Veien

Veien er skrevet av Cormac McCarthy, som bl.a. er kjent for romanene Alle de vakre hestene og Ikke et land for gamle menn. Begge filmatisert med stor suksess. Veien har også blitt film med Viggo Mortensen i hovedrollen.

Det er ingen lystig historie dette. Vi hentes inn i en postapokalyptisk verden der en far og en sønn vandrer gjennom et askegrått landskap håpet forlengst har forlatt. Verden er død, himmelen er tung og grå, solen sees ikke mer, havet er kaldt, sykt og slimete. De vandrer sørover gjennom ruiner av byer. Lik ligger strødd som svidd konfetti. Biler med dekk smeltet ned i asfalten sperrer veiene. Er det varmere i sør? Er det liv? Finnes det gode mennesker eller er det ingen andre igjen?

Denne romanen grep meg fra første side. Den er mektig skrevet. Poetisk. Uhyre vakker. Smertefull og rørende. Den gir et kirurgisk presist bilde av det vakreste og uhyrligste i mennesket. Temaer som hva et liv er verdt og hva et menneske er villig til å gjøre for å holde seg i live tas opp. Svarene er urovekkende. Likevel er dette en roman om håp og samhold. Og ikke minst hvor skjøre disse to kan være.

Skulle jeg ha gitt denne romanen et terningkast, hadde jeg smuglet inn en terning til og gitt den 12! Jeg har ingen problemer med å skjønne at denne boken har mottat en Pulitzer-pris.

Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-39496-4

La meg synge deg stille sanger

Denne romanen er skrevet av svenske Linda Olsson. Hun har skapt en utrolig vakker historie i La meg synge deg stille sanger. Det er historien om to kvinner, en ung og en gammel, som begge bærer på tunge, vonde hemmeligheter. Den yngste av dem, Veronica, har opplevd å miste sitt livs store kjærlighet i en drukningsulykke. Hun kommer til et ganske øde og isolert sted i Sverige for å skrive av seg sorgen og tomheten. I nabohuset bor Astrid, en gammel kvinne som har isolert seg fra alt og alle i flere tiår. På folkemunne kalles hun heksen.

De to kvinnene nærmer seg varsomt hverandre og et forløsende vennskap vokser frem. Gjennom samtaler kvinnene i mellom blir leseren tatt med på en reise tilbake i begge kvinnenes liv og rundt i minnenes såre og smertefulle landskap. Det er på mange måter opprivende og sår lesning dette her, for kvinnenes historier (spesielt Astrids) er mørke og hjerteskjærende. Likevel er dette en nydelig bok, skrevet med ro, varme og omsorg. Det er en stille raushet i den, en mangel på fordømmelse, som er helt nydelig. Det er på mange måter en bok som utforsker alle typer relasjoner, fra de helt katastrofale, til de intime, gode og aksepterende. Og det er en bok om forløsning og det å vende tilbake til livet og gleden, etter en liten evighet i et emosjonelt mørke som aldri så ut til å ta slutt.

Som et bonus blir man introdusert til en rekke dyktige poeter. Olsson har valgt å bruke sitater fra dikt som kapitteloverskrifter. Et vakkert og spennende grep.

Jeg ble dypt grepet av denne romanen. Det er noe av det mest rørende jeg har lest på lenge. Kan ikke annet enn å anbefale den! Vakre boka! 🙂

Forlag: Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-419-0394-6