Anarchy in the UKR: Litterært anarki og et ode til friheten

Bokas tittel og forfatter
«Anarchy in the UKR» av Serhij Zjadan

Bokas særtrekk og handling
Denne boka forener en rekke sjangere – roman, dokumentar, reiseskildring, dagbok.

Det begynner som en slags dokumentar om anarkismen i det postsovjetiske Ukraina, og for å gjøre research legger forfatteren ut på en reise, som danner bokas reiseskildring. I møte med landskap, mennesker og informasjon om fortidens anarkokommunistiske helter vekkes minner og tanker om forfatterens egen barndom på et lite, landlig sted i landet. Gjennom disse glimtene får vi innblikk i en ukrainsk oppvekst i skyggen av Sovjetstatens fall.

I bokas andre del blir vi med forfatteren på en reise inn bak frontlinjene til de prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina i april-mai 2014.

Og avslutningsvis filosoferer forfatteren om friheten og alle dens fasetter, og danner seg tanker om hvor viktig den er for oss alle.

Utvalgt sitat fra boka
«Vannviddet vårt gir oss ingen ro. Redselen vår gir oss ingen glede. Lukketheten vår og det manglende ønsket om å forstå hverandre gir oss ingen fred. Vi kommer til å være redde for hverandre, vi kommer ikke til å ha tiltro til hverandre, vi kommer til å mistenke hverandre, vi kommer til å ligge i krig med hverandre – vi vil ikke lytte, vi makter ikke å snakke. Vi glemmer alt det som faktisk forener oss, vi glemmer alt det som skulle gjøre oss lykkelige og fylt av kjærlighet til livet. Og etterpå kommer vi til å tre fram for Vårherre, stille oss foran Hans åsyn og finne på noe til vårt forsvar – desillusjonerte, nedtrykte og forbitrede. Med knust hjerte og tomme hender. Med svarte briller, i treningstøy.»

Min vurdering
Hva i all verden er dette? Tenkte jeg. Under nesten hele lesereisen. Anarchy in the UKR er ei bok man både blir og ikke blir klok på.

Det anarkiet vi allerede møter i bokas tittel peker ikke bare på romanens tema og innhold, men like mye på hvordan boka er skrevet. Sjanger. Språk. Forfatteren underkaster seg ikke noen litterær norm, men frir seg fra ethvert rammeverk og enhver maktstruktur som noensinne har påvirket litteraturens form og vesen. Hele teksten er fri og går sine egene veier – mange ganger så til de grader at det er vanskelig å følge med. Det er sprett og flyt i hver enste setning i denne boka, men også stadige u-svinger og brå overganger fra én sjanger til en annen og fra én tråd til en ny. Forfatteren krever oppmerksomhet og konsentrasjon av leseren. Er man ikke 100% skjerpet mens man leser så faller man fort av.

For meg gikk det litt opp og ned. Så hang jeg med. Så falt jeg midlertidig av. Men jeg fortsatte å lese, for det er noe ved denne boka som trekker i en. Den har fått en fascinerende form og energi. Kombinasjonen av forskjellige sjangere og forskjellige språklige uttrykk gjør teksten forfriskende og understreker bokas poeng. Det er en slags råhet og en nerve her som danner en interessant kontrast mot det tidvis meget poetiske språket.

Anarchy in the UKR ble for meg både en rar og fin lesereise. Det er mye jeg ikke helt fikk tak i i denne boka, og det er mange referanser i den (bl.a. til ukrainske forfattere og poeter) som jeg ikke kjenner til og som jeg derfor heller ikke forstod. Likevel føler jeg at jeg sitter igjen med et godt bilde av en kultur, et politisk klima og en oppvekst i et interessant land med en tidvis dramatisk historie.

Land eller regimer der rammene har vært stramme, enten politisk eller religiøst, eller i mindre målestokk på det rent personlige plan, legger opp til et opprør. Jeg opplever det som om Ukraina på mange måter har vært utsatt for slike altfor trange rammer, bl.a. som underlagt den sovjetiske kommunismen. Og at mye av det folklige klimaet i landet, med opptøyer, demonstrasjoner, fremmedskepsis (som jeg stadig ser eksempler på i denne boka) har sine røtter i denne påtvungne politiske rigiditeten. Folket er lei, folket vil være et fritt folk, de vil være frie individer. De vil leve selvstendige liv og ta selvstendige valg, både politisk, religiøst og personlig. Noen forsøker å endre status quo ved å engasjere seg politisk, noen gjør opprør på en punk- og Blitz-aktig måte, andre forsøker å melde seg ut, stikke av gjennom rus. Forfatteren viser oss glimt av alt sammen, både fra fortid og nærmer nåtid.

Forfatteren avslutter boka med å filosofere over nettopp friheten. Det er frihet det handler om. Det er ofte frihet som er svaret, som er det vi lengter etter. Og i møte med friheten må vi til slutt ta innover oss at frihet for meg også omfatter frihet for deg. Vi kan ikke påberope oss en frihet til å være, uttrykke og handle slik vi vil (innen lovlighetens grenser) og samtidig nekte andre det samme. Det er ikke frihet. Frihet innebærer raushet, toleranse og aksept. Frihet lar alle være seg selv. Den lar oss møtes på midten i gjensidig respekt, og lar oss glede oss over alle de forskjellige måtene den personlige friheten kan komme til uttrykk på. Friheten elsker mangfoldet.

Jeg kjenner at dette nok er ei bok man fint kan lese flere ganger og lære noe nytt av hver gang. Jeg ble nysgjerrig på de forskjellige forfatterene og poetene som nevnes i denne boka, og tenker at jeg kanskje vil få med meg flere nyanser av teksten om jeg leser noe av dem. Jeg ble også mer nysgjerrig på Ukraina og Ukrainas historie, og kommer nok til å søke etter annen litteratur fra samme land (både sakprosa og romaner).

Alt i alt en meget interessant bok. Unik, original og tro mot konseptet anarki. Informativ på en helt ny måte.

Fakta

Forfatter Serhij Zjadan fotografert av Valentyn Kuzan. Kilde: Pax.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Pax
ISBN: 978-82-530-3923-7
Originaltittel: Anarchy in the UKR
Oversetter: Dagfinn Foldøy
Utgivelsesår: 2005 (norsk 2017)
Sideantall: 256

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Reklamer

Samlesing av kortlistetitler til Bokbloggerprisen 2013: «Disse øyeblikk» av Herbjørg Wassmo

Disse-oeyeblikk_hd_imageBokas tittel og forfatter
«Disse øyeblikk» av Herbjørg Wassmo.

Bokas særtrekk og handling
Dette er en selvbiografisk roman, der Wassmo deler raust av sitt liv fra oppvekst og frem til voksen etablert forfatter. Det er også en bok om en epoke i Norge, i nær fortid, og bl.a. hvilke politiske og holdningsmessige strømninger som steg til overflaten og satte sine spor i det norske samfunnet. Det er ei bok om et kvinneliv, om kvinnekraft og frigjøring, og det å bryte tabuer for å finne sin egen vei. «Disse øyeblikk» er også et vakkert portrett av det nordligste Norge, naturen, livet  og atmosfæren der.

Utvalgt sitat fra boka
«Den forlatte er sin egen ensomhet.

Hun går fra livet i husene, over markene, fra den siplende bekken og engsoleiene, og ned mot havet. Det lukter salt og råtten tang. Hun går. Vet ikke hvor, bare at det er der hun også skal dø.

Like før hun våkner plukker hun opp en flat stein og kaster den utover vannet. Ikke for å ramme noe, bare for å gjøre en bevegelse utover seg selv. Stein i svev beviser at hun er.

En kraft.»

Min vurdering
På ungdomsskolen leste jeg Wassmos «Huset med den blinde glassveranda», første boka i trilogien om Tora. Den leseopplevelsen ga meg fullstendig Wassmosperre. Jeg har ikke plukket opp en bok av denne forfatteren siden da. Ikke fordi boka på noen måte var dårlig. Wassmo er en dyktig forfatter, hun mestrer kunsten å skildre ting levende. Jeg tror årsaken var at jeg fikk servert boka for tidlig. Bøkene om Tora er sterke og vonde. De river i leseren. De har en dyster og smertefull undertone som ei ganske naiv ungdomsskolejente ikke helt maktet å ta innover seg. Det hadde vært bedre om skolesystemet hadde utsatt å kaste denne leseopplevelsen på elevene til ihvertfall et stykke inn i videregående. Uansett.

Grunnet det litt uheldige møtet jeg hadde med Wassmo på ungdomsskolen har jeg kviet meg veldig for å lese «Disse øyeblikk». Jeg forventet en tung og traurig bok, med et ekkelt og klamt mørke, som stadig hinter om noe forbudt og kjønnslig. På en måte fikk jeg rett. På en annen måte har jeg aldri tatt så feil. Det er absolutt en bok med mye mørke i seg, som hinter om vonde ting, men det er ikke en spesielt tung eller vanskelig bok å lese. Leseopplevelsen var heller ikke traurig, men ganske god. Wassmo er en dyktig forteller.

«Disse øyeblikk» er ei nådeløst ærlig bok, på godt og vondt. Kanskje mest på vondt. Det er mye mørke og trass og steilhet i den. Mye av både menneskelig kulde og intens varme. Kamp, sorg og raseri. Wassmo slår meg som ei sterk, ildfull og lidenskapelig dame, som vokste opp i en tid, og på et sted, der nettopp disse trekkene ikke ble møtt med det største bifall. Romanen er en mektig og sterk skildring av levd liv. Av feil begått og av søte seiere. Det er historien om ei dame, som tross en tøff og knugende bakgrunn, evner å sette seg i respekt og å finne et trassig kraftsenter i seg selv.

Språklig sett er Wassmo fenomenal. Hennes skildringer sitrer av liv og en indre glød. Enkelte setninger fremstår som ren ordmagi. Det er godt å bruke litt tid på denne boka. Bare sette seg ned, lese sakte og trekke frem enkelte setningssukkertøy som stikker seg frem – smake på ordene, virkelig nyte dem.

Det er ei bok som ikke er redd for å bli for personlig. Det oppleves som om alt legges frem. Hver minste lille flik av sorg og skam. Hvert gram natt og vonde minner. Alle kalde avgjørelser. Alle sterke steg. All kjærlighet og alt hat. Både tvil og selvsikkerhet i samliv og i et langt, levd liv. Wassmo legger ikke skjul på noe. Hun forsøker ikke å skåne noen, heller ikke seg selv. Boka kunne fort ha vippet over i pinlig utleverende, men forfatteren har tatt et grep som redder boka i land. Ingen navn er nevnt. Menneskene som befolker romanen er navnløse, og derav på en måte ansiktsløse. De blir som modeller som representerer oss alle – hverdagsmennesket, arbeideren, kvinnen, mannen. Selv om boka er ei kvinnes svært personlige historie, blir historien om henne et slags allemannseie, der hver og en av oss får lov til å kjenne seg igjen, eller kjenne seg fremmed, alt etter som hvor mye vi tør å innrømme om oss selv, for oss selv.

«Disse øyeblikk» er ei modig bok. Og fordi jeg var modig nok til å trosse min mangeårige fordom mot denne forfatterens bøker, er jeg endelig kvitt min Wassmosperre. Dette er et solid stykke håndverk, men jeg har på følelsen at Wassmo har skrevet skarpere og ennå mer gripende bøker før. Det skulle derfor ikke forundre meg om jeg sitter med flere Wassmotitler i hendene et lite stykke inn i fremtiden. 😉

Alt i alt ei sterk og god bok som byr på et unikt innblikk i ei unik dames liv.

Fakta

Wassmo-Herbj-rg_Foto-Rolf-M-Aagaard

Forfatter Herbjørg Wassmo Fotografi: Rolf M. Aagaard

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Jeg har kjøpt boken selv.)

Forlag: Gyldendal forlag
ISBN: 978-82-05-45686-0

bokvrimmelB