Julia og nordlyset: Magi og realisme i nisseland

Bokas tittel og forfatter
«Julia og nordlyset» av Cathrine L. Wilhelmsen. Illustrert av Christoffer Paulsen.

Bokas særtrekk og handling
«Julia og nordlyset» er en illustrert barnebok for barn i alderen fra 4 år og oppover.

Boka handler om fireåringen Julia som er yngste datter av selveste julenissen. Hennes eldre søsken pleier å hjelpe nissefar med å dele ut gavene hver julaften, og endelig er Julia stor nok til å få være med hun også. Men så skjer det noe som gjør at sleden med nissen, søsknene og alle gavene drar fra henne, og Julia står plutselig alene igjen på tunet foran nissehuset. Hun blir veldig lei seg og vet ikke hva hun skal gjøre. Hun ville jo så gjerne få hjelpe til. Plutselig dukker gutten Ola opp og tar henne med seg til landet Nord. Der får Julia en ny sjanse til å hjelpe pappa, på en helt annen og mye bedre måte enn om hun hadde vært med i sleden.

Utvalgt sitat fra boka
«Et land av snø og is svevde som en øy i luften foran dem. De fløy inn gjennom byporten: en skimrende grønn isportal.

Ola hoppet av snøteppet og rakte Julia hånden for å hjelpe henne ned på bakken. Hun kikket seg rundt. Gaten de sto i, var ganske bred og hadde tente fakler på hver side. Små hus sto tett inntil hverandre med smale stier mellom seg. Noen av dem var laget av snøballer, eller is, eller frost. Andre så ut som en haug med puddersnø og andre igjen som om de skulle smelte når som helst. Trærne var bladløse, og grenene dekket av istapper. Det kunne nesten se ut som de hadde hvit pels.»

Min vurdering
Det er alltid gøy når Cathrine L. Wilhelmsen kommer med ny barnebok. De foregående bøkene har alle vært gode, varme og kloke, og det er denne boka også. Igjen tar Wilhelmsen barns følelser og opplevelser på alvor, og tilbyr voksne fine innsikter om både det å være voksen og å være foreldre.

Ei barnebok om jula og julenissen høres fort både trivelig og magisk ut, jula og nissen er jo begge deler, men «Julia og nordlyset» er så mye mer. Det er faktisk en spesielt fin kontrast i denne barneboka, mellom det magiske og det realistiske, som jeg likte kjempegodt.

Julia er datter av julenissen, ja, og nissen med sin familie, magiske slede og reinsdyr har en aura av mirakler og magi rundt seg. Men Julia er også en ganske vanlig liten jente, en fireåring som sliter med det fireåringer sliter med; hun rekker ikke opp til knaggen i gangen, hun rekker ikker alltid frem til do i tide, og om hun rekker frem i tide så er det ikke alltid at hun får av seg buksa fort nok eller klarer å klatre opp på den høye doen før uhellet er ute. Og noen ganger har hun skikkelig gode ideer, ideer som kan gjøre hverdagen til de voksne lettere, men siden hun er så liten så blir hun ofte oversett eller overhørt av de slitne og stressede foreldrene sine.

For nissen er skikkelig stresset i denne fortellingen. Han har mistet både kreativitet og inspirasjon, og rekker rett og slett ikke å lage hverken nok gaver eller å levere dem til alle barna på julaften. Nissen er overarbeidet og lei seg, og har mindre og mindre tid til familien sin. Noe spesielt Julia synes er dumt, for hun savner pappa og lengter etter å tilbringe tid sammen med ham.

Julia synes det er skikkelig stas at hun endelig er stor nok til å være med pappa å dele ut gaver på julaften, men så ender det med at sleden med nissen, pakkene og reinsdyra drar uten henne. Julia blir skikkelig lei seg, for hun vil så utrolig gjerne få lov til å hjelpe til. Men noen ganger er det sånn at det er meningen at man skal hjelpe på en annen måte enn det man først har tenkt seg. Og sånn er det med Julia også. Hun møter Ola fra landet Nord, og han tar henne med til selveste Dronning Nordlys, som gir Julia en gave som kommer til å hjelpe pappa mye mer enn om hun hadde blitt med i sleden hans.

«Julia og nordlyset» handler om mot og oppfinnsomhet, kreativitet, drømmer og hjelpsomhet. Wilhelmsen har igjen satt fokus på barn, barns følelser og hverdag, samtidig som hun fletter inn kloke budskap til de voksne i teksten. Barneboka minner oss på hvor trist det er for barn å bli oversett og hvor viktig det er for voksne å sette av tid til å være sammen med barn, til å leke og tulle og møte barn på barns premisser. Den er samtidig en fin påminnelse til alle voksne om ikke å glemme drømmer og kreativitet. At det er viktig å sette ned tempoet, beholde kontakten med det lille barnet vi alle har i oss og sette av tid til lek og fantasi også i voksenhverdagen. Utfordringer og problemer vi møter løses best om vi har god kontakt med lekenheten og oppfinnsomheten vår, og begge deler blomstrer når vi slipper barnet i oss eller barn rundt oss til.

I tillegg får vi svar på hvorfor julenissens slede kan fly. 😉

Boka er illustrert av Christoffer Paulsen, som er spesielt god på a skape atmosfære i bildene sine. Nydelige farger som virkelig understreker vinternattsmagien og det iskalde nordlysets skjønnhet. Jeg er spesielt begeistret for de bildene som er i grenseland mot det nonfigurative. Som dette:

«Julia og nordlyset» er en ypperlig advents- eller førjulspresang, og også en kjempefin julepresang. En klok og varm barnebokperle som taler like mye til de voksne som til barna.

Fakta

Forfatter Cathrine L. Wilhelmsen.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther
ISBN: 978-82-690371-6-6
Originaltittel: Julia og nordlyset
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 58

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Reklamer

Divergent

Divergent_hoUselvisk. Sannferdig. Fredsommelig. Lærd. Fryktløs. Fem muligheter. Ett valg. Hva hadde du valgt?

Veronica Roth (f. 1988) har skrevet en interessant dystopisk fantasy. Hun begynte på romanen allerede som student ved Northwestern University, der hun studerte kreativ skriving. Hun valgte å skrive på det som skulle bli Divergent, i stedet for å gjøre lekser. Det viste seg å være et godt valg.

Roth er bosatt i nærheten av Chicago og jobber som forfatter på heltid. Divergent er hennes debutroman, og første bok i det jeg tror skal bli en trilogi. Bok to, ”Insurgent”, er allerede ute på engelsk, og tredje bok, ”Allegiant”, kommer til høsten.

”Divergent” tar oss med til et fremtidig Chicago der samfunnet er delt inn i fem forskjellige fraksjoner, eller grupper, som baserer tro, livsstil og holdninger på fem ulike idealer: De uselviske, som betingelseløst tjener og hjelper andre. De sannferdige, som aldri lyver. De fredsommelige, som lever i en harmonisk pakt med natur og dyr. De lærde, som tilegner seg stadig mer intrikat kunnskap. Og de fryktløse, som gjennom å konfrontere og kontrollere frykten sin, blir i stand til å stå opp for andre og seg selv i tøffe og utfordrende situasjoner.

På 16 årsdagen må alle gå igjennom en test for å se om de tilhører den fraksjonen de er vokst opp i, eller om de passer bedre i en annen. Uansett testresultat er valget opp til den enkelte. Men når valget er tatt er det ingen vei tilbake. Den fraksjonen du gjør til din egen bestemmer troen din, lojaliteten din, hvem som blir vennene dine og hva som blir livet ditt. For alltid.

Beatrice Prior, etter hvert kalt Tris, vokser opp i Uselvisk. Testresultatet hennes viser at hun passer inn i opptil flere av fraksjonene, noe som er høyst uvanlig. Tris er en ”divergent”, en som avviker fra normalen, en det er vanskelig å sette i bås.

På dagen for Valget ender Tris opp med å velge den fraksjonen hun lenge har beundret på avstand: De fryktløse. Det valget viser seg å være tøffere og mer utfordrende enn hun noensinne kunne ha drømt om. Og etter hvert skjønner hun at noe er fryktelig galt. Noen planlegger en voldelig maktoverdragelse med kaos og løgn som våpen. Og de samme noen anser ”divergenter” for å være farlige. Så farlige at de bør tas av dage…

Denne boka slukte jeg i et jafs. Den var spennende, hadde rytme og driv, og var samtidig tankevekkende.

Veronica Roth Kilde: Goodreads

Veronica Roth
Kilde: Goodreads

Jeg ble først overrasket over hvor rå historien til tider var. Beskrivelsen av hva Fryktløskandidatene utsettes for av trening og tester fra fraksjonen, samt angrep fra misunnelige og nedrige medkandidater, hadde en egen sylskarp nerve. Det gav meg som leser en dypere forståelse av den voldsomme overgangen det måtte være for hovedpersonen, Tris, å gå fra det milde Uselvisk, til det intenst utfordrende Fryktløs. Samtidig hintet råskapen om Tris’ fremtidige oppdagelse: At noe er forferdelig galt, med og i systemet.

Boka beskriver et rendyrket apartheidsamfunn, årsaken til det og skyggesidene ved det, på ypperlig vis. Den illustrerer det sykelige og farlige ved tanken om at mennesket bør leve i klikker som kun består av individer som tenker, tror og uniformerer seg likt.

Det interessante her er at Divergents apartheidsystem ble bygget av velmenende grunner. En krig har herjet verden en del år før bokas handling tar til. I etterdønningene av denne krigen leter menneskene etter måter å unngå en slik katastrofe på i fremtiden. Fem teser ser dagens lys, og menneskene deler seg inn fem grupper som støtter opp om hver sin teori. Dette er opptakten til de fem fraksjonene.

De uselviske mener at krig unngås om menneskene bryr seg mer om hverandre og hjelper hverandre. De sannferdige mener at varig fred kun kan oppnås om menneskene slutter å lyve for hverandre og føre hverandre bak lyset. De fredsommelige søker en livsstil i pakt med naturen, selve livets rytme, og mener at det vil hindre at vi tar liv. De lærde tenker at årsaken til krig og konflikt er kunnskapsløshet. Og de fryktløses teori er at krig kan unngås om vi er modige og står opp for hverandre og hva vi tror på, i stedet for og feige ut.

For å unngå konflikter de forskjellige fraksjonene i mellom opprettes apartheidsystemet. Problemet er bare at når mennesker ikke omgås naturlig som helhet, men tvinges inn i klikker, så oppstår det rykter, gnisninger og etter hvert et paranoid fiendebilde. Dette går ikke bare utover andre fraksjoner og deres medlemmer, men også utover de medlemmene i egen fraksjon som avviker fra normen. Divergentene for eksempel.

Boka er en glimrende skildring av en god teori som fungerer elendig i praksis. Og videre en ypperlig kritikk av politiske og religiøse systemer vår verden både har hilst på og sagt farvel til – og som vi helt sikkert kommer til å hilse på igjen, et sted i fremtiden. Dessverre.

Jeg setter enormt pris på at det skrives gode og intelligente bøker, med nerve, for ungdom. Divergent er en slik bok. Den gir både action, fart og underholdning, men også en stor tankevekker.

Jeg gleder meg virkelig til å følge Tris videre.

Boken er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Schibsted
ISBN: 978-82-516-5888-1

bokvrimmelB