Bokbloggerprisen 2016: Jane Ashlands gradvise forsvinning

9788210055225-300dpiBokas tittel og forfatter
«Jane Ashlands gradvise forsvinning» av Nicolai Houm.

Bokas særtrekk og handling
Jeg vil kalle denne romanen for et psykologisk drama.

Vi møter den amerikanske kvinnen Jane, som har reist til Norge for å treffe slektninger hun har oppdaget at hun har gjennom slektsforskning. Hun ender etterhvert opp på høyfjellet, alene. Reisefølget har forlatt henne og hun gjør ikke tegn til å ville vende tilbake til sivilisasjonen. Hva er det som egentlig har skjedd med Jane? Hva er det hun flykter fra? Hva er det som tærer på henne?

«Jane Ashlands gradvise forsvinning» er en psykologisk innsiktsfull roman om tap, savn, sorg og hva som kan skje med et menneske som har mistet livsgnisten.

Utvalgt sitat fra boka
«Hun har lest at det gjerne ender med at man kler av seg. En siste fatal feiltolkning av omgivelsene, så ligger man der i undertøyet, blåhvit og stram i huden, med store, gjennomfrosne øyeepler, og etter hvert draperes man i et likklede av nysnø som må børstes varsomt bort når man blir funnet.»

Min vurdering
Det er en stund siden jeg leste denne boken. Jeg har ventet med å blogge om den for å være litt mer i takt med bokbloggernes samlesing av romanen i forbindelse med at den er nominert til Bokbloggerprisen 2016.

Med boka litt på avstand kan jeg si at jeg husker den som en god leseopplevelse. Jeg ble fanget inn allerede på første side, nysgjerrigheten ble vekket og jeg ble engasjert i hovedpersonens historie. Hvem er denne Jane, og hva er det som egentlig har skjedd med henne? Hun har tanker og tar valg som vitner om en kvinne som ikke er i vater. Noe må ha stjålet gleden, pågangsmotet og meningen med livet – og det er dette intense ønsket man får om å avdekke årsaken til kvinnens sinnstilstand og nåværende livsvalg som utgjør mye av denne historiens nerve og drivkraft.

Sakte avslører forfatteren Janes historie for oss. Vi lærer at hun er forfatter og litteraturprofessor. Vi hører om livet hennes som mor og kone. Vi forstår at mannen Greg og datteren Julie betyr alt for henne. Og vi får ta del i hendelsen som skal endre alt. Som etterlater Jane alene tilbake, uten det som har vært hele livet hennes – den hendelsen som kaster henne ut i en tilværelse preget av sorg, savn og en hjerteskjærende ensomhet som ikke vil vike.

Jane forsøker å reise vekk på forskjellig vis. Hun blander piller og alkohol. Forsøker å mildne smerten. Hun reiser til Norge, forsøker å hente seg selv ut av den emosjonelle tåkeheimen hun eksisterer i. Men man kan ikke reise fra seg selv. Følelser og sinnstilstand blir med på reisen. Og smerten blir tydeligere og tydeligere – også for dem rundt Jane.

Boka er godt skrevet. Forfatteren får frem den inderlige smerten og sorgen på en tydelig, men likevel særpreget og original måte. Det kan ofte være vanskelig å skildre sorg. Det kan oppleves som melodramatisk eller klisjépreget – men Houm unngår disse fellene og får til en troverdig og gripende historie som balanseres med enkelte humoristiske innspill og scener. Boka byr på både rå, usminket menneskelighet og mørk humor.

Jeg ble spesielt begeistret for bokas filmatiske kvalitet. Houm har et språk og en måte å skildre scener på som er utrolig levende og fascinerende. Det ligger en slags stor, symbolladet tomhet i de forskjellige scenene, noe som underbygger hovedpersonens sinnstemning og reise.

Boka slutter der den begynner. Vi har fått vite hvordan Jane har endt opp der hun er, innhyllet i tåke, i et telt midt i den norske fjellheimen. Alene. Men vi vet ikke sikkert hvordan det går. Jane tar et valg, men det er opp til vår fantasi hva resultatet av det valget vil bli.

Jeg liker bøker med en litt åpen slutt. Jeg liker bøker man ikke forstår fullt ut før siste side er lest. Og jeg elsker bøker med et innsiktsfullt psykologisk innhold. Her fikk jeg alle tre på en gang. «Jane Ashlands gradvise forsvinning» er kanskje ikke den aller beste boka jeg har lest, men den er god – og jeg kommer til å bære den særegne stemningen den byr på med meg videre. Det var givende å lese denne romanen, og jeg fikk lyst til å lese mer av Houm.

Fakta

nicolaihoum

Forfatter Nicolai Houm fotografert av Paal Audestad. Kilde: Tiden.

Kilde: Har lånt boka på biblioteket
Forlag: Tiden
ISBN: 978-82-10-05522-5
Oversetter: —
Originaltittel: Jane Ashlands gradvise forsvinning
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 175

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

«Perlehviskeren» av Cathrine L. Wilhelmsen

omslag-Perlehviskeren-redigertBokas tittel og forfatter
«Perlehviskeren» av Cathrine L. Wilhelmsen.
Boka er gjennomillustrert av Petter Winther.

Bokas særtrekk og handling
Dette er ei gjennomillustrert barnebok om Julius som er syv år. På julaften får han en vakker glasskule av mormor og morfar. Glasskulen er magisk. En dag reiser han inn i verdenen på innsiden av kulen, sammen med tøypapegøyen Pappus. Der inne treffer han jenta So, som forsøker å hjelpe ham med å huske noe pappa nylig fortalte. Noe som fikk alle fargene i verden til å forsvinne. Vil Julius klare å finne fargene igjen, og vil han huske hva pappa fortalte ham? Og vil han og Pappus finne hjem igjen?

Utvalgt sitat fra boka
«En eventyrskog ulik noe annet Julius hadde sett, reiste seg foran dem. Der hvor trær normalt pleide å ha blader, hadde disse trærne trekroner tette av ildtunger som flakket i blått og grønt, oransje, rødt, gult, gull og kobber. Høye, slanke stammer strakte seg mot himmelen. De flakkende bladene laget et finmasket tak. Solstrålene lyste igjennom ildtungene som om de var prismer. Måpende stirret Julius rundt seg. Også bakken var dekket av små og store blafrende ildtunger i rødt, oransje, brunt, grønt og gult.

Det er som å stå midt inne i et bål, tenkte han forundret.»

Min vurdering
Dette var i utgangspunktet både et ukjent forlag, en ukjent forfatter og en ukjent illustratør for meg. Jeg var derfor forventningsfri da jeg begynte på denne boka.

Førsteinntrykket var godt. Dette er ei estetisk pen og innbydende bok, med fin tyngde og veldig behagelig papirkvalitet. Illustrasjonene til Petter Winther (dette er visst den alle første boken han har illustrert) er fargerike og vekker leselysten.

Historien er som en episk fabel, der vi følger lille Julius inn i en fantasiverden av spennende symbolikk og interessante møter. Jeg liker fortellerstilen i denne boka. Forfatteren skaper en tydelig og levende atmosfære, vekker nysgjerrigheten hos leseren og byr på en både sår og vakker historie om hvordan en liten gutt opplever mammas og pappas skilsmisse.

Dette er en historie jeg vil tro det er lett å bruke pedagogisk, sammen med nettopp barn som opplever at mor og far skal til å skille lag, eller som har opplevd at de har gjort det. Gjennom Julius sin reise i den magiske kulen åpnes dører inn til et barns følelser og tanker om adskillelse, sorg, sinne, skuffelse – alle vonde opplevelser som kan oppstå rundt foreldres samlivsbrudd.

Julius reiser de samme følelsene og tankene i møte i denne boka, og gjennom å bearbeide den vonde nyheten (som han først fortrenger og nekter å ta innover seg) begynner han sakte å finne tilbake til trygghet, ro og glede (representert ved fargene han henter tilbake til verden).

Det er ei innsiktsfull bok og et meget godt bokprosjekt dette her. Den tar barn i en vanskelig livssituasjon på alvor, og lærer samtidig de voksne hvordan man kanskje best kan møte barn og barns følelser. Det viktigste for et barn er å oppleve trygghet, stabilitet og at det er elsket, uansett de voksnes omstendigheter. Og nettopp det opplever jeg er denne bokas sentrale budskap, et budskap som kommuniseres med tydelighet og omtanke.

Jeg tenker at dette er ei fin høytlesningsbok for barn (den er nok like spennende både for barn i en stabil kjernefamilie, samt for barn som opplever et samlivsbrudd), men også for voksne. Språket er enkelt nok til at barn lett følger historien, men også symbolsk og innsiktsfullt nok til at voksne lærer noe viktig om samspillet med barn i en sår situasjon.

Jeg ser frem til bok to i dette barnebokprosjektet. Den kommer til høsten.

Fakta
Kilde: Anmeldereskemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther Forlag
ISBN: 9788230013526
Oversetter: —
Originaltittel: Perlehviskeren
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 149

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Naken i hijab

Naken_i_Hijab_-_Reisefoelge”Hvordan kunne man føle seg så fremmed på et sted, mens det på samme tid virket som om man aldri hadde vært hjemme noe annet sted?”

Gunn Marit Nisja (f. 1978) jobber til daglig som avdelingsleder ved Blaafarveværket i Modum, der hun også er bosatt. Hun kommer opprinnelig fra Sunndal på Nordmøre. Forfatteren debuterte med diktsamlingen ”Giljotin” i 2008. ”Naken i hijab” er hennes første roman, den kom i 2011. Samme år ble den nominert til Bokhandlerprisen. Boka bygger på forfatterens observasjoner og personlige erfaringer fra flere år i Egypt. Tidligere i år kom Gunn Marit Nisja med sin andre roman, ”Porselenspiken”.

Den unge, norske jenta Live er hovedpersonen i ”Naken i hijab”. Hun er på ferie i Egypt, i Luxor, sammen med sin venninne Maren.

En dag de besøker tempelanlegget Karnak møter de den lokale Kareem. Kareem er sjarmerende, imøtekommende og bruker mye tid og energi på jentene. Han tar dem med på feluccatur på Nilen, på café og på utested. Han guider dem gjennom travle markeder og tar dem med seg hjem på tebesøk hos familien.

Live blir betatt av Kareem, og etter hvert oppstår det en overveldende romanse mellom dem. Dette fører til at Live velger å reise ned igjen til Egypt, til sin Kareem, ikke lenge etter at hun har kommet hjem fra sin ferie. Valgene hun videre tar bringer henne i møte med et Egypt, og en Kareem, hun ikke kjenner. Plutselig opplever hun seg fanget i et nett av tradisjoner og holdninger som truer med å ødelegge både henne selv og mye av hva hun holder kjært.

Jeg hadde i utgangspunktet ingen lyst til å lese denne romanen. Det vekkes en skepsis i meg i møte med bøker som ser ut til å handle om naiv vestlig kvinne som forelsker seg i ikke-vestlig, gjerne muslimsk, mann og over natten blir kjempeundertrykket og bare vet at hun må rømme for å overleve. Jeg synes det kryr av slike historier. De er ofte svært endimensjonale, det vil si at de kun viser den vestlige kvinnens side av saken, og den siden er alltid negativ og frempensler ofte et fiendebilde av islamsk samfunn, kultur, religion og folk. Slike bøker liker jeg ikke. Ikke i det hele tatt. Jeg opplever dem ikke som kontruktive innspill i en viktig debatt, men heller som fordomsfrø. Og slike har det med å vokse vilt når de først blir plantet.

Det er derfor svært gledelig at Gunn Marit Nisja benytter seg av flere fortellestemmer i denne boka. Live er hovedpersonen, ja, men Nisja har latt flere røster slippe til i enkeltkapitler. En av dem er Kareems søster, Amira, som jeg oppfatter som Egypts stemme i boka. Gjennom henne får vi innblikk i landets gamle tradisjoner, familiens syn på Kareem og de vestlige turistene som tar større og større plass i Egypt, samt hvordan egyptere opplever kvinner fra vesten som kun kommer til Egypt for et sidesprang eller to.

Gunn_Marit_Nisja_DSC_6688

Forfatter Gunn Marit Nisja

I de bøkene jeg ikke liker, om vestlig kvinne som møter ikke-vestlig mann, er det alltid slik at grunnen til at han er truende, undertrykkende og overgripende er at han er muslim. Nisja går heldigvis ikke i denne fellen. Hun er så reflektert at hun skildrer bokas Kareem som et individ, ikke en representant for et samlet Islam. Han har hatt en aggressiv adferd og et forferdelig temperament fra han var liten. Familien hans misliker denne siden av ham og sjokkeres ofte over hva han kan få seg til å gjøre. På toppen av dette har han et alkoholproblem, noe som fremkaller og forsterker de allerede dysfunksjonelle sidene hans.

Som en kontrast til Kareem, skildrer Nisja Kareems far og svoger. To gode muslimske menn, med mildt lynne, som aldri hever verken stemmen eller knyttneven. Begge med stor omsorg for hustru og familie. Hardtarbeidene, godhjertede. Det er godt å lese om dem. De setter ting i perspektiv og viser forfatterens evne til innsikt og refleksjon.

Det er også godt å lese om det nære og varme forholdet Live får til sin svigermor. Yasmina er en imøtekommende og inkluderende kvinne. Hun aksepterer raskt sin sønns norske hustru og blir som en kjærlig mor for henne. Svigermor Yasmina er en trygg havn i et fremmed land for Live.

Skal jeg sette fingeren på noe, må det være det jeg opplever som en altfor hysterisk undertone mot slutten av boka. Vel er Live en ung, noe naiv og kanskje litt usikker kvinne som opplever vonde og vanskelige ting i sitt ekteskap. Hun beveger seg fra forholdsvis ubekymret tjueåring, til psykisk nedbrutt, gift kvinne med heller tynnslitte nerver. Likevel synes jeg hennes reaksjoner er noe dramatiske, spesielt rundt redselen for at det skal skje noe med datteren. Men det er kanskje slik det er når man blir sittende alene med vonde tanker, slik Live gjør i boka. Da er det kanskje lett å tenke ting større, mørkere og mer uoverkommelige enn det de er. Jeg vet ikke…

Jeg er i hvert fall veldig glad for at jeg ikke lyttet til mine fordommer, men i stedet valgte å lese denne boka. Den er velskrevet, vakker og viktig.

Det er tydelig at Gunn Marit Nisja har et varmt og bankende hjerte for Egypt og folket der. Det gjør historien nyansert og troverdig. Jeg skjønner godt at denne romanen ble nominert til Bokhandlerprisen. Synd den ikke vant.

Boka inngår i Juritzen forlags «Reisefølge»-serie.

Boka er også en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Juritzen forlag
ISBN: 978-82-8205-488-1

bokvrimmelB