Musikk i litteratur: The Be Good Tanyas/Rolstad

«When doves cry» fremført av The Be Good Tanyas

I Lajla Rolstads «Ulveøya» dukker den gode gamle Prince-klassikeren «When doves cry» opp, sunget av The Be Good Tanyas.

«Gråværet setter inn for alvor i desember. Vintersola er for det meste gjemt vekk, som et blekt fjes bak skitne laken. I hagen brer det seg flekkvise honninggule drypp av lys. Det mangler varme, men bringer allikevel fargene frem: Mosen gløder i gyllent grønt, vannet skimrer i blått og grønt og metall, gjennomsiktig nok til å røpe de kalkfargede østersskjellene halvt begravd i sanden, brukne tenner i et kornete gebiss. Jeg hører på The Be Good Tanyas synge «When doves cry» på radioen, lyset skyller igjennom glassrutene i kjøkkenhuset. Når jeg trasker ut en tur, knaser snøen under støvlene mine som sukkerstrø og vannet har frosset i badekarkrana, en stalaktitt skapt av frosne drypp.»

bokvrimmelB

Musikk i litteratur: Prince/Murakami

Prince – «Little red Corvette»

I Haruki Murakamis «Kafka på stranden» er det et avsnitt hvor hovedpersonen, Kafka Tamura, lytter til Prince sin «Little red Corvette»:

«Men du veit godt at den roen ikke kommer til å vare. De kommer til å forfølge deg hvor du enn drar, som dyr som aldri går trøtt. De følger etter deg inn i tjukkeste skauen. De er tøffe, nådeløse, utholdende, de blir aldri slitne og gir aldri opp. Selv om du var flink gutt nå og lot være å runke, så kommer de til deg i drømme. Og i drømmene kommer du til å voldta den ordentlige mora di og søstera di. Det har du ingen kontroll over. Det er helt beyond hva du har makt til å gjøre noe med. Du er bare en som ting skjer med. Fantasien din skremmer deg. Og drømmene skremmer deg enda mer. Og det at ansvaret begynner i drømmene, det gjør deg vettaskremt. Men sove må du, og når du sover, drømmer du. Når du er våken, kan du tøyle fantasien. Men ikke når du drømmer.

Jeg legger meg på senga, tar på hodetelefonene og hører på Prince, og konsentrerer meg om den merkelig glatte musikken. Midt i «Little red Corvette» dør batteriene. Musikken blir bare borte, som slukt av kvikksand. Jeg tar av meg hodetelefonene, og kan høre stillheten. Stillheten er hørbar. Det har jeg lært.»

bokvrimmelB