4 kjappe: Klassisk kvartett

1984_hd_image

«1984» av George Orwell.
George Orwells fremtidsvisjon om det totalitære samfunnet der alle til enhver tid overvåkes av Store Bror, og der Tankepolitiet leser innbyggernes tanker, utkom i 1949. Det er et mareritt om en fremtid der mennesket kun er små tannhjul i det store samfunnsmaskineriet, og hvor ethvert tilløp til alminnelig menneskelig tankegang, følelsesreaksjoner og frie handlinger lukes vekk med hard hånd. Historien om hovedpersonen Winston Smith, som har et sinn det virkelig er vanskelig å knekke, er både vakker, nostalgisk og utrolig skremmende. Boka har noen skikkelig tungleste partier omtrent halvveis i handlingen, men det betaler seg med renter å presse seg igjennom. Dette er ei både viktig og tankevekkende bok, som desverre ikke har mistet sin aktualitet. Slutten er hjerteskjærende. Stor dystopisk klassiker det er verdt å få med seg.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-39694-4

625c1cef84cc94d6bcc3422cd7dbcfa3b408f5c96747e266a0623a62

«Fluenes herre» av William Golding.
Ennå en klassiker innenfor sjangeren dystopi. I en verden det er vanskelig å tidfeste, der en krig herjer, havner en gruppe smågutter på en øde øy etter at flyet de var ombord i har styrtet i havet. Guttene skaper sitt eget samfunn på øya. Utgangspunktet er konstruktivt og godt. Alle får tildelt oppgaver som skal sikre gruppens overlevelse. Men så gjør noen opprør, og bryter ut. Øylivet går fra harmonisk, til konfliktfylt, til livsfarlig. Den sterkestes rett gjelder, ingen nåde blir gitt den som oppleves som svak. Boka utforsker teorier rundt hvorvidt brutaliteten er medfødt eller tillært. Hva er farligst: Et barn uten tilsyn og tilsnakk, eller et barn som lydig følger de voksnes eksempel? Er det siviliserte kun en ferniss? Bærer vi alle i oss en hensynsløs kraft som er villig til å gjøre hva som helst for å overleve? Romanen stiller store og viktige spørsmål om mennesket og det menneskelige. En urovekkende god roman.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Gyldendal (Den norske bokklubben)
ISBN: 978-82-52-53330-9

9788203371059

«Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee.
Historien om advokaten Atticus Finch og hans barn Scout og Jem kom ut i 1960, da kampen for like rettigheter for alle, uansett farge og bakgrunn, for alvor skjøt fart i USA. Romanen skildrer holdningsklimaet i en liten sørstatsby på 1930-tallet, der en farget mann er tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne. Atticus Finch er hans forsvarer. Bokas forteller er Scout, datteren til Atticus. Gjennom hennes barneøyne får vi innblikk i de voksnes merkelig verden av baksnakking, fordommer, rasisme, irrasjonelle holdninger og handlinger. Romanen er en nådeløs og skarp kritikk av rase- og klasseskillet både i USA, og i verden. Det er ei bok som viser oss viktigheten av ikke å gi etter for rykter, frykt og fordom i møte med mennesker. Det er også ei bok som sier noe om at våre handlinger ikke nødvendigvis er alt vi er, og at vi derfor ikke bør fordømmes på bakgrunn av dem. Det finnes godhet i oss alle, selv i dem som synes blottet for den. Igjen ei bok som desverre ikke har mistet sin aktualitet. En tankevekkende og lærerik klassiker som setter spor.

Kilde: Har kjøpt boka selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-20893-5

ee4b7620a2c4f403364ccc22034d713cdbcee376cedebe9ed8dfbede

«Moby Dick» av Herman Melville.
En mastodont av en roman om den vanvittige og hevnlystne kaptein Akab, som legger ut på jakt etter Moby Dick, den myteomspunnede hvite hvalen som er skyld i at kapteinen har mistet et bein. Fortelleren er den unge Ismael, som tar hyre på hvalfangerskuta Pequod. Gjennom hans øyne får vi innblikk i livet ombord på skuta, hvalfangstens myter og historie, kapteinens voksende galskap og til sist mannskapets og skutas skjebne. Boka er skildret til trengsel med et språk av en annen, mer omstendelig og tålmodig tid enn vår. Handlingen svinger mellom fakta og fiksjon. Vi lærer om hvalarter, hvalfangst og havet underveis på helvetesferden. Melville går så i detalj både litterært og vitenskapelig i denne romanen at det ikke vil forundre meg om jeg kan ta en spontan master i hvalfangst etter å ha lest den. Jeg kan sikkert slenge på en grad i religionsvitenskap også, med hovedvekt på Bibelen, for Moby Dick renner over av mer eller mindre obskure biblereferanser. Jeg leser boka som en allegori. En stor symbolsk roman om livet, døden, lys, mørke, det gode og det onde. Boka gir meg også tanker om menneskets egen kamp mot seg selv og sin egen natur, som et uttrykk for dets ønske om å heve seg over selve naturen, som dens selvutnevnte hersker og mester. Og som en fiffig liten bonus byr romanen på en av litteraturhistoriens herligste «bromances» – det nære kompisforholdet mellom fortelleren Ismael og den tidligere kannibalen Queequeg. Det er ei mektig og tung bok å komme igjennom dette, men innsatsen lønner seg. Det er et fantastisk og enestående stykke litteratur. Jeg tenker at dette er en bok man med fordel kan lese flere ganger i løpet av livet, og antagelig lese noe nytt ut av hver gang. En roman som vokser med deg, istedenfor ei bok man vokser fra.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug (Den norske bokklubben)
ISBN: 978-82-525-7251-3

bokvrimmelB

Samlesing Bokbloggerprisen 2015: «Slipp hold»

sliBokas tittel og forfatter
«Slipp hold» av Heidi Sævareid.

Bokas særtrekk og handling
Mari bor i kollektiv. Hun bruker tiden sin på studier og yoga. Og på Torger. De har vært sammen lenge. Likevel føles det som om hun ikke kjenner ham helt. Mari gjør alt hun kan for å tilpasse seg Torgers holdninger, kritikk og nykker. Men hvor langt kan man strekke seg før man begynner å miste seg selv? Og hva kan man gjøre for å finne seg selv igjen?

Utvalgt sitat fra boka
«August begynner å legge ut om «flyt» og «positiv psykologi». Det er tydelig at det er blant hans yndlingsemner. Han blir nesten like forelesende som Torger av og til kan bli, men har ikke det stramme og overlegne over seg.

«Flyt handler om å bli ett med det man gjør,» forklarer han. «Det å bli så oppslukt av det man gjør, at man glemmer tid og sted – til og med seg selv. Lykke kan i grunn måles på hvor mye flyt man opplever i livet.»

Min vurdering
Dette er en ungdomsbok jeg likte meget godt, mest fordi den har en ganske introvert personlighet. Den forsøker ikke å være ung, kul og crazy – selv om deler av handlingen objektivt sett er ganske dramatisk og alternativ. Det er ei bok som hviler i seg selv og som er seg selv, som ikke frir til leseren, men som har en slags «ta meg som jeg er»-holdning. Noe som kler handlingen og hovedpersonen i romanen godt.

Boka kretser om Mari, hennes relasjon til kjæresten Torger, og hva denne relasjonen har gjort og fortsatt gjør med henne. Mari forsvinner mer og mer inn i seg selv i samspill med Torger. Han tar plass, han kontrollerer, dirigerer, kritiserer, latterliggjør, og Mari lister seg rundt ham på eggeskall for å unngå ubehag. Han kritiserer henne for å være veik og feig, men Mari kjenner dypt inne i seg at hun er modig. Og en enorm trang til å bevise dette motet vokser frem i henne. En trang til å komme ut av seg selv, til å gi slipp, slik at hun selv blir tydelig.

Det er i møte med fenomenet «body suspension» at noe skjer i Mari. Hun er fascinert og opplever etterhvert et ønske om selv å forsøke det. «Body suspension» befinner seg i et slags fakirlandskap, der utøverne piercer hull i rygg, armer eller bein, fester kroker i disse hullene og blir heist opp i luften. De henger etter egen hud, omsluttet av smerten som oppstår, går i ett med denne og oppnår en slags indre zentilstand.

Mari nærmer seg denne teknikken gjennom internett, og videre gjennom vennskapet med en hun bor i kollektiv sammen med, som jevnlig deltar på suspension-sunday på Blitz. Det fører til glidende overganger både inni henne, og i livet hennes. Jo mer hun gir slipp på gamle grenser og de smertene de innebærer i henne, jo nærmere enn sannhet om seg selv, egen styrke og egne ønsker og behov kommer hun. Hun beveger seg sakte ut av relasjonen til Torger, og inn i en ny med en hun møter i suspensionmiljøet. En hun kan hvile hos og føle seg trygg sammen med. Så trygg at hun til sist tør å la seg pierce og heises opp – inn i seg selv.

Det er ei nydelig innsiktsfull bok dette her, som tross ganske utfordrende og dramatiske temaer (både psykologisk sett med å være i et forhold man blir ødelagt av, og pga temaet body suspension) likevel har et ganske lavmælt og mildt vesen. Handlingen foregår hovedsaklig inne i hovedpersonen, i hennes tanker, tvil, følelser og uro. Vi følger hennes utvikling fra fortapt og usikker, gjennom prosessen med å gi slipp på det som ikke lenger tilfører liv og hjerte noe av verdi, for å finne igjen kraften og kjernen i hvem man virkelig er.

Mange vil nok si at dette er ei bok om nettopp body suspension, men jeg påstår at det kommer i annen rekke. Det er på en måte bare et middel for å bringe handlingen i mål. Det er kun et uttrykk, et meget interessant sådan, for det å gi slipp og hvor vanskelig det kan være, men også hvor givende hele prosessen viser seg å ha vært når man ser seg tilbake. Dette er ei bok om både å gi slipp i det indre og i det ytre, og det å møte egne og andres fordommer, samt å utfordre egne grenser med vekst som mål.

Boka gjorde et stort inntrykk på meg. En av mine personlige favoritter så langt i samlesingen av bøker nominert til Bokbloggerprisen 2015.

Fakta

image_thumb

Forfatter Heidi Sævareid. Kilde: Mangschou.

Kilde: Lånt på biblioteket
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-109-3
Oversetter: —
Originaltittel: Slipp hold
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 231

bokvrimmelB

Mikroanmeldelse: «FEIT – Mitt liv som tjukkas» av Kristian Fjellanger

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye – eller som nå, hvor bøker har hopet seg opp etter en lengre skrivesperre nå i vinter. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på.

Fjellanger_omslag_p_liten-500x500Bokas tittel og forfatter
«FEIT – Mitt liv som tjukkas» av Kristian Fjellanger.

Bokas særtrekk og handling
I «FEIT» skriver Fjellanger om sitt eget slankeprosjekt og sine egne erfaringer rundt temaer som overvekt, dårlig selvbilde og kroppsbilde, forholdet til mat og trening, fordommer og skam, samt utseendepresset fra media og slankeindustrien.

Det er ei hylende morsom, men også svært sår, modig og tankevekkende bok. Fjellanger skriver på nynorsk.

Utvalgt sitat fra boka
«If you can’t get a girl and your best friend can, it’s time to move your body.» Robbie Williams syng over høgtalaranlegget. Eg står i eit prøverom på Dressmann si stor- og høg-avdeling. To veggar og eit forheng. På veggen er ein spegel. Speglar lyg ikkje.

Eg er våt på panna og under armane. Det renn ei lita elv med sveitte nedover ryggen og mellom dei smellfeite rumpeballane mine. Eg ser på meg sjølv. Feite, tjukke svinet. Under haka er det feitt. Vidare nedover: feittpuppane, den feite, feite magen – og under der igjen: lår som kvar for seg veg like mykkje som Kathrine Sørland.

Min vurdering
Som god og rund selv er det befriende å lese en dønn ærlig tekst om overvekt. Det er mange rare fordommer og myter om overvekt og overvektige ute i den store verden, og overvektige blir også ofte fremstilt veldig stereotypisk på film og i media. Vi har «feite er alltid blide og morsomme», eller (spesielt på film) karakteren «den feite bølla» f.eks. Overvektige fremstilles lite nyansert og det gjør også årsakene til overvekt. Det er faktisk mye mer komplekst enn at man er lat og eter for mye.

Jeg er imponert over Fjellangers mot. Det ligger en enorm sårbarhet i å være så dønn ærlig omkring eget selvbilde, kroppsbilde, den indre, svært negative dialogen man gjerne har som overvektig (en slik dialog er felles for langt flere enn overvektige, men ofte med rot i andre årsaker), hvordan det virkelig er å være utsatt for andres blikk, bemerkninger og fordomsfulle adferd, samt å leve med det kropps- og vellykkethetspresset som media hele tiden fronter.

Å være feit er i mange tilfeller å leve kronisk med ubesvart lengsel. Man lengter kanskje etter aksept og inkludering, forskjellige former for nærhet, eller noe så enkelt som å gå inn i en helt vanlig klesbutikk, kjøpe et figurnært, snasent plagg  – som faktisk PASSER – og vandre tilfreds ut igjen.

Å være feit er å være ekspert på andres kroppspråk og signaler. Vi vet hva du tenker om oss, vi får med oss blikkene dine, grimasene, de små flirene, den halvskjulte pekingen. Vi vet hva du hvisker til vennen eller vennina di, vi er rågode på å lese på leppene – latterliggjøringen din går oss ikke hus forbi. Den legger seg stein for stein i våre hjerter og tynger oss mer enn vekta.

Fjellanger har skrevet en høyst aktuell og nødvendig bok. Det er tankevekkende stoff som sier noe viktig om både det å dømme, og bli dømt, på bakgrunn av utseende. Han tar også et kraftig, og etterlengtet, oppgjør med slankeindustrien og slankepresset i media.

Fjellanger lykkes i sitt slankeprosjekt. Han er ikke lenger feit, han er slank og veltrent. Så kan man stille seg selv spørsmålet: Seiret han over fettet, eller tapte han for samfunnets utseendetyranni?

Fakta

MO201010710089971AR

Forfatter Kristian Fjellanger Fotografi: Andreas Øverland

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Manifest forlag
ISBN: 978-82-92866-52-8

bokvrimmelB