ungdomsboka er en frittstående oppfølger til dystopien «Ett sekund om gangen» som ble nominert til Nordisk Råds pris for barne- og ungdomslitteratur. Vi møter igjen jentene Hedvig og Ella, men fortellerstemmen denne gangen er gutten Ante. Ungdommene forsøker å overleve i verden etter at en pandemi har tatt livet av alle de kjenner. I tillegg til overlevelse og død, handler boka om pubertet, forelskelse, ensomhet, selvbilde – alt satt opp mot drømmen om en fremtid som kanskje ikke finnes. Det er ei intens, følsom og sterk bok om å være ung i en forferdelig tøff verden, om verdien av vennskap og om håp og håpløshet. Jeg setter stor pris på Nordins dystopiske bøker. De er kloke, vare og innmari gode.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-117-8

9788202482831

«I morgen er alt mørkt: Marlens historie» av Sigbjørn Mostue:
Dette er også en frittstående oppfølger. Denne gangen til U-prisvinneren «I morgen er alt mørkt: Brages historie». I denne boka er det Marlen som er hovedpersonen. Marlen går i klassen til Brage, men er venneløs og ensom. De andre kaller henne «gærne Emo-Marlen». Hun vil så gjerne være modig og sterk, men opplever at hun feiler. Helt til verden faller sammen, de forrykte kommer, og hun må flykte. I en ødelagt verden, der man aldri vet hvem man kan stole på, er man modig og sterk, eller død… En suveren oppfølger, like sterk som den første boka. Gode gjensyn med karakterer fra bok en, gjennomarbeidede nye karakterer og et utrolig troverdig, ubehagelig og spennende plot. Og slutten setter et støkk i deg og etterlater deg i et vondt vakum som nekter å slippe taket. Ypperlig dystopi på norsk grunn.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-48283-1

9788293059394

«Z» av Max Brooks (også kjent som «World War Z»):
Denne boka har vel blitt en slags zombieklassiker nå. Og med god grunn. Det er en ytterst velskrevet og detaljert bok som evner å skildre zombieapokalypsen på en så logisk og rasjonell måte at den virker sannsynlig. Og det er det som gjør det så vanvittig god og ubehagelig. Den oppleves som en hvilken som helst analytisk og realistisk krigsdokumentar, bare at det er zombier som er fienden. Leger, politikere, offiserer, soldater osv intervjues, slag og motstand skildres, teorier om zombiene og hvor de kommer fra utforskes, teser om mulige kurer legges frem. Alle sider ved verdens undergang presenteres som realitet og sannsynlighet. Samtidig sier boka noe særskilt om mennesket, det menneskelige, vårt lys og vårt mørke, vår intelligens og vår idioti. Det er ei intelligent, spennende og grusom bok som bruker zombier for å si noe om hvordan vi behandler verden, hverandre og oss selv. Anbefales! Boka er også filmatisert. Filmen avviker endel fra boka, men den fungerer og anbefales også.

Kilde: Gave mottatt på et Bokbloggertreff
Forlag: Vendetta
ISBN: 978-82-93059-39-4

bokvrimmelB

Musikk i litteratur: Wagner/Mostue

«Prelude to Tristan and Isolde» av Richard Wagner

I Sigbjørn Mostues dystopiske ungdomsroman «I morgen er alt mørkt: Marlens historie» nevnes Richard Wagners dramatiske og vemodige «Prelude til Tristan og Isolde»:

«Det var det. Så mye var livene deres verd: Noen korte setninger før musikken ble satt på. Noe klassisk. Noe uendelig trist. Prelude til Tristan og Isolde av Richard Wagner, sa radiostemmen. Helt ukjent for meg, men det gikk rett til hjerterøttene mine. Jeg reiste meg, så meg i speilet. Det var som om noe var i ferd med å legge seg over øynene mine, en svart skygge, som noe mørkt og truende krøp inn over meg.

-Marlen, kan du åpne?

Jeg hadde lyst til å rive opp døra og kaste meg i armene hennes. Men jeg gjorde det ikke. Sto isteden som stivnet og stirret inn i øynene mine, der skyggen ble mørkere og mørkere.»

bokvrimmelB

3 x Mikro: Oversvømt klode, grønn sirkel og mørk morgendag

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på. I dette innlegget skriver jeg kort om tre forskjellige ungdomsdystopier. Det er en stund siden jeg leste dem, så anmeldelsene baserer seg på de inntrykkene som fremdeles sitter igjen.

image_previewBokas tittel og forfatter
«Kloden under vann – Den døde soldaten» av Ida-Marie Rendtorff.

Bokas særtrekk og handling
Verden har gått under i denne danske ungdomsdystopien. Havet dekker over nesten all landjord. Bare enkelte fjelltopper stikker opp av vannmassene. Her lever de ressurssterke. De forsøker å skape et nytt samfunn høyt over restene av det gamle.

De som ikke har så mye, blant dem dykkerbarna, bor på flåter flytende på vannet. En av disse barna, 14 år gamle Lara, tjener til livets opphold ved å dykke ned i ruinene av den gamle verdenen og finne gjenstander som kan selges på markedene hos de ressurssterke.

En dag svømmer hun på liket av en død soldat, og finner en dagbok på ham. Den gjemmer hun unna og begynner å lese i ledige stunder. Boka avslører hemmeligheter som setter mange sannheter på prøve. Ting er kanskje ikke helt som Lara har trodd, hverken for henne personlig eller i verden.

Utvalgt sitat fra boka
«»Hjelp meg», hvisker jeg lydløst til havet, men jeg får ikke noe svar. Skulderen min støter inn i noe hardt, og jeg kjenner ilinger av smerte helt ut i fingertuppene. Fører hånda opp til skulderen. Da virker den altså. Armen. Jeg dunker borti igjen. Det må være klippeveggen, men denne gangen er jeg forberedt og tar i mot med hendene, men så er det som om klippeveggen forsvinner, og strømmen fører meg inn under klippen. Svarte prikker flimrer for øynene og lyngene brenner. Jeg må opp. Nå. Svømmer mot strømmen, bruker de siste kreftene mine på å komme ut. Ut under klippen igjen og oppover. Så er jeg fri fra understrømmen, og oppdriften hjelper meg det siste stykket. Jeg bryter igjennom overflaten og suger luft inn i de sviende lungene.»

Min vurdering
Denne romanen minnet meg litt om en slags «Waterworld» for ungdom. På mange måter er jeg glad for at romanen beveger seg i en annen retning enn filmen, og likevel skulle jeg ønske at boka hadde hatt litt flere trekk fra den.

Historien om Lara i verden etter den katastofale oversvømmelsen holdt meg fanget, det var spennende og jeg likte forfatterens lette, gode språk. Likevel savnet jeg mer av nettopp katastrofen, og mer av resultatet av den. En ny verden er allerede godt etablert i «Kloden under vann», ting er vel innkjørt og nye systemer er på plass. Det er en annerledes og tøff verden, ja, men jeg opplever at det hele er litt for mildt skildret. Lederen for dykkerbarna Lara er en del av er en hard og brutal mann, vanskelige ting skjer – både på grunn av ham og verden som den har blitt – men likevel er det litt for tamt for meg. Jeg tok meg i å ønske mer av verden under havoverflaten, mer av det tapte og hvordan det ble tapt og hvordan man tilpasset seg det nye. Men så er dette også bare første boka i en trilogi. Jeg håper forfatteren gir leserne mer av det jeg savnet i denne boka, i bøkene som kommer.

Bok nummer to er forresten allerede ute, den kom tidlig på våren i år. Den har fått tittelen «Kloden under vann – Atomsonen».

Fakta

Ida-Marie_Rendtorff

Forfatter Ida-Marie Rendtorff.

 

 

 

 

 

 

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-084-3

***

Casta_DenGronneSirkelenBokas tittel og forfatter
«Den grønne sirkelen» av Stefan Casta.

Bokas særtrekk og handling
Denne svenske ungdomsdystopien handler om verdens undergang grunnet en stor klimakatastrofe. Fire ungdommer overlever, og det er disse vi følger i boka. Den er original på den måten at bokas første del handler om hvordan verden går under (vanligvis foregår handlingen i dystopier et stykke tid etter selve undergangen) – vi opplever flommen som skyller bort alt, og følger de fire ungdommene på kultrskolen Fågelbo, som klamrer seg fast i en stor veranda som slites løs av vannmassene. Til sist når de land, men hvor? Og finnes det fortsatt liv? Er land levelig nå, eller kommer de til å sulte ihjel? Har verandaen tatt dem langt av sted, eller er de i nærheten av der de en gang bodde?

Boka er bygget opp litt på samme måte som filmen «The Blair Witch Project» på den måten at den liksom baserer seg på dagboknedtegnelser og videoklipp ungdommene etterlot seg.

Romanen vant Barnens Romanpris i 2011.

Utvalgt sitat fra boka
«Flåten stevner ut fra stranden. Den gynger elegant over de tunge dønningene. Et hvitt seil er på vei opp og slår kraftig i vinden. Det finnes dyr ombord. To griser og noen små grisunger skimtes i en innhegning. På en trebenk står to blomsterkrukker med planter i. En hund står i akterenden og bjeffer opphisset. Ved siden av hunden blafrer et stort flagg med en grønn sirkel på. Mennesker beveger seg omkring. De drar i forskjellige tauender for å få seilet på rett kjøl. Så fylles det av vind, og flåten øker farten. Menneskene samles akter. De løfter armene og vinker inn mot kameraet på stranden.

Hvitfuglene følger flåten helt til den bare er en liten prikk, da snur de plutselig og flyr klagende inn mot kysten igjen.

Så skjer det noe med bildet. Det blir fullstendig lyst. En lang revne blafrer over bildet. Det blir svart.»

Min vurdering
Utrolig spennende bok, med gode miljø-, landskaps- og personskildringer. Spennende språklige vrier her og der og et herlig driv. Forfatteren kommer også med en del interessante teorier rundt konseptene tid, rom og avstand i denne boken.

Jeg oppfatter Stefan Casta som en forfatter som ikke undervurderer leserne sine. Her blir ingenting servert på sølvfat. Boka har en helt egen filosofisk nerve, og legger opp til at leseren selv må tenke, vurdere og reflektere over historien, og selv finne svar på mye av det som skjer med ungdommene underveis i boka. Det er en vakker, merkelig og fascinerende bok som presenterer viktige spørsmål om vår tankeløse behandling av naturen og planeten, om liv og død og forholdet de to imellom, og kanskje også om muligheten for parallelle dimensjoner og det å evne og krysse grensene mellom dem.

Boka henger igjen i meg, på en virkelig god måte. Jeg anbefaler den varmt!

Fakta

stefan_casta_tell

Forfatter Stefan Casta fotografert av Stefan Tell.

 

 

 

 

 

 

 

 

(Jeg har kjøpt boken selv.)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-36859-3

***

9788202450953Bokas tittel og forfatter
«I morgen er alt mørkt – Brages historie» av Sigbjørn Mostue.

Bokas særtrekk og handling
Brage er en helt vanlig norsk gutt. Han går på ungdomsskolen, er superforelsket i jevngamle Frida og lever et trygt og udramatisk liv i det lille oljelandet Norge. Men det skal ikke vare.

Det første tegnet på at noe er galt er voldelige opptøyer i Japan. Vanlige mennesker klikker tilsynelatende og går løs på tilfeldige forbipasserende. Hendelsen blir først snakket vekk som en enestående politisk demonstrasjon, men etterhvert er det tydelig at årsaken må være en annen. De voldelige utbruddene sprer seg, lignende hendelser skjer i stadig flere land, nye statssystemer og regimer faller uke etter uke, verden kollapser sakte, bit for bit, i en smittsom bølge av aggresjon og drap ingen ser ut til å kunne stanse. Til sist melder nyhetene om at den første forrykte er observert i Halden – og deretter er katastrofen et faktum for Brage, hans venner og familie. Det eneste de kan gjøre er å ta med seg de overlevende og komme seg i sikkerhet – men er man noensinne virkelig trygg noe sted?

Bok nummer to, «I morgen er alt mørkt – Marlens historie» kommer, såvidt jeg vet, ut i løpet av inneværende år.

Utvalgt sitat fra boka
«Etterhvert ble jeg takknemlig for å bli tvunget til å gå på skolen. Det var snart det eneste normale som var igjen. Noen av lærerne var borte, men de fleste ble igjen, som om det siste de skulle gjøre her i livet, var å tilføre oss kunnskap. Vi sluttet imidlertid å ha prøver. De bare øste av det de kunne, til oss. Enkelte fag som fremmedspråk hadde vi ikke lenger, men vi fikk høre i time etter time om landets og verdens historie. Jeg skjønte det kanskje ikke da, men de tenkte nok at hvis noen av oss overlevde, var det viktig at vi kjente til det som hadde vært. At vi kunne videreføre noe av det som hadde vært deres liv, deres historie, deres samfunn. Uansett var det ganske bedagelige dager bare å sitte ved pulten mens lærerne pratet i vei. Men da de forrykte dukket opp i Tyskland og Frankrike i slutten av april, og i Danmark og Storbritannia da vi bikket mai, gav selv lærerne opp.»

Min vurdering
«I morgen er alt mørkt – Brages historie» er en mørk, intens og voldsom historie med enkelte vare og vakre islett. Verden oversvømmes ikke av hjernedøde zombier i romanen, men av intelligente mennesker bitt av et virus som gjør dem agressive, voldelige og nesten ustoppelige. Det er ubehagelig lesning, for bokas hendelser er realistisk skildret og miljøet rundt hovedpersonen er lett gjenkjennelig for norske lesere. Det er vår trygge lille verden som går under i boka, ikke bare verden på et annet kontinent.

Hovedpersonen må igjennom øyeblikk, ta valg og begå handlinger så grusomme at han på toppen av å miste sin verden og mennesker han er glad i, også er i ferd med å miste seg selv. Romanen setter søkelyset på hvem vi innerst inne er, på vår psyke og hvor mye den kan tåle – og samtidig peker den på problematiske tendenser i det lokale og globale samfunnet vi lever i: Mistenksomhet, fremmedfiendtlighet, overflodssamfunn vs sultkatastofer og holdninger skapt av denne enorme forskjellen, oss mot dere-holdninger, voldelige løsninger på konflikter osv osv.

Vanvittig spennende og meget velskrevet roman. Et must for tilhengere av postapokalypse og dystopi!

Boka vant nettopp Uprisen 2015, noe jeg støtter helhjertet. Anbefales!

Fakta

sek person scid 25503

Forfatter Sigbjørn Mostue.

 

 

 

 

 

 

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-45095-3

bokvrimmelB