Anarchy in the UKR: Litterært anarki og et ode til friheten

Bokas tittel og forfatter
«Anarchy in the UKR» av Serhij Zjadan

Bokas særtrekk og handling
Denne boka forener en rekke sjangere – roman, dokumentar, reiseskildring, dagbok.

Det begynner som en slags dokumentar om anarkismen i det postsovjetiske Ukraina, og for å gjøre research legger forfatteren ut på en reise, som danner bokas reiseskildring. I møte med landskap, mennesker og informasjon om fortidens anarkokommunistiske helter vekkes minner og tanker om forfatterens egen barndom på et lite, landlig sted i landet. Gjennom disse glimtene får vi innblikk i en ukrainsk oppvekst i skyggen av Sovjetstatens fall.

I bokas andre del blir vi med forfatteren på en reise inn bak frontlinjene til de prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina i april-mai 2014.

Og avslutningsvis filosoferer forfatteren om friheten og alle dens fasetter, og danner seg tanker om hvor viktig den er for oss alle.

Utvalgt sitat fra boka
«Vannviddet vårt gir oss ingen ro. Redselen vår gir oss ingen glede. Lukketheten vår og det manglende ønsket om å forstå hverandre gir oss ingen fred. Vi kommer til å være redde for hverandre, vi kommer ikke til å ha tiltro til hverandre, vi kommer til å mistenke hverandre, vi kommer til å ligge i krig med hverandre – vi vil ikke lytte, vi makter ikke å snakke. Vi glemmer alt det som faktisk forener oss, vi glemmer alt det som skulle gjøre oss lykkelige og fylt av kjærlighet til livet. Og etterpå kommer vi til å tre fram for Vårherre, stille oss foran Hans åsyn og finne på noe til vårt forsvar – desillusjonerte, nedtrykte og forbitrede. Med knust hjerte og tomme hender. Med svarte briller, i treningstøy.»

Min vurdering
Hva i all verden er dette? Tenkte jeg. Under nesten hele lesereisen. Anarchy in the UKR er ei bok man både blir og ikke blir klok på.

Det anarkiet vi allerede møter i bokas tittel peker ikke bare på romanens tema og innhold, men like mye på hvordan boka er skrevet. Sjanger. Språk. Forfatteren underkaster seg ikke noen litterær norm, men frir seg fra ethvert rammeverk og enhver maktstruktur som noensinne har påvirket litteraturens form og vesen. Hele teksten er fri og går sine egene veier – mange ganger så til de grader at det er vanskelig å følge med. Det er sprett og flyt i hver enste setning i denne boka, men også stadige u-svinger og brå overganger fra én sjanger til en annen og fra én tråd til en ny. Forfatteren krever oppmerksomhet og konsentrasjon av leseren. Er man ikke 100% skjerpet mens man leser så faller man fort av.

For meg gikk det litt opp og ned. Så hang jeg med. Så falt jeg midlertidig av. Men jeg fortsatte å lese, for det er noe ved denne boka som trekker i en. Den har fått en fascinerende form og energi. Kombinasjonen av forskjellige sjangere og forskjellige språklige uttrykk gjør teksten forfriskende og understreker bokas poeng. Det er en slags råhet og en nerve her som danner en interessant kontrast mot det tidvis meget poetiske språket.

Anarchy in the UKR ble for meg både en rar og fin lesereise. Det er mye jeg ikke helt fikk tak i i denne boka, og det er mange referanser i den (bl.a. til ukrainske forfattere og poeter) som jeg ikke kjenner til og som jeg derfor heller ikke forstod. Likevel føler jeg at jeg sitter igjen med et godt bilde av en kultur, et politisk klima og en oppvekst i et interessant land med en tidvis dramatisk historie.

Land eller regimer der rammene har vært stramme, enten politisk eller religiøst, eller i mindre målestokk på det rent personlige plan, legger opp til et opprør. Jeg opplever det som om Ukraina på mange måter har vært utsatt for slike altfor trange rammer, bl.a. som underlagt den sovjetiske kommunismen. Og at mye av det folklige klimaet i landet, med opptøyer, demonstrasjoner, fremmedskepsis (som jeg stadig ser eksempler på i denne boka) har sine røtter i denne påtvungne politiske rigiditeten. Folket er lei, folket vil være et fritt folk, de vil være frie individer. De vil leve selvstendige liv og ta selvstendige valg, både politisk, religiøst og personlig. Noen forsøker å endre status quo ved å engasjere seg politisk, noen gjør opprør på en punk- og Blitz-aktig måte, andre forsøker å melde seg ut, stikke av gjennom rus. Forfatteren viser oss glimt av alt sammen, både fra fortid og nærmer nåtid.

Forfatteren avslutter boka med å filosofere over nettopp friheten. Det er frihet det handler om. Det er ofte frihet som er svaret, som er det vi lengter etter. Og i møte med friheten må vi til slutt ta innover oss at frihet for meg også omfatter frihet for deg. Vi kan ikke påberope oss en frihet til å være, uttrykke og handle slik vi vil (innen lovlighetens grenser) og samtidig nekte andre det samme. Det er ikke frihet. Frihet innebærer raushet, toleranse og aksept. Frihet lar alle være seg selv. Den lar oss møtes på midten i gjensidig respekt, og lar oss glede oss over alle de forskjellige måtene den personlige friheten kan komme til uttrykk på. Friheten elsker mangfoldet.

Jeg kjenner at dette nok er ei bok man fint kan lese flere ganger og lære noe nytt av hver gang. Jeg ble nysgjerrig på de forskjellige forfatterene og poetene som nevnes i denne boka, og tenker at jeg kanskje vil få med meg flere nyanser av teksten om jeg leser noe av dem. Jeg ble også mer nysgjerrig på Ukraina og Ukrainas historie, og kommer nok til å søke etter annen litteratur fra samme land (både sakprosa og romaner).

Alt i alt en meget interessant bok. Unik, original og tro mot konseptet anarki. Informativ på en helt ny måte.

Fakta

Forfatter Serhij Zjadan fotografert av Valentyn Kuzan. Kilde: Pax.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Pax
ISBN: 978-82-530-3923-7
Originaltittel: Anarchy in the UKR
Oversetter: Dagfinn Foldøy
Utgivelsesår: 2005 (norsk 2017)
Sideantall: 256

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Hyperpubertet

9788203256240_Micaelsen”AAAAAAAAAAAAAAAAAA! Hva var det?!
Jeg fekter rundt meg, mister sjampoflaska i gulvet, tråkker på den, sklir og dunker hodet i veggen. Jeg må klamre meg fast i det varme blandebatteriet for ikke å seile overende. HVA VAR DET?! Jeg tør ikke åpne øynene. Jeg kan ikke, vil ikke. Forsiktig lar jeg hendene skli fra halsen og ned mot armhulene. De kommer ikke langt før de blir stoppet av… Noe har vokst ut på brystet mitt! To enorme pupper!”

Vera Micaelsen (f. 1974) er for de fleste kjent fra NRK, der hun har vært programleder for en rekke barne- og ungdomsprogrammer. Micaelsen har også jobbet i DKS (Den kulturelle skolesekken) og med film i Norsk Filmfond. I tillegg har hun utgitt flere bøker for både barn og voksne. Hun debuterer i høst som ungdomsbokforfatter med ”Hyperpubertet”.

I boka møter vi Camilla Larsen. Hun er 13 år, har ennå ikke kommet i puberteten og har venninner som egentlig ikke er venninner. Hun føler seg utenfor og er usikker på seg selv.

Under en klassetur i skogen skjer det noe merkelig:

”Kroppen min lener seg bakover, men jeg kan ikke ta meg for. På særdeles uelegant vis velter jeg baklengs og blir liggende urørlig med beina i været. Jeg klarer verken blunke med øynene eller løfte en finger. Eline ler hysterisk før hun dytter forsiktig borti meg med skotuppen. – Slutt å tull’a, Camilla!”

Camilla har plutselig havnet i en slags hyperpubertet. Kroppen hennes utvikler og innvikler seg i et spinnvilt tempo. Enorme pupper eser ut på brystkassen hennes, i de mest upassende sammenhenger. Pupper som plutselig forsvinner igjen når de blir dusjet i iskaldt vann. Hun får digre kviser i fjeset. Kviser som lyser i mørket. Og på toppen av det hele, snikfilmer de såkalte venninnene hennes henne, og legger videoene ut på Youtube.

Boka åpner med brask og bram og et stort, mystisk overraskelsesmoment. Deretter glir den over i stor komikk og latterkrampe. Jeg trodde først jeg leste en ren ungdomskomedie, men Micaelsen har benyttet latteren som et springbrett inn i en historie med et alvorlig og viktig budskap. Latteren gjør etter hvert mer vondt enn godt.

Micaelsen-Vera

Forfatter Vera Micaelsen

Forfatteren klarer på finurlig vis å endre leserens perspektiv underveis i fortellingen, fra å være en av dem som ler av hovedpersonen Camilla, til å oppleve hvordan det er for Camilla å bli senter for uønsket oppmerksomhet og latterliggjøring.

Mye i boka er overdramatisert og satt på spissen. Og på sin måte viser dette mange unges subjektive opplevelse av puberteten som periode, tenker jeg. Man føler seg lett oversett, eller altfor beglodd, man fremstår altfor klønete og usikker, eller breialt selvsikker, ting oppleves å være helt ute av kontroll og de minste ting (som kviser for eksempel) er som uoverkommelige verdensproblemer. Følelsen av å være utsatt og veldig sårbar er godt skildret i boka.

Boka viser også at det ofte ikke bare er jevngamle som kan gjøre ungdomsår og pubertet til en utfordring. Voksnes holdninger, handlinger og tidvis mangel på innsikt utgjør også en stor del av de trøblete ungdomsåra. I hvert fall for Camilla Larsen.

Hovedpersonen foretar en beundringsverdig utviklingsreise i løpet av romanen. Hun starter som den flatbrystede, keitete og litt rare jenta ingen egentlig vil være venner med, og ender opp som en ung kvinne jeg, som leser, har fått respekt for. Vera Micaelsen fletter inn en aldri så liten girl power-slutt (jeg skal ikke avsløre handlingsdetaljer her), som jeg synes kler boka godt.

Micaelsen har skapt en historie som både engasjerer og morer meg. Romanen er svært lite forutsigbar. Jeg ble grundig overrasket flere ganger, og hadde en veldig allright leseopplevelse.

Jeg synes forfatteren evner å balansere komedie og drama på verdig vis. Og jeg synes hun klarer å bruke de komiske elementene konstruktivt, slik at de underbygger den dramatiske nerven i handlingen. Jeg opplever at Micaelsen bruker leserens egen latter som et redskap for å få frem en følelse og et budskap – og det fungerer bra.

Vera Micaelsen har fanget noe essensielt ved det å være i puberteten, det å vokse opp, i denne boka. Jeg tror både ungdom og de som har vært igjennom ungdomstida for kort eller lang tid siden, vil kjenne seg igjen i hva hun skriver. Samtidig har Micaelsen skrevet et verdig innlegg i debatten om internettmobbing. Ja, mobbing generelt.

Det er ikke ofte at en bok får meg til å knekke i latterkrampe, og samtidig gir meg en hel masse tankeføde, men ”Hyperpubertet” har klart akkurat det.

Det frister å lese mer av Vera Micaelsen.

Boka er også en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-256240

bokvrimmelB

Boken på vent (2): Den som blunker er redd for døden av Knud Romer

I BeathesBokhylle har jeg funnet en fast spalte som heter “Boken på vent”. (Hun har funnet inspirasjon til denne spalten på den engelske bokbloggen Books for Company.) Under overskriften “Boken på vent” presenteres bøker man eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

Tidlig i våres hadde min lokale Notabene 50% på en rekke bøker. «Den som blunker er redd for døden» av Knud Romer var en av disse. Tittelen tiltrakk meg umiddelbart. Presentasjonen av boka gjorde meg sikker. Jeg kjøpte den. Nå er jeg en av dem som stadig kjøper nye bøker. Romers roman har derfor havnet et godt stykke bak i en ganske lang kø av fremtidig lesestoff. Ved å trekke boka frem i denne spalten, kjenner jeg at nysgjerrigheten og tiltrekningen min vokser igjen. Er veldig spent på denne danske romanen.

Cappelen Damm har presentert romanen slik:
«En selvbiografisk roman om et enebarn, som vokser opp med sin schizofrene, tyske mor og tvangsneurotiske, danske far i 1960-årenes Nykøbing Falster.

Nykøbing Falster er en by som er så liten at den slutter før den har begynt. Hvis du er inne, kan du ikke komme ut – og hvis du er utenfor, kan du ikke komme inn. Du går tvers gjennom, og det eneste sporet som byen etterlater, sitter i klærne og lukter av gjødsel om sommeren og sukkerroer om vinteren. Her ble jeg født i 1960, og det var det nærmeste jeg kunne komme å ikke finnes.

«Den som blunker er redd for døden» er en skarp og vond – men også varm og morsom – skildring av det å bli utpekt som outsider. Den handler også om å lære å leve med sin egen fortid. Og komme seg videre …»

Romanen har vært en enorm salgssuksess i Danmark. Den har blitt tildelt den danske bokhandlerprisen 2006, BG Banks Debutantpris, Weekendavisens Litteraturpris og De Gyldne Laurbær.

Dette skal bli et spennende lesebekjentskap. Både fordi temaene som blir berørt i boken (bl.a. psykiske lidelser, mobbing og opplevelsen av annerledeshet) er noe jeg er spesielt opptatt av, og fordi dette blir mitt første nyfikne møte med en forfatter jeg ikke kjenner fra før av. Jeg har egentlig ikke lest noe særlig av danske forfattere i det hele tatt. Helt grunnløst egentlig. På tide å gjøre noe med det!

Har du lyst til å tipse om dine bøker på vent? Slik gjør du det:

  • Lag et innlegg på bloggen din om boken du velger. Har du ikke blogg kan du fortelle om boken i kommentarfeltet under her.
  • Link til mitt innlegg.