Sommerens leseplaner

Sommeren er her. En ganske våt og kald sommer så langt. Kjipt for den potensielle brunfargen kanskje, men ypperlig vær for lange, gode lesestunder. 🙂

Jeg har lagt frem en liten bunke med sommerlektyre på stuebordet. Den inneholder fem bøker som representerer ganske så forskjellige sjangere og tema. To av bøkene er gode, gamle klassikere. To av dem er moderne dystopier. Og den siste er nominert til Bokbloggerprisen 2015.

Her er bøkene jeg har tenkt til å lese i sommer:

9788203359354«Bienes historie» av Maja Lunde.
«William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

«Bienes historie» skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.»

6915a5d9ba9ae65675c82bcbf4965f37b07395f8055be668990981ee«Der regnet faller» av Catherine Chanter.
«Hva gjør du når du blir anklaget for mordet på ditt eget barnebarn? Eller når du blir lurt inn i en religiøs sekt? Når alt går i oppløsning, tør du å grave i fortiden? Kan du stole på svarene du finner?

Ruth Ardingly har nettopp blitt løslatt fra fengsel, mistenkt for mordet på barnebarnet sitt, Julien på syv år. Hun skal fortsette å sone i husarrest på hjemgården Kilden. Det er et av få steder med vann i et England rammet av ekstrem tørke, mistenkeliggjøring og paranoia. Nå forsøker Ruth å sette sammen bitene av tragedien som oppløste ekteskapet, familien og drømmene hennes.»

yv«Meto II: Øya» av Yves Grevet.
«64 unge gutter. Stengt inne i et stor hus på en øy utenfor verden. De vet de blir hentet når de blir for store, men hva skjer med dem da?

Meto nekter å underkaste seg det strenge regimet i huset. Han og de andre guttene har levd i total isolasjon og vet ingen ting om verden utenfor. Når de gjør opprør og flykter vil de få hjelp av de andre som bor på øya?

I opprøret blir Meto alvorlig skadd og han flykter ut på øya. Han våkner med sammenklistrede øyne, lenket fast til en seng. Hvor er han? Kan han overleve utenfor huset? Og er vennene hans fortsatt i live?»

1222.Bokomslag_fil.200«Stormfulle høyder» av Emily Brontë.
«Når hittebarnet Heathcliff blir brakt til familien Earnshaws hus på Yorkshires øde heier, knyttes det raskt sterke bånd mellom ham og familiens datter Catherine. Den sterke følelsen av samhørighet følger dem helt inn i Catherines ekteskap med naboen Edgar Linton.

Stormfulle høyder er en av de mest berømte og høyest skattede romaner gjennom tidene. Fortellingen om Catherine og Heathcliffs voldsomme og udødelige kjærlighet, og om familiene Lintons og Earnshaws prøvelser og gleder gjennom tre generasjoner, slutter aldri å fascinere. Over 150 år etter at den ble skrevet, er den fortsatt like aktuell.»

"Frankenstein" av Mary Shelley

«Frankenstein» av Mary Shelley

«Frankenstein» av Mary Shelley.
«Stepping far afield from his medical studies, Victor Frankenstein brings to life a human form he has fashioned from scavenged organs and body parts. Horrified by his achievement, he turns his back on his creation, only to learn the danger of such neglect. As the creature educates itself and learns how cruel mankind can be to something that they deem monstrous, he demands that Victor make him a companion, an Eve to his Adam. When Victor refuses, his creation vows to make his creator’s life miserable from that point on by destroying everything that he loves.»

Hva er dine leseplaner for sommeren? 🙂

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Veien så langt, og reisen videre

ID-100113042Vurdering av årets leseplaner – så langt
I januar laget jeg et innlegg om årets leseplaner for 2014. En del av planen gikk ut på å innføre en ny måte og velge bøker på. Jeg har endel bøker stående ulest i bokhylla, i tillegg til bøker jeg nylig har anskaffet meg eller fått som anmeldereksemplar fra forlag. For å få lest litt mer blandet – ikke kun nyere utgivelser – bestemte jeg meg for å trekke annenhver bok jeg leste med hjelp av random.org. Det har nå gått snart fire måneder, og jeg synes det er på sin plass med en liten vurdering av det nye treknings- og lesesystemet.

Jeg har selvsagt kjempelyst til å lese alle bøkene som har fått et permanent hjem i mine bokhyller. Likevel er det jo slik at noen bøker skiller seg mer ut i et gitt øyeblikk en andre. Bøker har på en måte sin egen energi, og jeg tiltrekkes av forskjellig energi til forskjellig tid. Derfor fungerer faktisk ikke dette tilfeldige trekningssystemet så godt som jeg trodde det ville. Jeg har flere ganger de siste fire månedene trukket bøker jeg gleder meg til å lese, men jeg kjenner at tiden ikke er inne ennå. Har forsøkt å begynne på dem, men har måtte avslutte etter kort stund. Andre bøker har lokket. Andre bøker har vært mer riktige i forhold til min stemning og ønske om handling og innhold.

Det fungerer dårlig for meg å tvinge meg selv til å lese noe jeg ikke er klar for å lese. Det virker direkte demotiverende på lesegleden. Jeg ender opp med ikke å ville lese noe, i det hele tatt, en lang stund. Og det er ikke moro. Jeg har derfor lagt denne tilfeldige trekningen på hylla. Tenker at den kan være fin å trekke frem igjen i situasjoner der jeg ikke aner hva jeg skal velge. Slike inntreffer riktignok sjelden, men likevel greit å ha en mulig løsning for hånden.

Ut juli vil jeg faktisk lese bøker jeg ikke har valgt selv likevel. Jeg tenker på samlesingen til Bokbloggerprisen 2013. Kanskje det er litt derfor denne tilfeldige trekningen ikke fungerte så godt også? Veldig mye «pålagt» lesning fungerer dårlig for en såpass fri og vilter leser som meg. 😉

Kortere og mer konsentrerte anmeldelser
Mine anmeldelser pleier å være forholdsvis lange og grundige. Det er slik jeg liker å gjøre det. Jeg har faktisk problemer med å fatte meg i korthet når jeg skriver.

Når jeg tenker over det synes jeg at en anmeldelse bør ha en viss lengde. For meg handler det om å oppvise såpass med respekt for forfatteren, og forfatterens åndsverk, at jeg tar meg tid til å gå i dybden når jeg forsøker å formulere noe om ei bok. Forfatteren har brukt lang tid på å skape en tekst. Da bør jeg bruke litt tid på min vurdering av den også.

Som dere kanskje har fått med dere hadde jeg skrivesperre i vinter. Det var stille på bloggen min en god stund. Men jeg hadde ikke lesesperre samtidig med skrivesperren. Derfor har jeg endt opp med en ganske innholdsrik bunke bøker som ligger og venter på å bli skrevet litt om. Om jeg skal skrive like lange anmeldelser som jeg pleier av alle de som ligger på vent, samtidig som jeg leser og anmelder nye bøker, så får jeg rett og slett ikke gjort så mye annet. Jeg må derfor komme opp med en smidig løsning. Mitt ønske er jo å skrive om så mange som mulig av de bøkene jeg leser.

Og løsningen er som følger: Jeg må skrive noen litt kortere og mer konsentrerte anmeldelser.

Jeg har sett at enkelte andre bloggere også gjør det i ny og ne. Sist ut av dem er Artemisias Verden, som skriver kjappere anmeldelser under overskriften «Miniputtanmeldelse». Det ser ut til å fungere det. Og for meg, som sliter med å skrive kort, blir jo dette en spennende, og forhåpentligvis lærerik, utfordring i tillegg.

Jeg får forsøke å kjøre en lengre refleksjonsrunde rundt hver bok, og deretter finne essensen i det jeg ønsker å si. Skjære inn til beinet og levere noen mer renskårne anmeldelser. Det skal bli spennende å se hvordan jeg mestrer det å fatte meg i langt større korthet enn jeg er vant til.

Den nye spalten med kortere og mer konsise anmeldelser får tittelen «Mikroanmeldelse». 🙂

Og når jeg først har deres oppmerksomhet:

ID-10019727

Kilde til bildene:
1. «Old paper» av bplanet/Freedigitalphotos.net
2. «Egg and nest» av Renjith Krishnan/Freedigitalphotos.net

bokvrimmelB