Samlesing av kortlistetitler til Bokbloggerprisen 2013: «De usynlige» av Roy Jacobsen

Jacobsen_DeUsynligeBokas tittel og forfatter
«De usynlige» av Roy Jacobsen.

Bokas særtrekk og handlin
Vi befinner oss på Barrøy, ei lita øy ute i havgapet på Helgelandskysten. Det er tidlig 1900-tall. Vi blir kjent med den ordknappe og hardtarbeidende familien Barrøy, som er øyas eneste fastboende: Farfar Martin Barrøy, hans sønn og far i familien, Hans Barrøy, Hans sin mye yngre og ugifte søster, Barbro (og etterhvert hennes sønn Lars), Hans sin kone, Maria og deres lille datter Ingrid. Vi får innblikk i deres hverdag, arbeidsoppgavene som må gjøres, hvordan det er å leve i værets og naturkreftenes vold.

Boka byr på en lavmælt historie om lavmælte folk, og fantastiske naturskildringer som setter en sterk ramme om fortellingen. Et geografisk og historisk stykke Norge som ofte har vært usynlig.

Utvalgt sitat fra boka
«I februar kan havet være et turkis speil. Den snødekte Barrøy ligner en sky på himmelen. Det er frosten som gjør havet grønt, og klarere, og rolig og seigt som gelé. Så kan det størkne helt og få en hinne, forvandle seg fra et medium til et annet. Øya har fått en brem av is, som også omslutter de nærmeste holmene, den har blitt større.

Ingrid står i luggene sine på et gulv av glass midt mellom øya og Moltholmen og ser under seg tang og fisk og skjell i et landskap om sommeren. Kråkeboller og sjøstjerner og svart stein i hvit sand og fisk som piler gjennom viftende tareskog, isen er et forstørrelsesglass, klar som luft, hun står og svever og er seks år, det er ikke mulig å ikke gå på isen når den første har lagt seg.»

Min vurdering
Jeg husker mitt første møte med Roy Jacobsens forfatterskap. Jeg plukket med meg pocketutgaven av «Seierherrene» på matbutikken (av alle steder) og begynte straks på den. Det var en sommer for, tja, 4-5 år siden. Det var et særs godt stykke romankunst om en nær periode i Norges historie. Boka begynte på Helgelandskysten i 1926 og endte opp i Oslo flere tiår senere.

I «De usynlige» vender Jacobsen tilbake til Helgelandskysten og hverdagslivet der under første halvdel av 1900-tallet. Vi hører såvidt om en krig i det fjerne (første verdenskrig?) og om Den Store Depresjonen, den økonomiske nedgangstiden på 30-tallet. Folket ytterst i havgapet, på øya Barrøy, er forskånet for mye som skjer i verden, men har samtidig sitt å stri med. Det er et tungt liv, og tungt arbeid. Naturen er både gavmild og ubarmhjertig. De som skal klare seg i møte med vind, vær og hav må både være ydmyke og modige, utholdende og tålmodige.

Vi følger den lille familien gjennom årstidene og de årstidsbaserte arbeidsoppgavene. Det er stell av dyr, sauer, kyr og en hest; det er sanking av torv i myra, til brensel; det er lofotfiske; det er bøting av garn og annet fiskeutstyr. For å nevne noe.

Lille Ingrid, familiens yngste, er et barn da boka begynner. Gjennom romanen vokser hun opp og får stadig mer ansvar på gården, på øya. Og etterhvert også ansvar det er vanskelig å kunne forutse. Hun læres opp i familiens tradisjoner og alt som skal til for å få hjulene til å gå rundt på ei lita øy uti havgapet. Oppgavene er store, verden går sakte men sikkert fremover, enkelte forbedringer kommer til, men jobben som må gjøres er likevel utfordrende. Ingrid vokser opp til å bli en sterk og fornuftig kvinne. Det er interessant å følge henne.

Det er et seigt og taust folk vi møter i boka. Samtalene er ikke mange. Drømmer, tanker og ideer deles ikke. På mange måter er familien Barrøy en dysfunksjonell familie når det kommer til kommunikasjon. Likevel er det en slags logikk over det hele. Å gi seg over til drømmer, og lengte for langt vekk, eller til en annen hverdag vil kanskje svekke den styrken som ligger i den tause innsatsen, det stille, sammenbitte arbeidet. Det ligger kanskje en salgs usagt aksept av stedstilhørighet og rolle over ikke å dele tanker om et annet liv et annet sted. På mange måter synes jeg å skimte en beundringsverdig stahet og stolthet i skildringen av familien.

Naturskildringene i boka er eksepsjonelle. Jacobsen tar oss med på en lyrisk reise gjennom årstidene og naturens luner. Alt er forsterket der ute på øya. Vinden er mer bitende, sola mer stekende, vinteren kaldere, havet villere. Vi får en følelse av hvor lite mennesket er i møte med naturkreftene. Og det gjør igjen beundringen for dem som velger å bo og leve på et slik utsatt sted ennå større.

Jeg har Googlet Barrøy, og lett på kartet, for å se om jeg kunne finne øya. Ingen treff. Jeg antar derfor at Barrøy er en fiktiv øy, men historien som sådan, livet til disse menneskene er hentet fra vår historie. Mennesker har levd slik familien Barrøy lever, oppslukt av det samme slitet og de samme utfordringene. Slik sett er det en tankevekkende og lærerik bok, som gir oss viktige perspektiver på livet i en værherjet del av Norge for omtrent hundre år siden.

Roy Jacobsen har ikke skrevet en actionfylt bok, med fart og tempo, der alt forklares og serveres til leseren på et sølvfat. Mye forblir usagt i denne boken, mye eksisterer kun i form av hint. Bokens form er tro mot familiens omgangsform – det meste foregår i stillhet. Mye forblir usynlig.

Det tok noen kapitler før jeg fant kjemien med boka, men når den først var på plass nøt jeg meg igjennom historien. Det er en lavmælt historie som rolig skrider frem dette her. Personligheter og skjebner pensles sakte frem, helt uten store ord og fakter. Det er en ro over språket, og en fantastisk lyrisk kvalitet over naturskildringene, som jeg har nevnt tidligere. Det er som om naturskildringene, i tillegg til å sette en atmosfærisk ramme om historien, også er med på å pensle frem familiemedlemmenes personligheter. Natur. Menneskenatur. Indre og ytre landskap.

«De usynlige» er en sterk og fascinerende roman.

Fakta

Jacobsen_1

Forfatter Roy Jacobsen fotografert av Fredrik Arff

(Jeg har kjøpt boken selv.)

Forlag: Cappelen Damm forlag
ISBN: 978-82-02-42302-5

bokvrimmelB

Mikroanmeldelse: «Kire 1 – Hulder» av Tonje Tornes

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye – eller som nå, hvor bøker har hopet seg opp etter en lengre skrivesperre nå i vinter. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på.

Basic CMYKBokas tittel og forfatter
«Kire 1 – Hulder» av Tonje Tornes.

Bokas særtrekk og handling
«Hulder» er første bok i en fantasyserie for ungdom. Serien heter «Kire», som er navnet på bøkenes hovedperson baklengs. Det er nemmelig slik huldrefolket uttaler menneskenavn. 😉

Boka begynner dramatisk med en fjelltur som ikke ender godt. Hovedpersonen Erik og moren hans tar en spisepause ved ei myr på snaufjellet, da en ukjent kvinne dukker opp. Hun er vakker og grønnkledd, og forsøker å lokke Erik til seg. Moren kommer sønnen til unnsetning og knivstikker det hun mener er en hulder. Når politiet ankommer åstedet finner de en kvinnelig turgåer, drept. Eriks mor blir ansett som psykisk syk og innlagt på det psykiatriske sykehuset Alvheim.

Erik og hans far flytter til Sirdal, der Alvheim ligger, for å være nær moren. Ikke lenge etter begynner merkelige ting å skje. Og en blek skikkelse lusker rundt i skumringen, utenfor Eriks hus. Et vesen med hale.

Utvalgt sitat fra boka
«Erik slo av skrivebordslampen og stirret ut i skumringen som var i ferd med å legge seg over tunet. Det var det samme han så hver kveld: trærne som liksom dannet et beskyttende gjerde mot elven utenfor, låven med sine mørke, ugjennomtrengelige vinduer, det gamle tørkestativet der det ennå hang igjen noen klyper. Han myste og la merke til at den ene løse snoren pendlet svakt.

Så var det noe annet som beveget seg: En skikkelse kom til syne mot den hvite fjøsveggen, den liksom gled bortover langs raden av gamle melkespann. Erik blunket hardt og så igjen. Skikkelsen var borte.»

Min vurdering
Jeg er så utrolig glad for at en forfatter har valgt å skrive en fantasybok for ungdom inspirert av norske sagn og eventyr. Fantasyverdenen kryr av vesener fra all verdens mytologier, men ingen har ennå dedikert seg til å skrive en serie om det som skjuler seg i norske fjell og skoger; troll, huldre og nøkker. Jeg sitrer av fryd over ideen, og jeg sitrer ennå litt til over resultatet. Tonje Tornes har gjort en god jobb!

Det er noen måneder siden jeg leste boka, men jeg husker godt at jeg kom i tanker om at vi endelig hadde en serie her i Norge tilsvarende den svenske «Engelsfors»-trilogien. Det er riktignok ingen hekser, så langt ihvertfall, i «Kire», men kombinasjonen lokalt, lite tettsted som tilføres noe magisk og overnaturlig skaper helt klart assosiasjoner til den internasjonale boksuksessen. I løpet av denne første boka i serien aner vi  at både hovedpersonen, og de vennene han får på det nye stedet, etterhvert kommer til å utvikle evner og vokse mot hver sin skjebne – som vi også kan kjenne igjen hos jentene i Engelsfors. Her er det med andre ord mye å glede seg til i de kommende bøkene i serien.

Tonje Tornes har skrevet en fengslende førstebok som skrur forventningene til andreboka skyhøyt opp. Hennes skildringer av den norske naturen, mørke granskoger, den blå skumringstimen, surklende myrlandskap og det vindherjede snaufjellet er atmosfærisk og levende. Hun har gode personskildringer, et språk og en handling, som gjør at jeg opplever at hun virkelig skjønner sin målgruppe.

Det eneste jeg reagerte litt på mens jeg leste var hvordan bokas Flora ordla seg helt innledningsvis. Det ble litt krampeaktig hipt og kunstig. Jeg skjønner at det langt på vei var meningen, men jeg synes likevel at det kanskje kunne tones litt ned. Uansett bare en bagatell i en flott helhet. Og det rettet seg betraktelig utover i boka.

Takk til Tonje Tornes for at hun har hentet frem den norske villmarka og dens naturvesener. Jeg gleder meg til bok nummer to!

Fakta

Tornes-Tonje_Lars-Myhren-Holand

Forfatter Tonje Tornes

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Gyldendal forlag
ISBN: 978-82-05-45077-6

bokvrimmelB