Mørk materie: Kvantefysikk og parallelle dimensjoner

m-rk-materie_fotokreditering-gyldendalBokas tittel og forfatter
«Mørk materie» av Blake Crouch.

Bokas sætrekk og handling
«Mørk materie» er en scifi-thriller om Jason Dessen, som en kveld går ut for å ta et glass med en gammel studiekamerat som nettopp har vunnet en gjev vitenskapspris. På vei hjem blir han kidnappet av en mystisk mann med geishamaske, en mann han synes det er noe kjent ved. Jason blir dopet ned og sovner inn, med den mystiske mannens siste ord til ham i hodet: «Lever du et lykkelig liv?».

Da han våkner er han på et fremmed sted. Han kjenner ikke omgivelsene eller menneskene, men de ser ut til å kjenne ham. Hva har skjedd? Og hvor har han havnet? Og viktigst av alt: Hvordan skal han komme seg hjem til sin kone og sin sønn, som han elsker over alt på jord?

Utvalgt sitat fra boka
«Jeg snur meg i det døren åpner seg.

En versjon av meg – ryggsekk, losjakke, støvler – kommer inn gjennom døråpningen, og da øynene våre møtes, røper han at han er overrasket, og løfter begge hendene som tegn på respekt.

Bra. Da er han kanskje ikke her for å ta meg.

Hvis mange versjoner av Jason løper rundt omkring på Logan Square, noe jeg har mistanke om, er det store sjanser for at denne her bare snublet inn fra kulden, søkte ly og trygghet. Som jeg gjorde.

Han krysser bort til bardisken og setter seg på den ledige krakken ved siden av meg, de bare hendene skjelver av kulde.

Eller frykt.

Bartenderen kommer bort og ser nysgjerrig på oss – som om hun vil spørre – men alt hun sier til den nyankomne, er: – Hva har du lyst på?
– Det samme som ham.»

Min vurdering
Dette er ei bok som fanget meg fra omtrent første setning. Den starter innmari alminnelig, med hjemmehygge og familiekveld. Et utsnitt av hovedpersonens hverdag. For så plutselig å heve rytme og tempo, tverrvende og sette kursen inn i noe fullstendig ukjent og fascinerende – både for hovedpersonen og for leseren.

Hele handlingen i «Mørk materie» er basert på at det finnes et mylder av forskjellige virkeligheter, og at det finnes tusenvis av forskjellige utgave av oss selv som eksisterer i disse virkelighetene. Hver eneste gang vi tar et valg og vurderer alle utveier, skjer det en tidsforskyvning (i mangel av et bedre ord) som gjør at en ny virkelighet oppstår for hver enkelt valgmulighet. Vi velger altså alt vi kan velge, alt skjer, alle valg tas og alle muligheter utforskes – av forskjellige utgaver av oss selv.

Hvert enkelt «jeg» vil være annerledes enn meg. Vi preges av valgene vi tar, av erfaringene vi gjør oss og av lærdommen vi tar til oss. Noen av utgavene av oss vil være ganske lik oss, andre veldig forskjellige. Noen vil være preget av godhet, andre vil være et skyggebilde av oss – men alle er oss. Dette er på mange måter ei bok om å møte seg sjøl i døra – på godt og vondt. Og det er vanvittig fascinerende møter!

Romanen er bygget opp som en gåte inni en gåte inni en gåte. Stadig nye dører åpner seg mens man leser, og stadig nye hint leder hovedpersonene fremover i den gåtefulle, makeløse og til tider skrekkinnjagende handlingen. Vi blir presentert for utrolig interessante kvantefysiske teorier, filosofiske funderinger og spennende tanker om virkeligheten. Eller det vi anser som virkelighet.

Og som en skjør og vakker kontrast til bokas scifi-preg, finner vi virkelig fine og nære skildringer av kjærligheten, av nærhet og lengsel. Boka henter frem det store ved vår hverdag, ved våre små og grå liv, og viser oss hvor dyrebart det hele er. Livet vårt, hverdagen vår, relasjonene våre. Hvor stor betydning kjærlighet har. Hvor viktig det er å sette pris på alt vi har og alt vi omgir oss med. For av og til kan det være for sent. Av og til mister vi. Av og til er alt forbi.

Jeg ble både underholdt og rørt av denne romanen. Den var fantastisk spennende og tankevekkende. Den inspirerer til grensesprengende tankelek om vår eksistens, om verden og virkeligheten.

Dette var en av de første bøkene jeg leste i år, og hvilken start på det nye leseåret! Blake Crouch er en spennende forfatter. Jeg leser mer enn gjerne mer fra hans penn.

Fakta

crouch-blake_paul-pennington

Forfatter Blake Crouch fotografert av Paul Pennington.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-48571-6
Oversetter: Kurt Hanssen
Originaltittel: Dark Matter
Utgivelsesår: 2016 (på norsk 2017)
Sideantall: 387

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Variantene

Amerikanske Robison Wells debuterer med Variantene. Det er første bok i en spenningstrilogi for ungdom dette her. Bok nummer to er allerede ute i USA, den heter Feedback på engelsk. Jeg regner med at den dukker opp i Norge i løpet av 2013.

Tenåringen Benson Fisher er foreldreløs. Han har vært en kasteball i systemet det meste av sitt liv og blir stadig overført til nye skoler og nye fosterhjem. Livet virker håpløst. Da han får et stipend til privatskolen Maxwel Academy øyner han et håp. Han takker ja og bestemmer seg for virkelig å gjøre en innsats for seg selv og sin egen fremtid. Men ting blir ikke helt som han har tenkt seg.

Skolen ligger øde til, bak fire meter høye murer og elektriske gjerder. Hele området er avlyttet og overvåket. Det er kun elever på skolen, ingen lærere. Skolen er et samfunn i miniatyr, der elevene utfører alle oppgaver selv. De er elever ved skolen, men også lærere, vaktmestere, vaktansvarlige, sykepleiere, kokker og kantinemedarbeidere, rengjøringspersonell etc.

Bak overvåkningskameraene som er satt opp over hele skolen sitter noen og følger med. Noen elevene ikke vet hvem er, som gir dem oppgaver, ordre, setter regler og utfører noe som minner om eksperimenter på ungdommene. Straffen for ikke å følge ordre og reglement er døden.

I et forsøk på å overleve har elevene delt seg opp i tre forskjellige klaner. Den største, med flest medlemmer, kaller seg Samfunnet. Samfunnet har funnet sin måte å overleve på i å underkaste seg dem som befinner seg bak kameraene, Autoriteten (dette begrepet benyttes ikke i boka, det er min måte å oppsummere rollen til den/de som befinner seg bak kameraene på). Samfunnet håndhever reglene, står for vaktholdet (hindrer folk i å rømme) og følger Autoritetens minste vink. Samfunnet gjør seg selv til en autoritet for de andre på skolen av frykt for hva som vil skje om noen opposisjonerer. All motstand, kritikk og individualitet slår Samfunnet hardt ned på.

Den nest største klanen utfordrer stadig Samfunnet og tyr gjerne til voldelige tiltak for å få sine poeng igjennom. De er ikke modige nok til å utfordre selve Autoriteten, men gjør opprør mot Samfunnet som forvalter Autoritetens vilje. De kaller seg Kaos.

Variantene er den minste klanen. Medlemmene aksepterer verken Autoriteten eller Samfunnet, og støtter heller ikke Kaos. De må holde sine egenrådige meninger for seg selv for i det hele tatt og overleve. De drømmer om å rømme, å komme seg vekk fra et system som er dødelig for alle som underkaster seg det. Det er denne gruppen Benson knytter seg til.

Ingen har noensinne klart å rømme, sies det, men Benson vet at det er det han må gjøre. Han kommer ikke til å overleve om han blir værende på skolen.

Variantene var en positiv overraskelse! Jeg likte boka svært godt! Det var lett å komme inn i handlingen, jeg var oppslukt allerede på første side, og historien hadde energi og driv. Jeg opplevde ingen dødpunkter underveis i lesingen. Det var god balanse mellom actionsekvenser og roligere passasjer. Kort og godt en velskrevet og spennende bok!

Noe jeg ble litt ekstra imponert over var at jeg aldri kunne forutse hva som kom til å skje underveis i romanen. Jeg pleier å være ganske god på det, eller bøker pleier å være forholdsvis uoriginale i oppbygging og plot – men ikke Variantene! Jeg ble grundig overrasket gang på gang mens jeg leste. Mistet nesten pusten i de krappeste svingene, for historien tok virkelig de villeste vendinger. Likevel klarte den å beholde sin indre logikk. Utrolig godt jobbet av forfatteren!

Boka er i høyeste grad original. Det er vanskelig å sette den i en absolutt bås. Den er en slags thriller. Den er sci-fi. Den er bittelitt dystopisk og ganske mye drama. Selv om boka er egenartet er det detaljer ved historien som får meg til å tenke på i hvert fall tre andre kjente bokutgivelser. Jeg tenker spesielt på ”Fluenes herre” av William Golding, der likheten først og fremst ligger i barn/unge som danner sitt eget samfunn adskilt fra sivilisasjonen med katastrofale følger. Jeg tenker også litt på ”1984” av George Orwell, som også skrev om et samfunn overvåket av en autoritet. Den siste assosiasjonen min er ”The Hunger Games” av Suzanne Collins, hvor det å underkaste seg systemet mest sannsynlig fører til døden og hvor noen sitter og ser på at andre sliter og lider – og dør – uten egentlig å lette en finger.

Variantene er en svært underholdende og svært sjokkerende roman. Jeg opplever den også som samfunnskritisk og som en slags sosiologisk studie. Det er hint til samfunnskritikk i klanenes navn, selvfølgelig, men også gjennom de psykologiske faktorene i relasjoner og samspill mellom individer og grupperinger i boka. Det er også her det sosiologiske aspektet kommer inn.

Avslutningsvis kan jeg røpe at boka har tidenes mest irriterende slutt! Det er en cliffhanger så bitende intens at det nesten ikke er til å holde ut. Spenningen bygger seg opp til bristepunktet i bokas siste kapitler. Som leser sitrer man etter klimaks, man lengter og brenner etter å vite hvordan det vil gå – og så slutter det bare. Midt i en scene som plutselig snur hele handlingen på hodet, som utraderer alt man hittil trodde man visste. Spørsmålene er flere enn noensinne. Lysten til å lese videre er enorm, umettelig. The End! Aaaaaaaaaargh!

Det er vel ingen hemmelighet at jeg ser frem til bok nummer to i denne trilogien. Håper den dukker opp om ikke altfor lenge, for jeg vil ha mer! NÅ!

(Tusen takk til forlaget for lesereksemplaret!)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-37206-4