Magnhild: En roman om sex, fyll & offentlig forvaltning

9788203354526_Viken_Saeterbakk_MagnhildTenk om Charlie Harper (Charlie Sheens rollefigur i”Two and a half Men”) hadde vært norsk, kvinne og ansatt i staten. Se det for deg. Der har du Magnhild.

”Magnhild: En roman om sex, fyll og offentlig forvaltning” er et samarbeidsprosjekt mellom Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk.

Idsø Viken er cand. philol. i litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen og er for tiden webredaktør i Norsk Form. Sæterbakk er utdannet journalist og er leder for Språkåret 2013. Begge har sammen skrevet under navnet Magnhild i flere år, både i trykte og elektroniske medier. Idsø Viken og Sæterbakk er kvinnene bak Magnhilds antiblogg.

I ”Magnhild: En roman om sex, fyll og offentlig forvaltning” møter vi altså Magnhild. Hun fyller 30 i bokas åpningskapittel, og feirer dagen alene på bar iført den lille sorte, tjukk svart eyeliner, mørkerød leppestift og med et bourbon-glass i hånda. Hun er ikke veldig entusiastisk over å runde den store tre null. Som hun sier til sin one night stand den kvelden, rett etter at han har gratulert henne med dagen:

”Nei, det er faen ikke grattis. De ti neste årene kommer verden til å mase om at jeg burde produsere velskapte unger og kaker og skaffe meg familievennlig jobb, rekkehus og en mann til å forsørge heile dritten. I stedet ligger jeg her og suger deg. Grattis til deg, men absolutt overhodet ikke til meg!”

Magnhild har tatt det forholdsvis uvanlige valget å velge bort etablering, mann og barn. Hun ønsker å fokusere på karriere, reiser og alt som ellers gir henne glede og nytelse i livet. I et samfunn som hyller kjernefamilien, og med bakgrunn fra et tradisjonsbundet tettsted på vestlandet, får Magnhild nok av reaksjoner for sitt valg av livsstil. Ikke at det får henne til å endre mening. Hun biter munnrapt og freidig fra seg, og holder frem som hun stevner.

sæterbakk

Inger Johanne Sæterbakk

Vi får være med Magnhild til direktoratet der hun jobber, på konferanse, til barene hun henger på og hjem til julefeiring, hos familien, i hjembygda. Vi møter mennene hun puler, hennes formeringsbesatte barndomsvenninner, en hudpleiebesatt tilkommende svigerinne, kolleger med masai-sko og sitrusallergi, pretensiøse medievitere og en litt for forelska partysvenske. Ellers går det i sex, fyll og offentlig forvaltning.

Det er ikke ofte jeg leser bøker som etterlater meg i en tilstand av langt fremskreden ambivalens, men ”Magnhild” har lykkes i nettopp det. Dette er ikke en bok man er likegyldig til. Enten digger man den, eller så gjør man det ikke. Eventuelt en salig blanding av begge deler. Der har du meg.

Boka beskrives som ”en chick lit-roman for deg som hater chick lit”. Den kan også kalles en feministisk chick lit, for det er helt klart en feministisk tanke eller to bak handlingen og hovedpersonen. Jeg får milde assosiasjoner til Brantenbergs ”Egalias døtre”. Begge bøker gir oss en smak av en verden snudd på hodet kjønnsrollemessig sett, der menn er objekter som enkelt kan brukes og kastes. Forskjellen er at i ”Egalias døtre” så er hele verden en slik opp/ned-verden, mens i ”Magnhild” er dette kun en kvinnes måte å se verden på. En kvinnes livsstil. Magnhilds.

Selv om jeg skjønner tanken bak å skape en kvinneskikkelse som oppfører seg slik enkelte menn oppfører seg, og intensjonen ved å presentere en slik opp/ned-verden, så er jeg ikke ubetinget begeistret. Jeg skjønner ikke hvorfor det å være en frigjort, selvstendig og likeverdig kvinne må innebære en livsstil som fort kan medføre både skrumplever og gonoré. Satt på spissen. For, ja, Magnhild drikker og puler mye i denne boka. MYE. Hun kunne antageligvis ha drukket og pult Samantha fra ”Sex og singelliv” under bordet, eventuelt senga. Og jeg mener ikke det som en hedersbetegnelse.

11e69040-6a23-0130-4c53-5254007f5914-medium

Guri Idsø Viken

Nå skal det også nevnes at jeg ikke finner det spesielt kult, artig eller sjarmerende når enkelte menn fører en lignende livsstil. Jeg opplever en overdreven hang til alkohol og sex med ytterst tilfeldige partnere mer som en diagnose egentlig. Eventuelt en skikkelig dårlig vane, og symptom på manglende personlig integritet og respekt. Hvorfor skal det plutselig være så kult og sprøtt og moro når en kvinne oppfører seg slik, når det ikke er veldig artig med menn som er sånn?

Men nok om det. Hvis vi ser bort i fra denne adopsjonen av enkelte menns dårlige vaner og fokuserer på resten av historien, så er jeg ganske begeistret. Idsø Viken og Sæterbakk skriver godt! De har et lekent, freidig og nytenkende språk som står godt til Magnhild og historien om henne.

Jeg liker også at de har skrevet en kvinne som har tatt et såpass uortodokst livsvalg. Og det er i nettopp dette valget at jeg opplever den sterkeste og mest konstruktive feministiske gnisten i boka. En kvinne som er seg selv nok, som ikke trenger titler som ”hustru” og ”mor” for å være en ekte kvinne. Det er også her jeg er på bølgelengde med Magnhild selv. Dette er også valg jeg har tatt. Og jeg synes det er forfriskende å lese om Magnhilds freidige, humoristiske og selvsikre måte å møte reaksjoner og kritikk på.

”Magnhild” er også en rasende festlig bok. Jeg lo høyt og hjertelig flere ganger. Boka er også stappfull av herlige sitater det er fristende å pugge, for så å trekke frem i gylne øyeblikk.

Jeg er ganske sikker på at Magnhild kommer til å få en ganske stor fanskare. Det er et uforglemmelig bekjentskap. Og jeg tror mange har godt av å møte et kvinnemenneske som Magnhild. Man kan si mye om henne, men en ting er sikkert – hun underholder og provoserer. De fleste har godt av en dose begge deler. Mitt håp er at boka, i tillegg til å forlyste leserne, også evner å skape debatt. Den er forventet i salg medio august 2013.

Boken er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-35452-6

bokvrimmelB

Mannen som leste seg nærmere sin kvinne

 MarionZimmerBradley901977750px-Gerd_Brantenberg
Fra venstre: Marion Zimmer Bradley, Clarissa Pinkola Estés og Gerd Brantenberg.

Jeg kom over et spennende innlegg og utfordring på bloggen Artemisias Verden. Det handler om å finne kvinnelige forfattere som skriver kvinner på en slik måte at menn kan lære noe av det. Opphavet til denne bloggutfordringen finnes delvis hos Forfatterfruen Karen (som for kort tid siden la ut en liste på sin blogg om hvilke bøker skrevet av og om kvinner alle menn burde lese) og delvis hos Elikken (som ble inspirert av listen til å utfordre norske bloggere til å lage vår egen liste).

Forfatterfruen Karen skriver:
«Det er jo en kjent sak at kvinner leser kvinner OG menn, mens menn leser mest menn. Hva har det å si for forståelsen av hverandres kjønn, og innsikten i andre mennesker? For empati og sympati? Min tese er at kvinner forstår menn bedre enn menn forstår kvinner. Sånn generelt. Så til dere gutta der ute som stønner over uforståelige kjærester, søstre, mødre og venninner; værsågod – ta litteraturen til hjelp!»

Og:
«Planen er som følger: Vi foreslår tre bøker hver, som på en eller annen måte kan bidra til å skape mer forståelse for kvinners liv, leven og utfordringer, eller rett og slett er så bra at de må leses av ALLE, ikke bare den ene halvdelen av befolkningen.»

Her er mine forslag til denne listen:

96cff0c2e923f57b3cf1c343de87295aed886f70e491b4069664fccd

Avalon av Marion Zimmer Bradley
Historien om Kong Arthur og ridderne av det runde bord, sett med kvinneøyne. Hovedpersonene er Arthurs mor, Igraine, hans tanter, Morgause og Viviane (The Lady of the Lake), samt hans kone, Guinevere, og sist, men absolutt ikke minst, hans søster Morgaine (også kjent som Morgana eller Morgan le Fey).

5af0b359f718583def6f6c59bf6c87c724f40f0b013dd52ae648356b

Kvinner som løper med ulver av Clarissa Pinkola Estés
En bok om myter, feminine arketyper og psykologi. Her får vi innsikt i både kvinners og menns psyke gjennom feminine psykologiske arketyper som skjuler seg i kjente eventyr og myter. Dette er den feminine utgaven av klassikeren «Helten med tusen ansikter» av Joseph Campbell (som tar for seg maskuline myter og arketyper, og helterollen i kjente myter).

c294a928e48e282546d2806a3c8f5b313907a6afe135ab4df92e40b7

Egalias døtre av Gerd Brantenberg
Dette er en norsk klassiker om en verden der kjønnsrollene og måten kjønn kommer til uttrykk på er snudd fullstendig på hodet i forhold til det vi kjenner. Kvinnene er som menn, oppfører seg som menn, snakker som menn, tenker om menn og handler som menn, mens mennene i historien er som kvinner. Det er mye humor her, men også en stor dose alvor. En meget bevisstgjørende bok om både positive og negative, naturlige og konstruerte, kjønnsforskjeller.

For flere forslag til bøker av kvinner som anbefales for menn kan du klikke deg inn på bloggene til Artemisias Verden, Forfatterfruen Karen og Elikken, som jeg har linket til øverst i dette innlegget. Melusine har også laget et innlegg om dette temaet.

Har du gode tips selv? Legg de gjerne inn som kommentar til dette innlegget, eller lag ditt eget blogginnlegg. Alle som er med er med i trekningen av bøker hos Forfatterfruen Karen.

bokvrimmelB

Boken på vent (1): Kvinner av Marilyn French

Bokblogger består ikke bare av bokanmeldelser. Det finnes mange andre spennende spalter om litteratur der det blogges også.

I BeathesBokhylle har jeg funnet en fast spalte som heter «Boken på vent». (Hun har funnet inspirasjon til denne spalten på den engelske bokbloggen Books for Company.) Under overskriften «Boken på vent» presenteres bøker man eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

Jeg liker ideen og starter derfor opp samme spalte i min blogg. BeathesBokhylle blogger om «Boken på vent» fast hver tirsdag. Jeg kommer til å gjøre det litt mer sporadisk, ihvertfall innledningsvis. 🙂

Min første bok på vent er «Kvinner» av amerikanske Marylin French. Jeg kjøpte den på et mammutsalg for noen år siden (4-5?). Den ble utgitt i 1977 og kalles en moderne klassiker. Det er en feministisk roman, og den blir regnet som en av 70-årenes viktigste bøker. «Kvinner» er også Marylin French sin debutroman.

Bakpå boken står det:
«Dette er en bok om frigjøring – en åpenhjertig, ærlig og vesentlig bok om kvinners forhold til menn, til sine barn, til andre kvinner. Det er en beretning om en hel generasjon, om femtiårenes husmødre som ble syttiårenes kvinner.

Gjennom Mira Ward og hennes venninner, deres opplevelser og fellesskap, konfronteres vi med kvinners problemer. Ikke minst den uavlatelige og frustrerende kampen for å bli tatt alvorlig som mennesker, på egne premisser.»

Jeg har aldri lest noe av Marilyn French før. Er derfor litt ekstra spent på denne boken. Det nærmeste jeg har vært lignende litteratur er Simone de Beauvoirs «Det annet kjønn», fra 1949. Begge bøker faller innenfor feministisk litteratur, men tilhører likevel forskjellige sjangere. French har skrevet en roman, Beauvoirs bok er et essay.

Andre bøker fra Marylin French sin penn er bl.a. «Det blødende hjertet», «Sin mors datter», «Krigen mot kvinnene» og essayet «Frihet – ikke makt».

Har du lyst til å tipse om dine bøker på vent? Slik gjør du det:

  • Lag et innlegg på bloggen din om boken du velger. Har du ikke blogg kan du fortelle om boken i kommentarfeltet under her.
  • Link til mitt innlegg.