Kosenifse boktips til Halloween: Dr. Schnabels krønike I-IV

 

Vampyrflaggermusa Batty. Kilde: Pixabay.

Jeg leste disse fire første bøkene i bokserien «Dr. Schnabels krønike» av Heine T. Bakkeid i sommer, men har utsatt bloggingen fordi disse ungdomsbøkene passer så bra oppunder Halloween. Dette er nemlig skikkelig kosenifse, mørke og spennende bøker som kler sene høstkvelder, levende lys og Halloweenhøytiden svært godt.

Handlingen er lagt til 1700-tallets Europa. Hovedpersonen er Vlad fra Valakia, som i første bok bare er syv år gammel. Han mister familien sin i pesten og vokser opp hos sin onkel Arad i London. Arad er kirurg, vampyrjeger og ekspert på paranormale hendelser. Vlad blir hans lærling.

Bøkene byr på en herlig kombinasjon av europeisk historie (selv om forfatteren tar seg noen friheter her og der, som han selv avslører bakerst i hver bok), gotisk skrekkstemning, lun humor og sjarmerende henvisninger til store skrekklassikere – som f.eks. Dracula.

Vampyrene i disse bøkene er befriende lite glitrende, romantiske og tiltrekkende. Her er det sylskarpe hoggtenner, voldsom blodsprut og bekmørk fotorealisme for alle penga. Skrekken er både krypende og brå, og handlingen er original selv om det også finnes mer klassiske og gjenkjennelige elementer i disse bøkene.

Jeg liker spesielt godt at alle grøssene er spedd ut med både humoristiske ting og sjarmerende elementer. Jeg tenker spesielt på Vlads ganske så spesielle følgesvenner, vampyrflaggermusa Batty og vampyrkaninen Bunny. Han treffer dem som liten gutt, i en kirke i Valakia, og de får etterhvert en helt spesiell plass i både Vlads og leserens hjerte. Jeg ble ihvertfall skikkelig sjarmert av denne både nusselige og creepy duoen. 🙂

Bøkene er skrevet på en slik måte at vi får en opplevelse av å vokse opp sammen med Vlad. Det er noe med måten handlingen formidles på, historien blir sakte mørkere, tyngre og mer blodig etterhvert som Vlad selv blir eldre i bøkene. Som om verden og dens skrekkeligheter sakte smyger seg innpå etterhvert som barnets sinn og måte å oppleve omverdenen på legges bak oss – og bak Vlad. Jeg liker det sakte krypende mørket og alvoret i disse bøkene svært godt.

Språket er veldig rett på, med tydelige og svært beskrivende bilder, men også med en mørk, atmosfærisk nerve som er utrolig stemningsskapende.

På forfatterens blogg står det å lese at en bok nummer fem i denne serien er planlagt. Det ligger mye research bak denne serien og derfor kan det ta litt tid mellom hver utgivelse. Jeg gleder meg veldig til neste bok, for jeg har blitt utrolig glad i både Vlad, Batty, Bunny og hele den særegne stemningen i disse bøkene. Bok fem har fått den midlertidige tittelen «Heksehammeren» og har en handling som visstnok skal foregå i Salem, Massachusetts (fremdeles på 1700-tallet). Hører jeg en skingrende hekselatter i det fjerne? Jeg tror jammen det! 😀

«Dr. Schnabels krønike I: Vampyrjegeren» av Heine T. Bakkeid:
I denne aller første boka i serien møter vi syv år gamle Vlad. Han bor i Valakia, et distrikt i Romania, hvor pesten herjer. Familien hans er smittet, flere er allerede døde, og moren hans ber ham dra hjemmefra for å redde livet hans. Før moren dør sender hun en melding til Vlads onkel Arad i London. Arad finner til slutt Vlad og tar ham med seg. Onkelen gjør Vlad til sin lærling, og trener ham opp til å bli kirurg, vampyrjeger og ekspert på paranormale hendelser. Det er meningen at Vlad skal ta over onkelens rolle som den beryktede Dr. Schnabel von Rom, mannen iført pestmasken,  når han blir gammel nok. Men så skjer det noe som tvinger Vlad til å ta sin onkels plass lenge før han egentlig er klar…

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-25489-5

«Dr. Schnabels krønike II: De dødes hus» av Heine T. Bakkeid:
Etter de dramatiske hendelsene i den første boka følger vi Vlad videre på reisen mot ung mann. Onkel Arad har forsvunnet. Det er Vlad som er Dr. Schnabel von Rom nå. En dommer hyrer ham for å finne datteren Lissi. Hun har rømt fra landets største og mest beryktede galehus, Bethlem (også kjent som Bedlam) i Moorfields. Et av symptomene hennes er at hun drikker sitt eget blod…

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-25500-7

«Dr. Schnabels krønike III: Eksorsisten» av Heine T. Bakkeid:
Jakten på onkel Arad fører Vlad til Venezia. Det er midt i karnevlastiden og byen er fylt av liv, lys og mennesker i fargerike kostymer. Det er ikke lett å vite hvem som er hvem. Mens han er i byen får han høre om et skip som har strandet i lagunen. Ryktene sier at det finnes unaturlige vesener om bord, vesener som nå befinner seg i den festkledde byen…

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-25497-0

«Dr. Schnabels krønike IV: Knokkeløya» av Heine T. Bakkeid:
Vlad befinner seg om bord i et skip på vei fra Venezia til Amerika. På veien blir frakteskuten bedt om å ta turen innom en gammel valfangststasjon på Spitzbergen. Der skal de plukke opp en vitenskapsmann som har tilbagt sommeren på øya for å studere det arktiske fuglelivet. Men når de ankommer øya skjønner de fort at noe er galt. De er ikke alene i det mørke og gudsforlatte isødet. Noe jakter på dem. Og for sent innser de at ingen, absolutt ingen drar til Smeerenburg frivillig…

Dette er forøvrig favorittboka mi i denne serien, så langt. En helt utrolig urovekkende, mørk og ubehagelig bok som får det til å kaldt nedover ryggen flere ganger. Fantastisk nervepirrende atmosfære og makabre innslag kombinert med den samme sjarmen og lune humoren som også kjennetegner de tre foregående bøkene. I tillegg har denne fjerde boka virkelig vakre og poetiske naturskildringer.

Les. Bare les! 🙂

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-25628-8

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Advertisements

2xMikro: Galskap, helbredelse og slaveri

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på. I dette innlegget skriver jeg kort om to forskjellige historiske romaner. Det er en stund siden jeg leste dem, så anmeldelsene baserer seg på de inntrykkene som fremdeles sitter igjen.

galskapBokas tittel og forfatter
«Boken om galskap og helbredelse» av Regina O’Melveny.

Bokas særtrekk og handling
Vi befinner oss i Venezia på 1500-tallet. Gabriella Mondini er datter av en lege, og blir selv opplært i legefaget av sin far. Faren lar henne praktisere som sin assistent, selv om kvinner ikke ble ansett som skikket til legeyrket.

En dag forsvinner faren, og med ham tillatelsen Gabriella har til å hjelpe syke. Faren sender sporadiske brev til datteren, fra forskjellige steder i Europa. Til sist velger hun å følge i hans fotspor, med håp om å finne ham.

Det er en bok om vitenskap og gammel medisin, alkymi, overtro, mat, galskap, familiebånd og det å finne seg selv. En salig blanding av historie og eventyr som sammen pensler frem portrettet av hovedpersonen.

Utvalgt sitat fra boka
«Jeg er senere kommet til å tro at verden er full av kvinner som sitter ved vinduet ute av stand til å skille mellom seg selv og omgivelsene. Selv tilbragte jeg time ut og time inn ved vinduet i Zattere i påvente av at far skulle komme tilbake, eller av at livet mitt skulle vise seg som et av de store skipene som la til havnen, brede seil fylt med forsynets vind. Ikke visste jeg da at i løpet av disse flyktige timene under påvirkningen av den fuktige månen var i ferd med å berede grunnen for fremtiden i jakten på fortiden. Jeg var blitt like gjennomsiktig som glasset jeg kikket gjennom, farlig usynlig også for meg selv. Det var da jeg innså at jeg måtte sette mitt eget liv i bevegelse for ikke å forsvinne.»

Min vurdering
Jeg husker dette som en noe varierende leseopplevelse. Det var språklige partier som var meget gode, med stødige og levende skildringer av omstendigheter, personer og hendelser. Men det var også partier som opplevdes som litt «kioskete», klisjefylt og uten den helt store språklige spensten. Om dette er grunnet oversetteren eller forfatteren vet jeg ikke.

Jeg likte å lese om datidens medisinske teorier, remedier og behandlingsmåter. Har selv lest endel om de første forsøkene på å definere mennesket ut i fra  fire temperamenter basert på elementene (sangvinsk, melankolsk, kolerisk og flegmatisk) som stammer fra gamle Hellas, og denne teorien var gjennomgående tilstede i boken – både som teori og som bakgrunn for medisinsk diagnose. Skildringer av psyken og psykisk lidelse basert på denne teorien var også endel av handlingen. Veldig interessant lesning.

Forfatteren skifter mellom å være kompleks og enkel. Det er interessante historiske og vitenskapelig avsnitt, avløst av enklere skildringer av datidens sjekking, hjertets anliggender og tilløp til kjærlighet. Det er noe røverromanaktig over det hele, noe som både fungerer og ikke fungerer, avhengig av hvilken side du er på i boken.

Jeg likte bokas siste innspurt og slutten veldig godt. Manglene tidligere i boka var luket vekk, språk og handling hang sammen og jeg opplevde at leseopplevelsen som helhet tok seg opp. Alt i alt en bok midt på treet.

Fakta

omelveny_author_photo_by_andrea_bricco

Forfatter Regina O’Melveny fotografert av Andrea Bricco.

(Har kjøpt boken selv.)

Forlag: Juritzen
ISBN: 978-82-8205-456-0
Oversetter: Kjersti Velsand
Originaltittel: The Book of Madness and Cures
Sideantall: 358

***

Forside_høy_6801Bokas tittel og forfatter
«Sukkerplantasjen på Puerto Rico» av Esmeralda Santiago.

Bokas særtrekk og handling
Det hele starter med spanjolenes barbariske invasjon av Puerto Rico i 1493. Deretter flytter vi oss til Spania på begynnelsen av 1800-tallet. Der møter vi lille Ana som vokser opp i en fin spansk familie. Hun er etterkommer av en av de første mennene som seilte til Puerto Rico, og drømmer tidlig om å gå i hans fotspor. Hun ender opp med å gifte seg med en mann hvis familie eier en gammel sukkerplantasje på nettopp Puerto Rico, og Anas barndomsdrøm går i oppfyllelse.

Livet på Puerto Rico er et helt annet enn livet i en spansk storby. Utfordringene står i kø, både fysisk, men også psykisk. Ana er en kompromissløs, hard og pragmatisk kvinne som trosser både ekstrem hete, sykdom og isolasjon for å drive sukkerplantasjen. Men da den amerikanske borgerkrigen bryter ut i 1861 trues hennes liv og levebrød av dem hun er avhengig av: slavene.

Utvalgt sitat fra boka
«Akkurat som hun hadde tatt av seg rysjer og pynt i løpet av de to tiårene i Puerto Rico, hadde hun også kvittet seg med den religiøse troen, langt på vei som erobrerne hadde gjort det, nemlig fordi det var hensiktsmessig. De kom til den nye verden med prester og ritualer, men historien om erobringen var oversådd av uhyrlighetene deres, de falske løftene, voldtekter, løsunger, plyndring og drap. De hadde mistet sitt moralske anker, hadde satt troen på spill i den nye verden. Så reiste de gullforgylte katedraler i den gamle verden for å vende menneskehetens øyne mot skjønnheten og bort fra sine egne synder.»

Min vurdering
Boka og jeg kom litt skjevt ut, takket være et meget søkt og spekulativt seksuelt trekantdrama, men det rettet seg. Jeg sitter igjen med opplevelsen av å ha lest et solid stykke litteratur om en viktig, interessant og ganske mørk epoke i historien.

De aller fleste av oss kan mye om slavehandelens historie, sørstatene i USA og den tilhørende borgerkrigen, men ganske mange mindre vet så mye om Puerto Ricos historie, slaveriet der og spanjolenes påvirkning og innflytelse. Dette er en direkte, saftig og glødende innføring i denne delen av menneskehetens historie.

Personskildringene er komplekse og gode. Forfatteren rosemaler ikke skikkelsene hun skildrer. Det handler om slaveri, om holdninger og vinning. Det handler om vonde valg, kalde valg, hjerteskjærende handlinger. Det handler om undertrykkelse og opprør, om drømmer som knuses og drømmer som går i oppfyllelse. Og det handler om menneskeskjebner, individets vei og endelikt.

Det er en dramatisk historie fullt på høyde med klassikeren «Tatt av vinden» dette her, men uten dennes klassiske romantiske tilsnitt. Joda, det er skildring av romantikk og kjærlighet i «Sukkerplantasjen på Puerto Rico» også, men den oppleves som av et litt annet kaliber. Råere, særere og ikke fullt så estetisk. Noe som kler historien og boken godt.

Esmeralda Santiago har skrevet en roman som fortjener å bli lest. Jeg er glad jeg har lest den.

Fakta

5664_Image1.png

Forfatter Esmeralda Santiago.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-559-4
Oversetter: Miriam Lane
Originaltittel: Conquistadora
Sideantall: 479

bokvrimmelB