Malerens muse: Atmosfærisk om store følelser og stor kunst

Bokas tittel og forfatter
«Malerens muse» av Lisa Strømme

Bokas særtrekk og handling
«Malerens muse» er en historisk roman, med handling fra Åsgårdsstrand året 1893. Forfatteren kombinerer fakta med fiksjon og presenterer en mulig historie bak bl.a.  Edvard Munchs mest kjente maleri, «Skrik».

Bokas hovedperson er ungjenta Johanne Lien, som gjennom en sommerjobb som hushjelp hos den velstående familien Ihlen, og vennskapet med familiens yngste datter Tullik, blir viklet inn i en dramatisk kjærlighetshistorie som skal avføde noen av Munchs mest kjente verk.

Utvalgt sitat fra boka
«Tullik gikk bort til Munch, som hadde satt seg i stolen igjen. Hun satte seg på fanget hans, la armene rundt halsen på ham og bøyde hodet hans forover slik at det hvilte mot brystet hennes. Håret hennes falt nedover dem som lange, flammende tentakler mens de omfavnet hverandre. Tullik presset ham tettere inntil seg, og han hvilte seg mot hjertet hennes, med armene rundt livet på henne, som et barn hos sin mor. Hun bøyde seg over ham og kysset ham på halsen, mykt, ømt, mens hun hvisket intime ord jeg ikke kunne høre. Jeg forsøkte å vende blikket bort, men det ble trukket mot det elskende paret igjen, uten at jeg klarte å forhindre det.»

Min vurdering
Denne boka rommer mye. I tillegg til å være et interessant tidsportrett og stedsportrett (Åsgårdsstrand 1893), så er den også et spennende innblikk i Edvard Munchs liv og kunst. Og på toppen av det igjen fungerer romanen som en generell hyllest til kunsten, til kreativiteten og til kunsterens blikk. Boka byr i tillegg på et stykke av den altoppslukende, men vanskelige, kjærligheten. Den som ikke ender slik lykkelig, harmonisk kjærlighet skal – men som fortærer de elskende, og for alltid bæres med vemodig aksept som et kutt og et savn.

Hvert kapittel har navnet til en farge. Og hvert kapittel innledes med et sitat fra Goethes fargelære. For meg, som har en kunstutdannelse bak meg, var det nesten som å være tilbake på skolebenken igjen. På den gode måten. Boka syder av kreativ kraft og ånd, og ble for meg en både inspirerende og vakker lesereise, som minnet meg på hvorfor jeg valgte kunst som vei i utgangspunktet. «Malerens muse» ble derfor en veldig personlig og nær roman for meg.

Romanen skildres gjennom ungjenta Johanne Lien. Hun er av en enkel familie, født og oppvokst i Åsgårdsstrand, og vant til at stedet fylles av velstående feriegjester hver sommer. Kunstnerne tiltrekkes også av Åsgårdsstrand, av landskapet og lyset. Blant dem er Hans Heyerdahl, som i denne romanen leier familien Liens hus hver sommer – og etterhvert også den kontroversielle Edvard Munch.

Bokas engelske tittel, «The Strawberry Girl», peker på et av Heyerdahls malerier, av ei lita, blond jente som byr betrakteren på nyplukkede jordbær. Forfatteren har skrevet dette maleriet inn i bokas handling, som et portrett av bokas hovedperson, Johanne, da hun var liten pike. Johanne plukker bær hver sommer og selger dem til sommergjestene på torget i Åsgårdsstrand.

Denne nærheten til kunstnerne og kunsten vekker noe i Johanne, og hun får selv et behov for å uttrykke seg kreativt, for å male. Men moren ser ikke verdien i kunst og kreativitet, og Johanne blir sendt i tjeneste til familien Ihlens sommerhus i Borre. Hun ansettes som hushjelp, men ender opp som tjenestepike og venn til husets yngste datter, Regine Ihlen, kalt Tullik. Dette vennskapet og den lojaliteten Johanne har til Tullik, både som ansatt og som venninne, vikler henne etterhvert inn i et nettverk av hemmeligheter og løgner.

Tullik er dypt fascinert av Munch, og Munch er fascinert av Tullik. Han finner stor inspirasjon i henne, i hennes sensuelle, lidenskapelige vesen og hennes særegne utseende. Melkehvit hud, flammende rødt hår. Hun blir hans muse, og hun tillegger ham kanskje dypere følelser og en trofasthet som ikke er der. Eller de er der, men de er i første rekke tilknyttet noe annet enn henne. Munch er dedikert til kunsten, til alt som berører ham dypt, som får ham til å føle. Munchs malerier er ikke studier av virkeligheten, men av følelsene virkeligheten trigger. Han maler ekspressivt, han maler sorg og angst, lengsel og begjær. Han maler døden og livet og kjærligheten. Munch holder Tullik nær nok til å bli dypt inspirert, men likevel på passelig avstand så hun ikke skal overskygge hans viktigste lidenskap – kunsten. Eller kanskje han holder henne på avstand fordi han vet at han ikke vil være god for henne i lengden. De har et forhold, men på hans premisser. Han slipper henne aldri helt inn, men hun opplever å være inne.

Munch ble sett på som sær, mørk og litt farlig av mange. Et utskudd. Han bar på mye. Han var preget av psykisk sykdom. Og han var preget av sin søster, Ingers, sykdomsperioder. Bildene hans uttrykker mye av det mørket, den angsten og det tungsinnet han kjente så godt. De fleste forstod ikke Munchs billedverden, maleriene virket kaotiske og voldsomme på den utrenede betrakteren. Både Tullik og Johanne får derfor streng beskjed om å holde seg unna kunstneren og hans lille, gule hus. Men ingen av dem adlyder. Tullik trekkes mot ham som en møll mot flammen. Og Johanne får lov til å male i hans atelier. Jentene lever dobbeltliv sommeren 1893 – og begge gjør det de kan for å gi hverandre et troverdig alibi. Men sannheten har en lei tendens til å komme for en dag. Selvfølgelig blir deres relasjoner til Munch oppdaget.

Språket i boka er vakkert og atmosfærisk. Forfatteren skildrer store og til tider vanskelige følelser, men klarer å holde det hele språklig behersket, slik at historien aldri virker svulstig eller melodramatisk.

Boka har en tydelig malerisk kvalitet, vi opplever historien gjennom Johanne, som får et tydeligere og tryggere kunstnerblikk jo lenger ut i historien vi kommer. Hvert tablå skildres gjennom lys og skygge, farger, kontraster, linjer og elementers forhold til hverandre. Dette skaper en virkelig vakker ramme om historien og gir den sæpreg.

Jeg likte denne boka utrolig godt. Den er vakker, interessant og rørende. Spesielt slutten har en melankolsk nerve som virkelig tar tak i en. For allerede kunstinteresserte og Munch-entusiaster byr den på spennende teorier rundt inspirasjonskildene til Munchs særegne verk. For andre, som så langt ikke har vært spesielt interessert i kunst, vil boka kanskje tenne en nysgjerrighet, et ønske om å utforske kunstens verden.

Bøker som vekker utforskertrang og en videre leselyst er alltid av det gode. Dette er en slik bok.

Fakta

Forfatter Lisa Strømme. Kilde: Forfatterens Facebookside.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vigmostad & Bjørke (HarperCollins Nordic)
ISBN: 978-82-41-92035-6
Originaltittel: The Strawberry Girl
Oversetter: Jarle Tollefsrud
Utgivelsesår: 2016 (norsk 2017)
Sideantall: 349

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Musikk i litteratur: Sommerro/Rønning

Henning Sommerro «Vårsøg»
(instrumental versjon av Sigmund Groven)

For tiden leser jeg  Anne Kristiansen Rønnings bok «Finn din kreativitet – En oppdagelsesreise med elleve kunstnere og en psykolog». En av kunstnerne som intervjues i boka er organist, arrangør, dirigent, komponist og sanger Henning Sommerro. «Vårsøg» er kanskje hans mest kjente og elskede komposisjon. I boka forteller han hvordan melodien ble unnfanget:

«Vårsøg kom til meg veldig fort. Jeg gikk og vandret i en seterdal ved Eresfjorden i Romsdal, med diktsamlingen til Hans Hyldbakk i lomma, den sommeren jeg fyllte 18. Moren min var budeie der i mange herrens år, og jeg hadde vært med henne hver sommer fra jeg var liten. Elva rant i dalbunnen, sauene beitet i liene, og jeg var romantiker. Vårsøg kom mens jeg satt på en stein og tok inn naturen og elvesuset. Det skjedde på noen minutter. Jeg laget mer av den typen musikk den sommeren. Slik lett melankolsk musikk kommer ofte til meg i rasende fart.»

bokvrimmelB

Kreativ inspirasjon, lek og klok livsglede fra Sark

En kvinne på et nettforum jeg er innom fortalte om ei bok hun nettopp hadde lest. Hun sa mye godt om den. Sa at den var særs inspirerende, leken og vakker i sitt innhold. At den var vis og utfordret den tørre, stivnede A4-mentaliteten.

Hun ordla seg blant annet slik: «Føler du deg litt tørr, stivnet, A4 uten å ville det? Du er ikke alene. Verdens kvinner trenger flere bøker som denne. Som inspirerer oss til å skifte ham og vise nattblomsten i oss. Åpne døren hver morgen med lystig, elskende hjerte og vidåpent sinn.» ~Una Oksavik Oltedal

Jeg ble veldig nysgjerrig på denne boka og søkte den opp hos Adlibris. SARK, forfatteren, har en rekke titler på samvittigheten. Den ene mer fristende enn den andre. Alle bøkene hennes har et fargerikt, lekent og svært tiltrekkende førsteinntrykk. Den endte med at jeg bestilte fire av Sarks inspirasjonsbøker. Og bokpakken kom i dag. Her er en kort presentasjon av bøkene. Anmeldelser kommer senere.

Boka som først vekket min nysgjerrighet heter «Succulent wild woman – Dancing with your wonder-full self» og er altså skrevet av SARK (som er en forortelse for Susan Ariel Rainbow Kennedy).

Beskrivelsen bakpå boka er forholdsvis beskjeden. Den ser slik ut:
«This book is my glowing invitation to you – to live a rich, succulent life! I explore love, sexuality, romance, money, fat, fear and creativity. It’s a little bit like reading my diary – with permission. Succulence is powerFull! And so are we as women.»

Da jeg var inne på nettsidene til Adlibris og søkte på SARK, fant jeg en bok hun har skrevet innledningen til. Selve boken ellers er av Patricia Lynn Reilly. Den heter «Imagine a Woman in Love with Herself – Embracing your Wisdom and Wholeness». Hele boka ser ut til å ha vokst ut av et dikt forfatteren tidligere har skrevet, «Imagine a woman». Sitater fra diktet innleder hvert kapittel og gir et tema for oss å dykke ned i.

Teksten bakpå boken forteller:
«Vanquishing once and for all the tired biblical theory of woman as the cause of man’s fall from grace, «Imagine a Woman in Love with Herself» empowers women to move from self-loathing to self-love, from self-criticism to self-celebration. It dismantles the question «What’s wrong with me?» by exploring its historical, theological, and personal origins. Patricia Lynn Reilly explores 20 self-affirming qualities that encourage women to be the authors of their own lives and to cultivate knowledge and love of themselves. Each section is filled with reflections and meditations that ask readers to reclaim their inner resources and reconnect with the essential truth about themselves.»

Jeg elsker å lese, men jeg er også tiltrukket av å skrive. Jeg skriver dikt og har lenge hatt en liten drøm om å skrive en roman en dag. Ideene er der. Likevel er det sjelden jeg sitter ned for å jobbe dem ut. Det er noe som stanser meg. Frykt antageligvis. Frykt blandet med følelsen av å være en smule hjelpeløs i møte med alle de yrende ordene og hvor de vil hen alle sammen. Hvordan skal jeg kunne skrive en roman? Hvordan skal jeg ordlegge meg? Har jeg i det hele tatt nok å skrive om? Er jeg god nok? Spørsmålene er mange.Så mange at jeg tenker på meg skrivesperre før jeg i det hele tatt har begynt på skrivingen.

Drømmen om å skrive bok hvisket litt ivrigere enn vanlig da jeg fikk øye på SARK’s «Juicy Pens, Thirsty paper», som er en inspirasjonsbok for alle som går med en liten forfatterspire i magen.

Boka presenteres slik bakpå smussomslaget:
«Write and share what’s in your heart! Let SARK show you how. Juicy Pens, Thirsty Paper is your non-judgmental witness, resoundingly supportive friend, and practical guide to the craft of writing and storytelling. For anyone who knows that a writer lives within them but doesn’t know how or where to start; for writers who need new ways to work past their blocks and be reinspired; for anyone who loves SARK’s wise words and art, «Juicy Pens, Thirsty Paper» will help start the ink flowing and keep it going.»

Den siste boka jeg har kjøpt er litt i familie med «Juicy Pens, Thirsty Paper». Den handler om kreativ og utforskende dagbokskriving. Det å bli kjent med seg selv og sine drømmer gjennom tekst og lek. Den har tittelen «SARK’s Journal and Play! Book». Bokas omslag, farger og design gir meg umiddelbart en herlig følelse av barnebøker, eventyr og fargeleggingshefter. Ting jeg elsket som liten. Det er en bok som inviterer meg inn med farger og frodighet.

Om boka står det å lese:
«Sark invites the journal writer to compose his/her own creative companion through gentle instructions and playful directions toward artistic freedom. Your «inside child» will peek out to want, wish, find pleasure, and amaze you. «We need your creative spirit in action,» says SARK, «because there is only one of you…» So share your dreams and let them get really big.»

Har bladd litt i alle sammen og gleder meg veldig til å lese, skrive og tegne meg gjennom dem. Jepp, det er både skrive og tegneoppgaver i flere av bøkene, samt andre små lekne lekser. Tenker at dette sikkert er bøker det går an å kose seg med innimellom annen lesing. Bruksbøker jeg kan ta frem med passelige mellomrom, for inspirasjon og kreativ påfylling.

Gleder meg til lesereisen! 🙂

Er det noen andre som har vært borti disse bøkene forresten? Eller noe annet fra SARK?

En dåre fri

«En dåre fri» er skrevet av Beate Grimsrud. Hun er norsk, men har bodd i Sverige mesteparten av sitt voksne liv. Boken er langt på vei selvbiografisk, selv om hovedpersonen har et annet navn enn forfatteren.

Boka handler om jenta Eli som i tidlig alder utvikler schizofreni. Vi møter henne både som voksen, og som barn gjennom minner og samtaler hun har med terapeut. Og vi møter alle personlighetene hun utvikler: Espen, Erik og Emil – og etterhvert også prins Eugen. De dukker opp i helt spesielle situasjoner i livet, vonde eller vanskelig situasjoner, og blir endel av Eli og hennes måte å takle verden på. Personlighetene har egne preferanser i musikk, mat, klær, oppførsel og Eli blir den som skal oppfylle disse preferansene. Personlighetene gir henne både ordre og trøst.

Vi følger Eli i både syke og friske perioder, fra Elis egen synsvinkel. Vi er med på tvangsinnleggelser og lange perioder på institusjon, samt periodene utenfor sykehus og behandling, der hun arbeider som kunster, forfatter, foredragsholder og filmskaper. Kontrasten mellom sykdom og sinnsfriskhet, kreativitet og destruktivitet, realitet og illusjon gir romanen god fremdrift. Som leser vet man aldri hva som venter på neste side, ingenting er gitt, ingenting er lett å forutse. Boka er på en måte bygget opp slik Elis sykdom er bygget opp. Vi erfarer noe av den irrasjonelle essensen i psykisk lidelse ved å lese denne boka. Likevel er det ikke en veldig emosjonell eller sinnsmessig vaklende bok dette her, den er forholdsvis objektiv, logisk og analytisk oppbygget. Det virker som om Beate har en unik evne til å se seg selv og sin sykdom objektivt utenfra, og til å overføre disse kvalitetene til hovedpersonen Eli.

Nå er jeg en person som er over gjennomsnittet interessert i psykologi og psykiske lidelser. Det kan være en av grunnen til at jeg ble dypt fascinert av denne romanen. I tillegg er den usedvanlig velskrevet. Godt språk, spennende og tydelige bilder, flott og troverdig persongalleri (noe som bør være mer enn en selvfølge i en selvbiografisk roman) og et tema og en historie som ikke bare er interessant å lese om, men også viktig. Jeg anser ihvertfall åpenhet om psykisk sykdom, større kunnskap om både lidelser og behandlingsformer som noe det bør gjøres større plass til i samfunnet og det offentlige rom. Psykisk sykdom er på en måte en av våre siste tabuer – til belastning for mange.

Dette er en bok som er vel verdt pengene! Løp og kjøp, eventuelt gå og lån!

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-35992-8