Naken i hijab

Naken_i_Hijab_-_Reisefoelge”Hvordan kunne man føle seg så fremmed på et sted, mens det på samme tid virket som om man aldri hadde vært hjemme noe annet sted?”

Gunn Marit Nisja (f. 1978) jobber til daglig som avdelingsleder ved Blaafarveværket i Modum, der hun også er bosatt. Hun kommer opprinnelig fra Sunndal på Nordmøre. Forfatteren debuterte med diktsamlingen ”Giljotin” i 2008. ”Naken i hijab” er hennes første roman, den kom i 2011. Samme år ble den nominert til Bokhandlerprisen. Boka bygger på forfatterens observasjoner og personlige erfaringer fra flere år i Egypt. Tidligere i år kom Gunn Marit Nisja med sin andre roman, ”Porselenspiken”.

Den unge, norske jenta Live er hovedpersonen i ”Naken i hijab”. Hun er på ferie i Egypt, i Luxor, sammen med sin venninne Maren.

En dag de besøker tempelanlegget Karnak møter de den lokale Kareem. Kareem er sjarmerende, imøtekommende og bruker mye tid og energi på jentene. Han tar dem med på feluccatur på Nilen, på café og på utested. Han guider dem gjennom travle markeder og tar dem med seg hjem på tebesøk hos familien.

Live blir betatt av Kareem, og etter hvert oppstår det en overveldende romanse mellom dem. Dette fører til at Live velger å reise ned igjen til Egypt, til sin Kareem, ikke lenge etter at hun har kommet hjem fra sin ferie. Valgene hun videre tar bringer henne i møte med et Egypt, og en Kareem, hun ikke kjenner. Plutselig opplever hun seg fanget i et nett av tradisjoner og holdninger som truer med å ødelegge både henne selv og mye av hva hun holder kjært.

Jeg hadde i utgangspunktet ingen lyst til å lese denne romanen. Det vekkes en skepsis i meg i møte med bøker som ser ut til å handle om naiv vestlig kvinne som forelsker seg i ikke-vestlig, gjerne muslimsk, mann og over natten blir kjempeundertrykket og bare vet at hun må rømme for å overleve. Jeg synes det kryr av slike historier. De er ofte svært endimensjonale, det vil si at de kun viser den vestlige kvinnens side av saken, og den siden er alltid negativ og frempensler ofte et fiendebilde av islamsk samfunn, kultur, religion og folk. Slike bøker liker jeg ikke. Ikke i det hele tatt. Jeg opplever dem ikke som kontruktive innspill i en viktig debatt, men heller som fordomsfrø. Og slike har det med å vokse vilt når de først blir plantet.

Det er derfor svært gledelig at Gunn Marit Nisja benytter seg av flere fortellestemmer i denne boka. Live er hovedpersonen, ja, men Nisja har latt flere røster slippe til i enkeltkapitler. En av dem er Kareems søster, Amira, som jeg oppfatter som Egypts stemme i boka. Gjennom henne får vi innblikk i landets gamle tradisjoner, familiens syn på Kareem og de vestlige turistene som tar større og større plass i Egypt, samt hvordan egyptere opplever kvinner fra vesten som kun kommer til Egypt for et sidesprang eller to.

Gunn_Marit_Nisja_DSC_6688

Forfatter Gunn Marit Nisja

I de bøkene jeg ikke liker, om vestlig kvinne som møter ikke-vestlig mann, er det alltid slik at grunnen til at han er truende, undertrykkende og overgripende er at han er muslim. Nisja går heldigvis ikke i denne fellen. Hun er så reflektert at hun skildrer bokas Kareem som et individ, ikke en representant for et samlet Islam. Han har hatt en aggressiv adferd og et forferdelig temperament fra han var liten. Familien hans misliker denne siden av ham og sjokkeres ofte over hva han kan få seg til å gjøre. På toppen av dette har han et alkoholproblem, noe som fremkaller og forsterker de allerede dysfunksjonelle sidene hans.

Som en kontrast til Kareem, skildrer Nisja Kareems far og svoger. To gode muslimske menn, med mildt lynne, som aldri hever verken stemmen eller knyttneven. Begge med stor omsorg for hustru og familie. Hardtarbeidene, godhjertede. Det er godt å lese om dem. De setter ting i perspektiv og viser forfatterens evne til innsikt og refleksjon.

Det er også godt å lese om det nære og varme forholdet Live får til sin svigermor. Yasmina er en imøtekommende og inkluderende kvinne. Hun aksepterer raskt sin sønns norske hustru og blir som en kjærlig mor for henne. Svigermor Yasmina er en trygg havn i et fremmed land for Live.

Skal jeg sette fingeren på noe, må det være det jeg opplever som en altfor hysterisk undertone mot slutten av boka. Vel er Live en ung, noe naiv og kanskje litt usikker kvinne som opplever vonde og vanskelige ting i sitt ekteskap. Hun beveger seg fra forholdsvis ubekymret tjueåring, til psykisk nedbrutt, gift kvinne med heller tynnslitte nerver. Likevel synes jeg hennes reaksjoner er noe dramatiske, spesielt rundt redselen for at det skal skje noe med datteren. Men det er kanskje slik det er når man blir sittende alene med vonde tanker, slik Live gjør i boka. Da er det kanskje lett å tenke ting større, mørkere og mer uoverkommelige enn det de er. Jeg vet ikke…

Jeg er i hvert fall veldig glad for at jeg ikke lyttet til mine fordommer, men i stedet valgte å lese denne boka. Den er velskrevet, vakker og viktig.

Det er tydelig at Gunn Marit Nisja har et varmt og bankende hjerte for Egypt og folket der. Det gjør historien nyansert og troverdig. Jeg skjønner godt at denne romanen ble nominert til Bokhandlerprisen. Synd den ikke vant.

Boka inngår i Juritzen forlags «Reisefølge»-serie.

Boka er også en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Juritzen forlag
ISBN: 978-82-8205-488-1

bokvrimmelB

Reklamer

Boken på vent (8): Samarkand av Amin Maalouf

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

16712de5639b88ba2405b30294be5979e3c3c40dc2decbfb68fdb061Det er en stund siden jeg har presentert en bok i denne spalten. Helt klart på tide med en ny «boken på vent».

Romanen jeg har hentet frem fra min bokhylle denne gangen har stått der i noen år nå. Et sted mellom syv og ti, tror jeg. Ganske lenge. Jeg fikk den i bursdagsgave et år av min bestevenninne. Grunnen til at den har stått urørt i bokhylla så lang tid er at jeg ikke har opplevd å ha den beste kjemien med Maaloufs bøker. Det er noe med språket hans som er litt vel omstendelig og, skal jeg kalle det, bibelsk på et vis. Det tiltalte meg ihvertfall ikke for omtrent ti år siden.

Nå er det jo slik at vi som lesere, og mennesker, forandrer oss. Ting vi ikke likte tidligere kan plutselig tiltale oss i mye større grad. Vi vokser, utvikler oss, modner. Jeg kjenner jeg begynner å få lyst til og gi Maalouf en ny sjanse. Første skritt er å hente frem en av hans bøker igjen, til denne spalten.

For de som ikke kjenner så godt til Amin Maalouf kan jeg fortelle at han ble født i 1949 i Libanon. Han flyttet til Frankrike på midten av 70-tallet og har bodd der siden den gang. Maalouf skriver både romaner, essays og sakprosa. Flere av hans utgivelser har resultert i litteraturpriser og han har høstet internasjonal annerkjennelse for sitt forfatterskap. Alle Maaloufs romaner er oversatt til norsk. «Samarkand» er en av dem.

Forlaget Pax presenterer boka slik:
«På bunnen av Atlanterhavet ligger en bok. Det er historien om den jeg vil fortelle.

Dette er historien om den persiske dikteren Omar Khayyam og hans berømte «Samarkandmanuskript», som ble til på 1100-tallet, forsvant på 1200-tallet, dukket opp århundrer senere, og gikk ned i dypet med Titanics forlis – skipet med verdens mest dyrebare skatt.

Omar Khayyam er den arabiske middelalderens store dikter, vitenskapsmann og filosof. Han er vinens og kjærlighetens poet, tilhenger av tankens frihet, og forsoningens og toleransens filosof – symbolet på alt som undergraver tidens religiøse fanatisme og muslimske imperiebygging. Men slik er likevel Omar Khayyams posisjon, at alle sultaners og vizirers hoff er åpne for ham. Og selv stifteren av Assassinersekten, som sprer mord og terror rundt seg, vil ha ham i tale og som venn.»

Boken høres jo unektelig meget interessant og spennende ut, både som roman og som en flik historie mange av oss ikke kjenner til. Boka er herved oppgradert fra bokhyllefyll til leselistelitteratur!

Noen som har lest noe av Maalouf? Hva synes dere om hans bøker?

bokvrimmelB

Boken på vent (4): The Taqwacores av Michael Muhammad Knight

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

«The Taqwacores» av Michael Muhammad Knight er et av mine nettfunn. Jeg kom over boka helt tilfeldig inne i en nettbokhandel for drøyt et år siden. Presentasjonen av boka fyrte opp under min nysgjerrighet og leseiver. Et par spontane tastrykk senere lå den i handlekurven.

Romanen var først en slags undergrunnspublikasjon, kopiert opp på vanlig kopimaskin og spredt av forfatteren selv. Teksten har senere blitt utgitt på tradisjonelt vis og er oversatt til flere språk (ikke norsk ennå, såvidt jeg vet). Verket har blitt kalt vår tids «Catcher in the Rye» for unge muslimer.

Jeg blir litt ekstra glad når jeg kommer over bøker om Islam, islamske individer og islamsk kultur som skiller seg markant fra den rådende litteraturen på området. Det utgis i overkant mange bøker om Islam eller muslimer (fler og fler de siste årene) som forteller den samme historien, sett med det samme smånegative blikket. Det handler om den vakre piken som vokser til og må skjule sin skjønnhet, som giftes bort til en onkel som er 50 år eldre enn henne, som omskjæres og kues, som må rømme fra land og familie osv osv. (Historienes oppbygging minner mest av alt om en Narvesen-roman). Jeg sier ikke at alle disse historiene ikke sier noe viktig eller fortjener å se dagens lys. Det jeg ønsker å påpeke er at utvalget av perspektiv og nyanser i islamske/muslimske historier tilgjengelig for norske lesere er altfor dårlig. Vi mates med det samme bildet igjen og igjen til usunne holdninger sementeres. Alle disse ensartede tekstene fremmer et inntrykk av muslimer som en homogen masse, istedet for å dele historien til originale individer – som skiller seg like mye fra hverandre som resten av menneskehetens medlemmer.

«The Taqwacores» oppfyller ønsket mitt (bortsett fra at den ikke er på norsk)! Her møter vi burkakledde opprørere, sufier med mohawk, streite Sunnimuslimer, Shiamuslimske skinheads, indonesiske skatere, frekke sudanesere, homofile muslimer, drita fulle muslimer og muslimske feminister med bein i nesa. Eller som teksten bakpå boka forteller:

«A Muslim punk house in Buffalo, New York, inhabited by burqa-wearing riot girls, mohawked Sufis, straightedge Sunnis, Shi’a skinheads, Indonesian skaters, Sudanese rude boys, gay Muslims, drunk Muslims, and feminists. Their living room hosts parties and prayers, with a hole smashed in the wall to indicate the direction of Mecca. Their life together mixes sex, dope, and religion in roughly equal amounts, expressed in devotion to an Islamo-punk subculture, “taqwacore,” named for taqwa, an Arabic term for consciousness of the divine.»

Michael Muhammad Knights roman har blitt sensurert, boikottet, konfiskert og truet med rettslige midler. Den presenteres som en vågal og banebrytende bok, som gir dagens unge muslimer en stemme. Noen har også definert den som et manifest for den muslimske punkebevegelsen.

Dette ser ut til å kunne bli en både interessant og spennende lesereise. 🙂

Har du lyst til å tipse om dine bøker på vent? Slik gjør du det:

  • Lag et innlegg på bloggen din om boken du velger. Har du ikke blogg kan du fortelle om boken i kommentarfeltet under her.
  • Link til mitt innlegg.

Secret Life of Syrian Lingerie: Intimacy and Design

Interessant bok av Malu Halasa og Rana Salam som tar utgangspunkt i produksjonen av sexy, syrisk undertøy. Boka gir et spennende og overraskende innblikk i Syrias politiske og muslimske historie, i forholdet mellom kjønn, intimitet og erotikk. Secret Life of Syrian Lingerie fjerner fordommer, spesielt om muslimske kvinner, samt gir et nyansert bilde av forskjeller og likheter mellom kvinnesyn i øst og vest.

Boka er bygget opp av essays, intervjuer, poesi og fotografier fra produktkataloger viet til nettopp syrisk undertøy av det mer erotiske slaget. Det er i hovedsak kvinners historier som står i fokus. Historier om kvinnefelleskap, familieliv, sexliv og forholdet til menn er sentrale temaer.

Det er interessant å se at undertøyet denne boken presenterer ikke blir brukt av syriske muslimer med høy utdannelse, eller med en liberal holdning. Det frekkeste, mest avslørende og pornografiske undertøyet brukes av lavt utdannede, fattige, konservative og fundamentalistiske muslimer. Undertøyet boken presenterer er heller ikke plagg som benyttes under klær, til hverdags. Det er utelukkende undertøy til bruk på soverommet.

Det høres ut som en nisjebok om undertøy dette, men er så mye mer! Den gir et fascinerende innblikk i en land, en kultur, en religion og en bransje som mange vet lite eller ingeting om. Absolutt lesverdig.

Forlag: Chronicle Books
ISBN: 978-08-11-86458-9