Kvinnen ved jordas kant: Lettfattelig, historisk roman som mangler litt saft og kraft

Bokas tittel og forfatter
«Frøyas døtre: Kvinnen ved jordas kant» av Gunhild Haugnes

Bokas særtrekk og handling
«Kvinnen ved jordas kant» er en historisk roman med handling fra vikingtiden. Boka handler om Frøydis Eiriksdatter, datter av Eirik Raude og søster til Leiv Eiriksson. Hun var Eirik Raudes frilledatter, altså datter av en av hans elskerinner, og ble behandlet deretter. Hun vokste likevel opp til å bli ei sterk og stri dame, som bl.a. ledet to ekspedisjoner fra Grønland til Vinland, i sin bror Leivs fotspor.

Utvalgt sitat fra boka
«Endelig er alt klart. Hun åpner øynene.

Langt der framme skimter hun streken, streken som skiller det mørke havet og den noe lysere himmelen. Det er dit hun alltid har drømt om å reise, til jordas ytterkant – der hvor en verden slutter og en annen begynner. Verdensrommets dyp, Ginnungagap.

Et isflak seiler inn fra venstre og legger seg rolig til rett foran henne. Lokkende. Hun lar ullkappa falle ned på det glatte skjæret. Det samme skjer med stokken og selskinnsvantene.

De krokete fingrene griper om hver sin side av kjolen, som er blitt tung og våt etter timer med bølgeskvulp mot seg. Hun heiser opp kjolen. Så løfter hun den venstre foten.»

Min vurdering
Tanken bak denne boka, og serien den etterhvert skal bli en del av, er å hente frem interessante kvinneskikkelser fra norrøn historie (mulig også tidlig middelalder) og gi dem den oppmerksomheten de fortjener. Det er en flott tanke og et godt prosjekt. Og jeg stiller meg helhjertet bak tanken om at Frøydis Eiriksdatter fortjener å få sin egen saga, på lik linje med sin mer kjente far og bror.

Gunhild Haugnes har hentet ut de fakta hun har funnet om Frøydis i de eksisterende sagaene om Eirik Raude og hans sønn Leiv Eiriksson. Resten har hun fylt ut selv med sitt forfattersinn. Romanen er altså en kombinasjon av historiske fakta og fri diktning.

Jeg er litt uenig med meg selv om hva jeg synes om denne boka. Derfor er det også litt vanskelig for meg å skrive om den.

I utgangspunktet var jeg både tiltrukket og litt skeptisk til denne boka. Jeg er veldig glad i historiske romaner, og spesielt interessert i vikingtiden, så jeg ble raskt nysgjerrig på «Kvinnen ved jordas kant». Samtidig har boka en estetisk aura, et utseende, som fort kan minne om serieromaner (eller kiosklitteratur), noe som slettes ikke trenger å være negativt, men som for meg er litt på kollisjonskurs med renspikket historie og historiske fakta. Ja, jeg er klar over at mange serieromaner har handling fra forskjellige historiske epoker, men de har gjerne fiktive hovedpersoner og en fiktiv handling. Denne romanen skal være et historisk portrett av en faktisk person som har levd, og tiden hun levde i.

Jeg brukte litt tid på å finne tonen med boka, men da jeg først kom inn i språk og handling opplevde jeg god leseflyt. Det er ei lettfattelig bok, med levende personportretter. Forfatteren har et tydelig engasjement for det hun skriver, for dette (skal vi kalle det) kvinneprosjektet og for bokas hovedperson. Hun skrev Frøydis inn i hjertet mitt, og det på tross av at Frøydis ikke nødvendigvis er den letteste dama og like. Det er et godt tegn på at ei bok er godt skrevet, tenker jeg. At hovedpersonen oppleves som helstøpt, kompleks, med både virkelig lite sjarmerende sider, samt gode sider – og at hovedpersonens liv og reise faktisk berører leseren. Og dette har Haugnes absolutt klart.

Norrøn tid var på mange måter en annerledes tid enn den vi lever i. Verdensbildet var et annet, menneskesynet var et annet, religiøsiteten var en annen og man nærmet seg det guddommelige på en annen måte enn det de fleste gjør i dag.

Haugnes trekker frem norrøn tro og deler av den norrøne gudeverdenen i denne boka, og setter det opp mot den kristne troen. Bokas handling foregår akkurat i brytningstiden mellom norrøn tro og kristen tro, der kristne prester reiste rundt for å omvende hedningene. Leiv Eiriksson selv var en av dem som ganske tidlig lot seg omvende til hvitekrist, og som lovet å kristne Grønland – øya der han og familien holdt til. Hans far, Eirik Raude, var trofast mot de gamle gudene hele livet, og det samme skal Frøydis ha vært.

Vi vet at kristningen av både Norge og landene omkring ikke alltid gikk fredelig for seg. Vi vet at vikingene hadde en annen moral og andre æresbegreper enn det vi har. Likevel opplever jeg at handlingen i denne boka, og skildringen av ting vi vet har vært både dramatiske og blodige, er litt for milde. Litt for tilpasset vår tid og vår moral – dagens mentalitet. Det mangler litt saft og kraft, rett og slett. Det er dramatiske episoder her og der, absolutt, men det oppleves som om de er litt holdt tilbake likevel.

Jeg klarer ikke å la være og sammenligne denne boka bittelitt med den norrøne Valhall-trilogien til Johanne Hildebrandt. Bøker jeg forøvrig likte svært godt. Nå er ikke disse bøkene ment å være rene historiske bøker, selv om forfatteren har basert seg på funn og fakta om disse funnene. Det er en historie om de norrøne gudene, inspirert av teorien om at de kanskje en gang var vanlige mennesker som levde her på jorden, som oss. Uansett, så er det bøker med norrønt innhold og om sterke, komplekse norrøne kvinneskikkelser. Disse bøkene har en helt egen saftighet, både i språk og handling, en villskap og en litterær urkraft som jeg opplever som sannere og mer i tråd med det vi vet om vikingtiden og dens mennesker. «Kvinnen ved jordas kant» mangler noen hekto råskap og urkraft på en måte, og det er synd. For boka er veldig nær opptil å være skikkelig god.

Denne romanen har endel overnaturlige innslag, som jeg regner med er en del av forfatterens egen frie diktning. Det fantes helt klart en tro på magi i norrøn tid, man møtte gudene på en annen måte enn vi gjør i dag, æret det guddommelige på annet vis og hadde egne utøvere av forskjellige former for magi  – f.eks. de gåtefulle og mektige volvene. Volver er også med i denne romanen. Jeg har litt av den samme kritikken her som jeg hadde rundt den manglende saftigheten og kraften. Magien og de overnaturlige elementene oppleves som litt for moderne, nesten litt New Age-aktige. Det er en altfor mild type åndelighet i denne boka, synes jeg, som bryter veldig med tidsepoken som skildres.

Jeg kjenner likevel at jeg liker skildringen av åndeligheten i denne boka, og jeg liker generelt bøker med overnaturlige innslag. Her er vi altså ved et av de punktene jeg er uenig med meg selv på. Hvis jeg ser bortifra at dette er ei historisk bok med handling fra vikingtid, og heller bare konsentrerer meg om at det er et portrett av ei kvinne som levde et utfordrende og sterkt liv, og som hadde en spennende og personlig utviklende livsreise, så er dette ei bok jeg satte utrolig stor pris på å lese. Men nettopp fordi det er en historisk roman, et historisk portrett med norrøn ramme, så mister den litt av den gløden og kraften den kunne ha hatt – om den nettopp hadde hatt noe mer glød og kraft.

Men alt i alt ei fin bok, ei bok som når ut med et stykke historie, og et stykke kvinnehistorie, til langt flere enn den nok hadde nådd ut til om den hadde vært skrevet innenfor de sedvanlige historiebok-rammene. Jeg er tilhenger av Haugnes sitt prosjekt og jeg er glad for å ha blitt kjent med Frøydis Eiriksdatter.

Er spent på neste bok i denne serien, «Jenta fra den grønne øya», som visstnok kommer i juni 2017.

Fakta

Forfatter Gunhild Haugnes. Kilde: Juritzen.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Juritzen
ISBN: 978-82-8205-922-0
Originaltittel: Kvinnen ved jordas kant
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 309

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

2xMikro: Galskap, helbredelse og slaveri

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på. I dette innlegget skriver jeg kort om to forskjellige historiske romaner. Det er en stund siden jeg leste dem, så anmeldelsene baserer seg på de inntrykkene som fremdeles sitter igjen.

galskapBokas tittel og forfatter
«Boken om galskap og helbredelse» av Regina O’Melveny.

Bokas særtrekk og handling
Vi befinner oss i Venezia på 1500-tallet. Gabriella Mondini er datter av en lege, og blir selv opplært i legefaget av sin far. Faren lar henne praktisere som sin assistent, selv om kvinner ikke ble ansett som skikket til legeyrket.

En dag forsvinner faren, og med ham tillatelsen Gabriella har til å hjelpe syke. Faren sender sporadiske brev til datteren, fra forskjellige steder i Europa. Til sist velger hun å følge i hans fotspor, med håp om å finne ham.

Det er en bok om vitenskap og gammel medisin, alkymi, overtro, mat, galskap, familiebånd og det å finne seg selv. En salig blanding av historie og eventyr som sammen pensler frem portrettet av hovedpersonen.

Utvalgt sitat fra boka
«Jeg er senere kommet til å tro at verden er full av kvinner som sitter ved vinduet ute av stand til å skille mellom seg selv og omgivelsene. Selv tilbragte jeg time ut og time inn ved vinduet i Zattere i påvente av at far skulle komme tilbake, eller av at livet mitt skulle vise seg som et av de store skipene som la til havnen, brede seil fylt med forsynets vind. Ikke visste jeg da at i løpet av disse flyktige timene under påvirkningen av den fuktige månen var i ferd med å berede grunnen for fremtiden i jakten på fortiden. Jeg var blitt like gjennomsiktig som glasset jeg kikket gjennom, farlig usynlig også for meg selv. Det var da jeg innså at jeg måtte sette mitt eget liv i bevegelse for ikke å forsvinne.»

Min vurdering
Jeg husker dette som en noe varierende leseopplevelse. Det var språklige partier som var meget gode, med stødige og levende skildringer av omstendigheter, personer og hendelser. Men det var også partier som opplevdes som litt «kioskete», klisjefylt og uten den helt store språklige spensten. Om dette er grunnet oversetteren eller forfatteren vet jeg ikke.

Jeg likte å lese om datidens medisinske teorier, remedier og behandlingsmåter. Har selv lest endel om de første forsøkene på å definere mennesket ut i fra  fire temperamenter basert på elementene (sangvinsk, melankolsk, kolerisk og flegmatisk) som stammer fra gamle Hellas, og denne teorien var gjennomgående tilstede i boken – både som teori og som bakgrunn for medisinsk diagnose. Skildringer av psyken og psykisk lidelse basert på denne teorien var også endel av handlingen. Veldig interessant lesning.

Forfatteren skifter mellom å være kompleks og enkel. Det er interessante historiske og vitenskapelig avsnitt, avløst av enklere skildringer av datidens sjekking, hjertets anliggender og tilløp til kjærlighet. Det er noe røverromanaktig over det hele, noe som både fungerer og ikke fungerer, avhengig av hvilken side du er på i boken.

Jeg likte bokas siste innspurt og slutten veldig godt. Manglene tidligere i boka var luket vekk, språk og handling hang sammen og jeg opplevde at leseopplevelsen som helhet tok seg opp. Alt i alt en bok midt på treet.

Fakta

omelveny_author_photo_by_andrea_bricco

Forfatter Regina O’Melveny fotografert av Andrea Bricco.

(Har kjøpt boken selv.)

Forlag: Juritzen
ISBN: 978-82-8205-456-0
Oversetter: Kjersti Velsand
Originaltittel: The Book of Madness and Cures
Sideantall: 358

***

Forside_høy_6801Bokas tittel og forfatter
«Sukkerplantasjen på Puerto Rico» av Esmeralda Santiago.

Bokas særtrekk og handling
Det hele starter med spanjolenes barbariske invasjon av Puerto Rico i 1493. Deretter flytter vi oss til Spania på begynnelsen av 1800-tallet. Der møter vi lille Ana som vokser opp i en fin spansk familie. Hun er etterkommer av en av de første mennene som seilte til Puerto Rico, og drømmer tidlig om å gå i hans fotspor. Hun ender opp med å gifte seg med en mann hvis familie eier en gammel sukkerplantasje på nettopp Puerto Rico, og Anas barndomsdrøm går i oppfyllelse.

Livet på Puerto Rico er et helt annet enn livet i en spansk storby. Utfordringene står i kø, både fysisk, men også psykisk. Ana er en kompromissløs, hard og pragmatisk kvinne som trosser både ekstrem hete, sykdom og isolasjon for å drive sukkerplantasjen. Men da den amerikanske borgerkrigen bryter ut i 1861 trues hennes liv og levebrød av dem hun er avhengig av: slavene.

Utvalgt sitat fra boka
«Akkurat som hun hadde tatt av seg rysjer og pynt i løpet av de to tiårene i Puerto Rico, hadde hun også kvittet seg med den religiøse troen, langt på vei som erobrerne hadde gjort det, nemlig fordi det var hensiktsmessig. De kom til den nye verden med prester og ritualer, men historien om erobringen var oversådd av uhyrlighetene deres, de falske løftene, voldtekter, løsunger, plyndring og drap. De hadde mistet sitt moralske anker, hadde satt troen på spill i den nye verden. Så reiste de gullforgylte katedraler i den gamle verden for å vende menneskehetens øyne mot skjønnheten og bort fra sine egne synder.»

Min vurdering
Boka og jeg kom litt skjevt ut, takket være et meget søkt og spekulativt seksuelt trekantdrama, men det rettet seg. Jeg sitter igjen med opplevelsen av å ha lest et solid stykke litteratur om en viktig, interessant og ganske mørk epoke i historien.

De aller fleste av oss kan mye om slavehandelens historie, sørstatene i USA og den tilhørende borgerkrigen, men ganske mange mindre vet så mye om Puerto Ricos historie, slaveriet der og spanjolenes påvirkning og innflytelse. Dette er en direkte, saftig og glødende innføring i denne delen av menneskehetens historie.

Personskildringene er komplekse og gode. Forfatteren rosemaler ikke skikkelsene hun skildrer. Det handler om slaveri, om holdninger og vinning. Det handler om vonde valg, kalde valg, hjerteskjærende handlinger. Det handler om undertrykkelse og opprør, om drømmer som knuses og drømmer som går i oppfyllelse. Og det handler om menneskeskjebner, individets vei og endelikt.

Det er en dramatisk historie fullt på høyde med klassikeren «Tatt av vinden» dette her, men uten dennes klassiske romantiske tilsnitt. Joda, det er skildring av romantikk og kjærlighet i «Sukkerplantasjen på Puerto Rico» også, men den oppleves som av et litt annet kaliber. Råere, særere og ikke fullt så estetisk. Noe som kler historien og boken godt.

Esmeralda Santiago har skrevet en roman som fortjener å bli lest. Jeg er glad jeg har lest den.

Fakta

5664_Image1.png

Forfatter Esmeralda Santiago.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-559-4
Oversetter: Miriam Lane
Originaltittel: Conquistadora
Sideantall: 479

bokvrimmelB

Boklansering: «Dronningens løfte» av Margit Walsø

SAM_0714
(Boka «Dronningens løfte» prydet festlokalet lanseringskvelden.)

På mandag (19.08.13) deltok jeg på lanseringen av den historiske romanen «Dronningens løfte» av Margit Walsø. Arrangementet  ble holdt av Schibsted forlag, i forlagets lokaler. Det var en meget hyggelig kveld.

SAM_0713  SAM_0729
(Bildet til venstre: Schibsted forlag. Bilde til høyre: Lanseringsfest for «Dronningens løfte».)

Kveldens hedersgjest, Margit Walsø, debuterte som forfatter allerede i 2007, med en annen historisk roman: «Kjære Voltaire».

Walsø kommer fra Sunndalsøra på Sunnmøre, men bor for tiden i Oslo. Hun har bakgrunn fra forlagsbransjen og er direktør i NORLA (Norwegian Literature Abroad).

Hun begynte så smått med forarbeidet til «Dronningens løfte» for 5 år siden. Og nå er boka endelig ferdig og klar for å møte sine lesere.

SAM_0719  SAM_0724
(Bilde til venstre: Forfatter Margit Walsø og informasjonssjef i Schibsted Anne Iversen. Bilde til høyre: Margit Walsø leser fra sin bok.)

Det var satt av godt med tid til taler og samtale med forfatteren. Informasjonssjef Anne Iversen startet kveldens program med et lite bokbad med forfatteren. De snakket litt om hva boka handler om, arbeidet med den og hvor ideen til historien kom fra.

Walsø ble svært inspirert første gang hun så Sophia Coppolas «Marie Antoinette» fra 2006. Filmen slutter idet den franske revolusjonen virkelig blusser opp, og Walsø ble nysgjerrig på hva som hendte etterpå. Altså mellom filmens slutt (der den franske revolusjonen begynner) og den franske kongefamiliens slutt (henrettelsene).

Hun fant den fantastiske historiske skatten som er livsverket til den finske historikeren Alma Söderhjelm (1870-1949). Alma var ekspert på den franske revolusjonen, den franske kongefamilien og historien om og rundt dronning Marie Antoinette (1755-1793).

Romanen «Dronningens løfte» har blitt en historie om begge disse kvinnene, dronningen og historikeren. Det er også en historie om den mannen som binder dem sammen, svenske Axel von Fersen. Han var en god venn av dronningen. De skrev trofast brev til hverandre livet ut. Og det er disse brevene som er en viktig del av historikeren Almas forskning og kilder.

Margit Walsø leste et utdrag fra sin bok. Mitt førsteinntrykk er at språket i boka er særdeles vakkert. Det virker som om forfatteren er god på skildring av omgivelser, atmosfære og personer, og at hun evner å pensle frem det store bildet ved å trekke frem enkelte velvalgte detaljer. At hun beskriver det store med det lille.

Forfatterens redaktør sa noen ord om samarbeidet forfatter og redaktør i mellom, og lot oss få vite litt om hvordan arbeidsprosessen hadde vært.

Avslutningsvis holdt forfatterens mann en tale hvor han snakket litt om hvordan det er å være samboer med en forfatter. Han delte små hverdagsøyeblikk med oss og fortalte litt om de flotte reisene familien hadde hatt, til Frankrike, som en del av researchen rundt skrivingen av «Dronningens løfte». Det var en lun, til tider rørende og meget verdig tale.

SAM_0728 SAM_0745
Jeg var så heldig å sikre meg et eksemplar av romanen før kvelden var over. Margit Walsø signerte boken og skrev en hilsen til meg. Tusen takk for det! Og en takk til forlaget for invitasjonen. Det var en svært vellykket og hyggelig kveld!

Jeg ønsker Margit Walsø all mulig lykke til med sin roman nummer to, og gleder meg til å lese boken! 🙂

bokvrimmelB