Fergen: Båtreise som biter fra seg

fergenBokas tittel og forfatter
«Fergen» av Mats Strandberg

Bokas særtrekk og handling
På bokas omslag står det «Krim», men dette er ingen kriminalroman. «Fergen» er en blanding av usminket sosialrealisme og skrekk, med nyanser av satire.

I «Fergen» blir vi kjent med både passasjerer og personalet om bord i Baltic Charisma, et ganske slitent skip som går frem og tilbake over Østersjøen, Stockholm – Åbo.

Vi møter den ensomme gamle kvinnen som søker eventyr. Den avdankede pop- og dansebandstjernen som leder karaokekveldene. Mannen som før jobbet om bord, og som nå kommer tilbake for å iscenesette et spektakulært frieri. Ordensvakten som sammen med sine kollegaer forsøker å ha kontroll på det daglige kaoset. De tolv år gamle søskenbarna som var bestevenner før en familiehemmelighet kom mellom dem.

Denne natten på båten settes relasjoner på prøve. Det er to passasjerer om bord som er litt annerledes enn de andre. Disse to starter noe som utvikler seg til et virkelig mareritt. Vanlige mennesker blir helter. Men det som skjer denne natten, lokker også frem det aller verste i mange av dem.

Velkommen om bord på Baltic Charisma – hvis du tør.

Utvalgt sitat fra boka
«Hallo? roper hun. Hallo, svarer en liten barnestemme. Lyra drar opp døren. I korridoren utenfor står en liten gutt i T-skjorte og rød hettejakke. Han ser på henne med blå øyne under en hvitblond lugg. Han virker glad. Nesten oppspilt. Hei, sier han. Hva heter du? Hun svarer nølende at hun heter Lyra. Kikker ut i korridoren. Ingen å se. Ved trappen litt lenger borte finner fjerne stemmer veien opp fra dekket under. Så rart navn, sier gutten med latter i stemmen. Hun sukker inni seg. Noen ganger hater hun navnet sitt, selv om hun liker den Lyra hun er oppkalt etter. Det er fra en bok som pappa leste da mamma ventet meg, sier hun. Hva handler den om? spør gutten. Og hun svarer som hun pleier. Magi og forskjellige typer vesener og sånn. Det er vanskelig å forklare. Gutten rynker pannen. Ser skeptisk ut. Er det vampyrer som glitrer i sola? spør han, og Lyra begynner å le. Nei. Han nikker bestemt. Bra. Jeg synes vampyrer skal være farlige. Hun ler igjen, for gutten er søt, men veldig veslevoksen. Mer enn det, tenker hun. Han er gammeldags, på en måte. Som en liten, eldre mann. Hun spør hvor foreldrene hans er, og han trekker på skuldrene. Ber om å få komme inn å låne toalettet. Jeg vet ikke, sier hun. Gutten kniper sammen lårene. Ser plutselig urolig ut. Vær så snill. Jeg vil ikke tisse på meg. Så hun slipper ham inn. Da lugardøren lukkes, stiller gutten seg med ryggen mot den. Og idet han smiler mot henne, ser hun at tennene hans er helt gule.»

Min vurdering
Haha, jeg blir så glad når jeg tenker på denne boka. Dette er noe av det festligste jeg har lest på lenge!

Jeg ser at Strandberg blir sammenlignet med Stephen King på bakgrunn av denne romanen. Og jeg ser at mange sier seg enig i sammenligningen. La meg være kjerringa mot strømmen: Jeg ser ikke likheten.

For meg er det en fundamental forskjell mellom Kings skriverier og denne teksten av Strandberg. King har en noe tung og omstendelig fortellerstil, veldig mange av tekstene hans mangler den virkelig gode flyten, synes jeg. Men god flyt har Strandberg lykkes med. «Fergen» er leken, energisk og morsom, tross det til tider mørke og skrekkelige innholdet. Teksten oppleves som frisk og ledig.

Om jeg skal sammenligne «Fergen» med noe, må det bli John Ajvide Lindqvists bøker. Jeg tenker spesielt på «La den rette komme inn» og «Håndtering av udøde». Både «Fergen» og Lindqvists bøker har den usminkede sosialrealistiske følelsen kombinert med skrekkelementer. I dette tilfellet vampyrer. Ja, «Fergen» er en vampyrroman. Jeg opplever den i tillegg som satirisk, en bok med virkelig beksvart humor.

Vampyr på båttur? Er ikke det litt urealistisk, tenker du kanskje. Og, jo, på en måte er det jo det, men likevel så blir nettopp dette grepet en kommentar til klassisk skrekklitteratur. Bram Stoker lot f.eks. Dracula ankomme England på skipet Demeter. Jeg får også assosiajsoner til historiske begivenheter som Titanics undergang og «Det kom et skip til Bjørgvin i 1349…» av denne boka. Pest, krise, undergang i form av et skip ingen klarer å stanse ferden til, er et slags klassisk tema. Strandberg har modernisert dette konseptet. Tilført det nytt blod, kan du si. 😉

Selv om denne romanen har sine morsomme øyeblikk, er den hovedsaklig av det mørke slaget. Den har både vare og alvorlige sider. Strandberg er god på de psykologiske portrettene, og også på mennesketypeportretter. Det er lett å kjenne igjen de forskjellige typene og det ligger en lun humor i denne gjenkjennelsen. Som en av bokas hovedpersoner sier: «Jeg kjenner ingen av disse folka her, men jeg har møtt dem alle før.» Har man vært på en båttur til Danmark eller Tyskland f.eks., og det har vel de aller fleste nordmenn, så har man sett alle typene i denne romanen. De føles mer eller mindre nære og kjente, og gjør at hele romanen, tross skrekkelementene, oppleves som troverdig og realistisk.

Jeg ble også glad i flere av hovedpersonene, og ble også engasjert i deres personlige utfordringer, gleder og sorger. Jeg tror på karakterene i denne boka. De virker ekte, komplekse og gjennomtenkte. De er alle bærere av både det lyse og det mørke. Vi får innblikk i hver enkelts bakgrunnshistorie, og ser hvordan denne har vært med på å forme dem. Mange bærer på tunge livserfaringer, ting som har skapt mønstre, både mentalt og adferdsmessig. Det er spennende å observere hvordan hver enkelts personlige bagasje reagerer i møte med det mørke og utenkelige som hender denne natten på skipet. Hovedpersonenes indre, personlige reise er nesten like, hvis ikke mer, spennende enn selve båtreisen som skildres.

Fergen er på mange måter som et samfunn i miniatyr. På skipet finnes litt av alt – vi møter homofobi, rasisme, psykisk sykdom, selvrealisering, konservatisme, midlivskriser, selvhat, arroganse, alkoholisme, mot, feighet, pliktoppfyllelse, god og dårlig arbeidsmoral, løgner, sannhet… Slik sett blir «Fergen», i tillegg til alt det andre den er, en ganske interessant samfunnssatire også. Og når marerittet henger over skipet, blir disse tendensene, disse strømningene, tydeligere på godt og vondt. «Fergen» er en liten studie i krisehåndtering, eller mangel på sådan – alt etter hvilken hovedperson som til enhver tid har ordet. For, ja, bokas hovedpersoner skifter på å fortelle historien. Slik får vi oppleve historien fra mange forskjellige vinkler, både fra passasjerer, ansatte, helter og fiender.

For meg hadde denne boka alt. Humor, realisme, samfunnskritikk, alvor, psykologisk innsikt, blodig action, spenning, skrekk. Det finnes til og med enkelte skikkelige episke øyeblikk i denne boka. I tillegg har Strandberg lagt inn små referanser til annen litteratur, jeg opplever det som en hyllest til andre forfattere og bøker, som er med på å tilføre romanen sjarm. Kanskje spesielt fordi det meste forfatteren refererer til er litteratur og historier jeg selv har satt stor pris på. Strandberg og jeg ser ut til å dele litteratursmak.

Noen av bokas fiffigste humorøyeblikk ligger også i valget av noen av disse referansene. Jeg tenker spesielt på Strandbergs hint til Twilight-bøkene. Et av hintene ser du i det sitatet jeg har lagt ved i dette innlegget. Men det morsomte Twilight-hintet er en av båtens passasjerer faktisk; en lubben kvinne i 40-årene, som er på heisatur med en venninne. De er begge på tur for å slå ut håret, og for å føle seg unge og attraktive igjen. Kvinnen har pyntet seg. Hun har smurt inn kroppen med bodylotion med glitterpartikler i, og hun har sprayet håret med glitrende hårspray. Jeg satt bare ventet på at vampyrene skulle bite henne og gjøre henne til en glitrende vampyr. Hehe. Om det skjer avslører jeg ikke. Du får lese selv og finne det ut. 😉

Så, ja, jeg likte denne boka kjempegodt. Det er i hovedsak en underholdende bok, men den har, som nevnt, også flere alvorlige sider. Boka faller ikke innenfor den typiske skrekksjangeren, og vil derfor kanskje ikke stå helt til forventningene hos endel lesere. Men om man begynner på den med et åpent sinn, og setter seg litt inn i hvilke typer sjangeroverskridelser den består av før man begynner å lese, er jeg sikker på at de fleste får en riktig god leseopplevelse. Jeg tilbragte ihvertfall noen av denne høstens festligste, og blodigste, timer ombord på «Fergen».

Fakta

strandberg-mats_magnus-liam-karlsson

Forfatter Mats Strandberg fotografert av Magnus Liam Karlsson. Kilde: Gyldendal.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Juritzen
ISBN: 978-82-8205-909-1
Oversetter: Marianne Fjellingsdal
Originaltittel: Färjan
Utgivelsesår: 2015 (2016 på norsk)
Sideantall: 603

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Reklamer

5 kjappe: Fantasi og fabel

9788202388492_0008

«Beautiful Creatures: Vakre skapninger» av Kami Garcia og Margaret Stohl:
Første bok i en serie på fire om Ethan Wate som bor i den søvnige, lille sørstatsbyen Gatlin. En dag begynner ei ny jente på skolen, og Ethan kjenner henne igjen fra drømmene sine. Hun heter Lena Duchannes og bærer på en mørk og magisk hemmelighet. En spennende og solid start på historien som blander sørstatsrealisme (og sørstatshistorie) med hekser (i boka kalt manere) og mørke krefter. Jeg likte spesielt godt alle referansene til annen litteratur, som skaper nysgjerrighet og videre leseglede, samt den fantastiske atmosfæriske kombinasjonen av sørstatene i USA og mørk gotikk. Boka er filmatisert.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-38849-2

Noekkelen_hd_image

«Nøkkelen» av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren:
Siste og avsluttende bok i Engelsforstrilogien, om heksene på det lille svenske tettstedet Engelsfors. Slutten nærmer seg, den avgjørende kampen mot demonene som ønsker å ta over verden står for dør. Spørsmål blir besvart. Hemmeligheter avslørt. Lojalitet settes på prøve. Uansett hvem som vinner eller taper så vil verden endre seg etter dette. En sterk slutt på trilogien, og ei bok som byr på overraskelser underveis. På mange måter er dette Anna-Karins og Minoos bok, der de begge får vist sitt potensial og hva de virkelig er gode for. Svensk fantasy som anbefales. Første bok i trilogien, «Sirkelen», er filmatisert. En meget god film forresten. Anbefales den også.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-41775-5

havetiendenavveien-1-275x355

«Havet i enden av veien» av Neil Gaiman:
En mann har vært i en begravelse. Han reiser innom sitt gamle barndomshjem. Der vekkes minner fra hans barndom og oppvekst, minner om magi, , svik, tragedie – og et stort mørke som truet med å sluke alt og alle han var glad i. Men han husker også jenta, hennes mor og mormor som bodde i nabohuset. Tre sterke, egenrådige og mektige kvinner som kom ham til unnsetning da alt håp var i ferd med å renne ut. Dette er den aller første boken signert Neil Gaiman jeg noensinne har lest, og det skal ikke bli den siste. Språket er poetisk, atmosfæren er helt magisk og historien minner meg om mytologiske tekster om Den Trefoldige Gudinnen (som i dag også er kjent fra neopaganismen). På mange måter leser jeg boken som et hymne til det guddommelig feminine. En fabelaktig fabel om oppvekst, barnesinnets redsler og livets mange undere.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vendetta
ISBN: 978-82-8299-008-0

9788203257971

«Kaoshjerte» av Lise Forfang Grimnes:
(Forfatteren er en tidligere bokbloggerkollega. Jeg kjenner henne ikke personlig, men har truffet henne ved et par anledninger og har også sporadisk Facebookkontakt med henne. Om anmeldelsen på bakgrunn av dette oppleves som uhildet, står du fritt til å se i bort fra den.)
16 år gamle Minja våkner en morgen, forslått og uten hukommelse, hjemme i blokka på Stovner. Hva har skjedd med henne, og hvor kommer de enorme kreftene hennes fra? Jakten på svarene bringer henne til den norske fjellbygda Åslia, og til en mormor hun ikke har hatt kontakt med. Den mørke granskogen omkring bygda vekker en underlig lengsel i Minja, og fjellet som ruver over det lille bygdesamfunnet river og sliter i sjel og sinn. Hvem er egentlig Minja, og hvorfor har naturen og naturkreftene slik makt over henne? En utrolig spennende fantasydebut som fletter sammen norsk samtid med gamle nordiske myter og sagn. Meget stemningsfull skildring av norsk natur, fjell og seterliv. Boka minnet meg om sommerferier på hytta til mormor, på fjellet, da jeg var liten. Jeg tror «Kaoshjerte» er første bok i en trilogi.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-25797-1

Kire-2-Forbannet

«Kire 2: Forbannet» av Tonje Tornes:
Dette er andre bok i serien om Kire, eller Erik, der vesener fra norsk folketro er en del av virkeligheten. Vi følger de fire ungdommene Erik, Lena, Tore og Trine på det lille tettstedet Sirdal. Etter strabasene og oppdagelsene i første bok utforsker de nå kreftene sine og lærer mer om magi og den magiske delen av verden. Erik har fått beskjed om å holde seg unna den lille hulderen Flora, som han er forelsket i, men han lystrer ikke. Og når den hvite hingsten viser seg og lokker Erik inn i berget, står de fire vennene overfor noe langt mørkere og farligere enn de har kunnet forutse. I denne boka er tempoet satt opp og actionsekvensene er langt hyppigere. Jeg savner pusterom underveis, noen rolige passasjer der spenningen bygges mer gradvis opp. Det er ei langt mørkere bok enn den foregående, ei bok som skildrer brytningen fra barn til ung voksen, og fra uskyld/uvitenhet til kunnskap/erfaring og makt. Det handler om forelskelse, forhekselse og forbannelse. Jeg ser frem til neste bok i serien med forventning.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-46863-4

bokvrimmelB