Leseprosjekt: Dystopi & Postapokalypse

14291863_493835634075141_7013991063048381743_n

Jeg har alltid lest bredt og likt mye forskjellig litteratur, men i de senere år har jeg funnet ut at jeg har en forkjærlighet for dystopier og postapokalypser.

Handlingen i en postapokalypse foregår i tiden rett etter verdens undergang. Alt ligger i ruiner, samfunn og systemer er borte, verden er kaos. I en dystopi befinner vi oss ofte (men ikke nødvendigvis) i et samfunn som har vokst frem igjen etter en apokalypse, og dette nye samfunnet er gjerne et skrekksamfunn, et vrengebilde av det vi ønsker oss. Stikkord for dystopiske samfunn er gjerne overvåkning, kontroll, diktatur, totalitært regime, vold, tvang osv. Dystopi er det motsatte av utopi.

Dette er rimelig mørke sjangere. Hvorfor finner jeg disse så besnærende og interessante?

Mange postapokalyptiske og dystopiske bøker tar utgangspunkt i utfordringer vi kjenner fra vår samtid og viser hvor ille det kan gå om vi ikke endrer adferd og holdninger. Bøkene er i så måte ofte tankevekkende og belyser viktige temaer. Ofte kritiserer disse litteratursjangerene også eksisterende og problematiske politiske holdninger, beslutninger og regimer, og setter dermed disse på dagsordenen.

Postapokalypser og dystopier byr også ofte på gode psykologiske portretter, og skildrer hva som kan skje med et menneskes psyke under ekstreme forhold. Bøkene utforsker det menneskelige og det umenneskelige, lyset og mørket i oss alle, og stiller viktige spørsmål omkring verdier, prinsipper og frie valg. Alle blir påvirket av vanskelige omstendigheter, men vi kan velge hvordan det skal påvirke oss. Disse sjangrene tydeliggjør hvor viktig det er at vi er bevisste vår egen utvikling og hva vi velger å ta innover oss, hva vi lar forme oss.

Det er også få andre sjangere som spiller ut kontrasten mellom godt og vondt, det vakre og det heslige, slik postapokalypser og dystopier gjør. Og gjennom disse kontrastene fremhever sjangerene viktigheten av nettopp det gode, det vakre, det myke, det kjærlige, det empatiske. Ofte er konklusjonen at disse egenskapene er det som gjør oss menneskelige, til medmennesker. Og det er et godt og viktig budskap, som man skulle tro var overflødig, men som stadig viser seg å ha aktualitet.

Ønsker du å lese mer om postapokalypser og dystopier? Her er noen gode artikler:
«En bølge av dystopier» – NRK
«Dystre dystopier – en skildring av virkeligheten?» – Barnebokkritikk.no
«Dystopisk aktualitet» – Universitetet i Oslo
«Apokalypse nå?» – Aftenposten

Alfabetisk oversikt over postapokalyptiske og dystopiske romaner:
(De jeg har lest og skrevet om ligger inne med link til omtalen)

  1. «1984» av George Orwell
  2. «Beta 1: Flukten» av Amund Hestsveen og Torborg Igland
  3. «Beta 3: Offeret» av Amund Hestsveen og Torborg Igland
  4. «Beta 2: Øya» av Amund Hestsveen og Torborg Igland
  5. «Bienes historie» av Maja Lunde (består av tre forskjellige historier, den ene foregår i en dystopisk fremtid)
  6. «Brave new world» av Aldous Huxley
  7. «Den grønne sirkelen» av Stefan Casta
  8. «Der regnet faller» av Catherine Chanter
  9. «Divergent» av Veronica Roth
  10. «Dustlands 1: Blodrød vei» av Moira Young
  11. «Dustlands 3: Ildstjerne» av Moira Young
  12. «Dustlands 2: Rebellhjerte» av Moira Young
  13. «Ekko» av Robison Wells
  14. «Ett sekund om gangen» av Sofia Nordin
  15. «Fahrenheit 451» av Ray Bradbury
  16. «Flommens år» av Margaret Atwood
  17. «Fluenes herre» av William Golding
  18. «Fordi overlevelse ikke er nok» av Emily St. John Mandel
  19. «Før de henter oss» av Peter Franziskus Strassegger (betegnes som en preapokalypse, foregår rett før og helt i begynnelsen av en slags verdens undergang)
  20. «Helbrederen» av Antti Toumainen
  21. «I morgen er alt mørkt 1: Brages historie» av Sigbjørn Mostue
  22. «I morgen er alt mørkt 2: Marlens historie» av Sigbjørn Mostue
  23. «I morgen er alt mørkt 3: Når historien slutter» av Sigbjørn Mostue
  24. «Kloden under vann 2: Atomsonen» av Ida-Marie Rendtorff
  25. «Kloden under vann 1: Den døde soldaten» av Ida-Marie Rendtorff
  26. «Kloden under vann 3: Rød jord» av Ida-Marie Rendtorff
  27. «MaddAddam» av Margaret Atwood
  28. «Menneskebarnet» av M. R. Carey
  29. «Memory of water» av Emmi Itäranta
  30. «Meto 1: Huset» av Yves Grevet
  31. «Meto 3: Verden» av Yves Grevet
  32. «Meto 2: Øya» av Yves Grevet
  33. «Metro 2033» av Dmitrij Glukhovsky
  34. «Metro 2034» av Dmitrij Glukhovsky
  35. «Metro 2035» av Dmitrij Glukhovsky
  36. «Oryx og Crake» av Margaret Atwood
  37. «Silo» av Hugh Howey
  38. «Skift» av Hugh Howey
  39. «Skogen av tenner og klør» av Carrie Ryan
  40. «Som om jeg var fantastisk» av Sofia Nordin
  41. «Spring så fort du kan» av Sofia Nordin
  42. «The Handmaid’s Tale» Av Margaret Atwood
  43. «The Hunger Games 1: Dødslekene» av Suzanne Collins
  44. «The Hunger Games 3: Fugl Føniks» av Suzanne Collins
  45. «The Hunger Games 2: Opp i flammer» av Suzanne Collins
  46. «The Masque of the Red Death» av Bethany Griffin
  47. «The Maze Runner 3: Dødskuren» av James Dashner
  48. «The Maze Runner 1: I dødens labyrint» av James Dashner
  49. «The Maze Runner 2: Ildprøven» av James Dashner
  50. «The Passage 2: De tolv» av Justin Cronin
  51. «The Passage 1: Overgangen/Den første» av Justin Cronin
  52. «Ut av byen» av Anna-Eline Bolstad
  53. «Uår» av Knut Faldbakken
  54. «Variantene» av Robison Wells
  55. «Veien» av Cormac McCarthy
  56. «Warm Bodies» av Isaac Marion
  57. «Z» av Max Brooks

Kilde til bildet:
«Road toward city» av Pixomar/Freedigitalphotos.net

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

3 kjappe: Dystopisk trio

MandelForside

«Fordi overlevelse ikke er nok» av Emily St. John Mandel
Nybegynnervennlig, pen og snill postapokalypse der handlingen skifter mellom tiden rett før og et lite stykke etter sivilisasjonens sammenbrudd.

Vi møter den berømte skuepsilleren Arthur Leander som faller sammen og dør på scenen, midt under Kong Lear. Senere samme kveld begynner  verden å kollapse i kjølvannet av en agressiv influensapandemi. Tyve år etter møter vi den turnerende gruppen Den omreisende symfoni, som reiser rundt til små bosetninger av overlevende for å spre kunst, glede og kultur. Fordi overlevelse i seg selv ikke er nok.

Dette er en lyrisk, ettertenksom og vakker dystopi som snakker om fremtidshåp, menneskelighet og skjønnhet. Det trekkes interessante linjer mellom nåtid og fremtid, og boken presenterer viktigheten av tilstedeværelse, kjærlighet og omtanke for hverandre – samt hva resultatet kan bli om vi svikter som omsorgspersoner og ikke evner å være hos og for de vi har en tilknytning til og et ansvar for. Dette er også ei bok om frykt, kontroll og hva som kan ligge bak religiøs fanatisme.

Boka stiller spørsmål, trekker linjer og leker med tanker det er interessant å ta del i. En lyrisk og filosofisk roman om temaer som angår vår felles medmenneskelighet. Om livskvalitet og overlevelse.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Font
ISBN: 978-82-8169-346-3

6915a5d9ba9ae65675c82bcbf4965f37b07395f8055be668990981ee

«Der regnet faller» av Catherine Chanter
I en fremtidig verden gjennomsyret av en tydelig dystopisk atmosfære, der England er rammet av ekstrem tørke, blir Ruth Ardingly løslatt fra fengsel. Hun er mistenkt for mordet på sitt syv år gamle barnebarn, Julien, og skal sone de siste årene av straffen i husarrest på hjemgården Kilden. På Kilden, et av ytterst få steder i England, regner det hver natt. Jorden er fruktbar og i skogen tett ved ligger det glitrende, breddfulle tjernet gården er oppkalt etter – den påståtte kilden til stedets magiske fukt og frodighet.

Ruth husker ikke hva som skjedde den natten barnebarnet forsvant og ble funnet drept. Hun vet ikke om hun er skyldig. Det eneste hun vet med sikkerhet er at den natten forandret livet hennes. Tragedien oppløste ekteskapet, familien og drømmene hennes. Og hun mistet seg selv.

Gjennom Ruth og hennes forsøk på å komme til bunns i en mørk og forvirrende fortid, blir vi kjent med et England preget av mistenksomhet og paranoia. Vi får innblikk i hva en klimakatastrofe gjør med et samfunn og med enkeltindividene som lever i det. Hvor vondt det gjør å være en av mange som sliter for å overleve, og hvor hatefull, aggressiv og desperat man kan bli av å se at kun noen få lever i (det man selv anser som) ufortjent overflod. Det er ei bok om hvor viktig det er å dele med andre og være raus når man selv har mer enn nok.

I likhet med «Fordi overlevelse ikke er nok» er dette også ei bok om religiøs fanatisme, og om farene ved å la seg forføre av små sektsamfunn og karismatiske sektledere.

«Der regnet faller» er ei vakker, mørk og utrolig spennende bok om undergang både i det indre og det ytre, og hva som skal til for å kunne bli hel igjen og å reise seg på nytt, både som individ og som samfunn. Tankevekkende om aktuelle globale utfordringer, og tankevekkende om hver og en av oss – hvordan vi ser hverandre, hvordan vi behandler hverandre og hvorfor det er sånn.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-628-7

yv

«Meto 2: Øya» av Yves Grevet
En meget god bok nummer to i denne franske, dystopiske ungdomstrilogien. Den holder den samme kvalitet som den første boka, er spennende og overrasker. Det er noe ekstra forfriskende ved denne historien. Jeg tror det skyldes at den er fransk, og ikke f.eks amerikansk, som mange postapokalypser/dystopier har vært/er. Det ligger en helt annen måte å tenke frem en historie på bak disse bøkene, ingen typiske «Hollywoodske» trekk, ingen tydelige apokalypseklisjeer. Bøkene føles friske og annerledes, på en gjennomgående god måte.

Den første boka, «Huset», hadde en veldig tysk-romersk og «urban» atmosfære. Hele handlingen foregår inne i dette huset, i et ryddig, rutinert og menneskeskapt samfunn der alle overvåkes, kontrolleres og har sine tildelte oppgaver. Ordnung muss sein. Store Bror ser deg.

Hovedpersonen Meto rømmer sammen med flere venner i siste kapittel i første bok. Huset ligger på Øya. Og gutter har rømt før. Rømlingene har dannet et nytt samfunn i huler og tunneller under bakken på øya. Det er her Meto og vennene hans havner i denne boka. Om samfunnet i Huset smakte av romersk keiserdømme og Hitlers Tyskland, så er dette nye grottesamfunnet som hentet ut av verdenshistoriens forholdsvis spede begynnelse. Jernalder, bronsealder, norrøn tid. De rømte vender på en måte tilbake til naturen, og til egen natur – og oppdager at man ikke kan rømme fra seg selv og det man bærer i seg. Det man har blitt indoktrinert med. Omgivelsene er nye, men sjel og psyke er det samme.

I dette grottesamfunnet møter Meto noe han bare har lest om. Ei jente. Og gjennom henne får vi innblikk i verden bortenfor øya, og noen vage og urovekkende svar på hvem som har sendt alle guttebarna hit. Spørsmålene er mange og jeg venter nå med intens iver på siste bok i trilogien, «Meto 3: Verden», som kommer senere i høst. Jeg kjenner at jeg er spent på hva trilogiens konklusjon er.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-137-6

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

«Menneskebarnet» av M. R. Carey

Menneskebarnet-forside-loBokas tittel og forfatter
«Menneskebarnet» av M. R. Carey.

Bokas særtrekk og handling
Melanie er 10 år. Hun husker ingenting om hvor hun kommer fra. Hun vet bare hva som er hennes verden nå: Cellen hun bor i, korridoren hun trilles igjennom, klasserommet hun og de andre barna undervises i, fantastiske Miss Justineau, skremmende doktor Caldwell og dusjen som får øynene til å svi.

Melanie og de andre barna lever under streng bevoktning.

«Jeg biter ikke,» tuller Melanie. Men ingen ler.

Utvalgt sitat fra boka
«Nå er hun ti år gammel, og hun har hud som en eventyrprinsesse – hud så hvit som snø. Så hun vet at når hun blir voksen kommer hun til å være vakker, og prinsene kommer til å snuble av iver etter å klatre opp i det høye tårnet hennes og redde henne.

Forutsatt at hun har et tårn, selvfølgelig.

Enn så lenge har hun cellen, korridoren, klasserommet og dusjen.»

Min vurdering (OBS! Spoiler)
En bok innenfor sjangeren zombieapokalypse som virkelig overrasker er det ikke ofte jeg kommer over. Men har har vi altså en.

Handlingen er delt i to. I begynnelsen stiller vi likt med hovedpersonen. Som henne vet vi ikke mye om den verden vi befinner oss i. Vi kjenner kun til den lille fliken som avsløres litt og litt gjennom barnet Melanie. Det er overraskende og skremmende glimt. Melanie og de andre barna i boka behandles på sjokkerende vis og vi får dyp medfølelse med dem.  Men etterhvert begynner noe å skurre, og vi aner at ting kanskje ikke er helt slik vi først trodde.

Etterhvert tar handlingen en slik vending at vi får oppleve stadig mer av den verden Melanie er en del av. Og vi forstår at romanen er en zombieapokalypse, at verden slik vi kjenner den har gått under, men at det likevel finnes et syltynt håp om en kur, om liv.

«Menneskebarnet» er både en dystopi, en thriller og en bok om evolusjon. Boka er i seg selv en slags evolusjon av selve zombiesjangeren, og tilbyr også interessante tanker om hvordan zombier oppstår, menneskets skjebne og selve menneskehetens fremtid, nettopp sett i et evolusjonsperspektiv. Det er uhyre spennende og veldig interessant å følge hovedpersonen og sette seg inn i forfatterens tanker om hennes natur og utvikling.

Samtidig som boka tar opp store temaer om opphav, liv og utvkling, så kretser den også om det nære og vakre i mellommennskelige relasjoner. Om omsorg, kjærlighet, beskyttelse og tilhørighet. På mange måter er det en historie om hva som utgjør relasjonen mor og barn, og hvor viktig godhet og vennlighet er, selv der alt virker bortkastet og håpløst. Romanen er en nydelig hyllest til det å se bakenfor, å ikke skue hunden på hårene (for å bruke et gammelt, slitt uttrykk) og å alltid velge det godes vei.

Jeg får også tanker om «problembarn» og hvor skadelig en slik betegnelse kan være, og hvor viktig det er for alle å bli sett, og å bli møtt med respekt og omtanke. Dette er ei bok med mange fasetter og mange lag. Den gir assosiasjoner til veldig mye det er viktig å reflektere litt over.

Dette er en av de beste bøkene innenfor zombiesjangeren jeg har lest, og jeg har etterhvert lest ganske mange. Zombieapokalypse er en av mine favorittsjangere, i tillegg til den mer klassiske dystopien.

Anbefales!

Fakta

800px-10.10.10MikeCareyByLuigiNovi1

Forfatter M. R. Carey (Mike Carey) fotografert av Luigi Novi. Kilde: Wikipedia.

Kilde: Anmeldereksemplar
Forlag: Schibsted/Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-516-8459-0
Oversetter: Kirsti Vogt
Originaltittel: The girl with all the gifts
Utgivelsesår: 2014 (norsk utgave 2015)
Sideantall: 396

bokvrimmelB

«Skogen av klør og tenner» av Carrie Ryan

9788202434656Bokas tittel og forfatter
«Skogen av klør og tenner» av Carrie Ryan.

Bokas særtrekk og handling
Mary lever i en postapokalyptisk verden, i en landsby omgitt av en stor skog – skogen av klør og tenner. Den har fått dette navnet etter zombiene, De Uhellige, som holder til i den. Landsbyen er omgitt av høye gjerder, voktes av Vokterne som adlyder ordre fra Søstrene, landsbyens religiøse og politiske overhoder.

Livet i landsbyen er strengt regulert, og Mary lengter etter noe mer, noe annet. Moren fortalte henne om verden før zombiene kom, om hus så høye som fjell – og om havet. Mary drømmer om å se havet, om å oppdage hva som ligger bortenfor skogen av klør og tenner.

En dag får hun sjansen. De Uhellige tar seg inn i landsbyen og Mary må rømme. Finnes det håp? Finnes det virkelig en verden bortenfor det hun kjenner, eller er landsbyen alt som er igjen etter den store katastrofen?

Utvalgt sitat fra boka
«Hva er vi vel, annet enn de fortellingene vi videreformidler? Hva skjer når det ikke lenger er noen som kan fortelle de historiene? Hvem kommer til å vite at jeg fantes? Tenk om vi er de siste gjenlevende – hvem kommer til å høre historiene våre da? Hvem kommer til å huske dem?»

Min vurdering
Alltid spent når jeg begynner på en ny zombiebok. Vil det kun være en supervoldelig og ekkel affære, eller en intelligent historie med sjel og hjerte bak? Her opplever jeg å ha fått sistnevnte.

Carrie Ryan har skrevet en postapokalyptisk ungdomsroman med zombier, men også en bok om kjærlighet, livsvalg, frihet og det å følge egen sjel og hjerte over andres krav og forvantninger.

Hovedpersonens psykologiske reise er i fokus i boka. Skogen og zombiene virker som symboler på Mary’s egen frykt for det ukjente, redselen for å velge annerledes, for å gå sin egen vei. Redselen for at valgene man tar skal forandre en så mye at man mister dem man er glad i. Men noen ganger er kanskje redselen for å miste seg selv i et hav av monoton trygghet et langt værre valg?

Sitat fra boka:
«Med ett kjentes loftet altfor lite. Dette huset er ikke lenger nok for meg. Jeg innser at denne ensomheten aldri kommer til å sette seg i systemet mitt, og jeg innser at jeg fortsatt lengter etter havet, og at det ikke holder å sitte i ro i dette livet og være trygg.»

Dette er også en bok om kjærlighet, både det å bli elsket og det å elske. Det handler om å elske en man ikke kan få, og å bli elsket av en man ikke vil ha. Også handler det om den kjærligheten man kan ha i dypet av seg selv til noe større og langt mer komplekst enn en partner og et alminnelig etablert samliv.

«Skogen av klør og tenner» er ei bok om mot, om å vokse opp under strenge rammer basert på frykt og kontroll, og å gjøre seg fri av disse rammene, finne kjernen og kraften i seg selv til å møte frykten og la håpetom noe bedre og større være sterkest.

Det handler om å stå i mot gruppepress, tørre å være seg selv og å ha selvtillit nok til å følge drømmene sine. Det handler om å sloss for det man tror på, å forsvare det som trenger et forsvar og å gi slipp på det som kun ødelegger en.

Det er ei sterk og flott bok, som jeg likte godt. Gode betraktninger og flotte filosofiske avsnitt, både om følelsesliv og selve livet. Det eneste jeg synes ble litt kleint var enkelte skildringer av kjærlighet og trekantintriger. Det ble litt mye overdrevent drama for min personlige smak, men jeg tror nok at målgruppen vil like det. Tenåringer, fulle av hormoner og følelser som raser, vil nok oppleve den dramatiske kjærligheten som lett gjenkjennelig.

Er du i tvil om zombier er noe for deg? Prøv deg på denne. Jeg tror dette kan være en god introbok til sjangeren.

Fakta

carrie_bio-199x300

Forfatter Carrie Ryan.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-43465-6

bokvrimmelB

3 x Mikro: Oversvømt klode, grønn sirkel og mørk morgendag

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på. I dette innlegget skriver jeg kort om tre forskjellige ungdomsdystopier. Det er en stund siden jeg leste dem, så anmeldelsene baserer seg på de inntrykkene som fremdeles sitter igjen.

image_previewBokas tittel og forfatter
«Kloden under vann – Den døde soldaten» av Ida-Marie Rendtorff.

Bokas særtrekk og handling
Verden har gått under i denne danske ungdomsdystopien. Havet dekker over nesten all landjord. Bare enkelte fjelltopper stikker opp av vannmassene. Her lever de ressurssterke. De forsøker å skape et nytt samfunn høyt over restene av det gamle.

De som ikke har så mye, blant dem dykkerbarna, bor på flåter flytende på vannet. En av disse barna, 14 år gamle Lara, tjener til livets opphold ved å dykke ned i ruinene av den gamle verdenen og finne gjenstander som kan selges på markedene hos de ressurssterke.

En dag svømmer hun på liket av en død soldat, og finner en dagbok på ham. Den gjemmer hun unna og begynner å lese i ledige stunder. Boka avslører hemmeligheter som setter mange sannheter på prøve. Ting er kanskje ikke helt som Lara har trodd, hverken for henne personlig eller i verden.

Utvalgt sitat fra boka
«»Hjelp meg», hvisker jeg lydløst til havet, men jeg får ikke noe svar. Skulderen min støter inn i noe hardt, og jeg kjenner ilinger av smerte helt ut i fingertuppene. Fører hånda opp til skulderen. Da virker den altså. Armen. Jeg dunker borti igjen. Det må være klippeveggen, men denne gangen er jeg forberedt og tar i mot med hendene, men så er det som om klippeveggen forsvinner, og strømmen fører meg inn under klippen. Svarte prikker flimrer for øynene og lyngene brenner. Jeg må opp. Nå. Svømmer mot strømmen, bruker de siste kreftene mine på å komme ut. Ut under klippen igjen og oppover. Så er jeg fri fra understrømmen, og oppdriften hjelper meg det siste stykket. Jeg bryter igjennom overflaten og suger luft inn i de sviende lungene.»

Min vurdering
Denne romanen minnet meg litt om en slags «Waterworld» for ungdom. På mange måter er jeg glad for at romanen beveger seg i en annen retning enn filmen, og likevel skulle jeg ønske at boka hadde hatt litt flere trekk fra den.

Historien om Lara i verden etter den katastofale oversvømmelsen holdt meg fanget, det var spennende og jeg likte forfatterens lette, gode språk. Likevel savnet jeg mer av nettopp katastrofen, og mer av resultatet av den. En ny verden er allerede godt etablert i «Kloden under vann», ting er vel innkjørt og nye systemer er på plass. Det er en annerledes og tøff verden, ja, men jeg opplever at det hele er litt for mildt skildret. Lederen for dykkerbarna Lara er en del av er en hard og brutal mann, vanskelige ting skjer – både på grunn av ham og verden som den har blitt – men likevel er det litt for tamt for meg. Jeg tok meg i å ønske mer av verden under havoverflaten, mer av det tapte og hvordan det ble tapt og hvordan man tilpasset seg det nye. Men så er dette også bare første boka i en trilogi. Jeg håper forfatteren gir leserne mer av det jeg savnet i denne boka, i bøkene som kommer.

Bok nummer to er forresten allerede ute, den kom tidlig på våren i år. Den har fått tittelen «Kloden under vann – Atomsonen».

Fakta

Ida-Marie_Rendtorff

Forfatter Ida-Marie Rendtorff.

 

 

 

 

 

 

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-084-3

***

Casta_DenGronneSirkelenBokas tittel og forfatter
«Den grønne sirkelen» av Stefan Casta.

Bokas særtrekk og handling
Denne svenske ungdomsdystopien handler om verdens undergang grunnet en stor klimakatastrofe. Fire ungdommer overlever, og det er disse vi følger i boka. Den er original på den måten at bokas første del handler om hvordan verden går under (vanligvis foregår handlingen i dystopier et stykke tid etter selve undergangen) – vi opplever flommen som skyller bort alt, og følger de fire ungdommene på kultrskolen Fågelbo, som klamrer seg fast i en stor veranda som slites løs av vannmassene. Til sist når de land, men hvor? Og finnes det fortsatt liv? Er land levelig nå, eller kommer de til å sulte ihjel? Har verandaen tatt dem langt av sted, eller er de i nærheten av der de en gang bodde?

Boka er bygget opp litt på samme måte som filmen «The Blair Witch Project» på den måten at den liksom baserer seg på dagboknedtegnelser og videoklipp ungdommene etterlot seg.

Romanen vant Barnens Romanpris i 2011.

Utvalgt sitat fra boka
«Flåten stevner ut fra stranden. Den gynger elegant over de tunge dønningene. Et hvitt seil er på vei opp og slår kraftig i vinden. Det finnes dyr ombord. To griser og noen små grisunger skimtes i en innhegning. På en trebenk står to blomsterkrukker med planter i. En hund står i akterenden og bjeffer opphisset. Ved siden av hunden blafrer et stort flagg med en grønn sirkel på. Mennesker beveger seg omkring. De drar i forskjellige tauender for å få seilet på rett kjøl. Så fylles det av vind, og flåten øker farten. Menneskene samles akter. De løfter armene og vinker inn mot kameraet på stranden.

Hvitfuglene følger flåten helt til den bare er en liten prikk, da snur de plutselig og flyr klagende inn mot kysten igjen.

Så skjer det noe med bildet. Det blir fullstendig lyst. En lang revne blafrer over bildet. Det blir svart.»

Min vurdering
Utrolig spennende bok, med gode miljø-, landskaps- og personskildringer. Spennende språklige vrier her og der og et herlig driv. Forfatteren kommer også med en del interessante teorier rundt konseptene tid, rom og avstand i denne boken.

Jeg oppfatter Stefan Casta som en forfatter som ikke undervurderer leserne sine. Her blir ingenting servert på sølvfat. Boka har en helt egen filosofisk nerve, og legger opp til at leseren selv må tenke, vurdere og reflektere over historien, og selv finne svar på mye av det som skjer med ungdommene underveis i boka. Det er en vakker, merkelig og fascinerende bok som presenterer viktige spørsmål om vår tankeløse behandling av naturen og planeten, om liv og død og forholdet de to imellom, og kanskje også om muligheten for parallelle dimensjoner og det å evne og krysse grensene mellom dem.

Boka henger igjen i meg, på en virkelig god måte. Jeg anbefaler den varmt!

Fakta

stefan_casta_tell

Forfatter Stefan Casta fotografert av Stefan Tell.

 

 

 

 

 

 

 

 

(Jeg har kjøpt boken selv.)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-36859-3

***

9788202450953Bokas tittel og forfatter
«I morgen er alt mørkt – Brages historie» av Sigbjørn Mostue.

Bokas særtrekk og handling
Brage er en helt vanlig norsk gutt. Han går på ungdomsskolen, er superforelsket i jevngamle Frida og lever et trygt og udramatisk liv i det lille oljelandet Norge. Men det skal ikke vare.

Det første tegnet på at noe er galt er voldelige opptøyer i Japan. Vanlige mennesker klikker tilsynelatende og går løs på tilfeldige forbipasserende. Hendelsen blir først snakket vekk som en enestående politisk demonstrasjon, men etterhvert er det tydelig at årsaken må være en annen. De voldelige utbruddene sprer seg, lignende hendelser skjer i stadig flere land, nye statssystemer og regimer faller uke etter uke, verden kollapser sakte, bit for bit, i en smittsom bølge av aggresjon og drap ingen ser ut til å kunne stanse. Til sist melder nyhetene om at den første forrykte er observert i Halden – og deretter er katastrofen et faktum for Brage, hans venner og familie. Det eneste de kan gjøre er å ta med seg de overlevende og komme seg i sikkerhet – men er man noensinne virkelig trygg noe sted?

Bok nummer to, «I morgen er alt mørkt – Marlens historie» kommer, såvidt jeg vet, ut i løpet av inneværende år.

Utvalgt sitat fra boka
«Etterhvert ble jeg takknemlig for å bli tvunget til å gå på skolen. Det var snart det eneste normale som var igjen. Noen av lærerne var borte, men de fleste ble igjen, som om det siste de skulle gjøre her i livet, var å tilføre oss kunnskap. Vi sluttet imidlertid å ha prøver. De bare øste av det de kunne, til oss. Enkelte fag som fremmedspråk hadde vi ikke lenger, men vi fikk høre i time etter time om landets og verdens historie. Jeg skjønte det kanskje ikke da, men de tenkte nok at hvis noen av oss overlevde, var det viktig at vi kjente til det som hadde vært. At vi kunne videreføre noe av det som hadde vært deres liv, deres historie, deres samfunn. Uansett var det ganske bedagelige dager bare å sitte ved pulten mens lærerne pratet i vei. Men da de forrykte dukket opp i Tyskland og Frankrike i slutten av april, og i Danmark og Storbritannia da vi bikket mai, gav selv lærerne opp.»

Min vurdering
«I morgen er alt mørkt – Brages historie» er en mørk, intens og voldsom historie med enkelte vare og vakre islett. Verden oversvømmes ikke av hjernedøde zombier i romanen, men av intelligente mennesker bitt av et virus som gjør dem agressive, voldelige og nesten ustoppelige. Det er ubehagelig lesning, for bokas hendelser er realistisk skildret og miljøet rundt hovedpersonen er lett gjenkjennelig for norske lesere. Det er vår trygge lille verden som går under i boka, ikke bare verden på et annet kontinent.

Hovedpersonen må igjennom øyeblikk, ta valg og begå handlinger så grusomme at han på toppen av å miste sin verden og mennesker han er glad i, også er i ferd med å miste seg selv. Romanen setter søkelyset på hvem vi innerst inne er, på vår psyke og hvor mye den kan tåle – og samtidig peker den på problematiske tendenser i det lokale og globale samfunnet vi lever i: Mistenksomhet, fremmedfiendtlighet, overflodssamfunn vs sultkatastofer og holdninger skapt av denne enorme forskjellen, oss mot dere-holdninger, voldelige løsninger på konflikter osv osv.

Vanvittig spennende og meget velskrevet roman. Et must for tilhengere av postapokalypse og dystopi!

Boka vant nettopp Uprisen 2015, noe jeg støtter helhjertet. Anbefales!

Fakta

sek person scid 25503

Forfatter Sigbjørn Mostue.

 

 

 

 

 

 

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-45095-3

bokvrimmelB

Veien

Veien er skrevet av Cormac McCarthy, som bl.a. er kjent for romanene Alle de vakre hestene og Ikke et land for gamle menn. Begge filmatisert med stor suksess. Veien har også blitt film med Viggo Mortensen i hovedrollen.

Det er ingen lystig historie dette. Vi hentes inn i en postapokalyptisk verden der en far og en sønn vandrer gjennom et askegrått landskap håpet forlengst har forlatt. Verden er død, himmelen er tung og grå, solen sees ikke mer, havet er kaldt, sykt og slimete. De vandrer sørover gjennom ruiner av byer. Lik ligger strødd som svidd konfetti. Biler med dekk smeltet ned i asfalten sperrer veiene. Er det varmere i sør? Er det liv? Finnes det gode mennesker eller er det ingen andre igjen?

Denne romanen grep meg fra første side. Den er mektig skrevet. Poetisk. Uhyre vakker. Smertefull og rørende. Den gir et kirurgisk presist bilde av det vakreste og uhyrligste i mennesket. Temaer som hva et liv er verdt og hva et menneske er villig til å gjøre for å holde seg i live tas opp. Svarene er urovekkende. Likevel er dette en roman om håp og samhold. Og ikke minst hvor skjøre disse to kan være.

Skulle jeg ha gitt denne romanen et terningkast, hadde jeg smuglet inn en terning til og gitt den 12! Jeg har ingen problemer med å skjønne at denne boken har mottat en Pulitzer-pris.

Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-39496-4