XS: Bøker som går utover det vanlige

XS_serie_fullJeg har såvidt nevnt Gyldendals XS-serie tidligere, i et innlegg om en av seriens boktitler. Dette er en serie bøker jeg har blitt veldig begeistret for. Så begeistret at jeg har valgt å vie et eget innlegg til den.

XS er Gyldensdals serie for oversatt litteratur. Som forlaget selv sier:
«I XS-serien utgis bøker som fysisk ikke er så store, men som likevel har et stort litterært potensial. XS-serien rommer originale, ikke-sjangerbudne prosabøker som bringer nye perspektiver, tanker og språklige bilder inn i norsk litteratur. Serien kan romme oversatte romaner, noveller, essays, memoarer, kortere prosatekster og overgangsformer mellom alle disse. Felles for bøkene skal være det innovative, det at leseren aldri har møtt akkurat en sllik bok tidigere.

XS kan stå for eksess – overflod, det som sprenger noen grenser. XS kan også stå for ekstra stor, eller i vårt anglifiserte univers: extra small, og vi tar denne dobbelheten med inn i serien. Formelen XS står også for et ertsmineral med metallisk glans.«

Bøkene er lett gjenkjennelige på sitt petite format og omslagsdesignet. Designmalen er det designer Stian Hole som står for. Alle bokforsidene er skåret over samme lest, men er likevel unike og tro mot den enkelte boks innhold. Her er tre av forsidene:

David-Mahlers-tid_hd_image Brev-til-en-ung-forfatter_hd_image Morels-oppfinnelse_hd_image

Er de ikke vakre? 🙂

Jeg fikk tak i min aller første XS-bok på et mammutsalg for, tror det er, 3 år siden. Forfatteren var ukjent for meg. Det var i hovedsak omslagsdesignet og fargene som tiltrakk meg. Teksten på smussomslaget virket også lovende. Boka, «Den mirakuløse mandarin» av tyrkiske Asli Erdogan, fikk være med meg hjem. Og jeg angrer ikke. Boka  og forfatteren gled rett opp på delt førsteplass på listen over favorittbøker og favorittforfattere. Det var den desidert beste boken jeg leste i 2012.

Den-mirakuloese-mandarin_hd_imageMin omtale av boken finner du HER. Og forlagets presentasjon av boken ser slik ut:
“Byene Istanbul og Genève er en slags hovedpersoner i den unge, prisbelønte tyrkiske forfatteren Asli Erdoğans roman “Den mirakuløse mandarin”. Begge disse byene er store og buldrende, med energiske og fascinerende understrømmer.

En kvinnelig fortellerstemme, som i blant brytes mot en mannlig, mer fremmed, tilhører henne som driver omkring i gatene og søker mørket inni seg selv, men også kjærligheten, slik den kommer til uttrykk på kafeene, på fortauene, i parkene og ellers der hun befinner seg.

Kvinnen er en betrakter, som også betrakter sin egen fortid. Nåtidens Genève blander seg med barndommens Istanbul, minner med bilder og erfaringer.

Romanen er en språklig bragd. Den kan leses som et langt prosadikt og som en utviklingshistorie om å finne et liv og bli voksen. Her er nederlag og vemodige seire, men først og fremst er dette en nattbok. En nattbok med et storslagent, malerisk innhold.”

Min nye favorittforfatter kom med ny bok tidligere i år, og jeg var ikke sen om å skaffe meg den. Jeg har ikke fått lest den ennå. Lesekøen er lang. Men det er ikke så lenge til jeg begynner på den.

Steinbygningen_hd_imageForlaget sier dette om Asli Erdogans «Steinbygningen»:
«Boka består av fire fortellinger, rammene er fire rom: Innvandrerhuset i en nordisk havneby med trikker, blek sol og vonde minner, lungeavdelingen på et sanatorium i Schwarzwald, et fengsel, og så selve Steinbygningen – torturkammeret uten bestemt beliggenhet. Aslı Erdoğan dveler mer ved tortur, lidelse og død enn tidligere, da slike opplevelser har ligget under som vage og farlige minner.

I Steinbygningen beskrives den dypeste menneskelige lidelse og oppgivelse på en medfølende måte, med omsorg for ofrene, uten å låse dem i en offerposisjon, fordi det lyriske og musikalske er så sterkt til stede.»

Sigmund-Freuds-soester_hd_imageJeg har etterhvert føyd ennå to XS-titler til samlingen min. Begge står i kø for å bli lest. Den ene er Goce Smilevskis «Sigmund Freuds søster». Bloggen Birgittes Bok har en omtale av denne. Forlaget forteller dette om utgivelsen:
«En roman om søsteren til Sigmund Freud, Adolfine, og om oppveksten og livet hennes i en litt spesiell familie.

Da Sigmund Freud fikk anledning til å dra til London i 1938, valgte han ikke å ta med seg med seg sine fire søstre. Adolfine, Paulina, Marie og Rosa ble igjen i Wien. Alle endte sine liv i en konsentrasjonsleir noen få år senere.

Men Smilevskis roman har sitt sentrum et annet sted. Den sirkler rundt Adolfine, rundt hennes tidlige opplevelser og hennes møter bl.a. med søstrene til Franz Kafka og Gustav Klimt. Vi får også innblikk i hennes mildt sagt tilspissede forhold til sin egen mor og i hennes erfaringer med kjærligheten, sykehuset og depresjonen.

Makedonske Smilevski skriver i en lett drømmeaktig og billedskapende stil. Biter fra den virkelige, sanne historien om familien Freud flettes med en annen, antydet historie og skaper en sorgvakker, suggererende romantekst.»

MONT-PLAISANT_hd_imageDen andre, og siste XS-boken jeg skal presentere i denne omgang, er Patrice Nganangs «Mont Plaisant». Forlaget forteller oss dette om boka:
«Gjennom tre menn forteller Patrice Nganang historien om en nasjons fødsel: sultanen av Bamum, Njoyas, Joseph Ngono, som underviser i afrikanske språk i Berlin tidlig på 1900-tallet, og Nebu, skulptøren, som prøver å gjenskape en elsket kvinne i et kunstverk.

I vår tid, er det to kvinner, Sara og Bertha, som forteller. Sara, en nitti år og kamerunsk, stum kvinne, blir oppsøkt av Bertha, en ung amerikansk-kamerunsk student på søken etter egne røtter, via tyske arkiver i Berlin.

Sara begynner å snakke, den unge kvinnen vekker minnet om hvordan hun som niåring ble hentet hjemmefra for å vokse opp i sultan Njoyas (1871-1933) hoff, et inngjerdet område kalt Mont Plaisant – «Nytelsenes fjell». Og om hvordan en annen Bertha kledde henne ut som gutt, for å redde henne.

Mont Plaisant er en bok som, lest de fleste steder i verden, vil ta med seg den som leser til ganske ukjente marker. Handlingen er lagt til Kamerun i Afrika i tiden fra begynnelsen av 1900-tallet til 1931. De første offisielle historiene om landet Kamerun begynner vanligvis ikke før omkring 1945, da landet ble utnevnt til beskyttelsesområde under FN, og selvstendigheten kom først i 1961.

«Jeg har skrevet for et Kamerun som lider under en historisk stagnasjon,» sier forfatteren selv. Landet har en lang kolonitid, fra 1885 av, under Tyskland, Frankrike og Storbritannia, ikke overveldende ofte beskrevet, slik at romanen fremstår som et nybrottsverk, men også som stor litteratur. Språket i landet er en blanding av tysk, fransk og engelsk  – og lokale språk, noe Nganang har vært meget opptatt av, og som han formidler i romanene sine.»

For å lese mer om de andre utgivelsene i samme serie, det er så langt utgitt 16 titler i XS-serien, kan du ta en titt HER.

bokvrimmelB

På date med Gyldendal og Aschehoug

Jeg var så heldig å få lov til å være med på to hyggelige arrangementer i går ettermiddag og kveld (14.05.13). Det ene var Gyldendals sommerfest for bokhandelansatte og venner av Gyldendalhuset. Det andre var et bokmøte med bokbad hos Aschehoug. Begge deler var meget vellykket. Jeg hadde det kjempekoselig.

SAM_0146 SAM_0152

Sommerpyntede bord ventet oss hos Gyldendal. Jeg var litt tidlig ute og fikk tid til å ta endel bilder av forberedelsene til arrangementet.

SAM_0149 SAM_0150

Scenen var gjort klar til kveldens bokpresentasjoner og forfattersamtaler. Og herlig forfriskende sommersmaker ble satt frem til gjestene. Det var jordbær og champagne på menyen.

SAM_0184

Sommerfesten ble innledet av Astrid Dalaker, Salgs- og Markedsdirektør i Gyldendal. Hun informerte om forlagets sommerutgivelser.

SAM_0156

Kveldens programleder var Sara Natasha Melbye. Hun hadde et kort bokbad med fire spennede kvinnelige forfattere, som alle har kommet med en roman nå nylig. Her snakker Melbye med debutanten Viktoria Lindberg. Hennes debutroman heter «Verdens viktigste begivenhet» og handler bl.a. om fenomenet «latte-mødre» – unge mødre som samles på café og drikker kaffe latte mens de snakker om amming og bekkenløsning. Boken går i dybden på disse nybakte mødrene, barselgruppen de er endel av og tar oss bak «cafémødre»-fasaden.

SAM_0169

Bokbader nummer to var Kristine Storli Henningsen. Hun debuterte i 2012 med romanen «I skyggen av store trær» og er nå ute med en ny bok som heter «Innlandshete». Henningsen kaller sin nye bok en «samlivsthriller». Den tar opp hva som skjer i relasjonen mellom to mennesker når det utenkelige inntreffer. Et par opplever marerittet å bli frastjålet sitt barn under en ferie på Bornholm. Hvordan takler de dette som par og som individer? Og får de det kidnappede barnet tilbake igjen?

SAM_0170

Neste forfatter ut var debutanten Gry Hovdenak Strøm. Hennes første roman har fått tittelen «Ordsamleren». Romanen tar oss tilbake til krigens dager, og til to uadskillelige søstre. Krigens hendelser setter dem etterhvert opp mot hverandre og skaper et skille de aldri klarer å legge bak seg. Boken tar oss deretter til en nåtid der den ene søsteren har to barnebarn, jenter, som er like nær hverandre som søstrene fra 40-tallet var. Men igjen skal en hendelse skape en kløft og et sår mellom to. Vil den tragiske historien gjenta seg, eller vil de to jentene forsones før det er for sent?

SAM_0178

Kveldens siste bokbader var den internasjonalt kjente engelske forfatteren Katherine Webb. Hun debuterte i 2010 med romanen «Arven» og fulgte opp med «Det du ikke ser» i 2011. Nå er hennes tredje roman her. Den har fått tittelen «En sang fra fortiden». Her tas vi tilbake til 30-tallets England og møter den unge, fattige Mitzy som ved et skjebnens lune virvles inn i livet til den velrennomerte kunstneren Charles Aubrey, og begynner og sitte modell for ham. Mitzys uskyldige beundring for Aubrey endrer seg over tre somre, og går over i et altoppslukende besettende begjær. Som Webb selv sier, dette er en bok om det mørket et menneske på randen kan oppleve. Og hva kan ta oss dypere ned, eller lenger ut, enn kjærlighetens mørke fasetter?

Gjestene var så heldige å få en goodiebag som bl.a. inneholdt de fire presenterte romanene da kvelden var over. Tusen takk! Gleder meg til å lese dem.

SAM_0186 SAM_0187

Forlagshusene Gyldendal og Aschehoug er naboer. De ligger tvers overfor hverandre på Sehesteds plass. Etter sommerfesten hos Gyldendal krysset vi over til Aschehoug, som hadde lagt ut rød løper i anledning arrangementet.

SAM_0189

Aschehoug disket opp med fyrrig tapas og vin, samt kake og kaffe.

SAM_0192

Etter maten inntok Tom Egeland og Jussi Adler-Olsen scenen. Egeland fylte rollen som intervjuer denne kvelden. Temaet var Adler-Olsens forfatterskap, med spesiell vekt på hans siste roman, thrilleren «Marco-effekten», som er bok fem i hans serie om Avdeling Q. Adler-Olsen fremstod som en sympatisk, morsom og innsiktsfull mann. Jeg må innrømme at jeg ennå har til gode å lese hans romaner, men kan avsløre at jeg ønsker å endre på det etter å ha møtt ham. Om bøkene er like reflekterte og originale som forfatteren, må de være gode.

SAM_0200

Alle gjestene fikk møte Jussi Adler-Olsen personlig etter bokbadet. Han gav oss sin siste bok, «Marco-effekten», i gave – signert og med personlig hilsen inni. Tusen takk, Jussi!

Og takk til begge forlag for to flotte arrangementer! Jeg hadde en trivelig kveld. 🙂

bokvrimmelB