«Istvillingene» av S. K. Tremayne

Istvillingeneny_litenBokas tittel og forfatter
«Istvillingene» av S. K. Tremayne.

Bokas særtrekk og handling
I denne psykologiske thrilleren/grøsseren møter vi ekteparet Angus og Sarah Moorcroft som har mistet den ene tvillingdatteren sin i en ulykke. For å komme unna de vonde minnene og forsøke å starte på nytt, bestemmer de seg for å flytte fra London, til Angus hjemsted på Hebridene. Men enkelte ting kan man ikke flytte fra. Sakte begynner en ubehagelig mistanke og fylle den sorgtyngede Sarah. Hva var det som egentlig skjedde den dagen da datteren døde?

Utvalgt sitat fra boka
«Hun er helt alene – likevel snakker hun. Livlig. Jeg ser leppene hennes bevege seg, og hun veiver med armene. Hun snakker til luften, til trærne og nettinggjerdet, og hun smiler faktisk, og ler.

Nå hører jeg henne.

«Nneeoo nainainai ja fri oppe dr oppe fff… Våknopp våknopp nei ja paka. Suffe suffe nnnn. Mmmmm. Nana nana nana.»

Lydia vifter med armene mens hun sier dette, så stanser hun og lytter, som om noen snakker til henne. Men det er ingen som snakker til henne. Så nikker hun og ler og fortsetter å bable.

Det er det tøvete tvillingspråket hun brukte sammen med Kirstie. Det var noe de holdt på med helt til siste slutt. Vi klarte aldri å finne ut av hva de sa.

Lydia snakker med sin døde søster.»

Min vurdering
«Istvillingene» er et intenst, psykologisk drama med overnaturlige grøsserelementer, som stadig får leseren til å undre seg over hvem av fortellerstemmene man egentlig kan stole på. Mistanker fødes, utvikles, legges døde og fødes på ny mens man leser, og atmosfæren er generelt ubehagelig og trykkende.

Historien starter rasjonelt i et trygt London der gatelys og innendørs elektrisitet holder alle skygger på avstand. Det er når handlingen flytter til ei lita øy på Hebridene, til et gammelt, ensomt hus, der mange generasjoners sorger, hemmeligheter og historie sitter i veggene, at ubehaget virkelig får spillerom.

Fargene, lyset og været som preger det øde, forblåste landskapet underbygger bokas stemning: Den sildrende sorgen, det grå savnet, den svarte, ville mistanken som truer med å rive i filler både individ og familie.

Og midt i landskapets og sinnets dramatikk sniker det overnaturlige seg innpå oss, i form av ei død lita jente som ikke klarer å gi slipp på sin gjenlevende tvillingsøster. Partiene der lille Lydia snakker og leker med avdøde Kirstie er såre, vakre og skremmende. Grøssene ligger ikke så mye i selve situasjonene som beskrives, men i atmosfæren som omgir det hele. En dunkel, trykkende og sorgtung atmosfære som alltid skjuler noe vi ikke helt får tak på.

Jeg er svak for både psykologi, det overnaturlige og Skottland, så dette var ei bok jeg likte godt. Den er velskrevet, plottet er godt uttenkt og handlingen overrasker. Historien har godt driv og forfatteren er god til å holde på leserens nysgjerrighet og oppmerksomhet ved å holde det vesentlige skjult helt til siste øyeblikk. Boka er som ei gåte inni ei gåte, der man stadig blir presentert for nye teser, og stadig tror man har funnet svaret.

Men tro meg, det har du mest sannsynlig ikke. 😉

Fakta

Sean_Thomas_in_Scotland

Forfatter Sean Thomas aka S. K. Tremayne. Kilde: Wikipedia.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Font
ISBN: 978-82-8169-294-7
Oversetter: Bodil Engen
Originaltittel: Ice twins
Utgivelsesår: 2015 (norsk utgave 2015)
Sideantall: 347

bokvrimmelB

Boken på vent (10): Silhuett av en synder av Leonora Christina Skov

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

9079202Boken jeg skal presentere denne gangen kjøpte jeg på et mammutslag i 2011 eller 2012 Det er en dansk roman, et eskesystem av en gotisk slektsfortelling visstnok, skrevet at litteraturkritiker og magister i litteraturvitenskap Leonora Christina Skov.

Jeg begynte faktisk på boken i fjor vår. Den lå i veska på en bussreise tur-retur Valdres. Jeg kom ikke langt i boka før jeg måtte gi opp. Det var ikke bokas feil. Jeg likte det jeg leste. Grunnen til at jeg ikke fikk lest så mye i den, var en gjeng middeladrende, livlige damer på setene rundt meg. Jeg klarer ikke for bare livet å lese når jeg er omgitt av masse lyd. Så boka havna i veska igjen, og da jeg kom hjem fra reisen havnet den i bokhylla. Og der har den stått siden.

Jeg elsker omslaget på boka. Fargene, fonten. Og jeg likte atmosfæren i det lille jeg har lest. Jeg tror jeg skal sette av tid til å lese denne i sin helhet til høsten. Tror det er en ypperlig høstbok. Gotisk, smågrøssende historie som perfekt matcher mørkere kvelder, raslende løv og store runde kopper med kakao.

Pirat forlag presenterer boka slik:
«Skrekkromantikk, lidenskap og familiehemmeligheter i kritikerrost roman. Bedrag, selvmord, galskap og forbudt kjærlighet har gjennom generasjoner bebodd det danske godset Liljenholm.

En gang var det hjemsted for en verdenskjent forfatter av skrekkromantiske romaner. Nå er det kun de døde igjen på godset. Men en råkald novemberdag i 1941 avlegger godsets fortapte datter, Nella, stedet besøk. Hun er ikke alene. En fremmed har fulgt henne hele veien fra København. Sammen oppdager de at alle familier har hemmeligheter. Men liljenholmerne har flere enn de fleste. Godset gjemmer en forferdelig historie som berører dem begge. Silhuett av en synder er en gotisk roman, en slektsfortelling, og et eskesystem av historier, som til slutt danner et overraskende hele.»

Har du lest denne boka? Hvis ja, hva synes du om den? 🙂

bokvrimmelB