2 kjappe: Silo & Skift

Silo_dumyFat_6798

«Silo» av Hugh Howey:
«Silo» har på mange måter blitt en moderne dystopisk klassiker, og kan absolutt måle seg kvalitetsmessig med både Orwells «1984» og Huxleys «Brave New World».

Jeg brukte litt tid på å komme skikkelig inn i handlingen i denne boka. Det er ei bok man leser seg inn i i tre etapper, på en måte. Man begynner, blir kjent med en figur, og tror at man er på vei inn i boka – men så avsluttes den tråden, og man begynner på en ny. Dette skjer et par-tre ganger, men så er man virkelig inne i historien. Og for en historie. Vi befinner oss langt inn i fremtiden, i et dystopisk samfunn, der verden er ødelagt og luften for giftig til å puste i. Alle gjenlevende bor i en enorm, underjordisk silo, i et strengt inndelt og overvåket samfunn. Alle former for nysgjerrighet, spørsmål og nytenkning blir det slått hardt ned på. De som ikke retter seg etter reglene, blir straffet. Straffen er å gå ut av siloen, ut i en verden i ruiner, en verden vi ikke lenger kan leve i.

En vanvittig fascinerende, intens, klaustrofobisk og spennende roman om et fremtidig skrekkregime jeg aldri har lest maken til. Urovekkende og skikkelig bra!

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-634-8

9788280877048

«Skift» av Hugh Howey:
Dette er bok nummer to i Silo-serien (eller er det en trilogi?). Her får vi forhistorien til Silo. Vi skifter mellom en omtrentelig nåtid, og et stykke inn i fremtiden, men likevel før handlingen i Silo. Vi får innblikk i hva som faktisk skjedde, hvorfor verden kollapset, hvorfor luften ble giftig og hvorfor noen få mennesker endte opp i, ikke bare en, men 50 forskjellige siloer, spredd utover et stort stykke av verden. Ja, for verden er større enn vi først fikk inntrykk av i Silo. I Skift får vi et litt større bildet av helheten, av sannheten og av menneskehetens skjebne. Det er en urovekkende og ubehagelig historie om menneskets dårskap, maktsyke og paranoia.

Samtidig byr Skift på en utrolig nydelig, psykologisk innsiktsfull skildring av et menneske som lever i isolasjon og ensomhet. Vi ble kjent med skikkelsen Solo i Silo, og her i Skift får vi hans bakgrunnshistorie. Alt som skjedde fra siloen han bor i kollapser, og alle dør, utenom ham. Han finner en ensom villkatt i en av siloens avkroker, og samspillet mellom Solo og katten er rørende og vakkert skildret. En av de flotteste passasjene jeg noensinne har lest i en dystopisk roman. Det er verdt å lese denne trilogien bare for å få med seg Solos ensomme og angstfylte oppvekst i Silo 17.

Jeg gleder meg til bok nummer tre «Støv» kommer høsten 2017.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-704-8

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

«Åpen by» av Teju Cole

AApen-byBokas tittel og forfatter
«Åpen by» av Teju Cole.

Bokas særtrekk og handling
Bokas jeg-person er den unge psykiateren Julius, som tilbringer all fritid med å vandre alene rundt i New Yorks gater og parker. Mens han går reflekterer han rundt seg selv, sitt liv, sine relasjoner, bakgrunn, det å være fremmed på et sted og de følelsene av isolasjon og ensomhet det medfører.

Det er en politisk bok, og en bok om vår tids store spørsmål i kjølvannet etter 11. september. Det er også ei bok om å fortape seg og finne igjen seg selv i kunsten.

Boka er sjangeroverskridende i det den både fungerer som roman, dagbok, essay, en slags dagdrøm og memoar.

Utvalgt sitat fra boka
«Han var taus en liten stund. Han sjenket i mer øl og drakk, og vi satt i stillhet i det som virket som flere lange sekunder. Så sa han: Jeg skal fortelle deg en historie fra vår kultur, en historie om kong Salomo. Han fortalte en gang fabelen om slangen og bien. Kong Salomo sa at slangen forsvarer seg ved å drepe. Men bien forsvarer seg ved å dø. Bier dør jo etter at de har stukket noen. Sånn er det. Bien dør for å forsvare seg selv. Alle vesener har en metode som er tilpasset deres styrke. Jeg støtter ikke det Al-Qaida gjorde, de brukte en metode jeg ikke ville ha brukt, så støtte er ikke et ord jeg synes passer her. Men jeg fordømmer dem ikke. Som jeg har sagt før, Julius, og dette må du forstå: Jeg mener at Palestina-spørsmålet er det sentrale spørsmålet i vår tid.»

Min vurdering
Noen mennesker finner man umiddelbart tonen med. Det er en kjemi der som gjør samspill og samtale lett og flytende. Også har man det motsatte. De man opplever de pinlige pausene med, mennesker man ikke helt skjønner eller opplever å være på bølgelengde med.

Bøker er som mennesker, de havner ofte i en av de to kategoriene. For meg ble «Åpen by» en bok jeg ikke helt fant tonen med. Betyr det at jeg anser boka som dårlig? Nei, langt derifra.

Jeg ser bokas kvalitet og jeg forstår hvorfor forfatteren spås en lys forfatterkarriere basert på denne romanen, som er hans debut – men jeg opplevde ikke å bli fanget på et personlig plan da jeg leste den.

Det er mange betraktninger i romanen, side opp og side ned med tanker og observasjoner. Noen meget interessante, men også masse som for meg ble litt blablablabla. Jeg falt litt inn og ut av fokus og av romanen mens jeg leste.

Boka sier noe vesentlig om både det politiske, kulturelle og samfunnsmessige klimaet vi lever under i dag, om enkeltindividet som resultat av og deltager i dette klimaet – samt selve verdens tilstand etter 11. september. Og dette er store og viktige temaer. Ingen tvil om det. Jeg tror boka vil være givende for mange.

Det er ei intellektuell bok, som hovedsaklig foregår på det indre plan, i hovedpersonens hode. Jeg lurer på om det er der det butter litt i mot for meg? Jeg savner litt flere innspill fra ting utenfor hovedpersonen. Nå skal det sies at vi som lesere får delta i flere samtaler hovedpersonen har med mennesker han møter, og vi får også andres tanker og innspill gjennom minner hovedpersonen har – men boka som sådan foregår likevel hovedsaklig i psykiateren Julius sitt hode. Det er hans tanker, minner og observasjoner vi presenteres for, og marineres i.

Jeg elsker forresten fuglesymbolikken boka åpner og slutter med. Man skjønner ikke fuglene i starten på romanen fullt ut før man har lest slutten, de henger sammen, som om historien vender tilbake til utgangspunktet og biter seg selv i halen. Det er noe stort og talende over det som traff meg veldig. Akkurat der var boka og jeg på eksakt samme bølgelengde. Det var to veldig gode møtepunkter.

Jeg må vel konkludere med at jeg anbefaler boka, selv om jeg slet litt med den i partier. Det er interessante tanker og observasjoner den presenterer, og den taler om vesentlige ting i vår samtid.

Teju Cole har en særpreget stemme og en evne til å belyse sentrale og personlige elementer i det som ofte fremstår som et politisk og kulturelt kaos. Basert på denne boka vil jeg anta at Teju Coles fremtidige forfatterskap vil være både stødig og intelligent.

Fakta

Cole-Teju_productimage

Forfatter Teju Cole. Kilde: Gyldendal.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-48182-4
Oversetter: Anne Catherine Wollebæk
Originaltittel: Open City
Utgivelsesår: 2011 (Norsk utgave 2015)
Sideantall: 313

bokvrimmelB

Samlesing av kortlistetitler til Bokbloggerprisen 2013: «Fugletribunalet» av Agnes Ravatn

9788252183238-ny.ashxDette er en bok jeg i utgangspunktet ikke hadde planer om å lese. Verken tittel eller omslag har øvet særlig tiltrekning på meg. Men så ble den altså nominert til Bokbloggerprisen 2013. Den endte sågar opp på kortlisten i kategorien ”Årets roman”. Så, ja, nå er den lest. Og jeg har kost meg.

Jeg tenkte først at dette kom til å bli en tung bok å komme igjennom. Mest fordi den var skrevet på nynorsk, noe jeg nesten ikke har lest siden ungdomsskolen. Jeg likte nynorsk godt den gang, og mestret faget – men det ligger likevel en terskel i leselandskapet når det er lenge siden man har praktisert noe.

Boka var lett å lese, med et nydelig, flytende språk. Noen ganger var det ren setningsmagi på sidene. Jeg liker Agnes Ravatns språklige rytme og måte å pensle fram denne historien på. Hun skaper lynskarpe bilder og en mørk fortettet stemning som bærer romanen åndeløst fremover.

I boka møter vi NRK-kjendisen Allis Hagtorn, som flykter fra livet sitt i hovedstaden, etter en sexskandale. Hun søker anonymitet. Rom til å skamme seg. Eller til selvpålagt soning.

Hun får jobb som hushjelp hos den dunkle og mystiske Sigurd Bagge, som lever i isolasjon i en trevilla ved havet. Han er gift, men hans kone er aldri der. Han sier at hun er på en reise. Men er hun egentlig det?

”Fugletribunalet”er en mørk, psykologisk roman, tung av symbolikk og linjer til norrøne myter. Eller rettere sagt én norrøn myte; historien om Balders død. Disse ingrediensene danner for meg et herlig litterært Kinderegg. Noe av det beste jeg kan tenke meg samlet mellom to permer.

Det er flere likhetstrekk mellom Baldermyten og romanen. Et sted i boka sammenligner Allis Sigurd med Balder, en sammenligning som nok for mange skurrer. Der Balder (den norrøne solens gud) er lys og energisk, er Sigurd mørk og tung til sinns. Allis kan kanskje være vanskelig å fatte på en del punkter, men akkurat her opplever jeg at jeg forstår henne.

Agnes-Ravatn.ashx

Forfatter Agnes Ravatn

Det er noen mennesker som har en helt egen evne til å sanse eller se det bittelille kornet av lys og vennlighet i det mørkeste, mutteste og mest uvennlige individ. Og kontrasten mellom dette lille lyset og det store mørket gjør lyset renere og klarere. Lettere å se, og å tro på. Noen klarer til og med å fortrenge mørkets tilstedeværelse og makt etter å ha siktet seg inn på det bittelille lyset. Jeg opplever at dette er en av Allis sine sider og muligens bakgrunn for noe av hennes adferd – jeg tenker spesielt på at hun faller så fort og så hardt for Bagge, som ikke behandler henne spesielt godt.

Det finnes folk som sliter såpass med egenverd, selvbilde og egenkjærlighet at de lever på oppmerksomhet og komplimenter fra andre. Dette er også noe jeg opplever at Allis gjør i denne boken. Det er noe skurrende med selvtilliten hennes. Hun er en egosentrisk og navlebeskuende person, men også rimelig feig. I stedet for å oppføre seg voksent nok til å stå i en vanskelig situasjon (jeg tenker på sexskandalen hun har vært deltager i) og ta ansvaret for egen handling, så rømmer hun. Hun tåler ikke å stå i et rampelys som ikke kjæler for henne. Jeg tenker at det negative fokuset hun plutselig er i sentrum for er for likt det forholdet hun har til seg selv. Situasjonen speiler hennes indre landskap. Det er kanskje ikke selve situasjonen hun flykter fra, men seg selv. Det blir for tøft å bli påminnet sitt eget indre mørke.

En ting til som slår meg med Allis Hagtorn er at hun virker å være et menneske som gir andre det hun håper på å motta selv. Ved å skjenke sin kjærlighet til en mange vil mene ikke har gjort seg fortjent til den, holder hun håpet oppe om at hun også skal være verdifull nok til å motta betingelsesløs kjærlighet.

Det er en annen (enn Balder) i Baldermyten det er veldig mye mer nærliggende å sammenligne Bagge med. Loke. Det er Loke som er ansvarlig for Balders død, og videre for selve Ragnarok, verdens undergang. For udåden må Loke sone. Han blir lenket i en grotte. Over ham kveiler en orm seg, og fra ormen drypper det gift og galle ned på Lokes hodet. Lokes hustru, Sigyn, beskytter Loke ved å holde et stort fat opp mellom ham og slangen. Men når fatet blir fullt av gift må det tømmes. Da drypper det igjen på Loke og han vrir seg i smerte så hele verden rister.

Bak Ravatns skildring av Bagge aner vi en udåd, noe mørkt og uoppdaget vi trekkes mot å vite mer om. Det er en mann som soner for noe vi lenge ikke kjenner til. Jeg tror han trekkes mot Allis fordi hun kan lindre soningssmertene hans, men også at han irriterer seg over henne fordi hun hindrer ham i å sone. Han fremstår som en splittet sjel. En mann som trekkes mot både håp og håpløshet. Jeg tror Bagge har et hat-elskforhold til Allis – og at det er grunnen til at han svinger mellom ømhet og nedrighet.

Jeg skal ikke avsløre detaljer ved slutten, men kan si at den setter et dramatisk punktum for boka. Et punktum som kanskje sier litt av det samme som slutten på Baldermyten: Noen ganger må noe ende, for at noe nytt og friskt skal kunne ta til.

Har du lyst til å lese flere anmeldelser av denne boka? Ta en titt HER.

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Jeg har fått boken i gave av en bokbloggkollega.)

Forlag: Samlaget
ISBN: 978-82-521-8323-8

bokvrimmelB