Slagside: Et mørkt, psykologisk ungdomsdrama med substans

slagsideBokas tittel og forfatter
«Slagside» av Heidi Sævareid

Bokas særtrekk og handling
«Slagside» er en ungdomsroman, og et mørkt psykologisk drama.

Vi møter Vilde som drar til Bristol for å ta et friår etter videregående. Hun forlater det hun har i Norge – inkludert kjæresten Markus. I Bristol beveger hun seg inn i miljøet rundt den brutale kampsporten Krav Maga, og hun treffer den underlige og manipulerende Fiona. Dette blir et bekjentskap som skal vise seg å være skjebnesvangert, og som fører Vilde inn i et hjørne hun ikke kommer ut av.

Utvalgt sitat fra boka
«Det er Fiona som bryter stillheten, hun kikker plutselig på meg og sier you know what? Hun venter til hun ser at jeg er helt oppmerksom på henne, hun holder blikket mitt en liten stund.

-En gang hoppet jeg nesten herfra, sier hun.

Jeg stivner.

Fiona legger hendene på rekkverket og ser utover igjen, hun ser helt avslappet ut.»

Min vurdering
Jeg ble enormt begeistrert for Heidi Sævareid som forfatter etter å ha lest «Slipp hold», som bl.a. var nominert til Bokbloggerprisen 2015. Hun skaper fantastiske psykologiske portretter, karakterer med virkelig dybde og stor troverdighet. Og hun skildrer interessante miljøer, som underbygger handlingen og hovedpersonenes egenart og utfordringer. Sævareid tar ungdom, som er primærmålgruppen for romanen (selv om boka utmerket godt kan leses av alle), på alvor, unngår typiske ungdomsromanklisjeer og skriver bøker som virkelig setter spor.

«Slagside» er intet unntak.

«Slagside» er på mange måter en mye mørkere roman enn «Slipp hold». «Slipp hold» hadde absolutt sine skyggesider, men det fantes et skjørt lys i romanen som sakte ble sterkere mot slutten. I «Slagside» er det omvendt.

Boka begynner tilsynelatende  lyst og fint med Vilde som drar til England for å jobbe et år, for å få et avbrekk i studiene. Hun får seg jobb på en kafé i Bristol. Bor i en garasjeleilighet som eies av hennes arbeidsgiver. Alt ser tilsynelatende trygt og harmonisk ut. Men snart begynner vi å ane konturene av noe smertefullt og mørkt i Vilde. Noe hun bærer på, en tung erfaring, emosjonell bagasje. Noe hun stenger inne i seg og ikke egentlig vil snakke om. Med noen.

Men så dukker Fiona opp. Merkelige, fascinerende Fiona som til å begynne med virker spennende og tiltrekkende, men som etterhvert blir mer og mer påtrengende og ubehagelig. Fionas manipulerende energi og oppførsel trigger det såre og mørke i Vilde, og vi blir  presentert for hva Vilde bærer på av traumatiske erfaringer fra et tidligere forhold. Vi skjønner at friåret i England handler om noe mye dypere enn bare et friår fra studier. Vilde forsøker å flykte fra seg selv, fra vonde minner og smerte. Hun er i krisemodus, og vakler mellom instinktivt å flykte eller å kjempe.

Det er noe ved Fiona som minner Vilde om hennes tidligere kjæreste, som endte opp med å ta selvmord. Vilde trekkes mellom å ville være der for Fiona, og gjennom å hjelpe henne kanskje bøte på den dårlige samvittigheten hun har for at hun ikke klarte å hjelpe ekskjæresten sin – og å komme seg unna, trekke seg tilbake, pleie sårene sine som et såret og utslitt dyr. Samtidig finnes det en mørk drift i henne mot kamp og straff. Samvittighetsnaget er så stort at hun føler at hun bør lide for ekskjærestens valg. Og en metode for lidelse hun finner er Krav Maga.

Hun melder seg på en prøvetime i denne kampsporten, og finner fort ut at varianten de utøver i England er mer agressiv og voldsom enn den hun kjenner fra Norge. Her får hun utløp for sitt kampinstinkt, samtidig som hun får tilfredsstilt sitt ønske om å bli straffet, om å lide.

Både Vilde og Fiona er sterkt preget av tidligere livserfaringer, og har ikke konfrontert, forløst eller gitt slipp på traumer, smertefulle erfaringer og følelser. Hos Fiona virker det som om denne emosjonelle og psykologiske bagasjen har blitt en sementert del av personligheten, hun har blitt sine forsvarsmekanismer og manipulerer sine omgivelser og medmennesker istedet for å skape ærlige, genuine bånd. Vilde er et stort ferskt sår, hun trekkes mellom flere forskjellige forsvarsmekanismer og måter å overleve en ulevelig situasjon på. Hun har sine mønstre, men de virker ikke å være fullt så stivnede og fastlåste som Fionas. Fiona har på mange måter blitt en emosjonell overgriper, hun lar egen smerte og bagasje gå ut over andre, mens Vilde mer oppleves som en slags selvskader, hun tar i hovedsak ting utover seg selv. Men det er helt klart ulne overganger i begge tilfeller.

«Slagside» er en mørk, suggererende bok om et menneske som befinner seg i en dyp psykologisk krise, som forsøker å komme unna smerten og mørket, men som erfarer at man ikke kan flykte fra seg selv. Noen ganger er det man bevisst flykter fra, det man underbevisst trekkes mot. Slik Vilde trekkes mot Fiona, som trigger det Vilde forsøker å undertrykke, som holder sårene åpne…

Boka oppleves nesten som en demonisk dans, der psyke møter psyke, og sammen agerer og reagerer, tiltrekker og frastøter, presser og presser i mot i et stadig raskerer tempo, og i stadig trangere rom. Mot en kant, som ingen ser, før det kanskje er for sent…

Heidi Sævareid har igjen skrevet en glimrende ungdomsroman med mening og substans. Den er klisjéfri, sterk og mørk, med gjenomarbeidede og flotte psykologiske portretter, og en handling plassert i et fascinerende og interessant miljø.

Jeg ser frem til hennes neste roman!

Fakta

image_thumb

Forfatter Heidi Sævareid. Kilde: Mangschou.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-49547-0
Oversetter: —
Originaltittel: Slagside
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 268

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Advertisements

Samlesing Bokbloggerprisen 2015: «Slipp hold»

sliBokas tittel og forfatter
«Slipp hold» av Heidi Sævareid.

Bokas særtrekk og handling
Mari bor i kollektiv. Hun bruker tiden sin på studier og yoga. Og på Torger. De har vært sammen lenge. Likevel føles det som om hun ikke kjenner ham helt. Mari gjør alt hun kan for å tilpasse seg Torgers holdninger, kritikk og nykker. Men hvor langt kan man strekke seg før man begynner å miste seg selv? Og hva kan man gjøre for å finne seg selv igjen?

Utvalgt sitat fra boka
«August begynner å legge ut om «flyt» og «positiv psykologi». Det er tydelig at det er blant hans yndlingsemner. Han blir nesten like forelesende som Torger av og til kan bli, men har ikke det stramme og overlegne over seg.

«Flyt handler om å bli ett med det man gjør,» forklarer han. «Det å bli så oppslukt av det man gjør, at man glemmer tid og sted – til og med seg selv. Lykke kan i grunn måles på hvor mye flyt man opplever i livet.»

Min vurdering
Dette er en ungdomsbok jeg likte meget godt, mest fordi den har en ganske introvert personlighet. Den forsøker ikke å være ung, kul og crazy – selv om deler av handlingen objektivt sett er ganske dramatisk og alternativ. Det er ei bok som hviler i seg selv og som er seg selv, som ikke frir til leseren, men som har en slags «ta meg som jeg er»-holdning. Noe som kler handlingen og hovedpersonen i romanen godt.

Boka kretser om Mari, hennes relasjon til kjæresten Torger, og hva denne relasjonen har gjort og fortsatt gjør med henne. Mari forsvinner mer og mer inn i seg selv i samspill med Torger. Han tar plass, han kontrollerer, dirigerer, kritiserer, latterliggjør, og Mari lister seg rundt ham på eggeskall for å unngå ubehag. Han kritiserer henne for å være veik og feig, men Mari kjenner dypt inne i seg at hun er modig. Og en enorm trang til å bevise dette motet vokser frem i henne. En trang til å komme ut av seg selv, til å gi slipp, slik at hun selv blir tydelig.

Det er i møte med fenomenet «body suspension» at noe skjer i Mari. Hun er fascinert og opplever etterhvert et ønske om selv å forsøke det. «Body suspension» befinner seg i et slags fakirlandskap, der utøverne piercer hull i rygg, armer eller bein, fester kroker i disse hullene og blir heist opp i luften. De henger etter egen hud, omsluttet av smerten som oppstår, går i ett med denne og oppnår en slags indre zentilstand.

Mari nærmer seg denne teknikken gjennom internett, og videre gjennom vennskapet med en hun bor i kollektiv sammen med, som jevnlig deltar på suspension-sunday på Blitz. Det fører til glidende overganger både inni henne, og i livet hennes. Jo mer hun gir slipp på gamle grenser og de smertene de innebærer i henne, jo nærmere enn sannhet om seg selv, egen styrke og egne ønsker og behov kommer hun. Hun beveger seg sakte ut av relasjonen til Torger, og inn i en ny med en hun møter i suspensionmiljøet. En hun kan hvile hos og føle seg trygg sammen med. Så trygg at hun til sist tør å la seg pierce og heises opp – inn i seg selv.

Det er ei nydelig innsiktsfull bok dette her, som tross ganske utfordrende og dramatiske temaer (både psykologisk sett med å være i et forhold man blir ødelagt av, og pga temaet body suspension) likevel har et ganske lavmælt og mildt vesen. Handlingen foregår hovedsaklig inne i hovedpersonen, i hennes tanker, tvil, følelser og uro. Vi følger hennes utvikling fra fortapt og usikker, gjennom prosessen med å gi slipp på det som ikke lenger tilfører liv og hjerte noe av verdi, for å finne igjen kraften og kjernen i hvem man virkelig er.

Mange vil nok si at dette er ei bok om nettopp body suspension, men jeg påstår at det kommer i annen rekke. Det er på en måte bare et middel for å bringe handlingen i mål. Det er kun et uttrykk, et meget interessant sådan, for det å gi slipp og hvor vanskelig det kan være, men også hvor givende hele prosessen viser seg å ha vært når man ser seg tilbake. Dette er ei bok om både å gi slipp i det indre og i det ytre, og det å møte egne og andres fordommer, samt å utfordre egne grenser med vekst som mål.

Boka gjorde et stort inntrykk på meg. En av mine personlige favoritter så langt i samlesingen av bøker nominert til Bokbloggerprisen 2015.

Fakta

image_thumb

Forfatter Heidi Sævareid. Kilde: Mangschou.

Kilde: Lånt på biblioteket
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-109-3
Oversetter: —
Originaltittel: Slipp hold
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 231

bokvrimmelB