Domens port: Havfruen, huldra og Lucifer

cover_domens-port_2Bokas tittel og forfatter
«Domens port» av Lene Eriksen

Bokas særtrekk og handling
«Domens port» er første bok i en ny, norsk fantasyserie, skrevet av forfatterdebutant Lene Eriksen.

Havfruen Boa er hovedpersonen i boka. Hun er vokter av De Fire, krystaller som inneholder de fire elementæråndene. For mange er De Fire en myte, men noe få tror på dem og leter fortsatt etter dem. En av disse er selveste Lucifer. Han vet at den som besitter De Fire har makt nok til å utfordre Gud, og er det noe Lucifer lengter etter så er det nettopp det. Hevn over ham som en gang gav avkall på ham.

I sin maniske iver etter å få tak i De Fire kidnapper Lucifer Boas niese, Ylva, hun som skal overta vokterrollen. Vil Boa finne veien til Helvete, slik at hun får reddet Ylva? Eller er Lucifers planer så intrikate at alt håp er ute…?

Utvalgt sitat fra boka
«Synet som møter henne er både uhyggelig og overveldende. Boa blir redd, men også fascinert over den majestetiske skikkelsen som daler fra himmelen og er i ferd med å lande få meter fra henne. Han har ryggen vendt mot henne. Vingene er enorme og de beveger seg rolig. Flaggermusvinger, tenker hun og måper i det han plasserer bena på bakken og vingene forsvinner som ved et trylleslag. Det kjennes som om hjertet vil slå ut av brystkassen hennes. Himmel og hav! Hvem er dette? Det lange, tykke håret dekker det meste av ryggen hans, men den høye bredskuldrede gutten er tydelig muskuløs. Han værer ut i luften. Slik ville et rovdyr også ha gjort. Kan du lukte meg? Hvilken vei leder vinden? Er det noe vind? Rolig snur han seg rundt og stirrer rett på henne.»

Min vurdering
Jeg ble litt nervøs da jeg begynte på denne boka. Den minnet innledningsvis om et par andre verk jeg har lest, og jeg var redd for at Eriksen hadde latt seg inspirere litt for mye av disse, på bekostning av å få til noe helt eget. Heldigvis tok jeg feil. «Domens port» står på egne ben den. Støtt og godt.

Inspirasjonskildene jeg mener å skimte innledningsvis i denne boka er «Den lille havfruen» (havfrue med ildrødt hår som kan omskape sin hale til bein og bevege seg rundt på land) og «Sagaen om Isfolket» (en mystisk dal langt der nord og en Lucifer som stiger opp på jorden for å ha seg med lekre hekser).

Og, ja, hovedpersonen Boa er til forveksling lik Ariel, men det er før man blir skikkelig kjent med henne. Og, ja, det er en mystisk dal med i denne boka, men den har sin helt egen Isfolket-frie atmosfære. Og denne romanens Lucifer innehar en ganske annen energi og personliget enn Sandemos Lucifer. Eriksen er i det hele tatt god på å gi både karakterer og steder hun beskriver særpreg og egenart. Hun har i tillegg et mye bedre språk enn det f.eks. Sandemo har i sine bøker.

Romanen er befolket av så ymse arter som havfruer, demoner, falne engler, huldere, vampyrer og hekser. Det er en snodig blanding som er med på å gjøre boka annerledes enn mye annen fantasylitteratur, og det på en svært god måte. Eriksen har fått til å skape sin helt egne verden. Den oppleves som nær nok til å være troverdig, og stor nok til at vi fremdeles har mye å utforske som lesere av disse bøkene. Her er det masse utviklings- og vekstpotensial, både for karakterene, miljøet og historien.

Mye av bokas handling foregår på dypet, i havet eller i helvete. Jeg opplever helvete som best skildret av de to. Eller ihvertfall tydeligst skildret. Jeg sitter igjen med et mye klarere bilde, av både helhet og detaljer, av alle nivåene i Eriksens versjon av helvete, enn jeg gjør av livet på havbunnen. Men, det kan jo selvsagt være at Eriksen har lagt litt ekstra energi i å skildre det vi ikke har sett (helvete), og heller la det de fleste har sett litt fra før av (havbunnen) være noe mer opp til hver enkelts fantasi. Jeg tenker vel også at det kanskje ligger mer detaljerte skildringer av havfruenes rike i de neste bøkene i serien. Og hvis ikke, så bestiller jeg det her og nå. 😉 Jeg liker nemlig skildringer av verden under havet, med den spesielle atmosfæren, lyset og fargene godt – og tenker at det her ligger mye uutnyttet potensial for å skape en helt egen magisk stemning.

Jeg likte også godt at skikkelsen Lucifer overlates litt mer til hver enkelts fantasi enn mange av de andre skikkelsene i boka. Eriksen skisser ham opp med antydende strek, presenterer et grovt omriss med kun få utvalgte detaljer, og det synes jeg kler djevelen. Hans personlighet derimot kommer tydelig frem, nærmest som hugget i grov, hard stein. Noe som også passer en slik skikkelse veldig bra. Jeg er i det hele tatt imponert over Eriksens måte å få frem hver enkelt karakters særpreg og personlighet på.

Lucifers sønn er også en utrolig spennende skikkelse. Og samspillet, og relasjonen, mellom far og sønn er hjerteskjærende vondt og godt skildret. Jeg ser frem til å lese mer om Herulvs utvikling, og om hvordan den mildt sagt dysfunksjonelle og smertefulle relasjonen han har til sin far videre påvirker ham, samt eventuelt former hele historien og dens utfall.

Samspillet mellom Boa og den lille huldra Helle er en annen relasjon jeg likte godt. Det ligger noe hemmelighetsfullt og usagt mellom dem, det er tydelig at Helle ikke er helt ærlig, og Boa holder også enkelte ting for seg selv. Likevel utvikler de en fin nærhet. Noe som skal vise seg å sette helt spesielle spor i dem begge.

Dette er i det hele tatt ei bok jeg hygget meg riktig mye med. Karakterene satte spor og var gode å lese, steder og miljøer er jevnt over fint bygget opp og innehar en særegen og beskrivende atmosfære. Mange av stedene og landskapene i denne boka passer inn i grunntemaet omkring de fire elementene, noe jeg syntes var et snedig grep. (Helvete – ild. Bevingede vesener – luft. Havfruenes verden – vann. Huldra og denne mystiske dalen hun bor i – jord.)

Boka var til tider så spennende at den tangerte grøsser. Det er godt driv i historien, et godt plot og en original sammensetning av fantasivesener. Slutten antyder en meget interessant fortsettelse.

«Domens port» er en spennende debut. Jeg gleder meg til å lese mer om Boa og Lucifer.

Fakta

lene_eriksen

Forfatter Lene Eriksen. Kilde: LIV forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: LIV
ISBN: 978-82-8330-133-5
Oversetter: —
Originaltittel: Domens port
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 283

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Advertisements

5 kjappe: Fantasi og fabel

9788202388492_0008

«Beautiful Creatures: Vakre skapninger» av Kami Garcia og Margaret Stohl:
Første bok i en serie på fire om Ethan Wate som bor i den søvnige, lille sørstatsbyen Gatlin. En dag begynner ei ny jente på skolen, og Ethan kjenner henne igjen fra drømmene sine. Hun heter Lena Duchannes og bærer på en mørk og magisk hemmelighet. En spennende og solid start på historien som blander sørstatsrealisme (og sørstatshistorie) med hekser (i boka kalt manere) og mørke krefter. Jeg likte spesielt godt alle referansene til annen litteratur, som skaper nysgjerrighet og videre leseglede, samt den fantastiske atmosfæriske kombinasjonen av sørstatene i USA og mørk gotikk. Boka er filmatisert.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-38849-2

Noekkelen_hd_image

«Nøkkelen» av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren:
Siste og avsluttende bok i Engelsforstrilogien, om heksene på det lille svenske tettstedet Engelsfors. Slutten nærmer seg, den avgjørende kampen mot demonene som ønsker å ta over verden står for dør. Spørsmål blir besvart. Hemmeligheter avslørt. Lojalitet settes på prøve. Uansett hvem som vinner eller taper så vil verden endre seg etter dette. En sterk slutt på trilogien, og ei bok som byr på overraskelser underveis. På mange måter er dette Anna-Karins og Minoos bok, der de begge får vist sitt potensial og hva de virkelig er gode for. Svensk fantasy som anbefales. Første bok i trilogien, «Sirkelen», er filmatisert. En meget god film forresten. Anbefales den også.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-41775-5

havetiendenavveien-1-275x355

«Havet i enden av veien» av Neil Gaiman:
En mann har vært i en begravelse. Han reiser innom sitt gamle barndomshjem. Der vekkes minner fra hans barndom og oppvekst, minner om magi, , svik, tragedie – og et stort mørke som truet med å sluke alt og alle han var glad i. Men han husker også jenta, hennes mor og mormor som bodde i nabohuset. Tre sterke, egenrådige og mektige kvinner som kom ham til unnsetning da alt håp var i ferd med å renne ut. Dette er den aller første boken signert Neil Gaiman jeg noensinne har lest, og det skal ikke bli den siste. Språket er poetisk, atmosfæren er helt magisk og historien minner meg om mytologiske tekster om Den Trefoldige Gudinnen (som i dag også er kjent fra neopaganismen). På mange måter leser jeg boken som et hymne til det guddommelig feminine. En fabelaktig fabel om oppvekst, barnesinnets redsler og livets mange undere.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vendetta
ISBN: 978-82-8299-008-0

9788203257971

«Kaoshjerte» av Lise Forfang Grimnes:
(Forfatteren er en tidligere bokbloggerkollega. Jeg kjenner henne ikke personlig, men har truffet henne ved et par anledninger og har også sporadisk Facebookkontakt med henne. Om anmeldelsen på bakgrunn av dette oppleves som uhildet, står du fritt til å se i bort fra den.)
16 år gamle Minja våkner en morgen, forslått og uten hukommelse, hjemme i blokka på Stovner. Hva har skjedd med henne, og hvor kommer de enorme kreftene hennes fra? Jakten på svarene bringer henne til den norske fjellbygda Åslia, og til en mormor hun ikke har hatt kontakt med. Den mørke granskogen omkring bygda vekker en underlig lengsel i Minja, og fjellet som ruver over det lille bygdesamfunnet river og sliter i sjel og sinn. Hvem er egentlig Minja, og hvorfor har naturen og naturkreftene slik makt over henne? En utrolig spennende fantasydebut som fletter sammen norsk samtid med gamle nordiske myter og sagn. Meget stemningsfull skildring av norsk natur, fjell og seterliv. Boka minnet meg om sommerferier på hytta til mormor, på fjellet, da jeg var liten. Jeg tror «Kaoshjerte» er første bok i en trilogi.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-25797-1

Kire-2-Forbannet

«Kire 2: Forbannet» av Tonje Tornes:
Dette er andre bok i serien om Kire, eller Erik, der vesener fra norsk folketro er en del av virkeligheten. Vi følger de fire ungdommene Erik, Lena, Tore og Trine på det lille tettstedet Sirdal. Etter strabasene og oppdagelsene i første bok utforsker de nå kreftene sine og lærer mer om magi og den magiske delen av verden. Erik har fått beskjed om å holde seg unna den lille hulderen Flora, som han er forelsket i, men han lystrer ikke. Og når den hvite hingsten viser seg og lokker Erik inn i berget, står de fire vennene overfor noe langt mørkere og farligere enn de har kunnet forutse. I denne boka er tempoet satt opp og actionsekvensene er langt hyppigere. Jeg savner pusterom underveis, noen rolige passasjer der spenningen bygges mer gradvis opp. Det er ei langt mørkere bok enn den foregående, ei bok som skildrer brytningen fra barn til ung voksen, og fra uskyld/uvitenhet til kunnskap/erfaring og makt. Det handler om forelskelse, forhekselse og forbannelse. Jeg ser frem til neste bok i serien med forventning.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-46863-4

bokvrimmelB

Mikroanmeldelse: «Kire 1 – Hulder» av Tonje Tornes

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye – eller som nå, hvor bøker har hopet seg opp etter en lengre skrivesperre nå i vinter. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på.

Basic CMYKBokas tittel og forfatter
«Kire 1 – Hulder» av Tonje Tornes.

Bokas særtrekk og handling
«Hulder» er første bok i en fantasyserie for ungdom. Serien heter «Kire», som er navnet på bøkenes hovedperson baklengs. Det er nemmelig slik huldrefolket uttaler menneskenavn. 😉

Boka begynner dramatisk med en fjelltur som ikke ender godt. Hovedpersonen Erik og moren hans tar en spisepause ved ei myr på snaufjellet, da en ukjent kvinne dukker opp. Hun er vakker og grønnkledd, og forsøker å lokke Erik til seg. Moren kommer sønnen til unnsetning og knivstikker det hun mener er en hulder. Når politiet ankommer åstedet finner de en kvinnelig turgåer, drept. Eriks mor blir ansett som psykisk syk og innlagt på det psykiatriske sykehuset Alvheim.

Erik og hans far flytter til Sirdal, der Alvheim ligger, for å være nær moren. Ikke lenge etter begynner merkelige ting å skje. Og en blek skikkelse lusker rundt i skumringen, utenfor Eriks hus. Et vesen med hale.

Utvalgt sitat fra boka
«Erik slo av skrivebordslampen og stirret ut i skumringen som var i ferd med å legge seg over tunet. Det var det samme han så hver kveld: trærne som liksom dannet et beskyttende gjerde mot elven utenfor, låven med sine mørke, ugjennomtrengelige vinduer, det gamle tørkestativet der det ennå hang igjen noen klyper. Han myste og la merke til at den ene løse snoren pendlet svakt.

Så var det noe annet som beveget seg: En skikkelse kom til syne mot den hvite fjøsveggen, den liksom gled bortover langs raden av gamle melkespann. Erik blunket hardt og så igjen. Skikkelsen var borte.»

Min vurdering
Jeg er så utrolig glad for at en forfatter har valgt å skrive en fantasybok for ungdom inspirert av norske sagn og eventyr. Fantasyverdenen kryr av vesener fra all verdens mytologier, men ingen har ennå dedikert seg til å skrive en serie om det som skjuler seg i norske fjell og skoger; troll, huldre og nøkker. Jeg sitrer av fryd over ideen, og jeg sitrer ennå litt til over resultatet. Tonje Tornes har gjort en god jobb!

Det er noen måneder siden jeg leste boka, men jeg husker godt at jeg kom i tanker om at vi endelig hadde en serie her i Norge tilsvarende den svenske «Engelsfors»-trilogien. Det er riktignok ingen hekser, så langt ihvertfall, i «Kire», men kombinasjonen lokalt, lite tettsted som tilføres noe magisk og overnaturlig skaper helt klart assosiasjoner til den internasjonale boksuksessen. I løpet av denne første boka i serien aner vi  at både hovedpersonen, og de vennene han får på det nye stedet, etterhvert kommer til å utvikle evner og vokse mot hver sin skjebne – som vi også kan kjenne igjen hos jentene i Engelsfors. Her er det med andre ord mye å glede seg til i de kommende bøkene i serien.

Tonje Tornes har skrevet en fengslende førstebok som skrur forventningene til andreboka skyhøyt opp. Hennes skildringer av den norske naturen, mørke granskoger, den blå skumringstimen, surklende myrlandskap og det vindherjede snaufjellet er atmosfærisk og levende. Hun har gode personskildringer, et språk og en handling, som gjør at jeg opplever at hun virkelig skjønner sin målgruppe.

Det eneste jeg reagerte litt på mens jeg leste var hvordan bokas Flora ordla seg helt innledningsvis. Det ble litt krampeaktig hipt og kunstig. Jeg skjønner at det langt på vei var meningen, men jeg synes likevel at det kanskje kunne tones litt ned. Uansett bare en bagatell i en flott helhet. Og det rettet seg betraktelig utover i boka.

Takk til Tonje Tornes for at hun har hentet frem den norske villmarka og dens naturvesener. Jeg gleder meg til bok nummer to!

Fakta

Tornes-Tonje_Lars-Myhren-Holand

Forfatter Tonje Tornes

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Gyldendal forlag
ISBN: 978-82-05-45077-6

bokvrimmelB