”Fiji Kitsune fra landet bak drømmer” er Kristine Oseth Gustavsens andre roman. Hennes første, ”I dypet av en ruin”, kom i 2009 og var forlaget Panthera Publishings aller første utgivelse. Panthera Publishing utgir bøker skrevet av unge forfattere. Oseth Gustavsen er selv bare 22 år gammel (født 1990) og har bakgrunn fra forfatterstudiet i Bø i Telemark.
Handlingen i ”Fiji Kitsune” utspiller seg i en parallelldimensjon til den verden vi kjenner. Vi møter 16 år gamle Fiji Kitsune, ninja og dragetrener i den kongelige stall i landet Eira, og vennene hennes Sunalei, Arian og Sharai.
En dag dukker en mystisk ung gutt opp i dragestallen. Han sier at han kommer fra en annen verden, men utover det vet han like lite som Fiji om hvordan og hvorfor han har endt opp i Eira. Fiji og vennene hennes sliter med å uttale navnet hans, og kaller ham Epsilon.
Arian kjenner til en profeti som sier at Kali Yuga, verdens undergang, vil inntreffe om noen beveger seg fra en dimensjon og over i en annen. Er Epsilons nærvær et tegn på at verden er i ferd med å gå under?
Fiji, Sunalei, Arian, Sharai og Epsilon legger ut på en reise for å finne en av De Vise, Gwyllion, som er den eneste som sitter på kunnskap om Kali Yuga og hvordan katastrofen eventuelt kan hindres. Problemet er bare at Gwyllion har forsvunnet.
Dette var en ujevn leseopplevelse. Boka begynte ganske bra. Forfatteren er god på å introdusere leseren for den fremmede dimensjonen, landet Eira og miljøet rundt dragestallen der Fiji jobber. Hun er også god på å legge grunnmuren for det som kan bli en god historie og et godt plot. Men så flater det hele ut.
Actionsekvensene er mange og hyppige (og ikke alltid like logiske, synes jeg) gjennom størsteparten av boka, noe jeg opplever som et hinder for utviklingen av hver enkelt karakter. Jeg ble kjent med hovedpersonenes utseende og ytre handlinger, men jeg savnet en psykologisk dybde i dem. Som leser opplevde jeg ikke noen tilknytning til hovedpersonene og heller intet følelsemessig engasjement rundt hva som skjedde med dem. De forble flate, nesten som pappfigurer, gjennom store deler av boka. Det tok seg bittelitt opp mot slutten av romanen, da jeg opplevde at flere i vennegjengen fikk noe mer ”kjøtt på beina” (nyanser, innhold, dybde) rent personlighetsmessig, men da var det for seint. Leseopplevelsen bar allerede alt for stort preg av flate hovedpersoner.
Epsilon var i tillegg en usedvanlig irriterende figur. Han skal være en typisk ungdom, men er så krampeaktig ungdommelig (både i språk og oppførsel) at han oppleves kunstig og karikert.
Jeg tar meg selv i å tenke at om forfatteren hadde klart å overføre sin evne til å skape troverdige og spennende landskaper og miljøer, til prosessen med å utforme personligheter – så hadde nok boka vært en god del mer fengslende.
På den noe mer positive side så liker jeg kombinasjonen av inspirasjonskilder til boka. Vi har innslag fra japansk kultur (Fiji er ninja) og indisk mytologi (begrepet Kali Yuga). Jeg undres også på om Oseth Gustavsen har lest tegneserien ElfQuest (kjent som Alvefolket her i Norge). Jeg får i hvert fall herlige assosiasjoner til ulveryttere (et alvefolkeslag i den nevnte tegneserien) gjennom vennskapet mellom Fiji og Sharai (sistnevnte er en ulv).
Jeg likte også noen av folkeslagene forfatteren har skapt. Spesielt munaene (halvt guder, halvt demoner) var interessante. Synd bekjentskapet var så kort. Jeg kunne godt ha tenkt meg en egen bok om dem egentlig. En fordypning i deres opphav, historie og verden av kontraster, motstridende krefter og egenart.
Svartalvene var også spennende. Og veldig annerledes enn svartalver vi kjenner fra allerede eksisterende fantasylitteratur. Jeg vil tro at ihuga svartalv-fans kanskje ikke vil like Oseth Gustavsens svartalver fullt så godt. De står på mange måter i forhold til tradisjonelle svartalver, slik Twilight-vampyrer står i forhold til tradisjonelle vampyrer – men jeg liker dem. De er estetisk vakre, melankolske og innehar en underliggende skjørhet! Skulle likt å bli bedre kjent med dem også.
Kristine Oseth Gustavsen er, som nevnt, en ung forfatter. Hun er også en forfatter med en herlig fantasi, et lett og flytende språk og et stort potensial. Med noen år til på baken er jeg sikker på at hun vil føre en støere penn som går både dypere og lengre enn den gjør nå. Hun har lagt et godt grunnlag for en spennende fremtidig forfatterkarriere. Litt mer modning og et litt større fokus på personskildring vil gjøre mye, tror jeg.
(Dette var en av bøkene jeg fikk med meg hjem fra årets bokbloggertreff. Takk til Panthera Publishing for boken!)
Forlag: Panthera Publishing
ISBN: 978-82-9981-936-7
Bokvrimmel 