Mikroanmeldelse: «Herr Fikrys litterære liv» av Gabrielle Zevin

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye – eller som nå, hvor bøker har hopet seg opp etter en lengre skrivesperre nå i vinter. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på.

Fikrys_digitalupplösBokas tittel og forfatter
«Herr Fikrys litterære liv» av Gabrielle Zevin.

Bokas særtrekk og handling
På øya Alice, utenfor Cape Cod i USA, finnes en bokhandel. Eieren, A.J. Fikry har etter sin kones død blitt en bitter og muggen mann. Bokhandelen går dårlig og han vurderer å selge den, og forlate øya for godt. Men så skjer to ting rett etter hverandre: Først et tyveri som setter kjepper i hjulene for planene hans, deretter et lite mirakel, som skal endre herr Fikry og hans liv for alltid.

Dette er en av disse bøkene som handler om bøker og leseglede, som har blitt så populære i det siste. To andre titler som omhandler samme tema er Katarina Bivalds «Leserne i Broken Wheel anbefaler» og Charlie Lovetts «Bokhandlerens beretning». Jeg har begge stående i bokhyllen. Anmeldelse kommer etterhvert.

Utvalgt sitat fra boka
«Vi leser for å få en bekreftelse på at vi ikke er alene. Vi leser fordi vi er alene. Når vi leser, er vi ikke alene. Vi er ikke alene.

Hele livet mitt er i disse bøkene, har han lyst til å si til henne. Les dem, og du vil lære mitt innerste å kjenne.

Vi er ikke helt romaner. Analogien han leter etter er like foran nesa på ham. Vi er ikke helt noveller. Selv om livet hans ligner mest på en novelle akkurat nå. Når alt kommer til alt, er vi samlede verker.»

Min vurdering
Jeg ble fort sjarmert av denne boken, og trukket inn i handlingen. Språket er enkelt og lettfattelig, historien er passe gripende og passe morsom. Men det som bærer romanen for min del er alle de litterære referansene, både i hovedpersonens måte å se mennesker og hendelser på, samt i rammen rundt hvert kapittel. Hver gang et nytt avsnitt tar til får vi lese en liten tekst hovedpersonen, A.J. Fikry, har skrevet til sin datter, Maya. Istedet for å lage et fotoalbum til henne, som hun kan bla i når hun blir stor, slik foreldre gjerne gjør, har han laget en liste over noveller og bøker hun bør lese. Sammen med boktipset har han skrevet inn et lite råd eller et stykke livsvisdom han ønsker å dele med henne, gjerne visdom som passer til bokens eller novellens innhold.

Jeg ble også grepet av den nydelige skildringen av relasjonen mellom far og datter i denne boken. Samt begges kjærlighet til litteratur og det skrevne ord. Bare tanken på å få lov til å vokse opp i en bokhandel, med bøker som nære venner, fra man er bitteliten, slik bokas Maya gjør, gjør meg skjelven av lykke. Denne romanen må kunne kalles den bibliofiles våte drøm. Det er ikke fritt for at man sitter med et salig smil om munnen og en liten blinkende tåre i øyenkroken mens man nyter seg igjennom sidene.

Resten av persongalleriet er også vel verdt et bekjentskap. Vi møter bl.a. politimannen Lambiase, som starter en krimlesesirkel for øyas politimenn og andre krimentusiaster. Vi møter Fikrys svigerinne, Ismay, som lever i et ulykkelig ekteskap med en forfatter som er kronisk utro. Vi møter den forlagsansatte Amelia Loman, som er nyansatt kontaktperson for Alice bokhandel. Det er mennesker med dybde. Mennesker man blir glad i mens man leser. Dette er i det hele tatt en utrolig koselig bok.

En bok om bøker altså, og kjærligheten til litteraturen. Hva kan vel være herligere enn det? Jeg falt ihvertfall pladask for denne historien. En lett og ledig sjarmbombe av en bok, som både beveger, morer og gjør den litterære ønskelisten lengre. En aldri så liten sommerfavoritt for min del – men boka først blir å finne i bokhandelen til høsten.

Fakta

gabrielle_zevin

Forfatter Gabrielle Zevin

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Silke forlag
ISBN: Boken utkommer i september i år (2014), ISBN legges til da.

bokvrimmelB

En stjerne i natten

Denne romanen er skrevet av en irsk forfatter som heter Marian Keyes. Jeg hadde aldri hørt om henne før jeg kom over denne boka, men hun skal visst være en mester innenfor såkalt «chick lit» og «feel good»-litteratur.

Bokas handling foregår hovedsaklig i Dublin. Vi følger forskjellige leietakere i ei blokk i Star street 66. Noe som minner om et slags åndevesen, som vi raskt skjønner er noe som vil forandre skjebnen til en eller flere på nevnte adresse, har fortellerstemmen. I begynnelsen er det mye denne stemmen som skaper nysgjerrighet i leseren og fremdrift i historien – men etterhvert som man blir kjent med de forskjellige leietakerene så er det historien bak hvert enkelt menneske som gir fortellingen driv. Vi møter en gammel kvinne som jobber som teletorgsynsk og hennes underskjønne fostersønn, som skal få sitt eget hageprogram på TV. Vi møter den middelaldrende karrierekvinnen som halvveis mot sin vilje og sunne fornuft dater den rike sjefen som i utgangspunktet skulle gi henne sparken. Vi møter det perfekte unge og ganske nygifte paret. Og vi møter ei ung, bisk og sarkastisk frøken som jobber som drosjesjåfør, bor sammen med to polakker og trekkes mellom to elskere. Sistnevnte er min personlige favoritt. Makan til hissig og ironisk bombenedslag av et kvinnemenneske skal man lete lenge etter.

På mange måter kan «En stjerne i natten» minne bittelitt om historier som den vi møter i bl.a. filmen «Love Actually». Men der filmen er søt, rørende og overhengende positiv, så har boka mørke og ganske ekle undertoner. I utgangspunktet virker det som en ganske søt, naiv og morsom historie (på tross av denne åndevesen stemmen som forteller), men etterhvert så begynner ting å skurre, man skjønner at alt ikke er som man tror ved første øyekast og vonde, mørke ting kommer sakte men sikkert for dagen etter som historien skrider frem. Forfatteren har passelig med psykisk innsikt til å bygge opp en underliggende stemning som skurrer bare bittelitt – akkurat nok til at man leser stadig videre og videre.

Det var flere ting jeg likte ved boka. Jeg likte kontrasten i fasader og hva som ligger bak. Jeg likte de personlige historiene til hver enkelt person og jeg synes fortellerstemmen, dette åndevesenet, var ganske interessant. Det som ødela mye for meg var slutten. Jeg likte ikke slutten i det hele tatt – og det ødela i grunn hele leseropplevelsen for meg. Bokas avsluttning var søtladen og uoriginal og gav meg en vammel smak i munnen. Jeg skal ikke avsløre den, i tilfelle noen som leser anmeldelsen får lyst til å sjekke ut boka selv – men jeg kan si så mye som at forfatterens evne som «feel good»-mester koker over av kattunger og regnbuer i siste kapittel. Noe som ikke gir meg den gode følelsen… Jeg antar jeg ikke er en klassisk «chick lit» eller «feel good»-tilhenger.

Men, for all del, det er ingen elendig bok dette her. Den har som sagt sine sider. Jeg likte den forholdsvis godt helt frem til siste kapittel. Hvis man elsker klassiske, uoriginale happy endings, så vil man nok elske den. 😉

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-34726-0